Forside:Musikk

Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå AureNordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Musikkorps med medlemmer fra Hokksund og Steinberg i Øvre Eiker kommune omkring år 1900.
Foto: Eiker Arkiv
NEG 104 Diverse musikkinstrumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Diverse musikkinstrumenter. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 103 Blåseinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.   Les mer …

Judith Becker, fra Våre falne.

Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.

I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 14. februar 1987: utsnitt av omtale av Marie Foss ved hennes 80-årsdag.

Marie Foss (født 14. februar 1907 i Vejle, Danmark, død 27. februar 1993) var musikkpedagog, fiolinist og kordirigent. Etter å ha giftet seg med en nordmann flyttet hun til Norge på slutten av 1930-tallet. I 1947 ble hun ansatt som kordirigent i NRK, hvor hun ble helt til 1985, hovedsakelig som leder for NRKs Jentekor.Marie Foss var født og oppvokst i Danmark. Hun var utdannet fra Det kongelige danske Musikkonservatorium 1924-1927 med fiolin som hovedinstrument, og en tid underviste hun ved København Drengekorps Musikskole. 1936–1938 var hun ansatt ved København Musikkonservatorium og Folkemusikkskole. Hun giftet seg med nordmannen Daniel Foss i 1933, og i 1938 flyttet hun til Norge, hvor hun hadde sitt virke resten av livet.

Marie Foss begynte sin karriere i Norge med å undervise ved Robert Rieflings klaverinstitutt. I 1947, på initiativ fra Lauritz Johnson, startet hun NRKs Jentekor. Hun forble i NRK resten av yrkeskarrieren.

Under Foss' strenge ledelse utviklet NRKs Jentekor seg til å bli av høy kvalitet, både nasjonalt og internasjonalt. I 1972 startet hun også en ungdomsgruppe, det senere NRKs Studiekor. Tre ganger fikk dette koret BBCs Silver Rose Bowl i konkurransen Let the people sing.

  Les mer …

Hans W. Brimi (fødd i Vårdalen i Lom 22. desember 1917, død 14. juni 1998) var bonde og felespelar – «ei malmfuru i den norske spelemannstradisjonen» som rektor ved Ole Bull Akademiet, Jostein Mæland introduserte han som ved eit arrangement i Sævelid.   Les mer …

Spelemenna e mest dei einaste «kunstnaradn» so Valdres ha aatt; men taa dei ha dei okso hatt fleire enn noko anna bygdelag, o kanskji væl so goe okso so nokor are sta'n. O felespele e kji døydd burt, o mykji taa dei gamle laatto ha halde se te no, o spelast enno, taa dei so e noko tess te o bruke fela.

Me ska me ei nokre or tala lite um noko taa dei likaste felespelaro før o hjølpe te, at dei inkji bli burt-gløymde. Før um so hende, vilde de væra stor synd, daa dei ha vøre dei gjildaste te o halde live i ein gamall «kultur», o ale fram de finaste o beste hjaa følke.

Den mest namngjetne speleman i Valdres e han Jørn Hilme so levde i Ulnesbygdn so før eit hundre aar sia. De va noko reint umframt me spele hass Jørn, o han e den, so ha vøre far aat alt, so e fin felelaatt i Valdres o mykji viare.   Les mer …

Gravsteinen over Ingvar Hestnes på kyrkjegarden ved Valsøyfjord kyrkje.
Foto: Olve Utne
(2015)
Ingvar Hestnes (19041990) var ein spelemann frå Valsøyfjord i Halsa kommuneNordmøre. Ingvar Hestnes vart fødd den 30. mars 1904 av foreldra Nils Johansen Hestnes (f. 1860, bonde og stortingsmann) og Anne Jørgensdt. Skogset (f. 1867). Han vart interessert i felespel som 8-åring, men den første tida spela han berre på ei fjølfele som ein eldre bror hadde laga åt honom, og seinare i barndommen vart det mest spel på tyskfele (flatfele, vanleg fele). Da Ingvar var 19 år gammal, kjøpte faren ei hardingfele åt honom gjennom kristiansundsspelemannen Nils Bakke, og det var hardingfela som kom til å stå hjarta hans nærmast.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Musikk


 
Andre artikler
 
Nyeste artikler