Kristian Tollersrud

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III).

Tollersrud var medlem av Østre Toten formannskap, æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje.

Bakgrunn og familie

Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.

Kristian Tollersrud gikk en vinter på folkehøgskole og tok eksamen ved Norges landbrukshøgskole i 1908. Som nyutdanna begynte han som lærer ved Hjeltnes hagebruksskule, Ulvik i Hardanger, men etter et par år her vendte han tilbake til Østlandet. I 1910 var Kristian Tollersrud bestyrer på fattiggarden Fjerdrum i Østre Gausdal. Seinere var Tollersrud gardsbestyrer på landbruksskolen Storhove i Fåberg og kom rundt 1915 til Østre Toten, der han ble herredsagronom.

Han ble i 1915 gift med Signe Wold (1884-1921). På Toten ble barna Karen (1916-17), Synnøve g. Narum (1919-?) og Stein (1920-?) født, men alt i 1921 ble Kristian Tollersrud enkemann.

Valle

Etter et par år som herredsagronom ble Tollersrud i 1918 styrer for den nye småbrukerskolen på Valle i stasjonsbyen Lena. Dette var en av de tre landbruksskolene som ble oppretta i Oppland under første verdenskrig. De nye skolene ble tilpassa forholda på ulike brukstyper og tok ikke minst hensyn til at Norge var et småbruksland. Skolen ble i 1918 overtatt av Oppland fylkeskommune, og i 1922 ble småbruksskolen og hagebruksskolen slått sammen med Tollersrud som styrer for begge. På skolen var det også et eget handverkskurs.

Kristian Tollersrud og familien bodde først i gamlebrakka på Valle, men i 1921 bygde fylket helt nye hus på landbruksskolen, tegna av Arnstein Arneberg. Styreren fikk bo i et eget, nybygd hus, som sto omtrent der som Totens Sparebank på 1980-tallet førte opp sitt nye hovedkontor.

I Kristian Tollersruds lange styrertid holdt utbygginga på Valle fram, blant annet med nytt internat og driftsbygning. Fordi fylket hadde dårlig økonomi i mellomkrigsåra, kjøpte styreren sjøl dyrkingsjord fra garden Koverstad (Kobberstad) på Kapphøgda, og ble enig med styret om at skolen skulle leie arealet i ti år. I 1937 solgte Tollersrud arealet til fylkeskommunen uten fortjeneste.

Tollersrud og andrelæreren hadde begge en folkehøgskolevinter bak seg, og de ville ta litt av folkehøgskoleånden inn i skolelivet på Valle. Elevene måtte holde foredrag og delta i diskusjoner, og skolen fikk besøk av gjesteforelesere som Anders Hovden, Anders Underdal og Hulda Garborg.

Husflid og lokalhistorie

I Østre Toten var skolebestyrer Kristian Tollersrud ei drivkraft i «Komiteen til fremme av arbeidslivet», som ble starta i 1930. Målet var å få totningene sjøl til å gjøre noe for å overvinne den økonomiske krisa i mellomkrigstida. I avisartikler skreiv Tollersrud om den stolte husflidstradisjonen på Toten, som omfatta blant annet Vevegrenda i Skreien og Lensbygda samt skjemakermiljøet i Nordlia. Gjennom husflid kunne folk både få ekstrainntekter og være mer sjølforsynte, så de slapp å kjøpe ting.

Som formann i husflidskomiteen sto Tollersrud også i spissen for varemessa i Festiviteten i juli 1932, der det ble stilt ut både handverksvarer, jordbruksprodukter og industrimaskiner. Otto Kubberud stilte for eksempel ut både eplemarmelade og sine landskjente hagesprøyter.

Kristian Tollersruds store interesse for husfliden kom også til uttrykk i Totens bygdebok (bind I). I innledningen (s. 255) til det over 300 sider lange kapitlet om «Husflid, håndverk og industri» legger han vekt på at alle samfunnsgruppene i bygda, også de større gardbrukerne, historisk har drevet med husflid:

Dette har ikke hatt noen skadelig innflytelse på jordbruket, snarere tvert om. Det er heldig at arbeidskraften nyttes ut heime, og en får det litt romsligere med penger, som igjen kan brukes til å forbedre jordveien. Derfor kan en ofte legge merke til at garder der det ble drevet husflid, er bedre vedlikeholdt både ute og inne.

I tillegg til bygdeboka skreiv Tollersrud slektsbok og flere jubileumsbøker.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 8. november 1985 (nekrolog).
• Bleken, Simen: «Valle - fra småbruksskole til videregående skole 1917-1992», i årboka Totn 1992, s. 13.
• DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891632)
• Fougner, Sigurd: Nordre Fougner i Follebu. Torstein og Agnete Fougners forfedre og efterkommere, Bergen 1973.
• Karsrud, Eivind: «Penger spart er penger tjent. Husflid som kriseløsning i mellomkrigstida», i årboka Totn 1985, s. 121-124.
• Kristian Simensen i folketelling 1900 for Fåberg herred fra Digitalarkivet
• Kristian Tollersrud i folketelling 1910 for Østre Gausdal herred fra Digitalarkivet
• Nilsen, Arne Birger: «Fra Totens varemesse 1932», i årboka Totn 1985, s. 125-130.
• Nøkleby, Olaf: Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år, Lena 2007, s. 88-96.
• Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket