Regjeringsrådet 1814

Regjeringsrådet 1814 var den første regjeringsdannelse i Norge etter unionstiden med Danmark, og var i virksomhet i tiden fra 2. mars 1814 til 27. november samme år, da det ble erstattet av Første Wedel-ministerium.

Bakgrunn

Norge hadde vært i knyttet til Danmark siden 1380, fra 1387 var Danmark og Norge sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen. Sverige forlot denne i 1536 og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Etter eneveldets innføring i 1660 lå i prinsippet all makt hos den dansk-norske kongen i København.

Kielfreden

Imidlertid ble Norge ved Kielfreden 14.januar 1814, fredsavtalen etter Napoleonskrigene, ble det dansk-norske riket ble oppløst og Danmark måtte avgi Norge til Sverige i personalunion med den svenske kongen.

Det ble da igjen aktuelt med egne norske styringsorganer. En medvirkende årsak til dette var at den danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, da allerede var i gang med å samle støtte til å gjenopprette en fullt selvstendig norsk stat. Dette var en aktiv motarbeidelse av bestemmelsene i Kielfreden, som var besluttet av Preussen, Russland, Storbritannia og Østerrike, de allierte under Napoleonskrigene, i fredsavtalen.

Regentskap

Det første tilløpet til styringsorganer i Norge var stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar som Christian Frederik innkalte. Dette han den danske prisen det tydelige råd om å innkalle til en folkevalgt riksforsmaling som skulle vedta en grunnlov og velge konge. Etter dette møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og opprettet i en kunngjøring og instruks av 2. mars 1814 opprettet han et regjeringsråd i Christiania, ledet av regenten.

Organisering

Dette rådet ble dannet etter mønster av det danske geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet. Medlemmenes ble tittulert regjeringsråd. Rådet skulle møtes to ganger i uken, for å behandle viktige saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene.

Sekretærfunksjonen ble ivaretatt av kontoret som Christian Frederik hadde brukt som stattholder. Dette fikk navnet Regentskapssekretariatet og holdt til i den daværende kommandantgården på Akershus festning. Regentskapssekretæren førte protokoll under møtene, og hadde tilsyn med denne. Regentskapssekretær, og senere statssekretær fram til 1. oktober 1814 var den tidligere sekretæren for det danske stattholderskapet, Carl Henrik von Holten. Deretter var Christian Fischer konstituert i stillingen.

I stor grad etter forbilde fra Danmark, skulle arbeidet utføres gjennom fem departementer, benevnt gjennom nummerering:

• 1. departement (finans-, regnskaps- og skattesaker)
• 2. departement (innenrikssaker, herunder politi-, vei-, telegraf-, post-, skyss- og sesjonssaker)
• 3. departement (justissaker og rettspleie)
• 4. departement (handel- og tollsaker)
• 5. departement (økonomiske forvaltningsgrener, offentlig industri, skog- og bergverksvesen)

Christian Frederik ønsket general og grev Carl von Schmettow til å ta utenrikssakene i regkeringsrådet. Schmettow avslo dette, men var villig til å forhandle på prinsens vegne med svenske myndigheter utover våren 1814. 6. mars møtte han i Strömstad, sammen med grev Herman Wedel Jarlsberg og kanselliråd Carl Adolph Dahl representanter for de svenske myndoghetene, under ledelse av general Hans Henrik von Essen som 15. januar var blitt utnevt til svensk stattholder i Norge. Det lyktes imidletid ikke Essen å overtale nordmennene til å akseptere Kieltraktaten.

Det ble ikke gjort noen flere forsøk på å finne en utenriksminister i Norge og ansvaret for utenrikspolitikken var derfor i sin helhet plassert hos Kongen da unionen med Sverige ble inngått samme høst.

Grunnloven

Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814 fastslo at Regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer med tittelen statsråd.

Dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 18. mai 1814, med virkning fra 19. mai 1814. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene, kalt førstestatsråd.

Statsrådets sekretariat gikk over til å ble kalt Statssekretariatet, mens embetet som regentskapssekretær nå fikk betegnelsen statssekretær.

Etter at kong Christian Frederik abdiserte og forlot Christiania 10. oktober 1814, oppnevnte Stortinget 13. oktober 1814 to konstituerte medlemmer av Statsrådet: oberst Diderich Hegermann og kommandørkaptein Thomas Fasting.

Sammensetning

Medlemmer 2. mars-27. november 1814

Navn	Yrke	Embete/funksjon	Fra	Til	Bilde
Frederik Gottschalk von Haxthausen	General	Førstestatsråd 1. departement	2. mars	20. august
Marcus Gjøe Rosenkrantz	Stiftsamtmann, assessor	Førstestatsråd	20.august	27. november
		Sjef Riksbanken Kirkelige embeter	2. mars
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst	Celletekst

Kilder

• Regjeringsrådet/Statsrådet 1814 : 2. mars 1814–27. november 1814 på regjeringen.no