 Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940. Foto: Oscar Pedersen ble opprettet 7. oktober 1865. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas kornmagasin ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. Les mer …
 Asker sparebank kunne flytte inn i sitt moderne nybygg i krysset mellom Semsveien og den daværende Drammensveien i 1934. Foto fra 1946, utlånt av Asker bibliotek. Asker Sparebank er en tidligere bank i Asker kommune, opprettet 1859, opphørte som selvstendig bank i 1980.
Banken hadde sin opprinnelse i Asker Bygde-Magazin, Asker-bøndenes eget kornmagasin, som ble organisert av Selskabet for Asker Præstegjælds Vel fra 1810. Banken ble opprettet 26. mars 1859 i Klokkergården på Jansløkka, i samme rom som herredsstyret holdt sine møter, med kornmagasinets kontantbeholdning som startkapital.
Jansløkka ble etter hvert oppfattet som litt avsides, og i 1904 ble banken flyttet til konduktør J. Byes hus ved Asker stasjon. Banken flyttet videre til Venskaben, da denne stod ferdig i 1905, så til den tidligere skysstasjonen og kommunelokalet Alfheim i 1919, og endelig til Sparebankgården i krysset mellom daværende Drammensveien og Semsveien i Asker sentrum 23. november 1934, arkitekt var Askermannen Victor Schaulund.
I første etasje fikk banken en stor ekspedisjonshall med tilstøtende kontorer. I tillegg var det butikklokaler ut mot daværende Semsveien og Drammensveien. Gården ble utvidet i 1956. Les mer …
 Gillis Bielke. Foto: Studentene fra 1901 (1951) (født 4. juli 1881 i Kristiania, død 15. juli 1966) var bankmann og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Han var plantasjebestyrer på Cuba mellom 1907 og 1917 og norsk konsul i landet fra 1912. Tida beskreiv han slik i Studentene fra 1901. «Det var ti interessante lærerike år med banan-, kokos- og kakaoplantning, kvegdrift, hugst av ceder, mahogni. (...) To revolusjoner oplevet jeg og ikke helt ublodige». Les mer …
Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning. Les mer …
Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
 Gustav R. Strugstad, startet sin yrkeskarriere som lovens håndhever, men gikk over til å forvalte borgernes midler i bygdebyen Steinkjer. Foto: Ukjent - Bildet hentet fra Stod i fortid og nutid (9. mai 1872 — 21. oktober 1930) var født på gården Oksvold i Sparbu av bonde og lærer Lorents Gunerius Strugstad og hustru Grete Bergitte født Østerås. I 1910 tiltrådte han som bankkasserer i den framgangsrike Sparbu og Egge Sparebank, som gjennom Strugstads dyktige lederskap økte forvaltningskapitalen fra knappe 780.000 til 3.500.000 på 13 år. Les mer … | 
