Forside:1600-tallet

1300-tallet  1400-tallet  1500-tallet  1600-tallet  1700-tallet  1800-tallet  1900-tallet 

Om 1600-tallet I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...   Smakebiter Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården. Foto: Francis Bull Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt. Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733. I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent. Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum iGausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.   Les mer … Anna Margriet Cattou (sannsynligvis født 12. mai 1671, død etter 1728) var ei kvinne fra Bergen, utvandrer til Nederland, og medlem av den evangelisk-lutherske menigheta i Amsterdam. Det ser ut til at hun kan ha blitt døpt i Nykirken i Bergen den 12. mai 1671. Da hun ved første lysning den 28. juli 1696 i Amsterdam blir oppført å være 26 år gammel, virker dette sannsynlig. Faren hennes ser ut til å være Didrich Catou, og han er sannsynligvis identisk med en «Dirich Cattow» fra Lüneburg i Nedersaksen som løste borgerskap i Bergen den 13. februar 1666.   Les mer … <onlyinclude> Dale kyrkje i Luster. Dette var kyrkjeleg og administrativt sentrum i det vesle lenet. Foto: Dag E. Bertelsen (1997) Dale len i Luster i Sogn og Fjordane eksisterte frå 1565 til 1614. Lenet vart oppretta av kongen 4. oktober 1565 då Anders Nilsson i Kroken fekk råderett over Dale skipreide mot å vere lensherren på Bergenhus «hørig». Han skulle årleg betale «Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing». Anders Nilsson var gift med Anna Kruckow, dotter til den mektige riksråden og adelsmannen Johan Kruckow. Til Dale skipreide høyrde sokna Fortun, Dale og Nes. Lensbrevet vart fornya den 10. september 1568, no på Dale prestegjeld som også inkluderte Gaupne sokn som høyrde til Marifjøra skipreide. Anders Nilsson fekk dessutan ettergjeve to års avgift.<onlyinclude> Likevel måtte han gå frå lenet i 1570 grunna økonomiske problem. Otte Galskjøtt fekk så lensbrev 27. mai 1570, og han skulle få tiende, leidang og "anden Kronens Rettighed fri uden Afgift ad gratiam". Han hadde berre lenet i fem år før Anders Green fekk lensbrev 8. oktober 1575. Han fekk òg lenet avgiftsfritt med "Bønder, Tjenere, Tiende, Leding og al anden vor og Kronens Rente og Rettighed, aldeles Intet undertaget." Green var på dette tidspunktet kansellisekretær og var 1604-14 «Norges Riges Kantsler». Green døydde i april 1614, og Dale len vart no lagt inn att under Bergenhus hovudlen. Nils Vind hadde fått lensbrev på Bergenhus i 1606. Den 6. desember 1614 fekk han så lensbrev også på «Dals prestegjeld». Han skulle skrive godset inn i jordeboka «og for des visse og uvisse Rente og Indkomst aarligen lader os gjøre gode Rede og Regnskab» frå 1. mai 1615. Den fyrste lensrekneskapen etter innlemminga i Bergenhus 1615-16 Frå og med 1615 har ein såleis rekneskapar og jordebøker også for Dale len. I den fyrste rekneskapen heiter det at lenet var «lagt vnder Bergenhus lehnn» Dale len (Luster) heldt fram med å ha eigen fut etter innlemminga i Bergenhus len, og det vart såleis levert eigne futerekneskapar for Dale fram til 1630-åra som gjekk inn i lensrekneskapen for Bergenhus. Anders Lauritssen var fut ved innlemminga i Bergenhus og hadde truleg vore det ei god stund. Futane over Dale len fekk gradvis utvida embetsområdet, og det danna utgangspunktet for utskiljinga av Indre Sogn som eige futedøme i 1635. (Sjå Futar i Sogn for ei liste over futane i Dale len 1615-1635.) Notar Kjelder og litteratur NRR: Norske Rigs-Registranter. (Bd. 1-12.) (1861-1891). Christiania. (Digital utgåve, Digitalarkivet) «Kruckow-ætten» (Wikipedia, bokmål) Arne Kvitrud: «Kruckow» (personleg nettstad) «Dale var eige len og futedøme» (Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane) Holmsen, Andreas. (1937). Økonomisk og administrativ historie. I Hans Aall, m.fl. (red.), Norske bygder. Sogn (s. 39-103). Bergen: John Griegs forlag.   Les mer … Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654. Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid. I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning. Dei var dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.   Les mer … Lesjaverk 1963 med den freda hovudbygninga frå 1734. Foto: Widerøe's Flyveselskap Lesja jernverk vart oppretta med tildelinga av privilegiet på jernverksdrift i Lesja hovedsokn til Jørgen Fillipsen og Joachim Irgens i 1660. Drifta kom gradvis i gang i åra etter etableringa. Lesjaskogsvatnet vart oppdemt i begge endar for å skaffe vasskraft til verksanlegget, som vart bygd opp i austre enden av vatnet. Ved anlegget kom det etter kvart masomn av såkalt vallonsk type og stangjernshammar. Også i Håmårfossen i Rauma nedafor Kvamsgardane vart det bygd stangjernshammar, truleg så tidleg som i 1670-åra. Malmen vart funne fleire stader over Lesjaskogen: ved Slettom og i Gruvlie mellom Brandlie og dei gamle gardane i Nørdre Verket. Malmen frå Gruvlie vart køyrt ned til Bryggja og transportert derfrå til masomnen ved hjelp av lektarar sommarstid og med slede på isen om vinteren.   Les mer … Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Vorpommern, død 15. november 1675) var en tysk adelsmann, av slekten Ahnen, som kom til Norge i slutten av 1620-årene. En militær løpebane førte til at han under Hannibalsfeiden midt i 1640-årene ble krigskommisær på Akershus. I 1646 ble han lensherre over Nordlandene og senere amtmann samme sted. Fra 1669 og til sin død var han amtmann i Bratsberg amt. Under krigen med svenskene i 1657—1658 gikk han i februar 1658 med en troppeavdeling fra Saltdalen og øst til det svenske sølvverket Nasafjell. Sølvverket ble ødelagt, og selv om hendelsen ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen, ble det regnet som en stor bedrift. Preben ble tidvis kalt «Junkeren», og stedsnavnet Junkerdalen har sitt navn etter ham. Preben von Ahnen var også involvert i diverse næringer. Til ulik tid drev han med eksport av torskerogn, hvalfangst og trankoking, og han eide kanonstøperi og jernverk.   Les mer …		Kategorier for 1600-tallet 1600-tallet 1600-åra 1610-åra 1620-åra 1630-åra 1640-åra 1650-åra 1660-åra 1670-åra 1680-åra 1690-åra Bygninger fra 1600-tallet Etableringer på 1600-tallet Fartøy fra 1600-tallet Fødsler på 1600-tallet Karl Gustav-krigene Kirker fra 1600-tallet Kulturminner fra 1600-tallet Kunst på 1600-tallet Opphør på 1600-tallet Veger fra 1600-tallet   Andre artikler 1670-årene 1620 Christen Mechlenborg (d. etter 1701) 1654 1677 1686 1690 Arendals første tollbod Dronningens kruttårn på Fredriksten Fedenløda Gamle rådhus (Oslo) Grøslistua Stattholdergården Christiania gymnasium Hassel jernverk Vinger leir Værtshuset Bærums Verk Daniel Knoph d.e. Jacob de Petersen Hartvig Nilsen Oxenløve Brostrup Gjedde Diderik Theodoricius Bang (1641–1704) Johan Daniel Richelieu Jonas Danielsen Ramus Matthias Johannesen Tanche Lorentz Roll Iver von Ahnen Ole Arnson (f. om. 1661) Hans Hansen Blixencrone Jacob Hersleb