Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk Ein skjelter-skjåg på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området. Foto: Olve Utne (2009) Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...   Smakebiter Skolen med Sørkedalsveien foran, og Røabanen bak. Den første skolestua til venstre. Hovseter/Holmen til venstre og bak skolen. Til høyre Persbråten videregående skole slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og Nordre Huseby gård på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i Persbråtan i høyre bildekant. Deler av Huseby leir kan skimtes i nedre høyre bildekant. Foto: Widerøes Flyveselskap (1964) Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017/18 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindelse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn. 29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger.   Les mer … Den nyoppførte bygningen. Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903) Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden. Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer … Apotekergården i Kolbotnveien. Apotekergården på Kolbotn lå i Kolbotnveien ved Kolbotn stasjon og ble bygget i 1934. Foruten Kolbotn apotek huset den fra først av Nores papirhandel, Nordbergs bakeriutsalg og konditori, Harald Nyborgs frukt og tobakk. Solveig Gustafson drev Kolbotn frisørsalong. Apoteker Theodora Ramløff hadde egen leilighet over apoteket. Apoteket flyttet i 1969. Bygningen er revet.   Les mer … Restaurant Skansen fotografert i 1928, året etter åpningen. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1928) Skansen var en restaurant på Kontraskjæret i Oslo, mellom Akershus festning og Oslo rådhus. Adressen var Rådhusgata 34. Skansen ble åpnet i mai 1927, og revet høsten 1970. Den regnes som Oslos første funksjonalistiske bygg. Arkitekt var Lars Backer (1892-1930), som også tegnet blant annet Ekebergrestauranten og Horngården på Egertorget. Det var Schous bryggeri som sto bak restauranten. Skansen hadde en rektangulær hovedkropp med en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering. Ved åpningen var planen at restauranten skulle stå i inntil 30 år, i påvente av en ny regulering av Kontraskjæret. Da restauranten ble revet i 1970 var det med Riksantikvarens velsignelse. Rivningen ble begrunnet med bygningens nærhet til Akershus festning. Det var ikke planlagt andre bygg der Skansen sto, og det er heller ikke senere oppført noen bygg der.   Les mer … Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80. Foto: Chr. Christie Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderen på Sør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn. I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer … Våningshus med valmtak (heilvalm) på Innerberg på Stabblandet i Aure kommune på Nordmøre. Foto: Olve Utne Eit valmtak er ein taktype som liknar på vanleg saltak med at taket over langveggene møtest ved mønet utan knekk, men det skil seg ut ved at taket skrånar mot endeveggene òg i staden for at endeveggene går opp i gavl til mønet.   Les mer …		Kategorier for Byggeskikk Byggeskikk Gipsmakerier Religiøs byggeskikk Samisk byggeskikk Stilarter   Andre artikler Oslo rådhus Harald Olsen (1851–1910) Svalgang Skogskolegården (Kongsberg) Wielgården Paviljongen i Bøkeskogen Torget 1 (Larvik) Funkishusa på Skjæret Jugendstil Kongegata 9 (Larvik) Den gamle regjeringsbygningen St. Hallvard kirke (Enerhaugen) Villa Busk Oslo havnelager Trudvangkomplekset Borgestad stasjon Kongsberg stasjon Johanneskirken (Bergen) St. Peter kirke (Halden) Torggata 4 (Sandefjord) Rolighed (Professor Dahls gate) Schweigaards gate 50 (Oslo) Glasmagasinet Egebergslottet Kloster Sri Sivasubramaniyar temple (Trondheim) Molde hinduistiske trossamfunn Romansk arkitektur Villa Lorna Kremarvegen 4 (Odda)   Siste endringer for Byggeskikk NEG S54 Taktekking redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:02:00 Torolf Prytz redigert av PaulVIF 2023-08-31 19:05:56 Selvaagbygg redigert av Leharu 2023-08-29 14:02:21 Brødrene Guidotti redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:51:09 Gipsmaker redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:48:22 Kampen skole (Oslo) redigert av Cnyborg 2023-08-29 09:10:43 Trondenes kirke redigert av R. Bergesen 2023-08-28 23:35:44 Telegrafbygningen (Oslo) redigert av PaulVIF 2023-08-24 08:53:12 Egebergslottet redigert av Leharu 2023-08-23 23:10:38 Filmteaterbygningen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:19:21 Flere endringer ...