 Havnefyret på Skoltegrunnsmoloen Foto: Fra tidlig 1900-tall, ukjent fotograf. Arkivet etter Bergen havnekontor, oppbevart ved Bergen ByarkivHavnefyret eller Molofyret var et fyr ved innseilingen til Bergen havn, Vågen, plassert på Skoltegrunnsmoloen i 1867, og lagt ned på 1920-tallet. Havnefyret var et kommunalt fyr drevet av Bergen Havnevesen.
Etter forslag fra Havnekommisjonen i Bergen ga Marinedepartementet tillatelse til å bygge et lite fyr på Nordnes i 1839. En fyrvokter ble ansatt og fyret tentes første gang 15. september 1839. Skip som kom fra nord og sør ble veiledet inn Vågen. Fyret lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil i perioden 15. september til 31. mars. I tillegg til fyret på Nordnes var det også et fyrskip, en fyrlykt på et oppankret fartøy, ved moloen på Skoltegrunnen.
Både fyret på Nordnes og fyrskipet ble erstattet av Havnefyret i desember 1867. I perioden 1863-1868 ble det bygget en ny molo på 100 × 7 meter på skoltegrunnen. Fyret var et ni meter høyt støpjernstårn plassert ytterst på moloens østside. For å gjøre fyret mer synlig ble det i 1899 malt et hvitt belte rundt bygningen. Havnefyret lyste med et rødt lys i perioden 1. august til 15. mai. Les mer …
 Bilde av en pram i Langesunds-fjorden. Foto: Tore Friis-Olsen Pram, eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.
Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele Oslofjordområdet, Arendalsprammen langs hele Sørlandskysten. Grensen mellom de to typene går mellom Kragerø og Risør.
Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring 1900. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en seilsnekke, oselver eller nordlandsbåt har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser. Les mer …
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo.
Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten. Les mer …
 Sandvikoddden fyrstasjon i 2003. Foto: Dag Terje Filip Endresen ligger på en odde ved det tidligere strandstedet Sandvigen i innseilingen til Arendal. Fyrbygningen er laftet og har tårn med lyktehus i gavlen. I 1934 ble fyrdriften erstattet med et høyt særpreget tårn med fyrlykt som er satt opp rett foran fyrbygningen. Anlegget omfatter uthus, naust og landing. Stasjonen ble opprettet samtidig med Store og Lille Torungen fyrstasjoner og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Anlegget ligger som en del av den verneverdige bebyggelsen i Sandvigen.
Sandvikodden fyrstasjon er lite endret utvendig siden fyrtårnet ble forhøyet i 1894 og har høy aldersverdi. Den karakteristiske sammensetningen av bygninger med den gamle fyrstasjonen og den nyere lykten foran, viser den fyrtekniske utviklingen. Sandvikodden fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med bebyggelsen i Sandvigen, og fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Store og Lille Torungen fyrstasjoner. Les mer …
Øksnes kystlag ble stiftet i 1991, og holder til i Øksnes kommune i Vesterålen. Laget er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og arbeider etter de retningslinjer som er trukket opp i Forbundets formålsparagraf. Lagets medlemstall har stabilisert seg rundt 80. Mannfolkene er i klart flertall på medlemslista, men ved å satse på nye aktiviteter håper laget på å få opp kvinneandelen. Et overordnet mål for all lagets virksomhet er vern gjennom bruk og aktivitet. Kystlaget markerte i 2021 at det var 30 år. Les mer …
| 
