Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk Ein skjelter-skjåg på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området. Foto: Olve Utne (2009) Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...   Smakebiter Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Blindern Studenterhjem i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler. I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.   Les mer … Den nyoppførte bygningen. Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903) Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden. Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer … Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne. Foto: Olve Utne (2009) Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer … Rosinggården, Kirkegaten 29a, i Gamlebyen i Fredrikstad er oppført etter bybrannen i 1830 av kjøpmann og skipskaptein Christen Wilhelm Rosing. Gården ble oppført på tomten etter Rosings tidligere gård, en to-etasjes tømmerbygning, som Rosing hadde eid siden 1815. Denne gården hadde blant annet 18 vindusfag. I bakgården lå uthus i bindingsverk.   Les mer … Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995. Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer … Ruinene av Hallvardskatedralen Foto: Helge Høifødt Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen. Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete. Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etterhvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …		Kategorier for Byggeskikk Byggeskikk Gipsmakerier Religiøs byggeskikk Samisk byggeskikk Stilarter   Andre artikler Valmtak Corps de Garde (Akershus festning) Byarkitekten i Oslo NEG 33 Stallen Frognerseteren Holmenkollen turisthotell Arendal gamle rådhus Landli Fossum hovedgård (Skien) Horngården Samfunnshuset (Oslo) Gimle kino (Oslo) Prebensengården (Larvik) Kåte Tømmerkåte Oslo havnelager Markveien 57 (Oslo) Simersgården Johanneskirken (Bergen) Torggata bad Rolighed (Professor Dahls gate) Christiania tekniske skole Filmteaterbygningen Elumalai Sri Anantha Sittivinayakar Temple Berg kirke (Halden) Hallvardskatedralen Alstahaug kirke Ájtte Sorenskriverstil Uranienborg (Oppegård)   Siste endringer for Byggeskikk NEG S54 Taktekking redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:02:00 Torolf Prytz redigert av PaulVIF 2023-08-31 19:05:56 Selvaagbygg redigert av Leharu 2023-08-29 14:02:21 Brødrene Guidotti redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:51:09 Gipsmaker redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:48:22 Kampen skole (Oslo) redigert av Cnyborg 2023-08-29 09:10:43 Trondenes kirke redigert av R. Bergesen 2023-08-28 23:35:44 Telegrafbygningen (Oslo) redigert av PaulVIF 2023-08-24 08:53:12 Egebergslottet redigert av Leharu 2023-08-23 23:10:38 Filmteaterbygningen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:19:21 Flere endringer ...