Stattholder: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|stattholder}} | {{leksikon|stattholder}} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» ) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. Tittelen ''Statholder'' ble i henhold til Grunnloven av 4. november 1814 brukt i unionstiden med Sverige. I svensk litteratur brukes ofte den svenske betegnelsen ''riksståthållare'' om stattholderne i Norge, men oversettelsen «Rigsstatholder» ble aldri brukt i Norge. ''Statholder'' ble brukt om de danske embetsholderne i perioden [[1572]]–[[1771]] og [[1809]]–[[1814]], og om regjeringens leder i perioden 1814–[[1873]].</onlyinclude> | ||
==Danske stattholdere== | ==Danske stattholdere== | ||
Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len | Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. | ||
Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general. | Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general. | ||
Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo|Christiania]]. | Det er flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste. | ||
I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Da ble det også [[Regjeringskommisjonen]] oppnevnt som sammen med statholderen skulle styre landet om kontakten med København ble borte i perioder. | |||
Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo|Christiania]]. | |||
{{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}} | {{thumb|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}} | ||
Linje 47: | Linje 51: | ||
==Stattholdere under unionen med Sverige== | ==Stattholdere under unionen med Sverige== | ||
{{thumb|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)|Nationalmuseum, Stockholm}} | {{thumb|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)|Nationalmuseum, Stockholm}} | ||
I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen '' | I [[Grunnloven]] av 4. november 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen i Kongens fravær skulle ha tittelen ''Statholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner gikk tilbake til Kongen når han var i Norge. Grunnloven av 4. november 1814 ga også Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. Stattholderen skulle bo i Christiania. | ||
I perioder hvor det var en kongelig som | I perioder hvor det var en kongelig som innehadde stattholderembetet, brukte man tittelen ''visekonge''. | ||
{{Utdypende artikkel|Stattholderstriden}} | {{Utdypende artikkel|Stattholderstriden}} | ||
De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen | De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen stattholder mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere lovforslaget. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst. | ||
* ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]]) | * ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]]) | ||
Linje 73: | Linje 77: | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no | * [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no | * [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no | ||
[[Kategori:Verdslige embeter]] | [[Kategori:Verdslige embeter]] | ||
{{f1}} | {{f1}} |
Nåværende revisjon fra 30. aug. 2023 kl. 07:01
Stattholder (fra tysk Statthalter, «stedfortreder» ) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. Tittelen Statholder ble i henhold til Grunnloven av 4. november 1814 brukt i unionstiden med Sverige. I svensk litteratur brukes ofte den svenske betegnelsen riksståthållare om stattholderne i Norge, men oversettelsen «Rigsstatholder» ble aldri brukt i Norge. Statholder ble brukt om de danske embetsholderne i perioden 1572–1771 og 1809–1814, og om regjeringens leder i perioden 1814–1873.
Danske stattholdere
Embetet ble oppretta i 1572, med Povel Huitfeldt som første stattholder. De fleste stattholdere ble også lensherrer i Akershus len, senere stiftamtmenn i Akershus stiftamt; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len.
Fra 1667 var stattholderen også president i Overhoffretten. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general.
Det er flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.
I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under Napoleonskrigene. Da ble det også Regjeringskommisjonen oppnevnt som sammen med statholderen skulle styre landet om kontakten med København ble borte i perioder.
Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en visestattholder som var bosatt i Christiania.
- Povel Huitfeldt (1572–1577)
- Ludvig Ludvigsson Munk (1577–1583)
- Axel Gyldenstjerne (1588–1601)
- Jørgen Friis (1601–1608)
- Enevold Kruse (1608–1618)
- Jens Juel (1618–1629)
- Christoffer Urne (1629–1642)
- Hannibal Sehested (1642–1651)
- Gregers Krabbe (1651–1655)
- Niels Trolle (1656–1661)
- Iver Krabbe (1661–1664)
- Ulrik Fredrik Gyldenløve (1664–1699)
- Ove Juul (visestattholder) (1669–1674)
- Erik Banner (visestattholder) (1679–1681)
- Just Høeg (visestattholder) (1682–1694)
- Frederik von Gabel (visestattholder) (1699–1708)
- Johan Vibe (visestattholder) (1708–1710)
- Woldemar Løvendal (1710–1712)
- Claus Henrik von Vieregg (visestattholder) (1712–1713)
- Frederik Krag (visestattholder) (1714–1721)
- Ditlev Vibe (1721–1731)
- Christian Rantzau (1731–1739)
- Embetet nedlagt 1739-50
- Jacob Benzon (visestattholder) (1750–1770)
- Carl av Hessen (titulær stattholder) (1766-1770)
- Jacob Benzon (1770–1771)
- Embetet nedlagt 1771-1809
- Christian August (1809–1810)
- Frederik av Hessen (visestattholder) (1810–1813)
- Christian Frederik (1813–1814)
Stattholdere under unionen med Sverige
I Grunnloven av 4. november 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen i Kongens fravær skulle ha tittelen Statholder. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner gikk tilbake til Kongen når han var i Norge. Grunnloven av 4. november 1814 ga også Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. Stattholderen skulle bo i Christiania.
I perioder hvor det var en kongelig som innehadde stattholderembetet, brukte man tittelen visekonge.
Utdypende artikkel: Stattholderstriden
De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen stattholder mellom 1829 og 1836. Herman Wedel Jarlsberg ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra 1856 ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom Stortinget og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i 1859, men Oscar I nektet å sanksjonere lovforslaget. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.
- stattholder Hans Henrik von Essen (1814–1816)
- visekonge Karl (XIV) Johan (1816)
- stattholder Carl Mörner (1816–1818)
- stattholder Johan August Sandels (1818–1824)
- visekonge kronprins Oscar (I) (1824)
- stattholder Johan August Sandels (1824–1827)
- stattholder Baltzar von Platen (1827–1829)
- visekonge kronprins Oscar (juli–sept 1833)
- stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1836–1840)
- stattholder Severin Løvenskiold (1841–1856)
- visekonge kronprins Karl (XV) (1857)
Litteratur
- Riksstattholder på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Liste over Norges statsministre på Wikipedia på bokmål og riksmål
- «Stattholder» i Store norske leksikon
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stattholder i Norge 1814 - 1873 på regjeringen.no
- 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd på regjeringen.no