 Faksimile fra Aftenposten 6. april 1979: utsnitt fra omtale om bortgangen til Anders Frihagen. Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.
Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.
Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.
Les mer …
 Skilt fra Hurdal Sparebank, som en periode hadde åpent mandag og fredag. Hurdal Sparebank, Hurdal på Romerike, ble oppretta i 1843 og var dermed en av de første sparebankene i landet. Sammen med blant annet sparebankene i nabobygdene på Øvre Romerike gikk banken i 1975 inn i Oslo og Akershus Sparebank. Den ble nedlagt 28. juni 2002.
Opprettelsen av banken ble godkjent ved kongelig resolusjon av 28. juni 1843. Resolusjonen forteller at godkjenninga skjer i overensstemmelse med plan vedtatt 15. april 1843. Bakgrunnen for opprettelsen var at det i 1842 ble åpna for å bruke midler fra den tvungne kornmagasineringa til å etablere en sparebank. Kornmagasiner hadde blitt oppretta i alle prestegjeld etter uåret 1812, men tretti år senere hadde man ikke lenger samme behov for denne beredskapen. I Hurdal hadde magasinet lagra og utlånt korn til en verdi av 4240 kroner, som ble bankens startkapital. Les mer …
Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
 Tysnes Sparebank sin filial i Våge før 1963, like etter samanslåinga med Tysnes Privatbank. Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Tysnes Privatbank vart stifta i 1908 og verka i litt over femti år, inntil banken vart overteken av Tysnes Sparebank i 1959.
Då Tysnes Sparebank kom i drift i 1863, heitte det i statuttane for banken at hovudkontoret skulle vera i Tysnes hovudsokn, men då banken kring hundreårsskiftet vart flytta til Uggdalseidet, der også kommuneadministrasjonen hadde flytta, var det ein del interesserte menn som tok til å arbeida for oppretting av ein privatbank i Våge (Tysnes). Under hand vart det teikna aksjar for kr 5 900, fordelt på aksjar à kr 50.
Det vart sendt innkalling til konstituerande møte i skulehuset på Gjerstad i Tysnes i oktober 1908, og der møtte interesserte frå Våge (Tysnes), Lundegrend, nordre delen av Onarheim og Nord-Reksteren. Les mer …
 Gustav R. Strugstad, startet sin yrkeskarriere som lovens håndhever, men gikk over til å forvalte borgernes midler i bygdebyen Steinkjer. Foto: Ukjent - Bildet hentet fra Stod i fortid og nutid (9. mai 1872 — 21. oktober 1930) var født på gården Oksvold i Sparbu av bonde og lærer Lorents Gunerius Strugstad og hustru Grete Bergitte født Østerås. I 1910 tiltrådte han som bankkasserer i den framgangsrike Sparbu og Egge Sparebank, som gjennom Strugstads dyktige lederskap økte forvaltningskapitalen fra knappe 780.000 til 3.500.000 på 13 år. Les mer … | 
