 Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913). Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.
Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Les mer …
 Rockheim i oktober 2016 Foto: Siri Iversen ligger i Brattørkaia 14 i Trondheim.
Åpningen av Rockheim var opprinnelig satt til sommeren 2009, men så kom diverse frustrerende forsinkelser i byggeprosessen. Datoene ble endret først til høsten 2009, så til 8. mai 2010, deretter til 4. april 2010, og så turte man ikke å sette en eksakt dato. Men torsdag 5. august 2010 kunne de endelig åpne dørene til det store signalbygget på Brattøra for publikum. De trommet bokstavelig talt sammen til storstilt åpningsarrangement. Anmelderne var også begeistret, og Rockheim-sjefen Arvid Esperø var fornøyd med den store dagen.
Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og fram til i dag. Rockheim skal danne grunnlag for opplevelser og fortellinger som gir økt innsikt i musikk, mennesker, kultur og samfunnet rundt oss. Bak museumskulissene foregår det både arkivering, forskning og forvaltning av norsk musikkhistorisk materiale. Les mer …
 Portrett fra Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923) (født 3. oktober 1868 i Gjøvik, død 23. juli 1947) var politiker, boktrykker og allsidig kjøpmann i hjembyen Gjøvik. Baggethun ble medlem av tilsynskomiteen i Gjøvik Sparebank i 1911, og ble styremedlem i 1914, seinere også nestleder. Han var stiftende medlem av Kjøpmannsforeningen, en undergruppe av Gjøvik handelsstands forening, i 1919. Han begynte som varamedlem i styret, og ble formann i 1926 mellom formannsperiodene til A. Mikkelsen og Ole Klevenberg (som tok over i 1939). Han var styreleder i Gjøviks Dampskibsselskap, styremedlem i Gjøvik Bys Vel og medlem i likningskommisjonen.
Baggethun ble tatt opp i frimureriet, først i Loge St. Hallvard i Hamar som den gang var den nærmeste. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927. Les mer …
Fel-Løden (Egentlig Løden Haldosen) bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra
Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet. Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698). Les mer …
 Cecelie Vernøy (1880-1962) (1880 - 1962) tonsette ei rekkje salmar og andelege songar. Eit utval av songane hennar vart spelt inn i NRK sitt studio i Bergen og seinare tekne vare på av Arne Bjørndals samling ved Universitetet i Bergen. Ho var fødd Bremnes, og kom frå Geitung på Bømlo. Der var det eit rikt musikkliv, og Cecilie lærte mange songar av bestefar sin. Fjorten år gammal, kort tid etter at ho hadde mista faren sin, kom ho som tenestejente til Reksteren i Tysnes kommune. Her vart ho verande. I 1909 gifta ho seg med Jan Andreas Olson Vernøy (1881-1949). Dei fekk fire born saman.
Cecelie var oppvaksen ute i havgapet, og både mannen og sønene var sjøfolk. Ektemannen Jan Andreas reiste for det meste i utanriksfart. Det vart såleis Cecelie som hadde det meste arbeidet heime. Sjølv var ho aktiv i foreningsarbeid for Den norske sjømannsmisjon. Ho levde eit sterkt religiøst liv, og vitnesbyrdet hennar lydde gjennom songen som mange hadde glede av å lyda til. Etter at mannen døydde i 1949, levde ho som enkje i 13 år. Les mer …
| .jpg)
.JPG)
