Kviteseid kommune

Kviteseid
Basisdata
Kommunenummer	0829
Fylke	Telemark
Kommunesenter	Kviteseidbyen
Areal	0  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	0  km²
Folketall	(2018)
Målform	Nynorsk
Nettside	Nettside
Liste over ordførere

Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er en kommune i Telemark. Den grenser i nordvest til Seljord, i øst mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høyeste punkt er Sveinsheia (1141 moh.).

Kommunesenteret i Kviteseid blir kallt Kviteseidbyen. Det var åpningen av Telemarkskanalen i 1892 som førte til at den lille «byen» rundt Kviteseid brygge vokste frem.

Viktige næringsveier er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vannkraft.

Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien.

Kviteseidbyen

Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Telemarksvassdraget.

Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen siden 1890-talet. Det var åpningen av Telemarkskanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert også fleire regionale funsjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor- og tjenestefunksjoner.

De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.

Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon i kanaltrafikken.

Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene:

• Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek.
• Regionale kontor og offentlege tjenester: Vest-Telemark tingrett, Øvre Telemark jordskifterett, sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, Vest-Telemark Barnevernskontor, Vest-Telemark PP-tjeneste, Telemark Kommunerevisjon IKS, NAV Kviteseid, Regionlensmannen for Vest-Telemark og Vest-Telemark Blad.
• Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,
• En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, fysioterapi, elektrisk/hvit/brunvare, brukthandel, kafè med bakeriutsalg, restaurant, smie og blikkenslagarverksted, sølvsmie, gullsmed, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter.
• Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje.
• Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon med sommerkafe.

Bygder

Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal.

Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund , Åsgrend, Dalane og Vråliosen.

Skoler

Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen, privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Kviteseid Folkebibliotek

Kviteseid folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.

Kjente kviteseidinger

• Olav Bjaaland, sydpolfarer (1873–1961).
• Didrik Cappelen (1900-1970), født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i Skien
• Hans Cappelen, født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i Oslo (1903 – 1979)
• Halvor Folkestad (1807-89), prest i Kviteseid 1849-59, senere biskop på Hamar.
• Olav Mosdøl, lyriker (1937–).
• Sondre Norheim, skipionér (1825–1897).
• Maren Ramskeid, tradisjonsbærer, født i Kviteseid (1817.
• Solveig Muren Sanden, illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid (1918.
• Gunnar Utsond, billedhugger, født i Kviteseid, (1864–1950).
• Dyre Vaa, billedhugger, født i Kviteseid (1903–1980).
• Aslaug Vaa, lyriker, født i Rauland, oppvokst i Kviteseid og søster av Dyre Vaa, (1889–1965).

Eksterne lenker

• Kviteseidbyen
• Vrådal.com
• Morgedal.no
• Fjågesund
• Kultur i Kviteseid på kart fra Kulturnett.no

---