Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk Ein skjelter-skjåg på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området. Foto: Olve Utne (2009) Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...   Smakebiter Isbua på Underøy Foto: Rolf Steinar Bergli (2016) Ishus eller isbu er lager som ble bygget for naturisen som ble utvirket under isdriften på siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Sentral i utviklingen av ishusene var Johan Martin Dahll (1830–1877) i Kragerø som eksperimenterte med ulike former for lagring av is om sommeren, blant annet i sprengte grotter i fjellet. Bakgrunn Det var både produsentene av isen, men også større mottakere som for eksempel butikker og meierier som hadde behov for slike lagre, og større gårder kunne ha isproduksjon til eget bruk med tilhørende eget ishus. De kunne også være plassert ved utskipningshavnene, og kunne i mange år være tydelige innslag i fjordlandskapet da de var ofte store, og lå gjerne fem-seks sammen med gavlene ut mot sjøen. For eksportører gjorde ishusene at det kunne spre utskipningen utover sommeren. Konstruksjoner Ishus på Tveten gård i Oslo Foto: Vidar Iversen (2009) Ishusene var egne, isolerte bygninger for oppbevaring av isblokkene som vanligvis var på terninger på 60 x 60 x 60 cm gjennom hele sommeren og den følgende høsten. Husene var gjerne isolert med doble vegger, gulv og tak, og med sagflis, halm eller sand som isolasjonsmateriale i mellomrommene. Også inne i ishuset kunne blokkene ligge pakket med treflis.   Les mer … Den nyoppførte bygningen. Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903) Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden. Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer … Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2. Foto: André Clemetsen Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer … Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80. Foto: Chr. Christie Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderen på Sør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn. I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer … Sørsamisk buvrie på friluftsmuseet Skansen i Stockholm. Foto:  «M.prinke» Ein ájtte (lulesamisk), ájjte (pitesamisk), ájttie (umesamisk) eller buvrie (sørsamisk) er eit stabbur som står på fire eller fleire ofte relativt høge trestammar.   Les mer … Berlin var organist i Vår Frue kirkje frå 1772 til 1788. Foto: Olve Utne Johan Henrich Berlin (1741–1807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son av Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døypt i Nidarosdomen den 1. september same året. Johan Henrich fekk musikkundervisning av far sin og fekk tidleg vikariat som organist. Han fekk stilling som organist ved Hospitalskirkja allereie 17 år gammal, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les mer …		Kategorier for Byggeskikk Byggeskikk Gipsmakerier Religiøs byggeskikk Samisk byggeskikk Stilarter   Andre artikler Byggjeskikk Harstad sentrum i 1920-årene Empirestil Laboratoriekjøkkenet Skinnarbøl Paviljongen i Bøkeskogen Dronningen (Frognerkilen) Nordstrand kino Vinmonopolets sentralanlegg Kjærlighetskarusellen Folkets hus (Grünerløkka) Gotisk arkitektur Tallak Nielsens gate 1 Hans Egedes gate 33 (Harstad) Kåte Nygotikk Akersgatens Misjonshus Skollenborg transformatorstasjon Torggata 4 (Sandefjord) Gudshus Rokke kirke Herdla kyrkje Gamle Aker kirke Romansk arkitektur Árran Kjelvik under Sørfjordmo Renessansen Freberg-gården Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm) Kremarvegen 4 (Odda)   Siste endringer for Byggeskikk NEG S54 Taktekking redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:02:00 Torolf Prytz redigert av PaulVIF 2023-08-31 19:05:56 Selvaagbygg redigert av Leharu 2023-08-29 14:02:21 Brødrene Guidotti redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:51:09 Gipsmaker redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:48:22 Kampen skole (Oslo) redigert av Cnyborg 2023-08-29 09:10:43 Trondenes kirke redigert av R. Bergesen 2023-08-28 23:35:44 Telegrafbygningen (Oslo) redigert av PaulVIF 2023-08-24 08:53:12 Egebergslottet redigert av Leharu 2023-08-23 23:10:38 Filmteaterbygningen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:19:21 Flere endringer ...