 Faksimile fra Aftenposten 5. juli 1986; utsnitt av nekrolog over Kristen Andersen. (født 6. august 1907 i Kristiansand, død 25. juni 1986) var jurist. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i nesten 40 år, med arbeidsrett og erstatningsrett som sine viktigste virkefelt. Han var i en årrekke også formann i Arbeidsretten. Kristen Cæcilius Andersen var sønn av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874-1950) og Henriette (Hendy) Kristina, født Usterud (1875-1964). Han ble gift i 1941 med Margrethe Motzfeldt (f. 1918), ekteskapet oppløst, deretter (i 1952) med Gunhild Brandt (1908-1985). Les mer …
Salve Øvland (født 16. april 1881 i Finsland, død 4. april 1941 i Greipstad) drev fra ca. 1914 til 1930 med fotografering i Greipstad og Kristiansand. Ved siden av arbeidet han på et gassverk i Kristiansand og en tid (ca. 1910) også ved et bødtkerverksted. I Greipstad drev han et mindre gårdsbruk og et mindre landhandleri. Var også ligningssekretær og forretningsfører for trygdekassen samt tilsynsmann for Rikstrygdeverket 1916-1940.
Han var sønn av Ragnhild og Torsten Øvland, gift med Helmine Larsen (5.8.1883-1939). Les mer …
 «Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827. Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen. Les mer …
Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.
Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde. Les mer …
| 
