Bruker:Axel Scheel/Irgens (utdypende artikkel)

Våpenet til Joachim Irgens (1611–1675).

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt. Stamfaren var kjøpmann Heinrich Jürgens fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675) ble største medeier i Røros kopperverk, mens Johannes Irgens (1607-1659) ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Irgens. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Irgens.

Kjente medlemmer av slekten

Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts^[1]. Videre undersøkelser vil kanskje kunne bringe på det rene om det finnes en familiær forbindelse mellom Catharina Früchtenicht (Freuchtnichts) og Anna Fürchtenicht, som i ekteskap med Peter Eggers i Sommerland (Kr. Steinburg) ble mor til Anna Eggers (Eggen) (+ etter 1630) fra Kollmar^[2], som ble gift med Lütke (Ludwig) Hannemann (+ 1610)? Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 5. og 6. NB! — Merk at den yngre sønn her i den følgende treliste/stamtavle er nevnt først (foran Johannes IRGENS født 1607 i Itzehoe), noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:
- Joachim Irgens (1611–1675)^[3] (Jürgens) baron v. Westervick fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Heinrich MÜLLER (1609-92)^[4], den senere rentemester, undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter, Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe], ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Frederik greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86]^[5], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg) og var antagelig i tjeneste hos danske Frederik Urne til Bregentved (1601-58) (~ Karen Arenfeldt [10. nov. 1598-], datter av Hans ARENFELDT og Anne Marsvin: se wiki/Frederik_Urne), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland (under navnet Irgens). (Denne Fr. URNES søster, Else Urne, var 1. gang gift med Christian v. Hadeln - og 2. gang med Preben v. Ahnen til Fossum: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grinder-Hansen:2012; Hvass:1864; Larsen:1965, det 5. og 8. NB samt under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.; og endelig sst. under Severin:2007!) Allerede i 1636 var Joachim JÜRGENS/IRGENS og nettopp Heibrich Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (~ med Frederik Lange [3 roser]) - og merk særlig omtalen dér i det 1. og 2. NB av den senere rentemester Heinrich MÜLLERS søster Magdalene Müller (~ Luth Walter)! - Og allerede i 1640-årene hadde vel også navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble Joachim JÜRGENS adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen^[6]. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, datter av dr. Andreas BICKERS (Andries BICKER [mor: Alijda Andriesdatter Boelens]^[7]), borgermester i Amsterdam, regent, herre til Engelenburg, og Catharina (Chatarina, Trijn) Tengnagels: jfr. TENGNAGELS-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Sommer:1899! (Noe møysommelig kommes det her i det 1. NB frem til, at den i epitafiet omtalte «Chatarina» TENGNAGEL = «Trijn» - vel en koseform av «Chatarina»! - TENGNAGEL omtalt under dette navn på GENi-nettsider av 27. april 2022!^[8] De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. WESTERVICK (som det står på hans epitafium^[9] om hustruen Cornelia de BICKERS: «Med hende fik han fem sønner [!], hvoraf de tre ældste og den yngste tillige med moderen overlevede faderen») og bl.a.:
  - Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick (neppe født «1656/57 i Amsterdam», som tidligere antatt, men den 26. juli 1659 i Hamburg - og død i Helsingør i 1729); gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700)^[10], prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, datter av Christian IVs byggmester Bertel LANGE, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg^[11]. - Men: Ifølge noe underlige opplysninger - eller snarere overraskende nye opplysninger! - av Sommer/Bobé:1900, s. 54 (se litteraturlisten nedenfor) var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg (og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør) som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn» (!), og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo (?) ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset! Ja, faktisk synes nettopp denne mulighet å være i overensstemnelse med følgende fakta - og altså en korrekt antagelse - nemlig i lys av de eiendomsoverdragelser, som er gjengitt her nedenfor i litteraturlisten under Ramsing:1962! Her omtales bl.a. Friderich Mecklenbourg (~ 1677 Beate Ingeborg Moth [1646–1697], søster av kongens langvarige elskerinne, grevinne av Samsøe, Sophie Amalie Moth: se ganske tidlig i artikkelen Løwencron (Piper) under «FAMILIEN MOTH»)^[12] - «der 16.11.1681 videresolgte [visse eiendommer i Københavns Købmager Kvarter] til købmand og inspektør ved Børnehuset på Christianshavn [!] Johan Jørgen [!], efter hvis død husene blev separert. // Matr. nr. 108 B. Våningen i Pilestræde blev af arvingerne [!] skødet 22.6.1708 til deres [NB:] søster Anna Marie, sl. kgl. møntmester [se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w3c.htm!] Christian Winecke’s. 1728 ejedes den af Gertrud Jürgens [!], enke efter vintapper Friderich Paulli.» •••#NB 1: Nille LANGE hadde også en yngre sønn, Nicolai «Weinecken» (ca. 1660 Danmark-), som ble gift med Hedevig Bylow (Bülow)^[13], søster av Abel Catharine og Else Sofie Bülow og mor til Cathrine Weinecken (1688 Kbh.-1737 sst.), som ble gift med Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732) (om enn Finn Holbek finner en noe annen genealogi mere sannsynlig^[14]), justisråd, bokholder ved Sjøetatens generalkrigs-kommissariat! •••#NB 2: Og denne alternative genealogi er nok RIKTIG, da den nemlig er i overensstemmelse med Wiberg-net^[15]! Dette innebærer en dypere forståelse av både den irgenske og den wienecske genealogi! Ja, i denne nye belysning fremtrer denne samlede genealogi på en enda mere interessant måte. Nille LANGES ektemann, Christian Wienecken (sønn av Nicolaus WIENECKEN og NN), var nemlig en bror av Mathias Wienecken (1615 Steinberg, Schleswig-Holstein-1654 Christianshavn, Sokkelund, Kbh.), som ble gift med Cathrine Gertsdatter (+ 1685), datter av en ukjent Gert og mor til 3 sønner og gift 2. gang i 1655 med Rasmus Byssing (1632 Haderslev-86 Christianshavn), med hvem hun fikk ytterligere 4 sønner samt 3 døtre; og hennes aller eldste sønn (altså av 1. ekteskap) var nettopp Gert (Gerhard) Mathiassen Wienecken (1649 Kbh.-1702), endelig sogneprest til Holmens kirke i 1686 og etter et mulig 1. ekteskap med Marie Schumacher^[16] (datter av Maria Motzfeld?) gift for 2. gang i 1672 (bev. av 18. juli) med Marie Sassenberg (1648-1711), som ble mor til 5 sønner og 7 døtre, bl.a Cathrine Gertsdatter Wienecken (1688-1737), som ble gift i 1706 med Jens Reiersen (1670-1732 Kbh.), mynsterskriver ved Sjøetaten 1710, krigsråd og bokholder, hvis datterdatter, Cathrina Elisabeth Schumacher (datter av Cornelius SCHUMACHER^[17]!), ble gift i 1768 med Lauritz Klingberg (mor: Maria Elis. Hansteen): se HANSTEEN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)» (~ Hans Dominici), en datter av Marcus SCHEEL - og altså oppført nesten på slutten i selve Scheel-stamtavlen! - En eldre søster av Jens REIERSENS hustru var Anna Gertsdatter Wienecken (1679 Grenaa-), som ble gift med sogneprest i Tønsberg Hans Morland!^[18] Og interessant er det også, at ovennevnte Cathrine GERTSDATTER i sitt 2. ekteskap med Rasmus Byssing (1632 Haderslev-1686) (~ 1684 Maren Clausdatter Borch) ble mor til Mathias Rasmussen Byssing (1658 Kbh.-1705), som ble gift med Helvig Sørensdatter Bruun (ca. 1661-1737), hvis datter, Anne Sophie Mathiasdatter Byssing (1673 Kbh.-1759 Kølstrup, Bjerge, Odense), ble gift i 1699 med Oluf Pedersen Bagger (1671 Kølstrup-1759 Farum, Ølstykke)^[19], sogneprest i Farum, sønn av Peder POVLSEN BAGGER (ca. 1643-1704), sogneprest til Kølstrup og Agedrup^[20] (mor: NN Lauritsdatter Stampe!) og Elisabeth Olufsdatter Thestrup (1648-88), datter av Ole RASMUSSEN THESTRUP og Margrethe Kirstine Moth!^[21] Se den genealogiske oversikt «Reimers B10» under NB 11B (som starter med et tidstypisk - men alllikevel ganske egenartet - portrett av Dorothea Krag) i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»^[22] (På denne oversikt finnes en slurvefeil: Willum WORMS hustru er blitt kalt for Inger Olufsdatter «Storm» (1568-1618), men navnet skulle ha vært Olufsdatter JØRGENSEN^[23] (hvilket tross alt kommer frem av den videre teksten: «d. a. Oluf Jørgensen og Kirstine Clemensd.»). Men det viktigste ved oversikten er, at den får frem tydelig og megetsigende (hvilken opplysning nesten alle nettsider stadig UNNLATER å gi), at Marg. Kirstine MOTHS sønn, Rasmus Thestrup, ble gift i 1674 med Sille Riisbrich, som i 1682 giftet seg i Mesinge med Knud Hansen Krag, ENKEMANN etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel! (Dette er godt dokumentert av Elith Olesen i hans dobbeltartikkel om de 3 brødre Scheel: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978 (hvor lenker finnes til artiklene).
    - Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], datter av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen^[24] (datter av Willum FARENHUSEN [o. 1620-23. mai 1696 Helsingør] og [~ 1. jan. 1652/53 Helsingborg] Margrethe Ennes [o. 1630-4. mars 1673/74 Helsingør], datter av Johan ENNES [1600 Skottland-58 Helsingør] og [~ o. 1630] Catharina Hoffmann [o. 1605-9. okt. 1678 Helsingør]^[25]) samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
      - Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-Helsingør 1775)^[26], stempelforvalter. Hvis datter, Alexandrine Kreiberg (1730 Helsingør-85), ble gift med Christian Plum (1718 Vetterslev, Ringsted, Sorø amt-1789), en sønn av Claus JOHANSEN PLUM (1669 Kbh.-1739 Vetterslev) (mor: Else Margrethe Bülche^[27], en søster av borgermester i Kbh. etc. Titus Bülche!) og Agnethe Danielsdatter Kellinghusen (1675 Kbh.-1736 Vetterslev) (mor: Catharina v. Damme), hvis farbror, Andreas Kellinghusen, i sitt 2. ekteskap av 1678 med Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) ble far tii bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A. K. Trochmann, enke etter (~ 1701) Henning Scheel til Tidselholt: Se her nedenfor straks samt under «Anne Gjertrud Wienecken (1715-79)»!
    - Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. 1700 til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans Kellinghusen [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling). •••#NB 1: Ch. WINEKEN ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), en datter av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh., og 1. hustru (~ 1684) Gertrud Gram! 2. gang ble Kai KLINGE gift i 1697 med Thale Resen (+ 1717), en datter av Frederik HANSEN RESEN (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth KLINGE var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin i Pommern-1711), student i Greifswald 1689, «Informator beim Grafen Danneskiold, 1701 Diakonus, 13. 2. 1711 Hauptpastor † 13. 11. 1711 an der Pest» ifølge Bobés bok om St. Petri tyske kirke, s. 340. Og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen RESEN, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB! •••#NB 2:: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans GOMMESEN BRANDT (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), datter av Hans GLAMANN (GLOUMAND), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten: se Løwencron (Piper)! I 1662 flyttet Glamann til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror Philip D. Lauritzen (+ 1664) var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter Løwencron (Piper). •••#NB 3: Ovennevnte Kai KLINGES søster, Dorothea Elisabeth Anthonsdatter Klinge (1648-95 Astrup prestegård)^[28] (mor: Anne Elisabeth Greve [1624-1706 Haderslev]), ble gift i 1676 med Johannes Jørgensen Monrad (1647-1725)(~ 2° Gjertrud Justdatter Lauenstein [1644 Assens-1714 Aastrup], som 2. gang ble gift med Christopher Muusmann [1622 Stendal, Sachsen-Anhalt-80 Haderslev], hvis mor var Gjertrud Schultze), som var en sønn av Jørgen Lauritsen (1609 Kerteminde-) og den 3 ganger gifte Anne Catharina Davidsdatter Monrad (1623 Kettinge-), datter av David JOHANSEN MONRAD (1591-1623)^[29] (~ 2° Cath. Poulsdatter Petræus, hvis mor var Marg. Bocatius: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow», det 4. NB!) og 1. hustru Cathrine Mathiasdatter Martini (1592-1631) - og altså en halvsøster av Anna Elisabeth Monrad, som i ekteskap med Jørgen Markussen Hjulmann ble mor til David Monrad, som ble gift 1. gang med Abigael Flor og 2. gang med Barbara Leopoldus (Leopolda)^[30], som var en søster av Herman Leopoldus adlet Løvenskiold! Se om ham i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 3. NB! (Christian WIENECKEN hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap med NN vokste ikke opp. Med 2. hustru Marg. Elis. Klinge og 3. hustru Ingeborg Marie Brandt fikk han så 7 barn, hvorav spesielt kan merkes:)
      - Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79)^[31] gift i 1735 med Christian Siegfred Mangor (1701-58) (~ 1° med - uten barn - Elisabeth Saur [+ 1734], som ble gift 2. gang med Christian Elovius Mangor [1739 Gentofte-1801 Hellig Kors sogn, Kbh.], en sønn av Christian Siegfred MANGOR og Anne Gjertrud Wienecken samt gift 2. gang med Marie Elisabeth Klagenberg [1743 Kbh.-1893 sst.], med hvem han fikk 8 barn!), prest i Gjentofte 1727-58^[32], sønn av Elovius MANGOR og Johanne Christoffersdatter H(e)erfor(d)t. (Mange barn.) Johanne Herfort (1681-1756) ble gift 2. gang i 1719 med Abraham Klöcker (1673-1730), enkemann etter Elisabeth von Lengerken (+ 1718)^[33], hvis søster Anna Marg. v. Lengerken ble gift med Jens Adtzlev, etatsråd og finansdeputert, som i 1741 hadde inngått sitt første ekteskap med Cath. Hartmann (~ i 1721 med Cort KELLINGHUSEN, pleiesønn av Andreas Kellinghusen, som denne - i sitt 2. ekteskap av 1678 med Sophie Amalie Søbøtker - ble far til bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A.K. Trochmann (~ 1° i 1701 med Henning Scheel til Tiselholt): se Scheel (utdypende artikkel)! Og av særlig interesse m.h.t. den kellinghusenske genealogi, kan nevnes her, at Andreas og Daniel KELLINGHUSENS bror, Hans Kellinghusen (ca. 1620-), ble gift med NN, hvis sønn, Daniel Hansen Kellinghusen (1660-1704 Fredericia), rådstue-, by- og skifteskriver i Fredericia, i sitt ekteskap med Mette Rasmusdatter (enke etter Mikkel Rasmussen Samsøe) bl.a. hadde en sønn, Jens Danielsen Kellinghusen (1695 Fredericia-1744 Kippinge), hvis hustru, Else Sophie Henriksdatter Pontoppidan (1712 Fredericia-okt. 1758), var en datter av Henrik LUDVIGSEN PONTOPPIDAN (1679 Aarhus-1760 Fredericia), prost, mag., prest i Den Tyske Kirke i Fredericia Michaelis og Erritsø^[34] (og hustru Anne Rosine Biel Jungfoss [ca. 1684 Hamburg-1758 Fredericia]), som var en sønn av Ludvig Henriksen Pontoppidan^[35] (~ 2° Else Sophie Christensdatter Spend!) og 1. hustru Barbara Hansdatter Backer (1646-88), som også var gift med Jens Nielsen Spend: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB! VIKTIG: Elovius MANGORS foreldre var Jonas Ellofsen (1615-66) og Margrethe Ovesdatter (1636-82), datter av Ove Jensen (1601 Tyrsting, Jylland-75 Bergen), borgermester i Bergen 1653-75, og 1. hustru Karen Mauritzdatter Bostede (1618-52), datter av Mauritz BOSTEDE BUSCH (1564 Odense-1640 Bergen), fogd, og (~ 1610) Marg. Strangesdatter (1591 Fåborg-1658 Bergen), datter av Strange Jørgensen (1539-1610) og Sissel Hansdatter Ruus (1559-1615)! Og 2. gang ble borgermester Ove JENSEN gift i 1662 med Maren Hermansdatter (1600-), enke etter Hans Schreuder (ca. 1597 Kalundborg-1647), sogneprest til Bergen domkirke, samt mor til Cecilia Ovesdatter, som ble gift med Samuel Schröder (1630-) (~ 2° med Agnete Burnæus [+ 1753]), sønn av nettopp nevnte Hans SCHREUDER og (neppe Maren Hermansdatter, skjønt et slikt blodskamnelig forhold er blitt antatt i eldre litteratur, men snarere:) dennes 1. hustru Anna Jensdatter Bloch (Block), hvis mann ble prest i Horsens i 1617…? Og dette ektepar var også (mere bestemt) foreldrene til Otto Schreuder (1627-96), sogneprest til Nye kirke i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow!), som ble gift 2. gang i 1667 i Bergen med Anna Schielderup (ca. 1645-ca. 80) (mor: Inger Worm!), hvis datter Sus. Schreuder (~ 2° i 1721 med Michael Stub) ~ 1698 Hans Arentz (1670-1720): Se Scheel (utdypende artikkel), den yngste grenens genealogi! MEN: Selv på de nye GENi-nettsider^[36] kalles visst, det må innrømmes, de to brødre SCHREUDER for helbrødre: sønner - av Maren Hermansdatter! Se også HOLST-ane # 1212 hér: ^[37]!
      - Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802) gift i 1747 med Emanuel Gerhard Vieth (1707 Kbh.-83 Sønderup), 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis bror Johan Georg Vieth (1709-48) ble gift med Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709–82), datter av oberst Ul. Fr. v. BRÜGGEMANN og Anna de Stockfleth: se Hausmann (utdypende artikkel).
      - Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95), 1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), datter av Peder (Peter) FERSLEV til Nøragergård på Sjælland (+ 1750) og Christiane (Christine Magdalene) Christiansdatter Ny(e)gaard (1724-50), hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de CLERQUE til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter v. Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester^[38], borgermesterdatter av Aalborg.
        Christiane Petrine Beate Margrethe Wineke(1761 Store Ladegård ved Sorø-Roskilde 1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard HEERING (og Sophie Westermann), sønn av Josua Heering, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders, hvis mor, Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), var en datter av Johann HOLST(E) (1592 Kiel-1657 Flensborg) (mor: Dorothea Telemann!), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe v. Lengern (Lengerke) (1601 Kiel-64 sst.) - datter av Ameling v. Lengerke i Kiel^[39] og Catharina Blome.
        Peter Frederik Suhm Heering (1792 Roskilde-1875 Kbh.) ~ Karen Nicoline Mørch (Mørk) (1805 Helsingør-72 Kbh.), datter av Niels MØRCH (1757-1822), havnefogd, skipsfører, og Karen Ferslev (1771-1811), datter av Christian FERSLEV (1745-jan. 1802) (og Anna Baildon [1750-sept. 1786]), forpakter av Kronborg Ladegård^[40], kjøpmann i Helsingør - og bror av Johanne Beate Ferslev (Fersløw) (1743-75)!
    - Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman (Sechmann) [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], datter av h.r.ass. Johan SECKMAN (SECHMANN) og [~ 1674] Pernille Adeler, som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler). (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
    - Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735) (iflg. Sommer og Bobé død 1770! Og ifølge fx. «Family tree by John MØLLER (johnm1941)» på Geneanet, ble hennes ektemann, Christopher Joachim GIESE «Born 6 January 1668; Deceased 6 July 1719 - Vordingborg Slot») gift med Christopher Joachim Giese (altså: 6. jan. 1668-6. juli 1719) (og heretter tilbake til de ordinære kilder:), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], datter av Claus Lauridsen LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik GIESE til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich MÜLLER (1609 Itzehoe-93)!
  - Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-)^[41]. Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved Børnehuset, som i ekteskap med NN (!) ble far til - ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert!), men CATHRINE Jürgens (+ 1711) (og altså oppkalt etter sin FARS FARMOR Catharina Früchtnichts - nemlig)^[42], som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: se nærmere i Scheel (utdypende artikkel) under «Margrethe Elisabeth Scheel (1705-august 1741)», som nemlig ble gift i 1733 med Ulrich Christian Piper, som den 7. april 1744 ble adlet med sin farbror Detlev Nicolai von Løwencrons^[43] navn og våpen: se derfor også - og først og fremst - Løwencron (Piper)! Se dessuten stamtavlen her ovenfor under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick (neppe født «1656/57 i Amsterdam», som tidligere antatt, men den 26. juli 1659 i Hamburg - og død i Helsingør i 1729)» - eller m.a.o.: se fremfor alt her nedenfor i litteraturlisten under Ramsing:1962!
  - Gerhard (Gert) Bickers v. Vestervig (København 2. april 1667-sst. 3. des. 1698). Langberg:1927, s. 9: «Han blev 1693 indskrevet som akademist ved det danske ridderacademi. Med ham skal den adelige Irgens-linje være utdød, og hans mor solgte nu Vestervig gods til Peder Nielsen Moldrup, som før hadde hat det til forpagtning.»
- Johannes Irgens (opprinnelig Jürgens!) (1607 Itzehoe-1659), studerte medisin og ble dr. philos et med. i Padua under sin mentor, den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua), senere - i 1651 - ansatt av sin bror som direktør ved Røros kopperverk istedenfor Lossius. Gift med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus (1618 Haderslev-94 Røros gård), datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning Arnisæus (se Hans Mortensen Wesling (!); - og dennes far, Morten WESLING i Kbh. 1609, var født i Itzehoe: se https://www.geni.com/people/Morten-Wesling/6000000000904003360) og 1. hustru Elisabeth Joachimsdatter Götz (1592-1631). Livlegens 2. hustru, Anna Nickelsdatter Lund(t) (1605 Nykøbing/Falster-85 Hillerød), var enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og 3. gang ble hun gift i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol. En eldre helsøster av fru Irgens, Utilia Henningsdatter Arnisæus (1614 Helmstedt-47 Kbh.) ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708), som ble gift med Christiane Schrøder (1649-1738), datter av Herman Gertsen Schrøder (1615 Roskilde-65), borgermester i Roskilde, og Eva Petersdatter Motzfeldt (1613-1706)!
  - Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine Wesling (+ 1696), datter av lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling (ca. 1620 Kbh.-71 Cha.) , og 1. hustru Gjertrud Rehnes (Rentz) (før 1650-), datter av Nicolaus RENTZ (RENS), farger og borgerkaptein, som førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659; og gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre^[44] (se litteraturlisten nedenfor under Scheel, Axel: «Genealogi Darre», 2 brødre Darre), enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slektens danske gren. I Louis Bobé: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925) står oppført på s. 349 under «Vorsteher»: «19. 1648. N i c o l a i • R e n s, Färber, 1659 Mitglied des Rates der 32, befehligte in der Sturmnacht 10.—11.2•1659 die auf der Strecke vom Westertor bis zur Helmers Schanze postierte Bürgerkompanie †1677, bgr. 3. 7. ~2° [!] 1659 [!] Anna (~1° Christopher Beyer).» Altså må denne 2. hustru Anna NN - som var enke etter Christopher Beyer! - ha vært stemoren til Gjertrud Rehnes! Og dette spørsmålet reiser seg: om denne Christopher BEYER kunne være identisk med nettopp den nesten ukjente Christopher Beyer fra Bergen, som bevislig var far til Absalon Beyer (lagmann), som ble bestallet som ny lagmann i Fredrikstad etter Hans Nilsen Ferslew den 19. mars 1660!?
    - Johannes Irgens (1672–1751), prost i Holtålen, sogneprest til Loppa. Gift med Helle Andrea «Henriksdatter» Hagerup (Jürgens), datter av Peter (!) RICHARDSEN HAGERUP og Anna Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens^[45]! Se her nedenfor - helt nederst!
      - Henning Irgens (1698–1778), 1730 hyttemester og 32 hytteskriver ved Røros verk. Gift i 1722 i Selbo med bakermesterdatteren Gjertrud Hage (1687-1752, begr. på Røros 23. juni), enke etter (~ 1704) bakermester i Trondheim Poul Madsen Holst, som 1717 ble bergskriver ved Selbo kobberverk.
        Johannes Irgens (1723–1782), sogneprest til Tromsø. Gift i 1755 med Anna Margrethe Borchgrevink (1728-98), datter av dir. på Røros Leonhard Christian BORCHGREVINK og Magdalene Johannesdatter Bruun.
        Leonhard Christian Irgens (1760-97), kapellan på Ørlandet. Gift i 1787 med Inger Marie Frost Hersleb (1764-1806) (~ 2° i 1804 med Andreas Poulsen Viig), datter av Johan Tobias Lemmerhvit Hersleb (1729-94), som ifølge Horneman var prest på Ørlandet, men ifølge Giessing var prest til Holtaalen, og (~ 14. okt. 1762 i Størdalen) Dorthea Heideman (1727-1810), datter av Johan Henrik HEIDEMAN og Maren Frost. Denne Johan Tobias «LEMMERHVIT» HERSLEB var en sønn av Jacob HERSLEB (og [~ 6. juli 1713] Inger Marie Frost [+ 1764], datter av Christian FROST og Margrethe Angell!), hvis søster, Karen Hersleb (1690-1756), ble gift 1. gang med Johan Tobias Lemmenhiert (Lemmenhirt) (+ 1730) (se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen under [kommer]!) og 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (døpt 15. mai 1700 på Bragernæs; + 15. juni 1742), en sønn av Mads PEDERSEN MAANESKIOLD (ca. 1654 Bohuslän-1718 Norge) (også gift med Kristine Jørgensdatter v. Reichwein!) og Anne Sophie Pedersdatter Kraft (okt. 1670-før 1751), som var en datter av Peder EVENSEN LEUTHEN (1643 Løten prestegård på Hedmark-1740 Enebakk prestegård), sogneprest til Enebakk 1669-1704 og kapellan hos sin far i Løten 1666-67, og Kirsten Jensdatter Kraft (ca. 1640 Enebakk prestegård-ca. 96 sst.)! Se litteraturlisten her nedenfor under Tuxen:2021!
        
        Anna Margrethe Irgens (1766–1851). Gift med fogd Jens Holmboe: se slekten Holmboe. (Datteren Hanna Bergithe Holmboe ble gift i 1802 med Hans Andreas Giæver, hvis sønnedatter Betty Giæver ~ Paul Steenstrup Koht!^[46], hvis mor var Johanna Andrea Conradi og hvis sønn var professor, utenriksminister Halvdan Koht!)
        
        Ingeborg Haage Irgens (1768–1848). Gift med sorenskriver Friderich Andreas Sommerfelt: se slekten Sommerfelt.
        
        Poul Holst Irgens (ca. 1724-1784), 1716 dir. Foldalens kobberverk (Frederiksgave), jernverkseier. Gift i 1757 med Birgitte Marie Ziegler (1723-), datter av Reinholdt ZIEGLER og enke etter Hans Jensen Holmboe (+ 1756): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reinhold_Ziegler_(1677–1729)!
        Pauline Marie Irgens (1794 Stange-1873 Kra.); gift med Samuel Andreas Lind Ørum (+ Kra. 18. mai 1887), kasserer i Norges Bank.
        
        Peter Andreas Irgens (1808-62 Tromsø); gift i 1838 med (Maren) Anna Holmboe Giæver (1809 Tromsø-1891): se (selv om hennes ektemann ikke er kommet med hér) https://www.blix-dahle.no/humogen/family.php?tree_id=1&id=F16254&main_person=I44149!
  - Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim 1677-1712, lege for fangen på Munkholmen P. Schumacher (Griffenfeld). Stamfar til slektens norske gren. Gift med en Schjelderup og en Parelius^[47]! Gedske Schjelderup (-1701), som han ble gift med den 25. sept. 1678 i Trondheim, var en datter av prest ved Domkirken 1658-79 Søren Hansen (ca. 1623-79) og Anna Skjelderup (Schjelderup) (1627-1701)^[48], datter av Peder JENSSØN SCHJELDERUP (1571 Bergen-1646 Trondheim), biskop i Trondhjem (Nidaros) 1622-42 (~ 1° i Mandal i 1601 med Anne Nielsdatter [1575-1612], datter av lagmann Niels LAURIDSEN og Randi Holck) og 2. hustru (~ 1622) Gidske Lange (+ 1640), datter av borgermester Hermann LANGE i Flensburg og Birgitta Jacobsdatter Fincke^[49], hvis mor var Anna Thomasdatter TorSmede!
    - Johannes Irgens (1685–1760), sogneprest til Surnadal. Gift i 1730 med Louise Kortholt (ca. 1712 Trondheim-17. des. 1788 sst.)
      - Ole Irgens (1724–1803), biskop av Bjørgvin, som i 1761 ble gift med Christiane Bang, datter av biskop i Nidaros bispedømme Marcus Fredrik BANG og 1. hustru Anne Lisbeth Schøning fra Ribe.
        Marthe Louise Irgens (Faaberg 1762-99); gift i 1783 med Esten Olsen Steen (1748-1803), sønn av gårdbruker Ole Thorstensen Hoem i Strinden ved Trondhjem og hustru Karen Estensdatter. Amanuensis hos bispene Gunnerus og Bang, 1782 sogneprest i Stegen og i 1781 i Trondenes, og prost.
        Marcus Fredrik Steen (1787-Bergen 1866), sogneprest i Bodø. Gift med Hanna Andrea Schielderup.
        
        Karen Steen (1793-1879); gift 1831 med fogd Ole Vidsteen!
        
        John Svaboe Steen (1798-1872 Kra.), tollkasserer i Bergen. Gift med Christine Fleischer (1805-51)^[50], datter av Isaach Wilhelm CASTBERG FLEISCHER (1778 Sogndal-1853 Botne, Vestfold) og (~ 1802) Christine Calmeyer (1779 Biri-).
        Johannes Steen (1827 Cha.-1906 Voss prestegård),statsminister 1891-93 og 1898-1902! Gift i 1849 med Elise Henriette Stoltenberg (1826-96)^[51], datter av kjøpmann Ole Hannibal SOMMERFELDT STOLTENBERG (mor: Anne Margrethe Hansdatter Paus) og Anne Marie Maren Reinert (1797 Karlsøy, Troms-1845 Tromsø), datter av Jens ROSS REINERT (1766 Sveits-Trondheim) og Anna Elizabeth Holst (1764 Kbh.-1850).
        
        Johannes Irgens (1763–1829), sogneprest til Vikør. Gift 13. juli 1791 med Christine Marie Stub (1767 Eid i Nordfjord-1852), datter av sorenskriver i Nordfjord Johan Daniel STUB og Anne Hegelund Krogh fra Skudenæs.
        Christiane Bang Irgens (1792-1830 på Hammerhaug, Tysnæs); gift i 1822 med Ole Vidsteen (1787 Eid, Nordfjord-1873), sønn av gjestgiver i Nordfjord Ole Andreas VIDSTEEN og Johanna Maria Stub. I 1812 ble han ansatt i rentekammeret i Kbh. Og han ble gift 2. gang i 1831 med Karen Steen: se ovenfor!
        
        Johan Daniel Stub Irgens (19. aug. 1798 Sund–1867), repslager i Bergen. Gift den 15. april 1825 med repslagerdatteren Susanne Cathrine Møller (1796 Bergen-1861) (mor: Elisabeth Sophie NN!), enke etter (~ 1. gang den 9. feb. 1814) Michael Fleischer (1792-1822) (mor: Cathrine Wilhelmine Castberg), repslager i Bergen med hvem hun fikk 7 døtre, bl.a. Michaeline Jørgine Fleischer (1818 Bergen-52 sst.), som ble gift den 3. mars 1842 med Gerdt Hinrich Meyer (1817 Bergen-97 sst.)^[52], kjøpmann, som ble gift 2. gang i 1855 med Kaia Christiane Wilhelmine Wold (1831 Son i Østfold-1864 Bergen), som ble mor til bl.a. Rasmus Meyer (1858 Bergen-1916 Lysaker i Bærum)!
        Ole Irgens (1829–1906), skoleinspektør.
        
        Harald Irgens (1830–1915), kjøpmann og skipsreder.
        Oscar Irgens, rettsskriver ved Gulating lagdømme.
        
        Christian Andreas Irgens (1833–1915), industrieier og stortingsrepresentant. Gift Wesenberg og Jahnsen^[53].
        John Adolf Irgens (1871–1924).
        Otto Irgens (1902–1970), sogneprest.
        
        Johannes Christian Irgens (1837–1913), prost i Arendal.
        Edvard Fougner Irgens (1870–1940), fylkeslege i Aust-Agder.
        
        Ole Irgens (1800–1880).
        Jens Stub Irgens (1836–1908), sogneprest til Fana.
        Kjeld Stub Irgens (1879–1963), kommissarisk statsråd og sjef for Skipsfartsdepartementet i Vidkun Quislings andre regjering.
        
        Marcus Frederik Irgens (1764–1822), stiftsprost i Bergen. Gift med Sophie de Chezauix (1763 Bergen-1830 sst.), datter av generalkonsul Jean Etienne DECHEZAUX (de CHEZAUIX) (1723 Île de Ré-1799 Bergen) og Wenche Jacobina Thomasdatter v. der Lippe (1735 Bergen-67)^[54]!
        Ole Irgens 1799 Bergen-1871 Austin); gift med Henriette Christine Calmeyer (1804 Cha.-75).
        Johannes (John) Stephanus Irgens (1832 Modum-1902 California); gift med Louisa Peteonelle Arentz (1827 Bergen-1916), dog ikke av den kjente familie Arentz, men en datter av Didrik Bay Arentz (1789 Bergen-1857 Chicago) (og Anne Marie Fraas!), en sønn av Samuel MATZEN ARENTZ (ARNESEN/ARENTSEN etc.) (1761-1804) (og Anna Christine Alm), en sønn av Mats Arnesen, 1761 bosatt i Bergen, og Emmerentze Mikkelsdatter Steen! Og både ovennevnte A. M. FRAAS og A. C. ALM er av spesiell interesse, da sistnevnte, Anna Christine Alm (1764-1804), var en datter av Jan ALM og Abel Catharina Mouritzia Høyer, datter av Mauritz BØYESEN HØYER (1674-1705) (en sønn av Peter Boysen og Karen Mouritzdatter) og Abel Holberg: se Scheel (utdypende artikkel) under «B[rüggemannsønn] Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810)»! Hvorfra kan siteres kort: «Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz Boyesen Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! Og 2. gang ble denne Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna ’v. Mærer’), den nye sorenskriver i Finnmark.» - Og Anne Marie Fraas (1787 Hafslo-1849 Stavanger) var en datter av Philipp Christopher FRAAS (1753 Hafslo, Sogn og Fjordane-1800 Solvorn) og (~ 1769) Berthe Marie Bugge (1740 Urnes-1823 Solvorn, Luster), som var en datter av Jens SAMUELSEN BUGGE (1693-1770) (mor: Anna Sophia Nielsdatter Randulf!) og (~ 1739) Pernille Lovise (Louis) Walter (1710 Bergen-), datter av Lars WALTHER (ca. 1665-1729), kjøpmann i Bergen (~ 1° Elisabeth Ludvigsdatter Paus; ~ 3° den 22. april 1713 i Bergen med Anne Christine Riisbriich!) og 2. hustru Christine Margrethe Hansdatter Alstrup (ca. 1675-)!
        
        Johannes Stephanus Irgens (1806–1865), klokker i Korskirken i Bergen. Gift med Petra Mathea Flora Hallager (1814 Moss-13 mai 1841 Bergen).
        Marcus Frederik Irgens (1839–1876), dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås. Gift med Julie Martine Nicoline Dyrgreen.
        Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens! Gift i 1892 med Minda («Lilla») Marie Gulbranson (1872-1938), datter av jurist og godseier Carl August GULBRANSON (1831-1910) og Minda Ramm Juell (1844-1913).
        Henrik Irgens (1899–1938), apostolisk administrator i Det apostoliske vikariat Oslo, pavelig husprelat.
        
        Francis Irgens (1902–1963)^[55], ambassadør. Gift i1936 med Emilia Sofia Margreta v. Post (1903-57), ansatt ved Generalkonsulatet i London, før hun i 1933 ble kansellist ved «beskickningen» i Washington, datter av Rikard Alexander v. POST (1864-1939)^[56], lege i Stockholm (arbeidet mye med tuberkulose), og (~ 1895 i Stockholm) Anna Cecilia Lidman (1868 Halmstad-1933 Stockholm).
      - Aage Christian Irgens (1731–1779), sogneprest til Enebakk. Gift med Anne Cathrine Haugaard (ca. 1745 Jylland-).
        Louise Irgens (ca. 1767 Vejerslev, Mors-1843 Drammen); gift med Peter Wölner Arbo (døpt 17. feb. 1758 i Lardal-1829 Drammen) (9 barn: se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F1534&tree=tree1).
        Christrian Fr. Arbo (1791 Eiker-1868 Gulskogen); gift i 1828 i Kbh. med Marie Christiane Rosen (30/4•1796 Ebeltoft, Randers-1886 Gulskogen, Strømsgodset) (~ 1818 [Kbh.] John Collett [1774 Modum, Buskerud-1824 Kbh.], hvis mor var Johanne Heinriche Ancher).
        Christiane Louise Arbo (1833 Drammen-1913 sst.); gift i 1861 (Skoger) med Sven Adolf Solberg (1831 Skoger-90).
        Peter Collett Solberg (1866-1934); gift i 1893 med Anna Margrethe Kiær (1825 Drammen-98 Oslo) (mor: Martine Cappelen): se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F13819&tree=tree1!
        
        Agnete Irgens (1768–1833). Gift med hyttemester Jacob Luth Walter Klem (mor: Sara Walter [1699-1744], datter av Jacob LUTH og 2. hustru Anne Christensdatter Moe fra Mo på Røyse: se https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=86982): se slekten Klem under Gottfried Klem (d. 1745) fra Schönfeld, som kom til Kongsberg i 1711 og ble overbergamtsassessor (+ 15. juni 1745 på Kongsberg - evt. [se slektsforum-lenken] født i Freiberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Freiberg_(Sachsen) ), hvor han også døde under et besøk i 1745). Disse motstridende opplysninger synes å være et resultat av noe forskjellig lesning av «Slektstavle over Familien Klem»; og fra denne, den 3. utgave av 1933 (se https://slaegtsbibliotek.dk/931342.pdf), kan siteres oppklarende fra s. 13: Gottfried Klemm «er født i Schönfeld (Tsjekkoslovakia) og studerte bergverksvidensksp i Freiberg [!] (Sachsen) inntil 1708. Fra Freiberg kom han med den kursaksiske bergråd Christopher Dietrich Witzthum v. Eckstedt til Kongsberg ifølge kontrakt av 1/4•1711, som markscheider, hyttemester og obereinfahrer. … // … Døde 1745, sannsynligvis [s. 14:] under et besøk hos sin bror i Freiberg. Gift på Kongsberg med SARA WALTER, datter av foged Jacob Luth Walter i Hole på Ringerike, f. 1690, d. på Kongsberg 8/5•1744…» Jfr. WALTER/ROBARTH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!
      - Hartvig Irgens (omkr. 1742–1786), sogneprest til Vang i Valdres. Gift den 18. okt. 1774 med Marte Margrethe Steen (1745 Steen, Ringsaker-ca. 1818), datter av Lars NIELSEN STEEN (1698 Ringsakee, Hedmark-1771 sst.) (mor: Marthe Halvorsdatter Hammerstad) og 2. hustru Ingeborg Cathrine Ancher (1721 Fluberg-81 Stein gård, Moelv)^[57]!
        Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann. Gift i 1801 med Christiane Louise Smith (Larvik 1778-Lyngdal 1858), datter av amtsforvalter Hans PALUDAN SMITH^[58] og Fredrikke Perbøll.
        Hans Hartvig Irgens (1804–1888), sogneprest. Gift i 1839 med Anne Adriane Johanne Baade (1818 Skjold-80 Oslo), datter av Andreas BAADE (1775 Stavanger-1852 sst.)^[59] og Johanne Margrethe Magnus (1788 Kbh.-Stavanger 1851) og altså en søster av bl.a. Inger Christine Baade (1813 Tysvær-45 Bergen), som i 1839 ble gift i Hafslo med Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811 Oslo-72 Sande, Vestfold) (~ 2° i 1847 med Gjertrud Sophie Løberg og 3° gang i 1852 med dennes søster Caroline Johanne Marie Løberg), en sønn av Benoni Aubert (1768 Kbh.-1832) og (~ 1797 i Kristiansand) Jacobine Henriette Thaulow (1776-1833)!
        Johan Andreas Irgens (1842–1909), brigadelege. Gift i 1871 med Hanna Dedekam Kallevig: se slekten Kallevig.
        Margarethe Irgens (1873–1955). Gift med fetteren Adolf Skrike Kallevig: se slekten Kallevig.
        
        Hartvig Irgens (1874–1963). Gift i 1906 i Arendal med Christine Elisabeth Prebensen (1885-1971), datter av Nicolai Christian Grove Prebensen og Christine Elisabeth Heuch.
        
        Johanne Irgens (1876-). Gift i 1901 med Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), oberst, kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne på Møllergata 19 den 9. april 1940 kl. 14:00.
        
        Augusta Irgens (1878–1934). Gift med lege Andreas Frederik Grøn, hvis søster Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934) ble gift i 1882 med byråsjef Anton Wilhelm Rosing Scheel (1840-1910): se slektsartiklene Grøn og Scheel (utdypende artikkel).
        
        Nils Christian Irgens (1811–1878), statsråd og generalmajor. Gift med Laura Louise Fredrikke Baggesen Linaae (1816 Larvik-99 Stockholm).
  - Balthazar Irgens (ant. født ca. 1647). «Det fortælles om ham, at han var ‘Kunst Skildrer’, og at han under et ophold i Rom blev overfaldt og stukket ihjel av banditter.» Langberg:1927, s. 155.
  - Fredrik Irgens, «født ca. 1649(?), skal være begravet paa Vestervik: men dette er masske en forveksling med Jochum Irgens’ søn Frederik Christian Irgens. Det er mulig, at der er ham, som nævnes i 1687 som skriver hos kgl. krigskommissarius i Norge 1687–88 Hans Hansen Rosenkrøitz i Kjøbenhavn (Pers.hist. tidsskrift 1884)». Langberg:1927, s. 156! Se Giord Andersen (1651–1720), som jo var en spesielt god venn av Hans Hansen Rosencreutz - men se helst om ham under denne versjonen av 13. feb. 2023 kl. 05:43 hér: ^[60] !
  - Cornelia (også benevnt Cornely og Cornilchen) Irgens (1652 Røros-1688 Strinden, fhv. Strinda herred, Trondheim). Gift 1. gang ca. 1686 med Andreas Peter Clausen Klingenberg (1652 Lolland-88 Elgesæter, Trondheim) (~ 1. gang med Ane Andersdatter Riiber [1646 Ansnes, Hitra-], datter av Anders NIELSEN RIIBER [1610 Ribe, Jylland-1691 Ansnes] og 2. hustru Margrethe Melchiorsdatter Falck [1625 Kirksæter-ca. 58 Ansnes] [mor: Mille Audensdatter Aspa!^[61]] og hvis bror Melchior Andersen Riiber ~ Karen Andersdatter Schjelderup, hvis mor var Anna Jørgensdatter Schjelderup, og hvis søster, Karen Melchiorsdatter Riiber [1694-1778], ble gift med Iver Christian Raphaelsen Lund [1687 Skogn {evt. 1679}-1746], major, som qua kaptein hadde ført avdeling mot Armfeldt i 1718, en sønn av sogneprest [som avslo tilbud om bispestol] mag. Raphael Madsen Lund [1630 Lund-1717] [mor: Mette Michelsdatter Wibe!] [~ 1° Gidsken Jørgensdatter Schjelderup [+ 1665 i Skogn] og [~ 1669] 2. hustru Sophie Jensdatter Randulf!]; ~ 2. gang med Cathrine Boyesdatter Friis [1652 Røros-86 Trondheim]^[62], hvis bror, Mads Boyesen Friis ~ Karen Casparsdatter Schøller [1607-ca. 65] [~ 2° Peder Madsen Hjort {1605-78}], datter av Caspar CHRISTOPHERSEN SCHØLLER^[63]): se mere om slekten Friis (3 ekorn!) og forbindelsen til Hans Gregersen HIORT (~ Ellen Poulsdatter Boesen) i litteraturlisten her nedenfor under Tuxen:2021!); gift 2. gang den 4. juni 1689 med Peter Jørgensen Jouch (1657-1725), som eide Elgsæter!
    - Johannes Klingenberg (6. des. 1686-1763, begr. 22. mars), oberauditør, reg.kvartermester og auditør ved dragonene, eide og bebodde Elgesæter; gift den 1. mars 1722 med Sara Hansdatter Arentz (1701 Stadsbygden, begr. i Lade 13. juni 1766), mor til flere barn, søster av Hans Hansen Arentz (1713-90), sogneprest til Stadsbygd 1737 etter sin stefar Michael Stub, 1719 prost i Ryfylke, hvis sønn, Hans Sigvard Arentz (1751 Jelsa-1820 Risør), ob.ltn., land- og sjøkrigskommissær, ble gift i 1783 med Martha Dorothea Bull (1757-1827), hvis datter, Axeliane Christine Arentz (1785-1869), ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810), byfogd i Fredrikstad: se Scheel (utdypende artikkel)!
  - Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier (Rørosgård). Gift ca. 1696 med Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling (ca. 1661 Trondheim-1733 Røros), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling^[64] (ca. 1620 Kbh.-71 Cha.) og Gjertrud Kiersten Nicolausdatter Rehnes (1620 Trondheim-ca. 65 sst.) og enke etter Rasmus Nielsen Schielderup (1652 Trondheim-ca. 96 Røros) (mor: Anne Andersdatter Helkand, hvis mormor kan ha vært Anne Ludvigsdatter (Munk)^[65]), hytteskriver på Røros.
    - Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift i 1727 med Hans Rasmussen Müller^[66], direktør ved Løkken Verk (~ 1° Maria Lucie Meintz [1685 København-1725 Orkdal]): se slekten Müller.
  - Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup: se slekten Hagerup. Deres datter Helle Andrea «Henriksdatter» Hagerup (Jürgens) ble gift med Johannes IRGENS (1672–1751), prost i Holtålen, sogneprest til Loppa: se ovenfor!
- Karen «Henrichsdatter Irgens» (1624 Itzehoe-80)^[67]; gift med Johan Christopher Kreutzaver (+ 1680 i Viborg).
- Anna Catharina Heinrichstochter Jurgens (1626 Itzehoe-12. mars 1669 Aker)^[68]; gift med Thomas Mikkelsen Hein (1627 Itzehoe-ca. 1668), professor ved Roskilde Domskole, kannik.
  - Helle (Helene) Thomasdatter Hein (1657-1723 Vallensved, Øster Flakkebjerg, Sorø); ~ 1. gang med Mathias Martini (Mortensen) Thuringus (+ 1701), 1682 prest i Vallensved; ~ 2. gang med etterfølgeren i presteembedet Bertel Frandsen Bruun (1661-1731), 1701 prest i Vallensved på Sjælland^[69]!
  - Cathrine Thomasdatter Hein (+ 1695 Ørsted); ~ 1. gang med Jørgen Svendsen Mule (ca. 1637-ca. 1688), 1666 prest i Ørsted-Daastrup^[70]; og ~ 2. gang med Christen Henningsen Achton (Nr. Broby-1702 Ørsted(, 1677 prest til Ørsted og Dåstrup på Sjælland (~ 2° i 1699 med Ellen Edinger, datter av professor Lorentz EDINGER^[71] i Odense og Barbare Hansdatter Landorph), hvis sønn, Henning Christensen Achton, ble gift med Kirsten Rasmusdatter Hoffmann (1762-)! Denne prof. EDINGERS halvbror, Johan Vilhelm (Willem) Edinger (+ 1667), ble gift med Elisabeth Kriech (+ 1704) (~ 2° med vinhandler Johan Funck [Funch] i København), 1643 sekretær i Tyske Kancelli, 1647 sekretær ved ambassaden til Corfitz Ulfeldt og 1650 resident i Holland. Sønnen Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og dir. for Det ostindiske komp., ble gift i 1686 med Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis datter, Sophie Amalie Edinger (1700-68), ble gift i 1727 med Abraham Lehn til Højbygaard, Fuglsang, Prierskov og Berritsgaard (1701-57): se ROSBACH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Og da prof. Lorentz EDINGER hustru, Barbara Hansdatter Landorph (1653 Odense-), ble gift 2. gang med Elias Eskesen Naur (1650-1728), professor ved Odense gymnasium, kan det også vises til avslutningen på Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen - nemlig det 2. og 3. NB under «Anna Maria Scheel (1666-1740)» (gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716])! For denne prof. NAUR var 1. gang gift med Margrethe Eriksdatter (1634-93), datter av Erik Jørgensen (1596-1659 Odense) og Anne Bertelsdatter Wichmand (ca. 1613-ca. 1639) og enke etter Mogens Mule (av Odense) (1610-80), hvis datter Anna Mule ~ 1688 Thomas Jacobsen Bircherod og hvis sønn Erik Mule ~ 1706 Margrethe Pedersdatter v. Klingenberg av Højris slott^[72] (!); og 2. gang hadde NAUR vært gift med Pernille Nielsdatter Mule (av Odense) (1680-1756), hvis mor var Gunild Fochsdatter de With (altså en fjern slektning^[73] av Cornelia de Bicker her ovenfor - øverst i nærværende stamtavle^[74]), hvis BROR, Albert Fochsen de With ~ 1674 Barbara Henriksdatter Mule, hvis sønn Johan Albrecht de With ~ i 1719 med Cathrine Ernestine v. Hausmann: se derfor også Hausmann (utdypende artikkel)!
- NN Henrichsen Jürgens, «som blev ‘ihjelskudt paa en Postvogn af sin Tiener af Vanvare’.» (Langberg:1927, s. 2.)

Bil-Irgens

Jacob Irgens med egenbygget bil

Medlemmer av slekten var pionerer innen biltransport i Sør-Norge. Oppfinner Paul Irgens tegnet i 1883 en bil med bensinmotor, og sammen med broren Jacob Irgens bygget han i 1896 en bil – som virket.^[75] Siden konstruerte Jacob en dampdrevet buss som fikk navnet «Alpha».^[76] Martin Bakke har skrevet om brødrene Irgens i artikkelen «En dokumentarisk redegjørelse om mekaniker, tekniker instrumentmaker og ingeniør Paul Henningsen Irgens, et fremsynt teknisk geni.»^[77]

Jacob Irgens' «Alpha»

Referanser

Kilder/LITTERATUR:

°°°

°°°Irgens i Store norske leksikon.

°°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle «Irgens (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Irgens (utdypende artikkel); videre til Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel. (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ ! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)!

I alfabetisk rekkefølge:

°°°Barner, Konrad von: «Familiengeschichte von Barner. I. / Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, gesammelt und zusammengestellt von dem am 13. August 1903 zu Wiesbaden verstorbenen Königlich Dänischen Kammerherrn Konrad von Barner a. d. H. Zaschendorf-Eskildstrup. Unter Mitwirkung und auf Kosten des Großherzogl. Mecklenb. Kammerherrn Ulrich von Barner auf • T r e b b o w • und Bülow, a. d. H. Zaschendorf-Bülow, überarbeitet, ergänzt und herausgegeben von Archivregistrator F. Rusch zu S c h w e r i n. Band I. Familiengeschichte und Stammtafeln.» (Schwerin i. Meckl. 1910). Se https://slaegtsbibliotek.dk/922876.pdf! Se om forfatteren, som også arbeidet mye med slekten ROSENKRANTZ, hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Konrad_Barner! S. 149: «Die nach 1664 folgende Friedenszeit ermöglichte es Christoph von Barner, an der Hochzeit seines jüngeren Bruders Magnus Friedrich teilzunehmen, die im Juli 1667 in Aurich in Ostfriesland stattfand. Wie wir nachher (§32) noch ausführlicher sehen werden, heiratete Magnus Friedrich die Hofdame Anna Petronella v. Neuhof. Unter den anwesenden Verwandten der Braut1) [note 1: ‘Der Braut Schwester Ida Naria war die Genahlin eines v. Klencke.’] befand sich auch Oberst Herbert Balthasar v. Klencke mit seiner Tochter Elisabeth Euphrosyne, die im Alter von [s. 150:] 19 Jahren stand und auf Christoph v. Barner einen solchen Eindruck gemacht hat, daß er sie nicht wieder vergessen konnte und sie 1676, als er eine bessere und gesichertere Lebensstellung sich errungen hatte, zur Gemahlin nahm. / Nach der Hochzeit seines Bruders reiste Christoph in seine Heimar Mecklenburg und war im Dezember 1667 auf Besuch bei seinem früheren Vormund Christoph Raben und seiner Mutterschwester Magdalene Raben geb. v. Lützow [se ], die in Stück wohnten und bei denen sich eine ganze Anzahl Verwandter eingefunden hatte. Er hatte die große Freude, mit seiner Mutter Maria geb. v. Lützow hier in Stück zusammen sein zu können.» S. 151: «Die junge Frau Elisabeth Euphrosyne v. Klencke [se nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 5. NB] war am 20. Oktober 1648 zu Hilgenstein geboren als Tochter des Württembergischen Geheimen Kriegsrat Balthasar v. Klencke auf Lübbeke und Renckhausen in Westfalen und seiner Gemahlin Anna v. Kerpen a. d. H. Illingen. Sie verbrachte ihre ersten Jahre auf den Gütern Rippberg und Heimstatt (Heinstetten), die ihres Vaters Schwager [!!] Echter v. Mespelbrunn [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Echter_(Adelsgeschlecht) ] gehörten, aber von ihren Eltern bewohnt wurden.» (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rau_von_Holzhausen ! (Forts.) S. 165: «§ 32. / Rittmeister Magnus Friedrich (I.) v. Barner auf Bülow, Sohn Hennekes. / (Stammtafel G und H.) // Magnus Friedrich v. Barner heiratete zu Aurich am 21. Juli 1667 Anna Petronella v. Neuhoff, Tochter des damals schon verstorbenen Gerdt Wilhelm v. Neuhof auf Reest und seiner Gemahlin Maria Sophia von Stockheim. Da die Braut Hofdame der Fürstin Christine Charlotte von Ostfriesland, geb. Herzogin von Württemberg, bisher gewesen war, so nahm diese Fürstin an der Hochzeit teil und unterschrieb auch die am [s. 166:] Hochzeitstage errichtete Ehestiftung der jungen Eheleute (Urk. 294).» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) ; de dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, selve hovedteksten! (Som med disse utfyllende opplysninger kan bringes til større klarhet, endelig!)

°°°Barner, Konrad von m.fl.: «Familiengeschichte von Barner, II. … Band II. Urkunden und Regesten (1302-1699). Nachträge und Berichtigungen zu den Stammtafeln. Personenregister.» (Schwerin i. Meckl. 1911): se https://slaegtsbibliotek.dk/937022.pdf! Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Barner#Eksterne_kilder_og_henvisninger!

°°°Becke-Klüchtzner, Edmund von der: «Stamm-Tafeln des Adels des Großherzogthums Baden: ein neu bearbeitetes Adelsbuch» (Baden-Baden, 1886): lenke: se under «Werke» i den tyske Wikipedia-biografien over forfatteren her nedenfor straks! Dér finnes også på s. 102-115 stamtavler over slektene von Dawans og von Davans, von Degenfeld, von Degenfeld-Schonburg, von Deimling, von Delaiti, Douglas og von Dusch.

°°°Becke-Klüchtzner, Edmund von der: «Der Adel des Königreichs Württemberg. Neu bearbeitetes Wappenbuch mit genealogischen und historischen Notizen», W. Kohlhammer, Stuttgart 1879. Se Digitalisat der UB Tübingen, ja, se lenke under «Werke» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Edmund_von_der_Becke-Klüchtzner !

°°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925]): se https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf! Se denne oppføring med kommentarer osv. i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel)!

°°°Dāboliņš, Viktors: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)», i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47: se https://www.balt-hiko.de/wp-content/uploads/2022/05/13_FzbG_2018.pdf! (Se https://www.etis.ee/CV/Viktors_Dabolins/eng.) S. 26: «Das Amt des Münzmeisters war historisch eng mit dem Beruf der Goldschmiede verbunden, die meist die Münzmeister stellten. Zwei Angehörige der Familie Wulff - Martin Wulff I. und Martin Wulff II. - waren Meister der Zunft der Goldschmiede.» S. 29: «Aus diesen Schilderungen lässt sich entnehmen, dass Wulff die Wichtigste Amtsperson in der Münzstätte war, noch bevor man ihn offiziell zum Münzmeister ernannte. Der Rigaer Münzmeister Christoffer Ramme war zu diesem Zeitpunkt vermutlich bereits gestorben,25 und seine Vater Thomas Ramme war wegen seines Alters nicht mehr imstande, die Amtspflichten auszuführen.» Note/anm. 25: «Die Berufungs- und Todesdaten von Christoffer Ramme sind nicht bekannt. In einem Schreiben vom 27.9.1572, in: LVVA, 673/1/1280,Bl. 22-23r, klagte seine Witwe Barbara Krögers [altså ikke ~ «Anna» Kroeger!] dem Rigaer Rat, dass sie laut dessen Beschluss gezwungen gewesen sei, die Münzstätte samt allen Instrumenten an Martin Wulff zu übergeben.» Myntmester i Riga Christoffer Ramm (Ramme) (+ før 8. mars 1572) og Anna/Barbara Kroeger/Kröger (som hadde lübeckske røtter) var foreldrene til Thomas (adlet) von Ramm (+ 16. feb. 1631) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_von_Ramm), borgermester i Riga, godsbesitter i Estland og visepresident ved hoffretten i Dorpat (~ 2° i 1627 med Margaretha von Fahrensbach), som ble gift 1. gang omkr. 1595/1600 med Anna Eck (+ før 1627), hvis sønn, Nikolaus v. Ram(m) til Padis i ekteskap med Elisabet Sofia von Liewen ble far til Gerdrutha (Gertrud) Elisabeth v. Ramm (Ram), som i 1663 ble gift med Gustav Johann von Essen (1637 Riga-28. sept. 1703) (se https://www.geni.com/people/Gustav-Johann-von-Essen/6000000008960179389) (mor: Magdalena Freiin v. Ungern-Sternberg, hvis mor var en v. Vietinghoff), major ved den estlandske Adelsfanen 1698, fra hvem de svenske friherrene - og visse grever - von Essen nedstammer: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Essen_nr_118! Se også https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/16795#/sbl/Mobil/Artikel/15489! S. 30: «So kaufte er [Martin Wulff I] 1564 gemeinsam mit Vincent Tyle von den hinterlassenen Geldern seiner ersten Ehefrau Anna32 und Vincents Gattin Margaretha das Haus von Hans Preusting auf der Sandstraße (an der sich praktischerweise auch die Münzstätte befand).» Note/anmerkning 32: «Höchstwahrscheinlich handelt es sich um Anna Eleonora Elmenhorst [se https://www.geni.com/people/Anna-Eleonora-Wulff/6000000106246384027!]. Nach ihrem Tod heiratete Martin Wulff Margaretha Elmenhorst [!], die sehr wahrscheinlich die Schwester von Anna Eleonora war.» Og med sin 2. hustru, Marg. Elmenhorst, ble myntmester Martin Wulff I far til Heinrich Wulff (Wolff) (ca. 1564 Riga-1614/15), son ble gift med Anna Fredriksdatter, hvis sønn Henrik Wolf ble adlet Wolffensköld (Wolffenschild) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffenschild!) og hvis datter, Anna Catharina Wolff, ble gift med Anders Meijer adlet Meijerfeldt til Festen, öv.ltnt. (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Meijerfeldt_nr_864 - og ikke bare aktuelle tabell 1, men også tabell 2: se nemlig deretter her nedenfor i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 1. NB!); og hvis sønn, Martin (Mårten) Wulff (Wolff) (1593 Riga, Latvia-1633 Riga), myntmester og kgl. kommissarius i Riga, ble gift med Ursula Marquard (ca. 1595 Riga-1665), datter av Gotthard MARQUARD(T) (ca. 1570 Riga-1653 Lübeck) (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2023/03/MarquardSF.pdf!) (mor: Christina Dreyer) og 1. hustru Ursula Dreiling (Treiling) (ca. 1575 Riga-ca. 96) og mor til bl.a. Anna Catharina Wulff (+ ca. 1657), som ble gift med Diedrich Rigemann v. Löwenstern (1611-56) og Margaretha Wulff (+ 1656), som ble gift med Hans v. Dreylingk (Dreiling) (1618 Riga-1700 sst.), hvis mor var Anna Voss/Fuchs: se https://www.geni.com/people/Anna-Dreiling/6000000012013719328! Men ovennevnte kjøpmann i Lübeck Gotthard MARQUARD(T) ble også gift en 2. gang, nemlig med Anna Lüdinghausen (ca. 1575 Lübeck-) (mor: Elsabe Lampe!), hvis sønn, Johann Marquard (1610 Lübeck-68 sst.), dessverre ikke er nevnt på de hér brukte GENi-nettsider, kanskje fordi han er så velkjent? Han ble borgermester i Lübeck den 24. feb. 1663, og i 1637 ble han gift med Anna Rosina Tanck (1619 Speyer-85 Lübeck): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard! Og borgermester i Lübeck Johann MARQUARDS svoger var Martin v. Böckel: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel! Se dessuten omtale av v. BÖCKELS svigersønn, Hermann Wetken (1644-1720) et godt stykke ut i det lange NB 17C i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Herfra kan siteres straks (et lettere revidert sitat, og derfor ikke blitt satt mellom anførselstegn): Men tilbake til WOLFF: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zacharias_Wolf! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Conrath; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_von_Wolff! P.g.a. Mogens Krag (1673-1724), som var i Nederland i 7 år 1698-1705 og som 1716 ble kommandant i Wismar, er følgende sitat fra denne Rathjens bok, s. 8f, av særlig interesse (fete typer ved A.S.): «Geboren wurde Zacharias Wolff am 7 Februar 1667 während der Schwedischen Kampagne gegen die auf ihrer Reichsunmittelbarkeit bestehende Stadt Bremen, an der Wolffs Vater, Zacharias Wolff d.Ä., als Kapitän des Leibregimentes der Königin Christina teilnahm. [Av en UKJENT slekt WOLFF - men antagelig fra Pommern! Se også DBL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Zacharias_Wolf!] Nachdem 1682 der Vater in Stockholm gestorben war, nahm ihn der in Pommern als Ingenieuroffizier stationerte Oberstleutnant Jakob v. Kemphen [selv adlet v. Kemphen - og sønn av Johann Reichwald adlet v. Kämpfen: se under «Familie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; - og se her ovenfor i det lange NB 13G – noe under portrettet av landgreve Wilhelm av Hessen-Philippsthal] zur ausbildung auf. 24 [noten: se herunder] Beide zogen [s. 9:] während des Pfälzischen Erbfolgekrieges mit den schwedischen Truppen zu den verschiedenen Kriegsschauplätzen in Deutschland, Holland und Frankreich und wohnten schließlich 1683 der Belagerung und Entsetzung Wiens bei. 1686 bekleidete Wolff dann die Stelle eines Fortifikationskopisten im schwedischen Fortifikationsetar unter v. Kemphen in Pommern und war bei den Festungsarbeiten in Stralsund und Stettin tätig. 25 Aufgrund der sich in mehreren Bündnissen gegen Dänemark wiederspiegelnden engen politisch-militärischen Zusammenarbeit zwischen Schweden und Schleswig-Holstein-Gottorf arbeitete Wolff unter v. Kemphen an der Befestigung von Tönning. Anschließend hielt er sich kurze Zeit in der Festung Wismar auf, wo v. Kemphen 1691 Kommandant geworden war. Im Gefolge des neuen Gottorfischen Oberbefehlshabers und Kommandanten von Tönning, Otto v. Grothusen [se under friherre Otto Johann v. Grothusen {1627 Hamburg-97 sst.}, generalløynant i svensk tjeneste 1690, «overkommandant i Hamburg» {Wikipedia: «Kommandant in Altona»!} hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Grothusen_nr_80], trat Wolff 1693 als Leutnant in gottorfische Dienste. Nach Beendigung der Arbeiten an den Befestigungswerken in Tönning, zog Wolff mit den für den Reichskrieg gegen Frankreich abgestellten Auxiliartruppen nach Brabant.» (Fortsettes!) Merk at kommandant v. GROTHUSENS svigersønn 1688, Johann Christoffer v. Düring til Horneburg (Horneburg 1658-97 Brabant!) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Düring_nr_171), var en sønnesønnesønn av Didrik v. DÜRING og CATHARINA v. Issendorff, hvis mor var Anna Clemensdotter v. der Wisch: se Krag på Jylland (slekt)! Og Johan Christoffer v. DÜRING og hustru Anna Sabina v. GROTHUSENS sønn, Johan Christoffer friherre og greve v. Düring , feltmarskalk, ble gift i 1720 med Catharina Margareta grevinne Bonde af Björnö (1697-1755), hvis mor var Maria Gustavia grevinne Gyllenstierna af Ericsberg: se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41! Merk dessuten, at Zacharias WOLF(F)S mor var Marie Kuhlmann og at han var gift 1. gang med Christiane Wetken (+ 1708), datter av justisråd (holsteinsk hoffråd) og landvogt (Landrichter von Stapelholm) Hermann WETKEN (døpt 13. jan. 1644; + 1720) og (~ 1672) Anna Marg. v. Böckeln (+ 1719), datter av Martin v. BÖCKEL (1610 Güstrow-88 Hamburg), dr. jur. og geheimeråd etc., adlet von B., og (~ 1640) Judith Rosina (neppe «Christina») Tanck, hvis søster, Anna Rosina Tanck (ca. 1619 Lübeck-etter 78), ble gift i 1637 med dr. Johann Marquard (1610 Lübeck-68) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard), jurist, borgermester i Lübeck (se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie; se dessuten https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/TanckeAR.pdf!!); og 2. gang ble han gift i 1711 med Magdalene Dorothea Müller (+ 1713), datter av dansk kansellisekretær Peter MÜLLER! Se nemlig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (altså i «Maktens Genealogi»!) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB (sitatet her er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn; dessuten finnes det visse feil under dette 3. NB p.g.a «redaksjonsfeil umulige å korrigere», men av denne grunn er det samme NB også blitt gjengitt I KORRIGERT TILSTAND i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), - stadig under det 3. NB - så se helst og vennligst dette NB i sin helhet dér): +Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele i Hamburg-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. v. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1663). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste (i «Maktens Genealogi») under Zimmermann:1967, det 4. NB!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen ! Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jobst_von_Scholten; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling! Se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Engelhardt_Ludwig_Stach_von_Goltzheim! Og i nærværende sammenheng skulle det også kunne være interessant, ja, megetsigende, å betenke Hans Heinrich v. Scheels karriere fra den tid han med de engelske hjelpetropper i engelsk sold deltok i den pfalziske krig 1690-97 og frem til han ble overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene: se http://runeberg.org/dbl/15/0089.html! - Og endelig: se mere om slektene Wulff (Wolff) og Elmenhorst i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, selve den lange hovedteksten! MEN UANSETT - MAN FRISTES TIL Å TREKKE DEN SLUTNING, AT NOEN ÅPENBART STAMTAVLEANSVARLIGE PERSONER MÅ HA UTELATT VISSE SLEKTSMEDLEMMER I STAMTAVLER, HVOR DISSE SANNSYNLIGVIS - ELLER RETTELIG - BURDE HA STÅTT OPPFØRT: For hvor i ovennevnte sammenheng hører følgende personer hjemme? Nemlig Christoph v. Löwenstern (1683 Riga-1724), som i ekteskap med Katharina v. Rigemann (1690-1753), Erbfrau a. Rösthof (se https://www.geni.com/people/Katharina-von-Löwenstern/6000000008966183051), ble far til Sophie Elisabeth v. Löwenstern (1724-82 St. Petersburg), som ble gift med Johann Michael v. Benckendorff (1720 Reval-75) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Michael_von_Benckendorff ) (mor: Klara v. Schultzen), hvis sønn, Christoph Ivanovich v. Benckendorff (1749 Fredrikshavn, Finnland-1823 Kolk, Estonia) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Benckendorff_(Adelsgeschlecht) ), ble gift med Anna Juliana Freiin Schilling v. Canstatt (ca. 1746-97 Riga) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schilling_von_Cannstatt ), hvis søster, Therese Schilling v. Canstatt (1745-95), ble gift med Karl Rhodis v. Thunderfeld (1746-1802) (se https://www.geni.com/people/Karl-Rhodis-von-Thunderfeld/6000000002804919593) (mor: Emerantia [Emerentia] v. Hohendorff), hvis datter, Wilhelmine Rhodis v. Thunderfeld (prinsesse Tunderfeldt-Rhodis) (1777 Schloss Adelstetten-6. feb. 1822 Firenze), ble gift den 23. august 1800 med Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830): se nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 5. NB!!

Dāboliņš:2017•••#NB 1: Ovennevnte sitat, det korte, første, om den tette forbindelse mellom myntmestere og gullsmeder, er også gjengitt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten, nemlig i forbindelse med nettopp denne viktige hypotese: «at Mikkel Langemach (Langemack), generaltollforvalter tilknyttet den etterhvert svært så mektige rentemester (fra nov. 1660) Heinrich Müller (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller) i Danmark … sannsynligvis [var] identisk med gullsmeden Mikkel Langemach født ca. 1623 i København og bror av Otto Langemach (født ca. 1620 i Kbh.) - og av Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 1681 Odense St. Knuds sogn) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), som ble gift med Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense. Ja: samtidig som denne antagelse kan sies å ha blitt bekreftet (eller ytterligere sannsynliggjort), synes nemlig selve gåten om svogerskapet å kunne finne sin enkle løsning, da nemlig Peder Wibe (ca. 1596-1658 Trondheim) (mor: Mette Lauritzdatter) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36011&tree=2), som 1. gang ble gift med NN fra Frankrike (et ekteskap, som førte til, at den franske konge adlet ham!) og som 2. gang ble gift i 1639 med Anne Cathrine Budde (1619-65) (~ 1662 med Joachim Frederik Vind: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3280&tree=2), nemlig var en halvbror av Simon Wibe (etter 1600-71) (mor: Anne Surbech), som ble gift med Elisabeth LANGEMACH (+ etter 1676), som i 1671 fikk utlagt gods på Sjælland (!), og som i 1676 ansøkte kongen om understøttelse til seg og sitt barn. Og Simon Wibe var i 1650 kancelliforvalter (!) i Tyske Kanselli, og hans enke fikk utlagt gods som et resultat av sin ansøkning. Og mest sannsynlig må denne ELISABETH Langemach ha vært en datter av generaltollforvalter Mikkel LANGEMACH - altså av Anna Pedersdatter og gullsmeden Mikkel Langemach, sønn av gullsmed Otto Langemach (ca. 1586 Kiel-1628) (og Helvig Matsdatter), som var en sønn av rådslegen i Kiel 1592-1610, Michael LANGEMACH (ca.1549 Kiel-1630), og ELISABETH Riepen (Rixon) (ca. 1565 Kiel-etter 98), som isåfall Elisabeth Langemach (~ Simon Wibe) kan ha blitt oppkalt etter. Og slik forklares også ‘svogerskapet’!»

°°°Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm. Her opplyses det bl.a. avslutningsvis (i siste avsnitt før notene begynner): «280. Frederik Walter. 1718 Endelig har Wineke efter al Sandsynlighed udført Stemplerne til Medaillen over Frederik Walter, der 1688 blev Hofmester for Christian Gyldenløve, 1691 Kammerjunker hos Kronprins Frederik og 1694 Hofmester for Prinsen af Brandenborg-Baireuth. Fra 1702 til sin Død 1718 var han Overhofmester hos Dronning Louise (356). Andre Medailler med Signaturen W eller C.W. skyldes derimod den samtidige Medailleur i Gotha, Christian Wermuth.» Denne Fr. WALTER (se https://www.geni.com/people/Frederik-Walter/6000000084970930897) ble født i Tønning i 1649 som sønn av generalmajor Hans WALTER (1618–1677) og Dorothea Hecklauer (1633–1669): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Walter! (Se også s. 24 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910627.pdf! (Se s. 22f sst. om slektene Bolte og Six etc. - men se da heller hér, hvor bare artikkelen Walter er blitt nedlastet, og ikke hele tidsskriftet. Dette går kjappere! Altså: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79129/114253/165780.) Se dessuten DBL om Jørgen Walter, som ble adlet i 1646 etter å ha blitt kommandant i Rendsborg i 1645, og som - med uheldig resultat for ham selv - underrettet Frederik III om Dina Winhofers (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dina_Vinhofvers) tilståelser angående Korfitz Ulfeldt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt; se dessuten om Jørgen WALTER hér: http://runeberg.org/dbl/18/0238.html! Han var ikke «muligvis», men ifølge Vilhelm Marstand (se Marstrand:1928) helt bestemt en sønn av Hans WALTER og Barbara Bolte, datter av Reinholt BOLTE, løjtnant hos grev Vilhelm av Nassau (og en sønn av rittmester på Frederik IIs tokt mot Ditmarsken Henrik Bolte og Anna Six: se hér: https://selmer-norway.no/showmedia.php?mediaID=276&sitever=standard; og se NB 1!) og Anna Lillie. Her kommer det videre frem, at «Generalmajor Hans Walter var født 16. Juli 1618 i Slesvig, hvor hans Fader, Hans Walter, var Hjulmand (d. 1633 i Slesvig), Bedsteforældrene var ‘præpositus’ ved det adelige Jomfrukloster i Preetz Asmus Walter og Anna Pfluchsy. Oldeforældrene Hans Walter og Hustru Elisabeth. / Generalmajor Walters Moder, Barbara Bolte, var Datter af Løjtnant hos Grev Vilhelm af Nassau [!] Reinholt Bolte og Anna Lillie.» Dette betyr, at BARBARA BOLTE ble mor til Georg (Jørgen) Walter ca. 1610, hvilket år - ca.! - hun derfor er blitt anført å ha giftet seg med Hans Walter (ca. 1575-1633 Slesvig), hjulmann. (Hennes sønn, general Hans Walter, ble født den 16. juli 1617 i Slesvig og døde 1677 i Lund. Han ble altså gift i 1647 med Dorothea Hecklauer!) En kronologisk betraktning av saken skulle da kunne føre til den slutning, at Reinholt BOLTE var løytnant hos grev Wilhelm av Nassau kalt den tause (1533 Dillenburg-1584 Delft), Willem de Zwijger (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_the_Silent ), og ikke hos dennes far av samme navn. - Og denne Georg (Jørgen) WALTER, som døde i april i 1670 i Blaataarn, var altså en eldre bror av Dor. HECKLAUERS ektemann Hans Walter (1618 Slesvig-14. juli 1677 i Lund!), 1639 svensk rittmester, 1646 holstensk oberst og kommandant i Tønningen, 1675 dansk generalmajor, 1675 kommandant i Wismar og året etter også kommanderende general i hertugdømmene, kalt til arméen i Skåne den 8. mai 1677 og 14. juli såret i slaget ved Nørre Møinge, hvor han førte venstre fløy. Og med sin hustru Dorothea Hecklauer mor til bl.a. allerede omtalte Fr. Walter (~ Anne Cathrine [Christine] Knuth [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Knuth_(Adelsgeschlecht) ], hvis mor var Søster Corneliusdatter Lerche: se https://www.geni.com/people/Anne-Christine-Knuth/6000000001504670709!) og til Kr. Albrecht Walter (1654 Tønningen-87), som ble gift med Søster Hansdatter Svane, datter av biskop Hans HANSEN SVANE (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Svane) og Maria Fuiren og ~ 1° i 1673 med kgl. råd og sekr. Gerhard Schrøder (1645-77) og 3° med biskop Hans Olufsen Bagger (1646-93) se https://www.geni.com/people/Hans-Bagger-biskop-over-Sjælland/319526734990001934! Og jfr. RØMELING-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)». Hun ble gift i 1743 med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich Römeling (1707-75), hvis mormor var Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720), søster av Fr. WALTER og altså gift med Johan Justus v. Voogt (6. jan. 1621 Cha.-79 sst.), oberst, hvis datter, Anna Margrethe v. Voogt (1678-1748), ble gift med generalløytnant Patroculus v. Rømeling (v. Römeling) (1662 Groningen-1736 Christiania), E. D. SCHEELS svigerfar: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling! Se dessuten Christian Gyldenløve og Frederik IV. Og se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_Frederick_Charles,_Margrave_of_Brandenburg-Bayreuth ! Se videre - i henhold til note 356: «C. F. Brickas biografiske Lexikon XVIII S. 234» (som er DBL-artikkelen om WALTER: http://runeberg.org/dbl/18/0236.html - hvor Louise, kong Fr. IVs dronning omtales) - også http://runeberg.org/dbl/10/0399.html! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Wermuth ! Se endelig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)» (~ i 1743 med Hans Heinrich Römeling [1707-1775], admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING [1662 {63?}-1736] og nettopp Anna Marg v. Voogten [Vogt], hvis mor altså var Marie Elis. v. Walter), det 2. NB om den norsk-danske slektsgren v. RØMELINGS avstamning fra grevene av av Hoya gjennom en Hedemann, som vel skulle være velkjent for mange, men hvor det også nevnes, at det i de rømelingers anerekke også finnes en viss forbindelse til slekten Ripperda: Se mere om dette i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! (2 brødre v. Schele av Schelenburg, én arvet Schelenburg, den yngre fikk Welvede, ble gift med hver sin søster, baronesse Ripperda!) Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den yngste broren, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-1639), som ble gift 2. gang den 2. des. 1615 med Anna v. Brawe zu Campe (1582 Quakenbruck-9. mai 1644) (mor: Else v. Schade!) og 1. gang i 1601 (se under «1601 Okt. 27» i farens håndskrevne «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)»^[1] med Sophia Reiniera van Coeverden zu Rhaan (ikke + «ca. 1615», men ifølge kronikken - hvor hun forøvrig kun kalles Reinera van COEVORDEN - men den 2. des. 1613) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte hustru han bl.a. fikk datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo^[2], herre «van de March» (Marsch/Mars), hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen)^[3], herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris)^[4], ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (sønn av kong Charles II: se https://www.geni.com/people/Charles-Lennox-1st-Duke-of-Richmond/6000000002529482322) og Anne Brudenell (1671-1722)! Denne Anne BRUDENELL, DUCHESS OF RICHMOND’S bror, George Brudenell, 3rd Earl of Cardigan (1689 Deene-1732 sst.) (også ~ Charlotte d’Argenteau), ble i ekteskap med Elisabeth Bruce (1689-1745) (mor: Elizabeth Seymour, Lady Beauchamp [1651-97 Tower of London]) far til bl.a. Thomas Brudenell Bruce, 1st Earl of Ailesbury (1729-1814), som i sitt 1. ekteskap med Lady Susanna Hoare (1732 Wiltshire-83 sst.) ble far til Charles Brudenell-Bruce, 1st Marquess of Ailesbury (1773-1856)^[5], som i ekteskap med Henrietta Maria Hill, Marcioness of Ailesbury (1776 Atcham-1831) fikk datteren Lady Elisabeth Brudenell-Bruce (1807-47 Bråby, Faxe), som ble gift med Christian Conrad Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.) (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 4. NB!], hvis søster, Henriette grevinne Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), ble gift med Friedrich Emil August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, hertug, prins av Nør (1800 Kiel-65 Beirut), hvis storebror, oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau), ble gift i 1820 i Bråby kirke med Louise Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som også var en datter av lensgreve Christian Conrad DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Samsø-1823 Gisselfeldt) (og Johanne Henriette Valentine Kaas [1776 Kbh.-1843]), som var en sønnesønn av Christian greve Danneskiold-Samsøe (1. aug. 1702 Verona-17. feb. 1728 Kbh.) (mor: Dorothea Mogensdatter Krag [1675-1754 Gisselfeld] (~ 2° med Christina Catharina grevinne v. Holstein [1709-95] [mor: Bertha Scheel v. Schack!]: se Krag på Jylland (slekt)!) og 1. hustru Conradine Christiane grevinne Friis-Frisenborg (1699 Kbh.-1723) (mor: Christiane Sophie Reventlow, datter av storkansleren Conrad greve REVENTLOW og Anna Margrethe Gabel): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis i forlengelsen av v. AICHELBERG-genealogi! - Men at denne unge Arnold Joost van KEPPEL ble gjort til en jarl/Earl, skal visst helst sees i lys av et (antatt) homoseksuelt forhold til kong William III av England (1650-1702)^[6], prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel (mor: Mary Henrietta Stuart Princess Royal av Storbritannia, prinsesse av Orange [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), HVIS BROR VAR Cornelis de Witt van Oranje-Nassau (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag) (se https://www.geni.com/people/Cornelis-de-Witt/6000000013631592459), myrdet, som var gift med Maria van Berckel (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis datter, Wilhelmina Cornelisdr. de Witt (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan de Witt jr. (1662 Haag-1701), en sønn av Mr. Dr. Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), myrdet, og Wendela Bicker (1635 Amsterdam-68 Haag) (se lenken nedenfor snart!), en datter av Jan GERRITSZ BICKER (august 1591 Amsterdam-10. mai 1653) og Agnes de Graeff, en datter av Jacob DIRCKSZ de GRAEFF (1571 Emden-1638 Amsterdam) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Dircksz_de_Graeff ) og Aaltje Boelens Loen (1579 Amsterdam-1620 sst.), en datter av Cornelis ANDRIESZ BOELENS (1552 Amsterdam-84 Emden) og Wendela Luersma (ca. 1555 Amsterdam-84 Emden)! Men se altså også https://www.geni.com/people/Wendela-Bicker/6000000013631399939!! For herved besvares det spørsmål, som stilles i litteraturlisten her nedenfor under Sommer:1899, ja, på en GENi-nettside av 27. april 2022 opplyser George J. Homs, at baronesse Cornelia IRGENS v. WESTERWIG født BICKER (1629-1708) var en datter av Andries Bicker herre til Engelenburg (14. sept. 1586 Amsterdam-24. juni 1652 sst.) (og Trijn [Chatarina, Catharina!] Jansdatter Gansneb Tengnagel [1595 Amsterdam-okt. 1652 sst.] [se https://www.geni.com/people/Trijn-Jansdr-Tengnagel/6000000013631469522], en datter av Jan HARMENSZ TENGNAGEL og Jannetge Boelens), som var en sønn av Gerrit PIETERSZ (altså Pieterszoon, Pieterssøn!) BICKER og Aleyd Andriesdatter Boelens (19. aug. 1557-30. mai 1630) og altså EN BROR AV nylig nevnte Jan Gerritsz Bicker, som i ekteskap med Agnes de Graeff ble far til Wendela Bicker ~ Johan de Witt! Men OFFISIELT - eller som regel/som oftest - hevdes Cornelis de Witt (1623-72) å ha vært en sønn av Jacob de WITT (1589-1674), heer van Manezee, Melissant og Comstryen: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_de_Witt ! Denne uoverensstemmelse vil bli undersøkt nærmere. Se dog straks https://en.m.wikipedia.org/wiki/De_Witt_(family) . (Men ett er sikkert: den «gamle og vedtatte» genealogi er gjennomtrengt av gåtefulle forhold, for å si det mildt - hva nemlig gjelder dette aktuelle persongalleri, som teller den «feteste krem» - den øverste ledelse - av det engelsk-tyske frimureri i dettes første - og til det engelske kongehus tilknyttede - fase! Se fx. https://freimaurer-wiki.de/index.php/En:_Freemasonry_in_the_German_Empire .) I motsetning til Dansk Biografisk Leksikon (besøkt 18.mai 2023) gir nå endelig - f. eks. - norsk Wikipedia korrekte opplysninger om familien Bicker (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bicker_family ) i artikkelen om baron Joachim Irgens v. Westerwigs svoger, riksbaron Jacob de Petersen (1622-1704)^[7]! Denne de PETERSENS svigerfar Jacob BECKER var en bror av Eva Bicker (1609 Amsterdam-65 sst.) (~ 2° Frederick Dircksz Alewijn [1603 Amsterdam-65 sst.]), som ble gift 1. gang med Dirck de Graeff (1601-37), en endre bror av ovennevnte Agneta (Agniet) de Graeff ~ Jan Bicker! Og en datter av nettopp Jacob de Witt (1589-1674 ), heer van Manezee, Melissant en Comstrijen, og Anna Johanna van den Corput (1599 Dordrecht-1645 sst.), Johanna de Witt (1617-92) (en HALVSØSTER av Cornelis de Witt!?!), ble gift med Jacob van Beveren (1612 Dordrecht-76)^[8], heer van Zwijndrecht (se også portretter og mere genealogi hér: https://www.greetsgenealogie.nl/gezinskaart-van-jacob-van-beveren-1612-1676/), heer van Zwijndrecht, hvis søster, Sophia van Beveren (1611 Dordrecht-), ble gift med Pieter de Roovere (1602 Dordrecht-1652)^[9], hvis datter, Cornelia de Roovere (1643 Dordrecht-1727 sst.), ble gift med Samuel Everwijn (1631 Dordrecht-94 sst.) (mor: Cornelia van Dammert)! Og Sophia og Jacob van BEVERENS søster, Rheynsburg van Beveren (1609 Dordrecht—69), ble gift med Willem Paets (1596 Leiden-1669 sst.) (også ~ Maria Heerman, hvis mor var Beatrix van Dorp), hvis datter, Alida Willemsdtr. Pae(d)ts (1635-1673), ble gift med Dirck van Leyden van Leeuwen (1628 Brielle-82): se stamtavlen hér: https://nl.m.wikipedia.org/wiki/Van_Leyden_van_Leeuwen ! - M.h.t. Henrik BOLTEN og Anna Six kan man jo forøvrig undre seg: om Henrik baron (von) Bolten (eller Bolte), som ble døpt den 7. des. 1734 i Bremen og kom temmelig fattig til Kbh. (se https://da.wikipedia.org/wiki/Henrik_Bolten), en sønn av kusk, senere grenader Johann Hinrich Bolte og Gesche Belings (Båhlings), kan ha vært en etterkommer? Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49369&tree=2. Dessuten (fortsettes). - Forøvrig fremgår det av ovennevnte «Die Chronik des Sweder Schele» under 1612, at Sweder SCHELE som deputert for Overijssel ble sendt til Den Haag, hvor han i januar 1613 ledet en viktig forsamling av Generalstatene ved hvilken prins Mauritz (eller Moritz: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maurits_av_Nassau; se også https://snl.no/Oranien) ble tildelt Hosenbåndsordenen^[10] av den engelske ambassadør («Botschafter») Ralph Winwood^[11]. Se også https://www.heraldica.org/topics/orders/garterlist.htm! De innledende ord om den historiske bakgrunn for kronikken kan også gjengis her i norsk oversettelse: «Gjennom ekteskapet mellom den westfalsk-adelige Sweder Schele d.e. (ca. 1490–1533) og den fra Twente stammende arvedatter Anna von Weleveld (ca. 1500-ca. 1548) fikk familien Schele i første fjerdedel av det 16. århundrede besittelser i den østlige del av Overijssel og i Drenthe. Sweder d.e. ble samtidig arving til familiesetet [‘Erbe des Familiensitzes’] Schelenburg i høystiftet Osnabrück. Anna von Weleveld skjenket Sweder Schele d.e. fem barn. Familien bodde på Schelenburg ved Schledehausen og lot eiendommene i Twente forvalte gjennom en rentemester. De to sønnene Caspar (1525-1578) og Christoffer (1529-1606) studerte i Wittenberg og antok der den nye læren til Martin Luther. Begge brødre delte 1555 deres avdøde foreldres besittelser: Caspar beholdt Schelenburg^[12]; hans yngre bror Christoffer ble herre til ‘des in der Bauerschaft’ Zenderen^[13] beliggende Weleveld^[14] og dro til Twente^[15]. Av det i 1558 sluttede ekteskap mellom Christoffer Schele og Judith Ripperda ble det avlet 10 barn. Den eldste sønn Sweder (1569-1639) skrev Huskronikken, som står i sentrum av denne nettsides oppmerksomhet.»

GALSTER:1936•••#NB 1: Her ovenfor nevnes altså Hans WALTER og Barbara Bolte, datter av Reinholt BOLTE, løjtnant hos grev Vilhelm av Nassau (1533-84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_I._(Oranien) ) og en sønn av rittmester på Frederik IIs tokt mot Ditmarsken Henrik BOLTE og Anna Six! Og dette slektsnavnet SIX dukker så atter opp i forbindelse med nettopp Jacob BICKER (1612-76), herre til Engelenburg, som nemlig var en yngre bror av Roelof Bicker (1611-56)^[16], som i ekteskap med Agatha de Vlamingh van Oudtshoorn (juni 1619-3. des. 1675) (hvis mor Weyntgen [Wendela] van Bronckhorst [1586-1647], og som 2. gang ble gift med Jacob Schimmelpenninck van der Oye [1608-77 Zutphen], herre til Voorstonden, hvis mor var Anna van Wisch, vrouwe van Voorstonden) ble far til Jacob Bicker (jan. 1643-14. nov. 1714)^[17], som ble gift med Gertrud Six (juni 1647-30. nov. 1682), datter av Carel SIX (også ~ Margaretha Oetgens, datter av Frans Hendricksz OETGENS og Alydt van Houff) og Adriana Spiegel (1616 Amsterdam-85) og mor til bl.a. Adriana Bicker (1682-1721), som ble gift med Pieter de Marez (1673 Amsterdam-1720 sst.), en sønn av Jan de Marez (De Marees) (1648 Amsterdam-98) og Machtelina Barteringh (1649-1725)!! (Fortsettes!) Og ovennevnte Barbara BOLTES mor var Anna Lillie! Her åpner det seg opp en mulighet, som kanskje umiddelbart vil kunne fortone seg heller fantastisk, men som innebærer en stor forklaringsverdi - og faktisk - ved nøyere granskning - snarere fremtrer som sannsynlig, nemlig at denne Anna LILLIE var en datter av Knut Knutsson Lillie (+ 1596): se tabell 6 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lillie_af_Ökna_nr_73!!? (Men kanskje burde dog heller søkelyset rettes mot Hamburg? Dér ble en kjøpmannsdatter Maria Lilia [Lilie etc.] født ca. 1600 [+ 1647 i Kristianstad i Skåne]: se https://www.geni.com/people/Maria-Lilia/6000000007278772078! Se dessuten mere om hennes ektemann, matematikkprofessor Johan [Hans] Wilhelmsen Laurenberg - født 1590 i Rostock! - her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hostrup-Schultz:1900!) Han, Knut Knutsson Lillie, ble gift 1. gang før 25. august 1558 med Anna Bese (~ 1539 Påvel Abrahamssøn Gyllenstierna af Lundholm: se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllenstierna_af_Lundholm_nr_3) og 2. gang med Malin Larsdotter («ofrälse)», hvis datter, Marta Lille til Ökna (ca. 1590 Ökna-), ble gift med kaptein Henrik Persson Måneskiöld av Norge! Hán hadde 1. gang vært gift med Lisbet Pedersdatter Bagge av Holmegaard (+ 1624), og han var en sønn av Peder KNUDSEN MÅNESKIÖLD (MAANESKIOLD) (ca. 1520 Arlösa-etter 30. okt. 1607 Olsnäs) (mor: Anne Pedersdatter Romel) (og 2. hustru Birgitte Romelsdatter Bruhn [1557-1622]), som i sitt 1. ekteskap med Bodil Lauridsdatter Green (ca. 1544-ca. 90) hadde blitt far til Knut Pedersen Maaneskiold (ca. 1565 Olsnäs-1638 sst.) (~ 2° Lucie Jensdatter Bjelke [+ 1566 Trondheim]^[18], som i sitt 1. ekteskap med Lucie Eriksdatter («Hvittenstern») (+ ca. 1630) var blitt far til Sigrid Knudsdatter Maaneskiold, som ble gift med Peder Herlogsen Hudfat: se Thrane - og særlig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane! Montro Anna (!) Lillie (~ Reinholt Bolte, løytnant hos grev Wilhelm av Nassau: se atter helt på slutten av s. 22 og de første linjene av s. 23 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79129/114253/165780) var en helsøster av Marta Lillie ~ Maaneskiold? I sitt 1. ekteskap med Anna Bese (+ 1581) (en datter av væpneren Nils NILSSON BESE og Kerstin Gottschalksdotter av Ulfslekten) hadde Knut KNUTSSON LILLIE til Ökna samt Händelö (+ 1596)^[19], stattholder, blitt far til en sønn samt datteren Anna Knutsdotter Lillie (+ etter 1598), som var én av de 3 elskerinner til hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige [1547 Stockholm-Ekolsund 1611], hvis mor var Margareta Leijonhufvud: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Vasa), kommandant på Kalmar slott, fikk barn med: Med sin 2. elskerinne Anna Lillie fikk han sønnen Knut Gustafsson (1595-); med den 2., Catharina Mattsdotter, fikk han sønnen Gustaf Gustafsson Rutencrantz (+ «troligen» 16. mai 1612 -skal være: født 1596; død i 1620!), som levde 1610 på Hässle i Fittja sogn og ble gift med Christina Månesköld af Seglinge (svensk slekt), evt. sto i et utenomekteskapelig forhold til henne: ihvertfall ble hun mor til Brita RUTENCRANTZ (o. 1610-), som ble gift 1. gang med Peder Kåse, løytnant, og 2. gang i 1633 med Anders Stråle til Näs (senere Strålsnäs) (+ 1649); og med sin 1. elskerinne, Ingrid på Hallkved, fikk han sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässla-1640) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rutencrantz_nr_805 ), öv.ltn. ved Hälsinge reg., som ble gift med Dorothea Plönnies (1614-39 Stockholm), en datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin), som vanskelig kan være noen annen, enn en datter av Heinrich («Herman») CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz) (se https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Camerarius ) (mor: Kunigunde Pelt!), syndicus i Rostock etc., og (~ 1575) Margarete Dobbin (1544-1626)!! Både kronologisk og geografisk passer det da også perfekt, at dettes ektepars uomtvistelige datter, Margareta (Margrethe) Camerarius (Cameraria) (1576 Rostock-1650) ble født bare ca. 2 år før Sophia CAMERARIUS (et sjeldent navn, endog på en kvinne!) ble født SAMME STED! Se https://www.geni.com/people/Margareta-Chemnitz/6000000007454112247!! Og denne datter ble altså gift i 1595 med JUD Martin II Chemnitz (1561 Braunschweig-1627 Schleswig) (hvis kjente far av samme navn - og dennes familie - se hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Chemnitz), ved univ. i Leipzig etc., 1593 geheimeråd hos hertug Bogislaus XIII av Pommern (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bogislaw_XIII. ), juridisk professor i Rostock 1601, geheimeråd og kansler 1618 hos hertug Fr. III av Holstein-Gottorp^[20], og med etterslekt bl.a. i familien Klingspor! Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Chemnitz_nr_417! Og se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_195! (Bemerk også tabell 2 om slekten Skuthe! - Ja, se også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) hvordan aktuelle MAANESKIOLD(MÅNESKJOLD)-genealogi dukker opp i forbindelse med RASMUSSEN/TUXEN-genalogi under Gøbel:2000, både hovedteksten og det - først og fremst - 1., men også 2. NB!) Og jfr. litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 5. NB, avslutningsvis, hvorfra kan siteres (lettere revidert): «Dessuten fremgår det av Weltzien:1992 (Band III), «von Klein 1520 - 1991», Blatt 4, s. 83, at Johann Christian (v.) Klein (Rostock 1659-1732 Gremmelin), prøyssiske adelsstand 28. nov. 1708, hertugelig mecklenburgsk kansler, minister, virkelig geheimeråd, hoff- og landrettens president i Güstrow, ble gift 1. gang i Lübeck i 1687 med Catharina Münster (1664 Lübeck-88 Rostock), datter av Albrecht (Albert) v. DASSEL (6. mai 1602 Lüneburg-24. mai 1657 Lübeck)^[21], rådsherre i Lübeck, og Catharina • P l ö n n i e s («im GHdA Bd.86 1985 mit ihrer Tochter verwechselt»), datter av Lübeck-borgeren Heinrich PLÖNNIES!! Og 2. gang ble kansleren KLEIN gift i Güstrow den 25. feb. 1690 med Helene Magdalene Gerdes (Güstrow 1673-Gremmelin 1730), datter av ingen andre, enn Martin Christoph GERDES, dr. jur., hertugelig mecklenburgsk hoff- og landrettsassessor, rådsherre og borgermester i Güstrow, og (~ 1673) Margarete v. Brömbsen!» - — — Dog mangler et interessant aspekt i fremstillingen av den tuxenske genealogi (se http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm) under nevnte Gøbel:2000, hvilket aspekt derfor straks skal omtales nærmere hér: Ida Catharina Georgia (Georgine) de Tuxen (~ den 21. aug. 1812 i Rønne med Ernst Christoph von DRECHSEL) var altså en datter av admiralitetskommissær Louis de Tuxen og Charlotte Elisabeth v. Klingfelt (1755 Stockholm-1819 Helsingør), som hadde blitt skilt fra sin 1. ektemann, kjøpmann i Stockholm Daniel Müller, etter et ekteskap inngått i 1770. Hun var en datter av Claes Göran v. KLINGFELT (1718-1811) og Benedikta Catharina Ulfsparre av Broxvik (1720-91), hvis oldeforeldre var Måns ULFSPARRE «af Broxvik till fädernaegendomen Källunda samt Ökna i Floda socken», og til Hängelö og Henriksholm, og Elisabet Månesköld «af Norge» (gift «2:o med sin 1:a mans syssling, överstelöjtnanten», friherre Erik Ulfsparre af Broxvik, «i hans 1:a gifte, död 1694»), som var en datter av Henrik Persson Månesköld og Maria Lillie af Ökna! Vel - og det såkalte «uomtalte aspekt» er så: at ovennevnte Ernst Christoph v. DRECHSEL^[22] var en sønn av Georg Vilhelm v. Drechsel (1739-99), oberst (og Frederikke Elisabeth Motzfeldt [1758 på Trondenæs ved Trondheim-1824]: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I2205&tree=tree1! [at frimurer Sveaas «intet» vet {?} om Georg Vilhelm v. DRECHSELS foreldre, er vel ikke akkurat sjokkerende uventet]), som var en sønn av Christoph Ernst v. Drechsel (født i Baireuth; + 1777), medeier av Weinschlitz (solgt 1742), 1727 kornett i 5. jyske nat. rytterreg., 1755 oberst av kavalleriet, avskjed 1764, 1766 kar. generalmajor av kav. (se utdypende genealogi i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 3. NB), og Frederikke Louise riksgrevinne v. Sponeck (1711-68), datter av general, geheimeråd Georg Vilhelm riksgreve SPONECK og Anna Sophie v. Bojanowska!! At frimurer, genealog og prest Sveaas ofte likesom «stopper opp» på merkelig vis - eller egentlig: på en skuffende og forvirrende måte (særlig for den leser, som ikke kjenner Motzfeld-slektens interessante genealogi så godt), er hans ovennevnte Motzfeld-genealogi et godt eksempel på: I den norske Wikipedia-artikkelen «Motzfeldt»^[23] (besøkt den 30. juli 2023) fremgår det nemlig tydelig, at den Peter Motzfeldt, som døde i 1702 og var rådmann i København, var far til generalmajor Peter Nicolay Motzfeldt (ca. 1660–1732), «som var stasjonert i Norge og har en rekke etterkommere der. Hans sønn», nemlig - var altså generalmajor Peter Jacob v. Motzfeldt (1699-1791)^[24], som ble gift 1. gang den 19 oktober 1727 med Thale Marie Arenfeldt (1699-), datter av Axel ARENFELDT (1675-1745), major og oberstløytnant ved Nordenfjeldske Dragonregiment; og gift 2. gang etter 2. mars 1743 med Abel Cathrine Lillienskiold (1719 i Vinger-26 jun. 1789), og han var STAMFAR for flere slektsgrener. Men denne generalmajor PETER JACOB MOTZFELDT kaller Sveaas bare for «Jacob Motzfeld» uten å angi hans hustruer, stilling - eller hans foreldre! Hvorfor? - Men VIKTIG: Det finnes en viss SAMMENHENG mellom slektene v. DRECHSEL/v. TRAUTENBERG/v. OBERLÄNDER/v. KYAW^[25] !! Johann Gottfried Biedermann, som har forfattet «Geschlechts Register der löblichen Ritterschaft im Voigtlande» av 1752, blir i tysk Wikipedia^[26] kritisert sterkt for mye uholdbar genealogi, men alle eksemplene som trekkes frem på dette, gjelder middelaldergenealogi, og den følgende bruk av BIEDERMANNS tavler gjelder KUN slekten Oberländer - først og fremst på 15- og 1600-tallet! Også visse stikkprøver bekrefter vel i all hovedsak denne kommende genealogis riktighet: Ovennevnte Christoph Conrad v. DRECHSEL (~ 1737 F. L. riksgrevinne v. Sponeck) var en sønn av Heinrich Conrad v. Drechsel til Weinschlitz (+ 1742), 1707 polsk oberstløytnant, 1718 deputert for ridderskapet, 1719 hoffråd (~ 2. gang den 3. okt. 1718 i Schauenstein med Margrethe Antonie v. Wallenrod av linjen Streitau) og antagelig 1. hustru (~ 30. mai 1707) Erdmuthe (Erdmutha) Sophia v. Reitzenstein 28. sept. 1688-1715) av linjen Regnitzlosau: sønnen Christoph Ernst (født i Baureuth) ble jo kornett i Danmark i 1727! Og denne Heinrich Conrad von DRECHSEL var selv en sønn av Johan Adam von Drechsel til Weinschlitz og Erbsbuehl (+ før 1707), kurbrandenburgsk hoff- og justisråd i Baireuth, hvis BROR, Christoph v. Drechsel til Weinschlitz, ble gift med Maria Salome «v. Oberlanden» (eller - som Biedermann selv konsekvent og korrekt skriver - «Oberländer»^[27]!) av huset Cottenau (1666-97 sst.)^[28], datter av Tobias v. OBERLÄNDER til Cottenau og Berg (1624 Cottenau-69 sst.) og (~ 1645) Anna Margaretha v. Trautenberg (1630 Schönbach-96 [som enke] Wirßberg) (~ 2. gang i 1671 med Hans Joachim von Wallenrod til Streitau: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871), en datter av Christoph Rudolph v. TRAUTENBERG til Wildstein og Fuchsmühl og Margaretha v. Zettwitz (som vel hún var av huset Schönbach: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zedtwitz )!! Og denne Maria Salome v. OBERLÄNDERS sønn, Rudolph Christoph v. Drechsel (ifølge «Tabula CXLII») til Weinschlitz og Schwarzenbach am Wald, høyfyrstelig brandenburg-culmbachsk hoffråd og overamtmann til Schauenstein og Helmrechts, ble gift med Rosina v. Rei(t)zenstein av huset Selbitz, datter av Wolff Christoph von REITZENSTEIN til Selbitz Nestelreuth, Schwarzenbach am Wald, Hartungs og Emmersheim, høyfyrstelig brandenburgsk hoffjunker (mor: Rosina v. Wildenstein av huset Schlopp) og Dorothea Catharina v. Redwitz av huset Weissenbrunn (mor: Eva Barbara v. Schaumberg av huset Dandorff, datter av Hans Otto v. SCHAUMBERG til Dundorff, «Burggraf», og Euphemia v. Sparenberg av huset «Gitterlitz» [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gütterlitz ]) og MOR til Sophia Rosina v. Drechsel, som ble gift med Hans Siegemund von Oberländer til Rudolphstein, Berg, Clastenberg, Ober und Unter Sachsen Vorwerck, som var en sønn av Hans Sebastian von OBERLÄNDER til Rudolphstein, Berg og Classenberg (farmor: Sibylla v. Fabrici!!) og Magdalena Rosina v. Oberländer av huset Saalbach, Erbin von Classenberg, som var en datter av Martin v. Oberländer til Saalbach og Classenberg (og Regina Catharina v. Oberländer av huset Weißbach!), som var en sønn av Tobias d. Ä. v. OBERLÄNDER til Saalhammer, Rudolphstein og Berg (1548-1629)^[29] (mor: Anna Schön - eller v. Schenck [?]) og (~ 1575) allerede nevnte Sibylla v. Fabrici/FABER/Schmidt, som var en datter av Peter Ernst v. FABRICI/FABER/SCHMIDT og Dorothea v. Planitz^[30]! (Fortsettes!) Se altså både litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB og denne tyske Wikipedia-artikkel om Johann Reichwald adlet v. Kämpfen^[31]! - Men tilbake til Brita RUTENCRANTZ og hennes ektemann, Anders Stråle^[32]: Han var nemlig en helbror bl.a. av Peder Stråle (+ 1654), som ble gift med Ingrid Hjort (+ 1655/57), datter av magister Daniel Theodori (Hjort)^[33](!!), som ble adlet • H J O R T V I P A • av kong Carl IX, og Kerstin Torskenstierna; og av Christoffer Olofsson (Stråle af Sjöared) (~ 2°Ebba friherreinna Gyllenstierna, datter av riksadmiral, president og friherre Göran GYLLENSTIERNA af Lundholm og Ingeborg Claesdatter og gift 2. gang i 1644 med den 3 ganger gifte Erik Eriksson Ulf af Horsnäs [1564-1657]), som 1. gang hadde blitt gift med Agda Persdotter kalt Charitas, «konung Eriks forna älskarinna», datter av rådmann i Stockholm Peder Klemetsson i Porten og enke etter (~ 1561) Joachim Flemming (1534-63), kammarjunkare, hvis bror, Claes Flemming (+ 1597), riksråd 1569 og samme år friherre og riksadmiral, riksmarsk 1594, i 1573 ble gift med Ebba Stenbock (+ 1614), datter av Gustaf OLOFSSON STENBOCK til Torpa (1507-71), ridder, riksmarsk, og (~ 1531) Brita Eriksdotter Leijonhufvud (1514-72) (mor: Ebba Eriksdotter Vasa [+ 1549]), hvis søster, Margareta Eriksdotter (1516-51), dronning av Sverige, ble gift med Gustav I Vasa konge av Sverige 1523-60) (~ 1. gang i 1531 med Katharina av Sachsen-Lauenburg og 3. gang i 1552 med Catharina Gustafsdotter Steenbock [1535 Torpa Stenhus-1621], hvis mor var nylig nevnte Brita Eriksdotter! Og Gustav VASAS 1. hustru var en søster av Franz I hertug av Sachsen-Lauenburg, sønn av Magnus I hertug av SACHSEN-LAUENBURG og Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel og gift med Sybilla av Sachsen (Wettin, Albertiner) (1515-92 Buxtehude) (mor: Kath. av Mecklenburg-Schwerin!), hvis sønn, Magnus II hertug av Sachsen-Lauenburg (1543 Lüneburg-1603 Ratzeburg), i ekteskap med Sofia (Sophia) Gustafsdotter Vasa (1547 Stockholm-1611) altså ble far til den ugifte libertiner og hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen, hvis sønner ble gitt navnet Rutencrantz! Dessuten var Brita ERIKSDOTTER (LEIJONHUFVUD) mor til Beata Stenbock (+ 1583), som i 1549 ble gift med (kongen gjorde brylluppet) Peder greve Brahe (1520-) (se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Brahe_nr_1), hvis datter, Sigrid grevinne Brahe (1568-1617), ble gift i 1595 med admiral, friherre Johan Gyllenstierna af Lundholm (1569-1630), riksråd, hvis sønnedatter, Sigrid friherreinne Gyldenstierne (mor: Christina Gyllenhorn: se tabell 4 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllenhorn_nr_116), ble gift i 1656 i Stockholm med Göran Flemming friherre Flemming af Liebelitz (1628-67) og 2. gang - også i Stockholm - i 1664 med Jacob Johan Hastfer (1647-95), friherre og greve Hastfer, kgl. råd, feltmarskalk! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Dāboliņš:2017, relativt tidlig i hovedteksten, hvor følgende lenke også finnes - med tanke på tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Meijerfeldt_nr_864! Men Beata STENBOCK (+ 1583) ble også mor til Erich greve Brahe (1552-1615), som i 1582 ble gift med hertuginne Elisabeth Anna v. Braunschweig-Lüneburg (1553-1618) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_II._(Braunschweig-Harburg) ), hvis datter, Beata Margareta grevinne Brahe (1583-1645 Torpa), ble gift i 1607 med friherre Gustaf Stenbock (1575-1629), en sønn av friherre Erik STENBOCK (1538-1602) (mor: Brita Eriksdotter Leijonshufvud!) og (~ 1574) Magdalena Sture (1539-1610) og far til bl.a. Erik greve Stenbock (1612-59) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Stenbock ), som ble gift 1. gang den 30. august 1637 på Spantekow (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Festung_Spantekow# ) med Katharina v. Schwerin (1619 Beseritz-55 Stockholm), datter av Rüdiger v. SCHWERIN til Spantekow (se https://www.geni.com/people/Rüdiger-von-Schwerin-auf-Spantekow/6000000006128168839) og Katharina v. Eichstädt: se her nedenfor under NB 9!); og ~ 2. gang med Freiin Occa Johanna v. Ripperda (1619 Burg Farsum-86 Stockholm) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Occa_Johanna_Ripperda ), dronning Hedwig Eleonoras overhoffmesterinne (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/12760) og enke etter (~ 1630 [1629?] på Klunderburg, Emden) Enno Adam Freiherr v. Inn- und Knyphausen, sønn av den svenske feltmarskalk Dodo zu Innhausen und Knyphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dodo_zu_Innhausen_und_Knyphausen !) (mor: Hyma Man[n]inga: se https://www.geni.com/people/Hyma-Manninga-Erbin-zu-Lütetsburg/6000000002883223671!) og Anna v. Schade: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Schade ; se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 4. NB! - Også ovennevnte Magdalena Sture (1539-1610) var en Vasa-ætling, da hun var en datter av grev Svante STURE (1517-67) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/34643) og Martha Eriksdatter Leijonhufvud født i 1520 som en yngre søster av kong Gustav I Vasas 2. hustru, dronning Margaretha ERIKSDATTER (1515-51), datter av Erik ABRAHAMSSON LEIJONHUFVUD, som ble henrettet i Stockholms BLODBAD (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stockholms_blodbad) den 11. april 1520, og (~ 1512) Ebba Eriksdotter Vasa (+ 1549)! Se endelig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margaretha Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ 1779 Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund!), hvor omtale av Johann Reichwald senere adlet v. Kämpfen (1609-62) og dennes overordnede, general Adam v. Pfuel (1604-59) og feltmarskalk Johan Banér (1596-1641), som var gift med en søster av generalen, Catharina Elisabeth von Pfuel (1598-1636), og hvis MOR, Christina Sture (Natt och Dag) (1559 Södertälje-1619 Stockholm) (mor: Märta Eriksdotter Leijonhufvud) - altså var en søster av ovennevnte baron Erik STENBOCKS hustru Magdalena (Malin) Svantesdotter Sture (1539–610)!! Se om søstrene STURES far, riksmarsken Svante Sture (som til slutt ble usselt myrdet: se https://snl.no/Sturemordene) og hans familie, hér: http://historiska-personer.nu/min-s/pc0bc9821.html!

GALSTER:1936•••#NB 2: Ovennevnte Wilhelm I den tause fyrste av Oranien, greve av Nassau (1533-84), som var gift 4 ganger (se https://geneee.org/wilhelm/von+nassau+dillenburg?lang=no), ble i sitt 4 ekteskap av 1583 med Louise de Coligny (1555-1620) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Louise_de_Coligny ) far til Friedrich Heinrich v. Oranien-Nassau (1584 Delft-1647 Haag), som i ekteskap med grevinne Amalia (Amalie) zu Solms-Braunfels (1602-75) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Amalie_zu_Solms-Braunfels ) ble far til Willem II van Nassau-Dillenburg (1626-50), som jo ble gift med Mary Henrietta Stuart PRINCESS ROYAL of GB, princess of Orange (1631-60) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mary,_Princess_Royal_and_Princess_of_Orange), hvis farfars mor var Mary (Maria) Stuart, Queen of Scots: se NB 3! - Om følgende slekt «BOLTER» kan settes i forbindelse med medlemmene av slekten Bolte i NB 1, er vanskelig å si noe nærmere bestemt om, annet enn ved å vise til litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB, hvor det finnes omtale av Daniel Kellinghusen (1688-), som stadig levde i 1722, og som ble gift med Anna Kirstine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke efter Henning Scheel til Tiselholt (født i Lumby sogn i januar 1654 og + i Vejstrup sogn; begr. 17. sept. 1717) (~ før 5. aug. 1685 med Dorothea Andersdatter Bolter [ikke «Boller», da hennes far, Anders Rasmussen BOLTER [på latin skrevet «Andreas Erasmi Boltesenius»: se s. 150, note 4, hér: https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf] [+ 1663/65], sogneprest i Bjerreby, Tåsinge, altså het Bolter: se https://wiberg-net.dk/108-Bjerreby.htm! (Her feiler både Scheel:1971 og Olesen:1975 (ja, at den latinkyndige teologen Elith OLESEN overser Wibergs opplysninger - også m.h.t. navnet «Montoppidan» - etter Bjerreby, er mildest talt merkelig): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)! Alternative navn for Bjerreby er Biergby - Bjaergby - Bjergby, altså på latin: Mont-oppidan. Eller sagt på engelsk: https://www.tageo.com/index-e-da-v-04-d-m3802444.htm. Jfr. latinsk ordbok på nett: https://nb.glosbe.com/nb/la/berg)!

GALSTER:1936•••#NB 3: Det i hovedteksten omtalte søskenpar Anne BRUDENELL (~ Charles Lennox) og George BRUDENELL (~ Elizabeth Bruce) var barn av Francis Brudenell, Lord Brudenell (1654 Cardiganshire, Wales-98) (~ 1° Susan Villiers [ca. 1650-72]) og 2. hustru Frances Savile (ca. 1648-95), datter av Sir Thomas SAVILE, 1st Earl of Sussex (1590-1659) og Anne Pelson født Villiers. Og deres sønnesønn George Brudenell afterwards Montagu, 1st Duke of Montagu (1712-90) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_Montagu,_1st_Duke_of_Montagu), ble gift med Mary Montagu (ca. 1711-2. mars 75), en datter av John MONTAGU, 2nd Duke of Montagu (1690-1749) og Mary Churchill, Duchess of Montagu (1689 Ash, Shropshire-1751), en datter av John CHURCHILL, 1st Duke of Marlborough, og Sarah Jennings. Og ovennevnte Frances BRUDENELL var en sønn av Robert Brudenell, 2nd Earl of Cardigan (~ 1° Mary Constable [1621-]) og 2. hustru Anne Savage (1630 Rocksavage Hall, Halton, Cheshire, England-16. juni 1696). Og med sin første hustru ble denne Robert BRUDENELL far til Mary Brudenell (7. jan. 1636 Deene, Northamptonshire-ca. 65), som ble gift med William Hay (+ 28. mars 1677), en sønn av George HAY, 2nd Earl of Kinnoull, og Anne Douglas, Countess of Kinnoull (1604 Morton, Dumfrieshire, Scotland-1667), datter av William DOUGLAS, 7th Earl of Morton^[34] og (~ 1604) Anne Keith (+ 1649), eldste datter av George KEITH, 5th Earl Marischal. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clan_Douglas , under «Adelstitel», så under «Peerage of Scotland» og endelig under «Earl of Morton», hvor denne ovennevnte William Douglas, 7th Earl of Morton finnes! Og NB: se den mere detaljerte - ja, grundige stamtavle med gode lenker (bortsett ifra under «1f»!), hér: http://www.cracroftspeerage.co.uk/morton1457.htm! De dårlige eller ubrukelige lenkene dreier seg altså om kong James V av Skottland^[35], som i et forhold til Margaret Erskine ble far til James Stewart 1st Earl of Moray (en kjødelig halvbror av dronningen av Skottland Mary [Maria] Stuart, Queen of Scots^[36]!!); og etter 11. jan. 1527 ble Marg. ERSKINE gift med Sir Robert Douglas of Lochleven (drept under slaget ved Pinkie 10. sept. 1547^[37]!

GALSTER:1936•••#NB 4: Ovennevnte Lady Elisabeth BRUDENELL-BRUCE ble altså gift den 25. juli 1731 i London med lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE(1800-86), hoffjegermester, geh.konf.råd, overstallmester og overskjenk ved hoffet, overdir. for Gisselfeld kloster og godseier til Holmegaard, som den 20. feb. 1811 ble opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab»^[38] og samme år ble medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, som ble gift 2. gang den 19. mars 1850 med Anna Amalie Louise Øllegaard von Zytphen (1818-1903) (mor: Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach!), hoffstiftsdame i Vallø adelige stift, hoffdame hos dronning Carline Amalie: se https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Zytphen/Zytphen.htm; se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)», det 4. NB! Denne lensgreves oldefar var grev Christian Danneskiold-Samsøe (1. aug. 1702 Verona [jfr. duellanten Joachim Ernst Scheel!]-17. feb. 1728 Kbh.), hvis mor var den 3 ganger gifte Dorothea Mogensdatter Krag (1675-1754), som hadde fulgt med sin mann - Christian Gyldenløve, hvis stab i Italia offiseren J. E. Scheel tilhørte - under felttoget med de danske hjelpetropper i Italia: se Krag på Jylland (slekt)! Som det fremgår av det nettopp nevnte 4. NB i Scheel-artikkelen, var «sønnen til generalmajor Ernst Frederik von Zytphen og Louise Augusta von Zytphen født baronesse Pechlin v. Löwenbach … Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78)^[39], som i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Hedevig_Adeler; - ja, se også mormoren, comtesse Bertha Moltke av Bregentved hér: https://www.geni.com/people/Bertha-Moltke-Comtesse/6000000007452708699), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening!» (Fortsettes.) Se # 11 hér: https://wiberg-net.dk/949-51-Rudkobing.htm! Altså ble presten Adam Frederik Grib (1720 Kbh.-) gift i 1758 med Hedevig Cathrine v. Zütphen (1735-87), som ble gift 2. gang i Hjerm kirke, Ringkøbing, med Ludwig Wilhelm Høeg (Banner)^[40]! Hun var en datter av Ernst Friedrich v. ZÜTPHEN (1682 Mecklenburg-Vorpommern-1756 Volstrup hovedgård) (~ 1. gang i 1722 med Jytte Dorothea de Linde [1705-32]) og 2. hustru (~ 1733) Øllegaard Marie Jermiin (ca. 1713-84), en datter av Jens HENRIKSEN JERMIIN (1678 Hjerm prestegård-1742) og (~ 1711) Mette Catherine Thomasdatter Svane (1678-1746), enke etter mag. Just Bøg (1660-1707), prest ved Viborg Sortebrødre kirke. Og 2. gang hadde denne Øllegaard Marie JERMIIN blitt gift med Povl v. Klingenberg til Tanderup (1714 Ørum, Hassing, Thisted-1771 Volstrup hovedgård) (mor: Marie Charlotte Amalie Giedde!), hvis søster Frederikke Sophie v. Klingenberg ~ 1741 med Detlev v. der Lieth; og hvis bror, Frederik v. Klingenberg, ble gift i 1754 med Vibeke Margrethe komtesse Haxthausen! (Fortsettes.) Men Finn Holbek nevner ikke Ernst Friedrich v. ZYTPHENS foreldre, ei heller dennes eldre bror, Johann Friedrich v. Zütphen (Zytphen) (Meckenburg 1700-Gimming 21. juli 1778), som i ekteskap med Christine Rohde (1704-76 Kbh.) ble farfar til nettopp ovennevnte Ernst Frederik v. Zütphen (1765-1835), rittmester, generalmajor, som deltok i besettelsen av Frankrike i 1814, og som ble gift i Frederiksberg kirke i 1808 mer Louise Augusta Pechlin v. Löwenbach, Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøes andre svigermor etter Lady Elisabeth Brudenell-Bruce’s død i 1847, nemlig fra og med den 19. mars 1850! Og ovennevne Ludwig Wilhelm HØEG (BANNER) var en sønn av Jacob Høeg (Banner) til Vang (ved Aalborg) (1683-1752) (mor: Anne Cathrine Sehested [1647 Rydhave slott-etter 1722]) og Sophie Margrethe v. Winterfeldt, datter av Jørgen v. WINTERFELDT (1658-1714) til Holmelund i Gislev sogn (1696) og Lykkesholm i Ellested sogn (1697), 1683 kornett i 2 fynske Rytterregt., 1684 ltn., avgått 1696, og (~ 1694) Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707), datter av Erik SEHESTED til Lykkesholm og Margrethe Henriksdatter Ramel: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8933&tree=2! Denne Sophie Marg. v. WINTERFELDTS søster, Margrethe Ramel v. Winterfeldt (1701 Lykkesholm-1759), levde 1748 på Broholm av 40 riksdaler pensjon fra Postkassen som enke etter (~ 1738) Christian Hugo v. Lützow (1704-24. mars 1741 Assens købstad, Bog, Odense), hvis sønn, Frederich Hans v. Lützow (1740-89), ble gift med Frederikke Cathrine de Hansen (1748-1822), datter av kong Frederik V av Danmark og Norge (1723-66) og Cathrine Marie «Mahs (Else)» de Hansen (1720-84)! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4321&tree=2! Og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20630&tree=2! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Hattstein:1740, Buch II, «SUPPLEMENTUM» på s. 151, hvor det finnes en særdeles interessant tavle «Dieden zum Fürstenstein» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diede_zum_Fürstenstein - og se NB 12 her nedenfor), hvor det fremgår, at Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1697-1748) (den følgende lange parentes er satt mellom et par røde parentestegn:) (hvis datter, Louise Hedwig Freiin Diede zum Fürstenstein ~ Ch. Hans v. Warnstedt [mor: Elis. Anna v. Lützow, datter av Henning BERNDSEN v. LÜTZOW og Clara Magdalena v. der Asseburg: jfr. Giord/Georg SCHEELS hustru født LÜTZOW!], hvis datter, Sophia Hedwig v. Warnstedt [1707-68 Sorø] ~ Christoph Ernst v. Beulwitz [1695 Löhma, Thuringia-1757 Glückstadt], hvis svigersønn, Christian Ditlev Frederik lensgreve Reventlow [1748 Kbh.-1827 Christianssæde], var en sønnesønn av Christian Detlev Reventlow [mor: Anna Margrethe Gabel!] [~ 1° Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe!] og 2. hustru Benedicte Margrethe Brockdorff: se https://www.geni.com/people/Hans-Eitel-Freiherr-von-Diede-zum-Fürstenstein/6000000006080930502), kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheime-legasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt, var gift med Euphrosyna Susańa Freiin v. Degenfeldt, datter av Christoph Ferdinand v. DEGENFELDT (mor: Johanna Susanna v. Neidegg) og Sophia Charlotta v. Bärner (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barner_(Adelsgeschlecht) ), datter av Christoph v. BÄRNER, arveherre («Erb-Herr») til Bülow (og Elisabetha Euphrosina von Klenck(e), datter av Herbert Balthasar von KLENCK(E) og Anna von Kerpen!!), en sønn av «Hennig» v. Bärner og Maria v. Lützow!! Altså av Henning (Henneke) v. Barner (+ 24. mars 1645) til Bülow og Klein-Görnow og Maria v. Lützow av huset Dutzow-Bakendorf (+ 1675): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I111357&tree=2 - og bemerk dessverre hvordan Finn Holbek på villedende vis UTELATER SELVE ARVEHERREN TIL BÜLOW i sin tilsynelatende pinlig nøyaktige oppramsing av søsken/halvsøsken! (Han var dog ikke aller eldste sønn, da han var en sønn av 2. ekteskap, men v. Hattstein kaller ham allikevel Erb-Herr auf Bülow!) Ja, når han dessuten anfører Maria v. LÜTZOW og Henning v. BARNER som gift «før 1633»!! - er det vel fordi nettopp Christopher v. Barner, den keiserlige felttøymester og øverstkommanderende for det keiserlige artilleri, ble født den 2. feb. 1633 på godset Bülow, Mecklenburg-Schwerin? Og nå er dette videre høyst interessant, at ifølge «Familie von Degenfeld» ved Heidelberger Geschichtsverein e.V.HGV (se http://www.s197410804.online.de/Adelsfamilien/Degenfeld/degenfeld.htm) var oberst Christoph Ferdinand v. Degenfeld Freiherr auf Hohen-Eybach (1677-1733) (~ Sophie Charlotte v. Barner [v. Bärner]), en sønn av «Christof» = Christoph v. Degenfeld (8. okt. 1641-85), en sønn av Christoph Martin v. DEGENFELD (1598-1653) (se både Carl Friedrich Schilling von Canstatt: «Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling», S. 159, «Stammbaum Degenfeld» hér https://books.google og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Martin_von_Degenfeld ) (og Maria Anna Adelmann von Adelmannsfelden [1610-51]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adelmann_von_Adelmannsfelden ), som var en bror av bl.a. Maria Susanne Loysa (Luise) v. Degenfeld (1634 Straßburg-1677 Schloss Friedrichsburg, Mannheim), som ble morganatisk gift den 6. jan. 1658 etter en rettslig omstridt skilsmisse av 14. april med 3-barns-moren prinsesse Charlotte av Hessen-Kassel med Kurfürst Karl I Ludwig v. der Pfalz (1618-80) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_I._Ludwig_(Pfalz) ; se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Grosskopf:1987 - om Wilhelm Curtius!), med hvem (altså kurfyrst Karl I Ludwig) hun fikk 13 barn, og som var en sønn av Friedrich V. (Pfalz) (Vinterkongen) og Elisabeth Stuart! (Christoph Ferdinand v. DEGENFELD ble 2. gang gift med Sophia Louisa v. Degenfeld [+ 1737], enke etter Carl v. Venningen [+ 1718] og datter av Maximillian v. DEGENFELD og dennes 2. hustru Margaretha Helena v. Canstein og født i 1690, men ikke død i «1737», men i 1763 - og gift 3. gang i 1735 med Johann Wilhelm Dietrich Freiherr Diede zum Fürstenstein: se nemlig denne forhåpentligvis korrekte artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_von_Degenfeld !) - Men bortsett ifra denne éne, men høyst beklagelige mangel på Holbeks nettside(r), er det forøvrig også tettpakket med ytterst interessant genealogi samme sted (særlig, naturligvis, om man da også er klar over, at Christopher v. BARNER [BÄRNER] tilhørte denne familien, endog som selve arveherren til Bülow: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herrenhaus_Bülow ), fx. var Henning v. BARNERS foreldre Christoph v. Barner til Bülow (ca 1550-ca. 1629) og Anna v. Barold (+ etter 1616): jfr. en annen v. Barold (av samme familie), som ble gift med Hermann v. Schlorff: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB, men se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Ramsing:1962, det 2. NB! Og av spesiell interesse p.g.a. forbindelsen til v. OLDENBURG/v. SCHWERIN-genealogi, er Anna v. BAROLDS første svigerdatter, Anna Margarete v. Lützow av huset Perlin, som ble sønnen Henning v. Barners første hustru før 1617! Hennes datter, Anna Sophie v. Barner, ble nemlig i 1644 gift med Heinrich v. Barner til Saschendorf og Penzin, enkemann etter Anna Margaretha v. Grabow, som var en datter av Moritz v. GRABOW til Rütenbeck og Anna Elisabeth v. Moltke, datter av Claus v. MOLTKE av Samow og Woltow (1566 Samow-1619 sst.) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2348&tree=2) og (~ 1600) Elisabeth v. Oldenburg av huset Gremmelin, hvis søster, Anna v. Oldenburg (1559-1624), ble gift i 1577 med Nicolaus v. Thun (1542-94), hvis datter, Anna v. Thun (1579-), ble gift med Johann Reimar v. Pressentin (+ 1631), hvis sønn, Claus v. Pressentin )1612-54), ble gift i 1642 med Eva Barbara v. Oldenburg (1623-75) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I101008&tree=2), en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietgest, Kötel og Wotrum (1590-1649) og (~ 1610) Dorothea v. Schwerin (1590-1643, evt. -etter 1643 ifølge Holbek) (en datter av Claus v. SCHWERIN til Grellenberg [1561-1603] [mor: Elis. v. der Lühe av huset Schulenburg] og Barbara v. der Osten [+ 1616]: se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwerin_nr_133; og se dessuten https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Schwerin/6000000014666242358) og mor til Elisabeth Sophie v. Pressentin (1644-1706), som ble gift i 1685 med Hugo Christoph v. Passow til Radepohl (1660-1726 Sternberg, Mecklenburg-Vorpommern), hvis sønn, Hartwig Christoph v. Passow ~ i 1723 med Anna Luise v. Ditten! Interessant nok var Dorothea v. SCHWERINS ektemann. Jürgen v. OLDENBURG (mor: Anna v. Bülow av Radum [+ 1607]), en halvbror av søstrene Anna v. Oldenburg (~ Nik. v. Thun) og Elis. v. Oldenburg (~ Claus v. Moltke), som nemlig var døtre av Claus d. Ä. v. OLDENBURG til Vietgest (1525-91) (mor: Birgitta v. Schack av huset Hasenthal) (altså ~ 2° i 1584 med Anna v. Bülow av Radum!) og 1. hustru (~ 1550) Ilsabe v. Bredow (1529-83), datter av Achim v. BREDOW (+ etter 1541) og Anna v. Grabow, datter av Ernst v. GRABOW og Dorothea v. Königsmarck (ifølge Finn Holbek: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19734&tree=2. Men på følgende fabpedigree.com-nettside hevdes Anna v. Grabow å ha vært en datter av Ernst v. GRABOW [+ 1593?] og Dorothea v. RESTORF: se https://fabpedigree.com/s099/f316789.htm! [Vil bli undersøkt nærmere.]) All denne mecklenburgske genealogi er hentet først og fremst fra Finn Holbeks nettsider, som - i dette «farlig avslørende persongalleri» i hertugenes redidensby Güstrows nærhet - er svært så tilbakeholden med opplysninger om søskenflokker, ja, man kunne kanskje forledes til å tro, om man ikke visste bedre, at aktuelle genealogi stort sett besto av énebarn - eller svært så barnefattige ektepar. Men for utdypende opplysninger m.h.t. antall barn mm.: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1973!! = (delvis) NB 5 her nedenfor straks:

GALSTER:1936•••#NB 5: (Følgende tekst kan med fordel leses i lys av litteraturhenvisningen Dāboliņš:2017 her ovenfor!) Hentet (innledningsvis og lett revidert) fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1973, dvs. Oldenburg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del. Oldenburg.» (Klampenborg 1973): Se https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf! På s. 26 står oppført Sophia Hedwig v. Oldenburg «f. 26/8•1628, g.m. kejserlig oberst [!] Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.» Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea v. Schwerin: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht) ), en sønn av (s. 24f:) Claus v. Oldenburg den yngre «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] v. Bredow «af [s. 25:] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og 2. hustru (~ 1584) Anna v. Bülow «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel v. Scheel(e)s mor var Elisabeth v. Gristow: se https://www.geni.com/people/Gabriel-von-Scheele/6000000034390257367! Men da denne GENi-nettside bare omtaler et begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer, kan det herved også vises til den utdypende genealogi hva gjelder disse manglende medlemmene under Hvass:1864 (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder [i Scheel (utdypende artikkel)] med en utdypende genealogi, nemlig Larsen:1965, det 8. og 9. NB, og Zdrenka:2002)! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) . - Finn Holbek - jfr. NB 4! - finner det altså ikke interessant å inkludere på sine nettsider Dorothea v. SCHWERINS datter, Sophia Hedwig v. Oldenburg (27. aug. 1628-1672), på tross av, eller også på tross av, at denne Sophia Hedwig v. OLDEBURGS datter, Eva Dorothea v. Scheele, ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-5. des. 1712)! Med interessant etterslekt! Se atter Holbek, som denne gang («Sidst ændret/24 jul. 2019»; - en nettside, som er blitt besøkt den 9. juni 2023) er blitt nødt til - eller ihvertfall dengang så det best å nevne - Danmarks Adels Aarbogs opplysninger (nemlig) om Eva Dorothea v. Scheele: se NB 8 her nedenfor samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52721&tree=2! Ønsket om å gi fullgod informasjon har vel blitt stadig mindre påtrengende? Hvordan skal man ellers tolke følgende nettside («Sidst ændret/28 mar. 2021»): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40840&tree=2? I Danmarks Adels Aarbog av 1988-1990 finnes en nyere stamtavle «Barner» av Poul Holstein. Denne Poul HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Poul_Holstein) har også skrevet en annen imponerende grundig og informativ stamtavle i årboken av 1991-93, «Moltke», og han har vært medforfatter av Jespersen, Knud J. V., Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Rasbyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» (Gads Forlag, København 2010), som dog skjemmes ved 1) omtalen av den kurfyrstelige sachsiske envoye ved det danske hoff, som het Spener eller Spender (Spend) - men IKKE «Spenner»; og ved 2) den upresise eller lite treffende heraldiske analyse av det Bregentved-grevelige våpen - så sterkt influert av hustruen født BRÜGGEMANNS våpen! Se mere om disse to svakere punkter i Poul HOLSTEINS forøvrig gode artikler i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Achen:1973 og Jespersen:2010 hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Og imponerende er den slett ikke, Poul HOLSTEINS fremstilling på s. 514f av «I / LINJEN ZASCHENDORF-BÜLOW», som mest synes å bære preg av å være et bevisst forsøk på å UNNGÅ å omtale visse personer! Dette skjer 2 ganger (egentlig oftere!), og den første personen som Holstein velger å «hoppe bukk over uomtalt» er megetsigende nok én av slektens mest berømte personer, endog en tid virksom i DANMARK under kong Frederik III, nemlig Christoph v. Barner (2. feb. 1633 Bülow, Mecklenburg-Schwerin-21. okt 1711 Speyer), som ble keiserlig felttøymester og øverstkommanderende for hele det keiserlige artilleri, men som startet sin karriere i 1645 som page ved det hertugelige hoff i Eutin, før han gikk i kongen av Danmarks tjeneste: «In Dänemark ging er 1656 zu Artillerie und Wurde Stück-Lieutenant. Im Jahr 1660 trat er als Stückhauptmann in der Dienst des Kaisers Leopold I und machte die Kriegszüge gegen die Türken mit.» Osv.! Se atter (hvorfa sitatet er hentet): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner ! Farfaren til generalfelltøymesteren het også Christoph v. Barner, nemlig til Bülow og andeler i Necheln, Klein-Görnow og Sparow, og han var gift med Anna von Barold, en datter av Hans v. BAROLD (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barold_(Adelsgeschlecht) ; se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F48603&tree=2!!) og Diliane v. Kardorff, som, ifølge Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Band 3 (1992), Blatt 7, s. 33, var en datter av Henning v. KARDORFF til Wöpkendorf (se NB 6 samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kardorff_(Adelsgeschlecht) ), hertugelig mecklenburgsk hoffmester, og (~ før 1538) Adelheid v. Restorff av Radepohl! Og så ble altså sønnen Henning (P. Holstein nevner ikke, at hans navn også ble skrevet «Henneke») (v.) Barner til Bülow og Klein-Görnow («som han 1616 fik ved delingen») (+ 24. mars 1645) i sitt 2. ekteskap med Maria v. Lützow (+ 1675) sønnen Christoph v. Barner (1633 Bülow-1711), som Holstein unnlater å nevne! Maria v. LÜTZOW var en datter av «mecklenburgsk overstaldmester, amtmand i Plau og Dömitz Magnus v. L. til Dutzow, Bakendorf samt Niendorf [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lützow_(Adelsgeschlecht) ] og Ottiliane Behr [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Behr_(Adelsgeschlecht) ]» (ifølge Holstein, men se også Holbek (hér: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F42552&tree=2), som heller ikke finner det interessant å nevne denne sønn av 2. ekteskap, den keiserlige offiser. Men heldigvis er han blitt biografert i den tyske Wikipedia-artikkel! Se også s. 147 hér https://slaegtsbibliotek.dk/922876.pdf!! Her starter § 31 om «Christoph v. Barner, Kaiserlicher Generalfeldzeugmeister» med dette innledende avsnitt, som understreker hvor uforståelig det er - eller snarere: lite informativt og adelshistorisk tilfredsstillende! - å droppe enhver omtale av denne mann: «Das barnersche Geschlecht hat viele bedeutende Männer hervorgebracht, die sich in ihrem Wirkungskreise als hohe Offiziere oder als Hof- und Staatsbeamte großer Bedeutung und weiter Anerkennung zu erfreuen hatten. Unter diesen Geschlechtsgenossen ragt aber Christoph als der tüchtigste Artilleriegeneral seiner Zeit [!!] und infolge seiner unsterbelichen Verdienste um das deutsche Kaiserhaus und um das gesamte deutsche Vaterland besonders hervor. Wir wollen ihn daher auch einer längeren Betrachtung unterziehen.» Ifølge Konrad von Barner: «Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, …» (Schwerin i. Meckl. 1910). Og det neste avsnitt skisserer opp den politiske situasjon: «Christoph v. Barner wurde zu Bülow am 2. Februar 1633 als ältester Sohn aus Hennekes zweiter Ehe mit Maria v. Lützow a. d. H. Dutzow geboren. Zurzeit von Christophs Geburt tobte der große Krieg weniger in Mecklenburg, da der Schwedenkönig Gustav Adolf [se https://snl.no/Gustav_2._Adolf] seine Vettern [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Friedrich_I._(Mecklenburg) - og jfr. NB 7!!], die mecklenburgischen Herzöge Adolf Friedrich und Johann Albrecht wieder in ihren Besitz eingesetzt und ihr Land von den feindlichen kaiserlichen Truppen gesäubert hatte. Doch bald änderte sich die verhältnismäßige Ruhe in Mecklenburg ins Gegenteil, als nach der Niederlage Herzog Bernhards von Weimar bei Nördlingen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_bei_Nördlingen ; se også den svenske Wikipedia-artikkelen om samme slag: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_vid_Nördlingen!] die Kaiserlichen wieder die Oberhand gewannen und die Herzöge von Mecklenburg sich dem Prager Frieden vom Mai 1635 anschlossen. Von jetzt an betrachteten die Schweden Mecklenburg als Feindesland, und dieses wurde in den folgenden Jahren der Schauplatz von steten Durchzügen und großeren und kleineren Kämpfen zwischen den Schweden einerseits und den Kaiserlichen, Brandenburgern und Sachsen anderseits.» - Ja, tilbake til den unge Christoph v. BARNER, så står det på s. 148 endatil: «Nach einem nicht sehr langen Aufenthalt in Schweden [hvor han sammen med sin svoger, den svenske oberst Johann v. Neer {Nehr} hadde sett på kroningsfeiringen av dronning Christina] ging Christoph v. Barner nach Dänemark zu seinen Mutterbruder Hugo v. Lützow [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hugo_Lützow], der Vize-Stallmeister des Königs war, und machte hier den Anfang zu ‘derjenigen löblichen Profession, wohin er von Jugend getrieben war’. Er wurde Edelknabe bei dem Grafen von Gyldenlöw [NB: kan ikke være andre, enn den i 1648 avdøde Vibeke KRUSES sønn og eier av Ulriksholm - se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulriksholm - den travle krigsmann Ulrik Christian GYLDENLØVE født i 1630 og død allerede den 11. des. 1658 i Kbh.: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ulrik_Christian_Gyldenløve_-_officer!! - og se dessuten https://www.alt-bramstedt.de/ulrich-christian-gyldenloewe; ja, se også denne på opplysninger sparsomme - pr. juni 2023 - danske Wikipedia-artikkel: {besøkt den 23. juni 2023} https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Christian_Gyldenløve_(søn_af_Christian_4.)] und folgte ihm als damaligem Königlich Spanischen Generalwachtmeister 1652 nach den Niederlanden und nahm hier während Gyldenlöws Erkrankung als einfacher Musketier an der Belagerung von Grevelingen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gravelines ] und Dünkirchen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Belagerung_von_Dünkirchen_(1646) ] teil. Nach seiner Rückkehr nach Kopenhagen [NB:] wurde er Edelknabe bei dem König Friedrich III. [!!] und hielt sich in den folgenden vier Jahren tüchtig ‘nicht allein bei den adligen Exerzitien als Tanzen und Fechten, sondern auch bei der Feuerwerks- und Fortifikationskunst’ so fleißig, daß er keinen Tag ungenützt ließ, ohne die Kriegswissenschaft gründlich zu studieren. In dem dann zwischen Dänemark und Schweden ausgebrochenen Kriege diente v. Barner als Stückleutnant und geriet, als die Schweden über den zugefrorenen [se https://www.dwds.de/wb/zufrieren] Kleinen Belt nach der Insel Fünen gingen, in deren Gefangenschaft. Des Feldmarschalls Wrangel [se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wrangel_af_Salmis_nr_13] Anerbieten, in der schwedischen Armee zu dienen, nahm Leutnant v. Barner nicht an, da er die vielen Gnadenbezeugungen des dänischen Königs nicht mit Undank lohnen wollte, und verblieb daher bis zum Roskilder Friedensschluß in schwedischer Gefangenschaft.» Se dessuten «Stammtafel H. Linie Zaschendorf - Bülow. II.» like i forkant av s. 147: Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I346004.php) fikk i sitt ekteskap med J. v. BARNER 5 barn, hvorav 2 døtre vokste opp og ble gift: Maria Anna Euphrosyna v. Barner (20. sept. 1677-24. sept. 1702), som ble gift den 31. okt. 1697 med Johann August v. Pfuel (1679-) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pfuel#Bekannte_Familienmitglieder ), generalfeltvaktmester og oberst etc., og Sophia Charlotta v. Barner (12. aug. 1684-), som ble gift den 18. juli 1703 med Christoph Ferdinand friherre v. Degenfeldt (5. sept. 1677-) til Hohen-Eibach, Dürnau, Neuhof osv.! Se NB 4 her ovenfor samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) ! Dessuten hadde Christoph v. BARNER født i 1633 en yngre helbror Magnus Friedrich (I) v. Barner (ca. 1635-1703), til Bülow (!), Kl. Görnow og Badegow, rittmester, som ble gift ca. 1678 med Margareth Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) av linjen Drei-Lützow-Seedorf (mor: Dorothea v. Hahn av Basedow!) og Dorothea Marie v. Bülow av Wedendorf (1622 Wedendorf, Vorpommern-1693 Velhöken, Mecklenburg-Vorpommern), en datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Og denne Magnus Friedrich v. BARNER var også gift med Anna Petronella v. Neuhoff!! Hvis famileforhold Finn Holbek tydeligvis intet kjenner til, heller ikke hennes SØSTER, som jo paradoksalt nok omtales i nettopp dén Barner-bok, som Holbek selv henviser til: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I111360&tree=2! (I motsetning til biblioteker, WorldCat og de fleste - alle? - andre, velger HOLBEK å ikke tilregne den avdøde slektshistoriker Konrad BARNER forfatterskapet av boken!) Se inntil videre https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) ! Men dette er den andre av de to personene, som bevisst synes å ha blitt unngått i Danmarks Adels Aarbogs FATTIGE FREMSTILLING AV SLEKTEN BARNER (også - ja, til dels SÆRLIG - om man hevder kun å ha vært interessert i de «danske forhold»)! Jfr. litteraturlisten her ovenfor under Barner:1910, hovedteksten. - Hvis man plukker ut én og én sønn for «agnatisk» å komme «raskest mulig» frem til én mann, som ble naturalisert som «dansk adelsmand» den 18. april 1776, nemlig Magnus Friedrich v. Barner (1721-1815 - i Slesvig), en sønnesønn Kord v. Barner til BÜLOW, Klein-Görnow og Kressin (1617-1704 Kressin), men uten å kunne - eller ville? - nevne, at dennes yngre HALVBROR var den berømte generalfelttøymester Christoph v. Barner (1633 Bülow-1711 Speyer), som i sine yngre dager sto i dansk tjeneste og endog var «Edelknabe» ikke bare «bei dem Grafen von Gyldenlöw» - men senere også hos dennes halvbror, kong Frederik III, så er det noe som slett ikke stemmer (!!) med Holsteins måte å presentere den Barnerske slekts historie på - og dét i selve stamtavlen til Danmarks Adels Aarbog! Og naturligvis blir heller ikke Anna Petronella v. Neuhoff nevnt, da jo hún ble gift med en HELBROR av den «uinteressante» generalfelttøymester, rittmester Magnus Friedrich (I) v. Barner til Bülow, Kl. Görnow og Badegow (ca. 1635-1703), hvis 2. hustru var Margarethe Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) og Dorothea Marie v. Bülow av WEDENDORF (1622 Wedendorf, Mecklenburg-Vorpommern-1693 Velhöken), datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Men i Danmarks Adels Aarbog av 1928, stamtavlen «v. Lützow», s. 99 (linjen «Dreilützow-Seedorf»), står Marg. Elis. v. LÜTZOW ikke oppført, bare hennes to eldre brødre, hvorav den yngste av disse, August Berthold v. Lützow til Seedorf (1653-1722), ble gift 1. gang med Magdalene Catharine von Thienen (mor: Catharine Meinstorp), hvis sønn, Christian Julius v. Lützow (1695-1732), ble gift i 1722 på Himmelmark (Borby kirke) med Johanne Christiane v. Leuenburg, datter av oberstltn. Christian v. LEUENBURG til Himmelmark (tysk: Hemmelmark: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Hemmelmark ) og Margrethe Hedevig Ahlefeldt; og gift 2. gang i 1708 på Dreilützow med Charlotte Amalie Reventlow, datter av geheimeråd Henning REVENTLOW til Himmelmark (en bror av storkansler Conrad Reventlow: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ditlev_Reventlow_(kansler) !!; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow) og Margrethe Rumohr: se https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Lutzow/Dreilutzow.htm! Og i stamtavlen «von Lützow» står heller ikke oppført August Barthold v. LÜTZOWS datter av 1. ekteskap med Magdalene Catharine v. THIENEN, Dorothea Maria v. Lützow (1682-1764) (se Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30897&tree=2, som på sin side IKKE nevner helbroren Christian Julius!), som i 1709 ble gift med Hans Gottfried v. Barner til Gr.-Weltzin (1689-1753), hvis sønn, Helm (Helmuth) Gotthardt von Barner til Algestrup (Alkestrup), Egemark(e) og stamhuset Barnersborg (30. juni 1713 Gr.-Weltzin- 20. mars 1775 Alkestrup), ble gift 1. gang i 1758 med Lovisa Christiane Charlotte Magdalene Adler (1731-59), som døde «im Wochenbett und das Kind auch», datter av geheimeråd Fr. ADELER til Gundetved og Bratsberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Adeler_(stiftamtmann) ) og Anna Beata Rosenkrantz; og gift 2. gang i 1760 med slekten v. Barner i Danmarks stammor, Henriette Margarethe Lente-Adler (1731 Lykkesholm-Barnersborg 1786), datter av konferanseråd Theodor Lente af Adeler til Lykkesholm (1702-67) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11338&tree=2!) og Leopoldine Cathrine Rosenkrantz (1710 Hofmansgave-1768): se under hennes far i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, altså under «Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754)» ( ~ Marie Elisabeth de Roklenge)! - Forøvrig ble Joachim Henrich v. Barner (mor: Magdalene v. Pentz) gift med Juliana Margaretha v. Barner (mor: Juliana Augusta von der Kettenburg), hvis datterdatter, Emerentia Dorothea v. Hohendorf, i ekteskap med Johann Christoph Rhodis v. Tunderfeld, braunschweigisk generalmajor, ble farmor til Dorothea Friderica Wilhelmina Carolina Louisa Henrietta Rhodis von Tunderfeld (Tunderfelt), som ble gift i 1800 med prins Wilhelm Friedrich av Würtemmberg (1761-1830) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Duke_William_Frederick_Philip_of_Württemberg ), hvis søster, prinsesse Maria Sophie Feodorovna av Württemberg (1559 Stettin-1828), var blitt gift i 1776 med Paul I Petrovich Romanov keiser av Russland! Se mere om disse v. BARNERS slektsforhold - også til generalfelttøymesteren - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, det 6. NB! - Dessverre utelater Finn Holbek på sin nettside over Friedrich (Frederik) August v. BARNER til Vedbygaard (Wedbygaard), som falt den 20. des. 1712 ved Gadebusch (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50756&tree=2), DENNES BROR, Hinrich v. Barner, som ble gift med ovennevnte Margarethe Juliane (Juliana Margaretha) v. Barner. Men begge brødrene var sønner av Heinrich v. BARNER til Zaschendorf og Penzin (~ 1644 Anna Sophie v. Barner av huset Bülow) og 2. hustru (~ 1653) Anna Margarethe v. Grabow, som var en datter av Moritz v. GRABOW til Rütenbeck og Anna Elisabeth v. Moltke - datter av ovennevnte - i NB 4 - Claus v. MOLTKE (også ~ Margaretha v. Linstow) og dennes hustru (~ 12. feb. 1600) Elisabeth v. OLDENBURG av huset Gremmelin (1560 Gremmelin-1614 Grammow)! Men VIKTIG er det videre i nærværende sammenheng å være klar over, at ovennevnte Wilhelmine eller Wilhelmina (med de mange fornavn) RHODIS v. TUNDERFELD (18. jan. 1777 Schloss Adelstetten-6. feb. Firenze) (se https://www.geni.com/people/Wilhelmine-Prinzessin-von-Tunderfeldt-Rhodis/6000000002188461634), var en datter av Karl Rhodis v. Thunderfeld (1746-1802) og Therese Schilling(in) v. Canstatt (1745-95), hvis SØSTER, Friderica Wilhelmina Schillingin v. Canstatt, ble gift i 1778 med Christian Ernst v. Mentzingen (1748-97), en sønn av Carl Christian v. Mentzingen (+ 1765) (mor: Sophia Charlotta v. Klenke til Renckhausen [+ 1735], datter av Herbert Balthasar v. Klenke - hvis mor var Elisabeth[a] v. Schele[n] «zur» Schelenburg! - og Itta Maria v. Neuhof, datter av Gerhard Wilhelm v. NEUHOF og Maria Sophia v. Stockheim) og (~ 1745) Eberhardina Friderica Sophia Schenk v. Schmidtburg (+ 1793), en datter av Johann Friedrich Casimir SCHENK v. SCHMIDTBURG (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenk_von_Schmittburg ) og (~ 1716) Maria Christina v. Walbronn (1694-), datter av Johann Christoph v. WALBRONN (+ 1729) (en sønn av Hans Reinhard v. Walbronn [+ 1702] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herren_von_Wallbrunn ] og Juliane Bibiana von der Leyen [+ 1661]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leyen_(Adelsgeschlecht) ) og Eberhard. (-ina?) Henrietta v. Stockheim, datter av Johann Eberhard v. STOCKHEIM og Juliane Henriette v. Closen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Closen_(Adelsgeschlecht) ! Og DESSUTEN var Carl Friedrich SCHILLING v. CANSTATTS bror, Wilhelm Friedrich Schilling v. Canstatt, gift med Carolina Louisa v. Wangen (se https://www.geni.com/people/Caroline-Luise-von-Wangen/6000000023605254216), en datter av markgreve Carl Wilhelm av Baden (1679 Durlach-1738 Karlsruhe) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_III._Wilhelm_(Baden-Durlach)# ) og (~ «til venstre hånd»: se s. 92ff hér: https://schilling-association.org/geschichte-sued.html?file=files/documents/branches/south/sued_fambuch.pdf&cid=1234) Freiin Eberhardina Louisa v. Massenbach (mor: Helene von Neip[p]erg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neipperg_(Adelsgeschlecht) )! Også Sophia Charlotta v. KLENKE til Renckhausens ektemann, Benjanin v. MENTZINGEN (+ 1723), nedstammet fra disse v. Neip(p)ergs, da han var en sønn av Johann Bernhard v. Mentzingen (1587-1659) (se https://www.deutsche-biographie.de/gnd137420005.html#ndbcontent) (og Anna Walpurga v. Bettendorf [+ 1676], datter av Johann Philipp v. BETTENDORF [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bettendorff_(Adelsgeschlecht) ] og Amalia v. Gemmingen zu Hornberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gemmingen_(Adelsgeschlecht) ), som nemlig var en sønn av Bernhard v. MENTZINGEN (+ 1628) og Barbara v. Neiperg! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Adelsgeschlechts_Gemmingen , hvor det langt ned på listen fremgår, at Johann (Hans) v. BETTENDORF «zu Guangelloch» ble gift med Amalia v. Gemmingen zu Hornberg (1571-1641), datter av Reinhard v. GEMMINGEN (1532-98) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reinhard_von_Gemmingen_(1532–1598) ) og (~ 1561) Helena von Massenbach (1534-1601) og altså en søster av bl.a. Hans Wilhelm v. Gemmingen (1573-1615), grunnherre i Treschklingen og Michaelfeld (~ 1° 1600 med Martha Zuckmantelin von Brumat [1582-1611]), som ble gift 2. gang i 1612 med Anastasia v. Degenfeldt, datter av Johann Christop I v. DEGENFELDT (1563-1613), som var en sønn av «des Göppinger Obervogtes und württembergischen Haushofmeisters» Christoph v. Degenfeld (1535-1604) (mor: Ursula v. Plieningen) og Barbara v. Stammheim! Hovedkilden for disse avsluttende opplysninger eller denne avsluttende genealogi er tabell CXXXVIII på s. 254 i følgende SCHILLING v. CANSTATT-anetavle-samling Schilling-Canstatt:1807: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, det 4. og 6. NB! Ja, i det 4. av disse NB’er fremgår det, at i Carl Friedrich Schilling von Canstatt: «Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling» av 1807 (se https://books.google.) på s. 196 finnes en tabell LVL med de 32 anene til Johan Eberhard von Stockheim zu Elfelde (= Eltville: se https://forum.ahnenforschung.net/showthread.php?t=66375; se også http://portraits.hab.de/person/11742/), Oberraths-Präsident-Director am Canton Nekar, «geb. 1612. † 1676.» Han var gift (~ 1655) med Juliana Henriette (neppe «Henrica», som Christoph Graf von Polier kaller henne, men uten engang å kjenne hennes foreldre) v. Closen (~ 1° NN v. Ramin), en datter av August Friedrich v. CLOSEN zu Heidenburg (og Maria v. Blassenberg, datter av Christoph Sigmund v. BLASSENBERG og Catharina v. Eyb), som ifølge tabell LX på s. 200 var en sønn av Hans Urban v. Closen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Urban_von_Closen ) (han var en sønn av Stephan v. CLOSEN og Maria Jacobe v. Marschallin v. Pappenheim: se «Stammliste der Pappenheim» under «Treuchtlinger Linie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Pappenheim ) og Magdalena v. Ehingen, datter av Hans Georg v. EHINGEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ehingen_(Adelsgeschlecht) ) og Maria Magdalena v. Preising: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Preysing_(Adelsgeschlecht) - og se videre dér! - MEN BEMERK HÉR: Ovennevnte overmarskalk Wilhelm Friedrich SCHILLING von CANSTATTS bror, Karl Friedrich Freiherr Schilling von Canstatt (1697-1754) (de var begge sønner av Ludwig Friedrich Schilling v. Canstatt [1654 Owen-1728] [mor: Maria Kunigunde v. Binder {1630-75}] og Eva Maria von Tegernau [1670-1733 Talheim]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Tegernau_(Adelsgeschlecht) ), giftet seg i 1737 med Regina Louisa von Bernardin zum Pernthurn (1718-), hvis bror, Ludwig Wilhelm Freiherr v. Bernerdin, i ekteskap med Johanna Freiin von Vohenstein zu Adelmannsfelden (se stamtavlene på s. 19 og s. 23 hér: http://www.avuza.de/mediapool/17/172714/data/Geschichte%20o.Bilder.pdf) ble far til Franziska Theresia riksgrevinne von Hohenheim født friherreinne von Bernerdin (1748 Adelmannsfelden-1811 Kirchheim unter Teck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franziska_von_Hohenheim ), 1790 HERTUGINNE AV WÜRTTEMBERG, som nemlig fra 1772 var elskerinnen til og etterhvert fikk mange barn med hertug Carl Eugen von Württemberg (1728 Brüssel-93 Hohenheim) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Eugen_(Württemberg) ), som hun da også i 1785 ble skikkelig gift med (!!), da han var blitt enkemann - allerede i 1780 - etter (~ 1741) prinsesse Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth (1732-80), datter av markgreve Friedrich av BRANDENBURG-BAYREUTH og prinsesse Friederike Sophie Wilhelmine av Preussen, kong Friedrich II - kalt «der Große» av PREUSSENS yndlingssøster! Mens den yngre søster, prinsesse Dorothea Marie av Preußen (1719-65), ble gift i 1734 med hertug Friedrich Wilhelm av Brandenburg-Schwedt (1700-71), hvis svigersønn, hertug Friedrich Eugen av Württemberg (1732-97 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Eugen_(Württemberg) ), ble far til hertug Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830), som ble gift i 1800 med Wilhelmine friherreinne v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822), hvis etterkommere i utvalg kan sees her nedenfor i det 12. NB (!!) - og dessuten var en yngre bror av hertug Carl Eugen av Württemberg (1728-93) (~ 1. gang i 1748 med Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth, hvis mor var Fr. den Stores yndlingssøster), som ble gift 2. gang i 1780 med ovennevnte Franziska Leutrum v. Ertingen riksgrevinne av Hohenheim!! - Og i denne GENEALOGI finnes forbindelser til de ledende kretser i europeisk - eller egentlig: den hele verdens frimureri (i kjølvannet av det engelske imperiums ekspansjon - jfr. fx. William R. Denslow: «10,000 Famous Freemasons.» Independence, Missouri: Missouri Lodge of Research, 1957^[41]), som stort sett er så offentlig kjente, at det kan være nok på dette sted å nevne, at Fr. den Stores søster, prinsesse Luise Ulrike av Preußen (1720-82), ble gift i 1744 med kong Adolf Fr. av Sverige; Fr. den Stores mor var Sophie Dorothea av Hannover (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Dorothea_von_Hannover ); og hertug Fr. Eugen av WÜRTTEMBERGS søster, prinsesse Philippine av Brandenburg-Schwedt (1745-1800) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philippine_von_Brandenburg-Schwedt ) (~ 2. gang i 1794 med den württembergske statsminister Georg Ernst Levin von Wintzingerode [1752-1833] [~ i 1777 med Juliane v. Fabrice-Westerfeld!], ble gift 1. gang i 1773 med landgreve Friedrich I av Hessen-Kassel (1720-85) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Hessen-Kassel) ), som 1. gang hadde vært gift med prinsesse Mary av Hannover (1723 London-72 Hanau)! Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)» (se også her og nå https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel ), NB 6 og 7! Og se samme artikkel/stamtavle om enda en hertug av Württemberg, nemlig - denne gang - Eberhard Ludwig (1676-1733) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Württemberg ), som giftet seg under sin stand, som det heter, ja, som kom i ekteskap, om enn bigamistisk til slutt - med den langvarige elskerinne og politisk aktive Wilhelmine von Grävenitz (1684 Schwerin-1744 Berlin) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelmine_von_Grävenitz ) - under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814]), allerede FØR det 1. NB (av 4 slike) begynner! Altså hér: i Scheel (utdypende artikkel). OG SÆRDELES VIKTIG: Ovennevnte Friederike Wilhelmine SCHILLING v. CANSTATTS svigerfar, Carl Christian Freiherr v. Mentzingen (1706-65) (~ 19. sept. 1745 Freiin Eberhardine Sophie Friederike Schenk von Schmidburg), var en yngre bror av Eleonore Luise v. Mentzingen (1694-) (mor: Sofie Charlotte v. Klencke til Renckhausen [+ 1735]), som i 1725 ble gift med Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688-), württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, som var en sønn av Georg (Jürgen) Christoph v. HOLLE (1645-93), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf, og (~ 1677) Ursula Anna v. Heimburg (1660-) og far til Carl Ludwig el. Ludwig Karl Friedrich v. Holle (1727-92), «Ritter, Kriegspräsident, Herr auf Eckerde und Duensen», som ble gift med Wilhelmine Freiin v. Wrede, hvis datter, Henriette Charlotte v. Holle (1773-1814), ble gift den 17. juli 1792 i Beihingen med komponisten Ernst Freiherr v. Gemmingen-Hornberg zu Michelfeld (1758-1813)^[42], hvis datter, Frederike Freifrau v. Edelsheim geb. Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1803-66 Karlsruhe), ble gift med Wilhelm Heinrich Karl Freiherr v. Edelsheim, en sønn av Georg Ludwig v. EDELSHEIM og Adelheid Friederike Freiin v. Keyserlingk (1744-1818), enke etter Johann Friedrich IX v. Alvensleben: se her nedenfor under det 15. NB!! Og ovennevnte Georg Christoph v. HOLLE (1645-93) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holle_(Adelsgeschlecht) ) var en sønn av Herbord v. Holle (5. nov. 1598-1650), herre til Eckerde og Duensen (og Anna Veronica v. Kißleben), som var en sønn av Conrad (Cord) v. HOLLE (+ Eckerde 10. des. 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), og 1. hustru Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608); og denne Conrad v. HOLLES far var Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573 Lüneburg (som også var gift med Katharina v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. der Marwitz, og med Magdalene v. Barkse [v. Bersen], som dog sikkert døde uten barn i 1598) og antagelig 1. hustru NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle (1499-1553), som ble gift med Christine Rommel (i Danmark ofte kalt «Ramel»): jfr. v. RANTZAU til BREITENBURG-genealogi hér: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/N6CRELXH7YW4KCKUOITLJQX6G3SWAH2V!! Og hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Rantzau_-_kongelig_embedsmand! Og se dessuten Rudolf Faasch: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 - altså i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959 på nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! - Vel, her - i nærværende NB - er fulgt Herbert Kater: «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» (Hannover 1995), hvor det også fremgår, av «2. ÜBERSICHT ÜBER DIE FAMILIE VON HOLLE - AUS HOLLE BEI HILDESHEIM», s. 2ff, at ovennevnte Conrad (Cort) v. HOLLE (+ 1621) var en brorsønn av Rudolph v. Holle (1515-49), drost i Hausberge og Vernhagen, som ble gift med Gertrud v. Münchhausen, hvis eldste sønn, Georg (Jürgen) v. Holle (1514-76), oberst, ridder, «Drost des Hauses Mack» (vel Marck?), panteinnehaver i Grohnde/Weser, ble gift med Gertrud von Horne (født v. Blixen?), hvis datter, Gertrudt v. Holle (1542-90), ble gift 1. gang i 1562 med Philipp v. Hörde og 2. gang i 1576 med Hermann v. Diepenbrock, hvis datter, Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636) «av Boldern», ble gift i 1617 med Heinrich von Diepenbrock Herr zu Impel (+ 1636), hvis éne datter, Gertrud v. Diepenbrock, ble gift med Joachim Gisbert v. Fridag til Santfort, og hvis andre datter, Johanna v. Diepenbrock, ble gift med Johann Wilhelm v. Frytag zu Gödens (1624-64)^[43], drost til Embden, hvis sønn, Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstltn. som falt i slaget ved Speyerbach, ble gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster, Beata Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730), «fra Sverige» og enke etter kaptein Wilhelm v. Wersabe (Wersebe), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) (døtre av kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg!), ble gift 2. gang med oberst Friedrich Wilhelm v. Lützow (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst!!), hvis datter Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift den 6. jan. 1745 i Rendsburg med Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberstløytnant og storebroren til Hans Jacob Scheel til Frogner ~ C. C. Brügmann!! (Se Scheel (utdypende artikkel)) Men nå skulle det bare gå 2 år før den samme genealog Herbert Kater sammen med Horst Hefler utga «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» (Hannover 1997) (se https://books.google.no/books/about/Die_Ritterfamilien_von_Halle_und_Rommel.html?hl=fr&id=M6cWAQAAIAAJ&redir_esc=y), og ifølge denne et par år senere utgitte avhandling - i et sikkert fruktbart samarbeid med en annen genealog og på grunnlag av den ca. 2 år eldre studiens grundig innsamlede kildemateriale (som i mange henseender er av felles interesse for ALLE DE TRE SLEKTENE v. Holle, v. Halle og Rommel!), må visst ovenstående genealogi (de første leddene) korrigeres en smule: Kort fortalt kan man vel si det slik, at i nevnte «ÜBERSICHT» nevnes ikke Anton (Tönnies) 1. hustru NN v. Halle, bare Katharina v. der Schulenburg og Magdalena v. Bersen; mens det i den nyere avhandling av 1995 om slektene v. Halle og Rommel kommer avklarende omtale av NN v. Halle, men nå ikke lenger slik, at Tönnies v. Holle (sønn av Alexander v. HOLLE) var en eldre bror av Rudolph v. Holle, som nå nemlig synes å måtte være en sønn av Cord v. Holle, nevnt 1456 og 1501, begravet i Loccum, panteherre til Sachsenhagen (SOM HAN VAR EN YNGRE BROR - AV ALXANDER! Så STADIG er det - ihvertfall snakk om nære slektninger), og Elisabeth v. Halle «zu Haddenhausen», datter av Ludolph v. HALLE og Jutta v. Münchhausen! (Fortsettes!) - En utenomekteskapelig sønn av Heinrich v. RANTZAUS svigerfar, Franz von Halle, var Johann von Halle (v. Hall) (1524 Minden-7. aug. 1588 Oldesloe)^[44], dr. jur. utr. og kansler, som - etter å ha gått på de grunnleggende skoler i Lübbecke, Osnabrück og Hannover - fra 1540 studerte jus ved universitetet i Wittenberg, hvor han også ble innført i Martin Luthers hus/hjem gjennom sin lærer Hieronymus Schurff: se https://www.deutsche-biographie.de/gnd104161884.html#ndbcontent! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kilian_Goldstein : Denne Kilian GOLDSTEINS mor var Sophie von Keller!! (Fortsettes!) Se endelig og atter litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi», men denne gang under Bloch:1895, dvs. J. Bloch: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895), hvor det bl.a. finnes en drøftelse av dette 1. ekteskap med NN v. Halle: « Men ifølge samme forfatter i samarbeid med Herbert Kater, nemlig i disses «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» av 1997, kommer det frem, at Anton v. HOLLE var 3 ganger gift og 1. gang med NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle! – Da en Busso v. Holle, som døde barnløs i Hamburg, står oppført som eldste barn i Katers stamtavle av 1995, antar jeg, at Katharina v. der Schulenburg (datter av Busso!) var mor til alle barna til Anton, også til den 4. sønnen Conrad (Cord) v. Holle (+ 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), som ble gift 1. gang med Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608), datter av Ernst von ALTEN og Katharina (Catharina) von Holle (1539-75) (datter av oberst Georg [Jürgen] v. HOLLE til Himmelreich [ca. 1514-76 Himmelreich]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle ) og mor til Herbord v. Holle til Eckerde og Duensen (1598-1650), som ble gift med Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode (+ 1649), datter av Bodo v. KISSLEBEN og Hedwig Elise von Mans og mor til bl.a. Georg Christoph v. Holle (1645-Brüssel 1693), som i 1668 ble fenrik i Nederland, etter å ha blitt med de braunschweigske tropper dit, hvor krigen mellom Frankrike og Spania foregikk, og «1683 erhält er ein Regiment, da er sich in der Pommerschen Expedition und bei der Belagerung Stettins, sowie der Eroberung von Stralsund auszeichnete. 1685 ist er mit seinem Regiment in Ungarn… […]. 1689 macht ihn König William von Groß-Britanien zum Brigadier und 1691 zum Generalmajor. Dann erkrankte er…» (Kater:1995, 94.) Han ble i 1677 gift med Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG^[45] (mor: Ursula v. Bünau!) og Ursula von Münchhausen av huset Apelern samt mor til 5 barn, hvorav det eldste, sønnen Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724), kammerherre og hoffråd i Hannover, arveherre til Eckerde og Duensen, ble gift i Celle med Luise Pritzbuer (+ før 1749), hvis mor, Charlotte Amalie v. Knuth, var en datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 København) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius PEDERSEN LERCHE (mor: Sidsel Knudsdatter: se LERCHE-genealogi i genealogien «Løwencron (Piper)» - eller like gjerne/raskere i Løwencron (Piper)) (~ 1° Søster Fuiren) og 2. hustru Kirstine Friis! Se nærværende litteraturliste her nedenfor (i «Maktens Genealogi»!) under Decken:1865, det 1. NB! Og det yngste barnet, sønnen Ernst Christian Heinich v. Holle (1688 Eckerde-Stuttgart 1751), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, overvogt og oberst i Sindelfingen, ble gift i 1725 med Eleonore Louisa von Men(t)zingen, datter av hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester Benjamin friherre von MEN(T)ZINGEN (+ 1723) og Sophia Charlotte von Klenke («gen. zu Renkhausen + 1735»), datter av oberst Herbert Balthasar v. KLENCKE til Renkhausen (og Anna Catharina v. Kerpen, ikke Ita Maria v. Neuhoff [som jo obersten også var gift med!]), som var en sønn av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda: se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875 samt nærværende litteraturliste under Decken:1865; se også genealogiene (i «Maktens Genealogi») «Moltke» og «Rosenkrantz»! (Elis. v. SCHELE var også mor til Helene Maria v. Klenke [+ Renkhausen 1534), som ble gift med Christopher v. Aichelberg [også + Renkhausen 1534]!)» (Dette ble jo skrevet av A. Scheel FØR den på flere steder omtalte redigerins-BLOKKERING - og altså FØR det ble bragt på det rene, at Balthasar v. Klencke til Renkhausen var gift TO GANGER!) Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, både hovedteksten og det 1. og 4. NB, altså Karl Adolf von der Horst: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Verlag von J. A. Stargardt [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joseph_A._Stargardt], Berlin 1894): se https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/download/pdf/318446?originalFilename=true! Denne siste lenken fører til en fil, som det tar et visst antall sekunder å få nedlastet, men til gjengjeld får man tilgang til HELE den verdifulle avhandling «Rittersitze» av K. A. v. der Horst! - HOVEDPROBLEMET i hele den ovenstående gjennomgang av denne problematiske genealogi synes å være: Av de 2 hustruer i Katers avhandling av 1995, men så 3 i avhandlingen av Kater óg Hefler av 1997, altså nå plutselig NN v. Halle: var HUN eller - stadig - KATHARINA v. der Schulenburg MOR til Conrad (Cord) v. Holle (-1621), herre til Eckerde, Duensen og Wunstorf!?!? En konklusjon - et endelig svar på dette spørsmål - synes antagelig å måtte (?) være Katharina v. der Schulenburg. I hvert fall heter det i de samtidige dokumenter - ifølge «Herrschaft Breitenburg 1256–1598» i Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster), # 253: «1543 Januar 13 Trittau / Franz von Halle quittiert seinen Schwager Tönnies von Holle über 19355 gfl in Gold und Joachimsthalern und verpfändet dafür mit Einwilligung der Schwestern Katharina Christoffers von Szemmern [v. Zemern] Witwe und Johanna Klaus Frießen Witwe, seiner Schwägerinnen, ihm und seiner Frau Katharina [vel: v. der Schulenburg?!] das Haus und Amt Trittau mit Zubehör, hochheit unde gerechtigkeiten und mit der Wintersaat, die in der genannten Summe mit 160 gfl angeschlagen ist, so wie seine Schwägerinnen es vom König von Dänemark laut dessen Schloßbrief innegehabt haben, mit allen Briefen und Siegeln, die sie vom König und Johann Rantzau darauf bekommen haben und die jetzt zu treuer Hand bei Harmen Reuer, Ratsherrn zu Hamburg, laut dessen Rekognition mit Bewilligung seiner Schwägerinnen für Tönnies und seine Mitbeschriebenen niedergelegt worden sind, auf vier Jahre.» Osv.! Se dessuten litteraturlisten til «Hidden Genealogy Revealed» under Stutterheim:1997, det 4. NB hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Av både visse genealogiske og - ikke minst! geografiske^[46] grunner synes den «Hille Klencke, To. des Dietrich», som står oppført i ROMMEL-«Tafel VII B» som gift med «Wilhelm Rommel», å kanskje kunne være en brordatter av ingen andre, enn Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elisabeth Schele, datter av Caspar SCHELE og Adelheid Ripperda, og altså en datter av Dietrich KLENCKE (+ 1616/17)^[47] og enten dennes 1. hustru Anna Hadewig (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hadewig_(Adelsgeschlecht) !!) eller dennes 2. hustru (~ 1601) Anna Tribbe gen. Schloen!^[48] Men dette kan vel neppe være riktig - av KRONOLOGISKE årsaker! Jfr Anna von Hadewig, arvedatter til Renckhausen; ⚭ Dietrich von Klencke; 1591 mit Hadewig'schem Lehen durch Bischof Anton belehnt, auch 1595/1616 zu Renkhausen, hvis SØNN var Ernst v. Klenke til Renkhausen ⚭ 1601 Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg (mor: Anna van Welvelde) og Adelheid v. Ripperda. Så her virker det som om disse ekteskap skjedde EN GENERASJON ELLER TO FOR SENT til at ovenstående mulighet kan kan bli ansett som en reell - en virkelig - mulighet. Ja, det ser ut til at de kronolgiske forhold utelukker denne mulighet. Men her vil dog de sparsomme data bli gransket nærmere: For ihvertfall ser det OGSÅ NETTOPP HÉR UT TIL Å FORELIGGE EN MULIGHET FOR Å KUNNE FINNE UT MERE AV DEN KOMPLISERTE v. KLENKCESKE GENEALOGI, som jo mangler dokumentarisk forbindelse med sitt opphav i det BREMISKE! (Det har vært umulig gjennom den imponerende bra bibliotektjenesten i Norge å skaffe til veie Hermann Holthusen: «Grundlagen zu einer Geschichte des Geschlechtes Klencke», 3 Bände [!], Hamburg 1943–1953, som står oppført under «Literatur» i den tyske Wikipedia-artikkelen om denne slekt, og heller ikke har det lykkes - foreløpig - å få søkt opp boken på de tyske antikvariaters nettsteder, dessverre!) - Med sin 1. hustru Anna HADEWIG ble han, «den sene» Dietrich KLENCKE, ihvertfall far til Margrethe Klencke, som ble gift med Hartke von Münch til Benkhausen, 1641 adelig borgermester i Lübbecke († 2. Juni 1648) (mor: Elisabeth v. der Decken)!!^[49] Og ovennevnte Wilhelm ROMMEL var en sønn av Wilhelm von Dörverden gen. Romele, Knappe 1459/70 (1449-93 til Drakenburg) og NN v. Zersen, datter av Ludwig v. ZERSEN og Alheid Knigge - og altså en YNGRE BROR av Floreke Rommel til Drakenburg, calenbergsk drost til Wölpe, nevnt 1459, 15. mars 1504 og 21. feb. 1511 (+ 1527), som ble gift med Heilweg von Hofe, datter av Cord vom HOVE og NN v. Bothmer og mor til 3 sønner og 4 døtre, hvorav den yngste datteren, Christine (Carstine) Rommel (+ 1533 Raden!), ble gift etter 1527 med Franz von Halle (1490-1553 Antwerpen)!! Dessuten hadde ovennevnte Wilhelm ROMMEL to yngre søsken, nemlig A) Johann Rommel, ridder 1464, nevnt 1459-1504 (+ 1511), som ble gift før 1465 med Rixa von Klencke, datter av Dietrich (!!) og ~ 2° med Wulbrand Bock von Northolz^[50]! (Jfr. Rixa v. Klencke [datter av Dietrich v. KLENCKE til DRAKENBURG {!} og Sophie v. Dorgelo] - altså av Drakenburg^[51] [dvs. av et gods dér?] og født så tidlig som «about 1440» i Rethen!^[52] Hefler&Kater:1997, s. 81: «Ein anderer Sohn war Wilhelm, denn 1464 trugen Wilhelm und Johann, Söhne von Wilhelm und Johann, Söhne von Wilhelm Rommel, wegen ihrer Ehefrauen Hille und Rike von Klencke, Töchter des Dietrich Klencke, den Zehnten zu Lemcke zu Lehn.» Jfr. «Archiv Minden»^[53] under 25. april 1464: «1464-04-25 / Archiv: Minden, Fürstentum und Domkapitel … / Revers de Wilhelm Rovele und seines Sohnes Johann für den Zehnten zu Lemke (Lemmeke), den ihnen Rixe und Hillen Klencke, Töchter des + Diderike Klencke, verpfändet haben.» Altså var Dietrich/Diderike Klencke død før den 25. april 1464! Se også den foregående regest av 8. okt. 1463: «Revers der Brüder Heyneke und Staties de Klencke für den Zehnten zu Lemke (Lenpeke), den sie an Dirik Klencke verkaufen»!) Og B) Adelheid Rommel, som ble gift med Cord v. Hofe d.Ä. (+ 1538), en sønn av Cord vom HOVE og NN v. Bothmer! Og Christine ROMMELS datter, Christine von Halle^[54], ble gift med Heinrich v. Rantzau til Breitenburg (1526 Steinburg-31. des. 1598 Schloss Breitenburg)^[55], 1556-98 statthollder over de kongelige andeler Schleswig og Holstein!!

GALSTER:1936•••#NB 6: Som bebudet i foregående NB vil slekten v. Kardorff få en nærmere omtale i dette 6. NB, og se derfor - fremfor alt - Gottlieb Matthias Carl Masch: «Geschichte under Urkunde der Familie von Kardorff» (Schwerin 1850) hér: https://books.google.com/books/about/Geschichte_und_Urkunden_der_Familie_von.html?hl=no&id=cxw7AAAAYAAJ! Se dessuten om forfatteren, prest, heraldiker, numismatiker og historiker Carl Masch (* 4. August 1794 in Schlagsdorf; † 28. Juni 1878 in Demern) hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottlieb_Matthias_Carl_Masch (hvor også lenke finnes til samme bok)! Han var 3 ganger gift, og han ønsket å bli begravet sammen med sine bøker, hvilket ønske også ble etterkommet! (Fortsettes!) Altså: Masch, G. M. C.: «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff». Stiller in Comm., Schwerin 1850. I den nettopp nevnte, tyske Wikipedia-artikkel om presten, heraldiker og genealog G. M. C. MASCH finnes lenke til aktuelle avhandling. Men se særlig s. 194: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/7964767 ! Her fremgår det nemlig, at Claus (v.) Schwerin til Grellenberg (+ 1693, begr. i Grimmen) og Barbara v. der Osten (+ 1616) var foreldrene til Ursula v. Scwerin (1581-1654), som ble gift med Wedige v. Kardorff til Nieköhr og Tangrim (+ 1620), og også til Bäbelitz ifølge den nye, gode stamtavlen «Moltke» i Danmarks Adels Aarbog av 1991-93 (DAA:1991-93), s. 678., da nemlig Ursula v. SCHWERINS datter, Cath. v. Kardorff, ble gift før 1626 med Otto v. Moltke (hvis søster Agnes v. Moltke ~ Moritz v. Kardorff)! Og Ursula v. SCHWERINS søster, Elisabeth v. Schwerin, ble gift med Melchior v. Bonow til Holzhoff. Det merkelige er nå videre, at en først og fremst leseverdig, etterrettelig nettside, denne gang presenterer divergerende opplysninger (vel ikke oppdaterte!), hvor Ursula v. SCHWERIN (1571-8. mai 1654) hevdes å ha vært gift med en «Melchior» v. Kardorff (+ 22. sept. 1620), nemlig hér: https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523254&tree=1 ! Men det er vel egentlig denne angitte KILDE, som er årsaken til den divergerende opplysningen: «Sources 1. [S1668] Ausgestorbene Familien des mecklenburgischen Adels, Pentz, Gotthard Frhr. von, Schlichtegroll, C. A. Pentz von, (Herausgegeben von der Zentralstelle für Deutsche Personen- und Familiengeschichte, Leipzig, 1939 Stamm- und Ahnentafelwer), 93 (Reliability: 3).» (Kanskje er det bare en forveksling av Melchior v. Bonows fornavn som ligger til grunn for den forvirrende opplysningen? Uansett: Den nye stamtavlen «Moltke» av 1991-93 ved Poul Holstein bekrefter Masch’ angivelser av 1850.) •••#VIKTIG: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kardorff_(Adelsgeschlecht) ! Her finnes lenke til «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff»! På s. 50 omtales ridderen Hermann v. Kerdorps sønn Luscus Vicke med NN (!) under «§ 9. / Vicko und sein Sohn Conradus. Osv.! Se under Masch:1850! (Fortsettes.)

GALSTER:1936•••#NB 7: Hertug Albrecht VII av Mecklenburg gen. der Schöne (1486 Wismar-1547 Schwerin) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_VII._(Mecklenburg) ) hadde med sin hustru (~ 1524) prinsesse Anna av Brandenburg bl.a. sønnene hertug Johann Albrecht av Mecklenburg (1525 Güstrow-76 Schwerin) og hertug Ulrich av Mecklenburg (1527 Schwerin-1603 Güstrow) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_(Mecklenburg) ), kong Frederik II av Danmarks svigerfar, og den yngste sønnen, hertug Karl av Mecklenburg (1540-1619), som fra 1510 til sin død var administrator av bispedømmet Ratzeburg, og som med sin husholderske Anna Deelen fikk 2 utenomekteskapelige sønner og 2 døtre, hvorav den yngste sønnen, Albrecht v. Mecklenburg 1628 til Schlieven og Garwitz (+ 1653), ble gift i 1627 med Anna v. Barner (+ 1650), enke etter Levin von Stralendorff til Garwitz, Schlieven og Neuhof (+ 1626) og en datter av ovennevnte Christoph v. BARNER til Bülow (-1579-1616) og andeler i Necheln (-1606), Klein-Görnow (-1607-) og Sparow (-1590-1604-) (o. 1550-1629/30) og Anna von Barold! Og det var flere søsken, bl.a. den allerede nevnte Henning v. BARNER til Bülow, - og Johann v. Barner til Gr. Giewitz (+ før 19. aug. 1646), som var Anna v. BAROLDS eldste sønn, og som i 1629 ble gift med Ilsabe v. Voß, en datter av Valentin VOẞ til Luplow (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Voß_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht) ) og Margarete v. Linstow av huset Linstow (se Barner:1910, s. 129), og hvis datter, Anna Dorothea v. Barner, ble gift i 1649 med Philipp Reinhard v. Schenck til Gr. Plasten (+ før 1688), enkemann etter NN v. Kamptz; og hvis sønn, Valentin Christoph v. Barner til Tarnow (+ før 12. des. 1689), ble gift med Anna v. Krackewitz av huset Briggow, hvis 2 døtre A) Anna Katharina v. Barner ~ ltn. Christoph Friedrich v. Maltzahn til Mölln og B) Ilsabe Dorothea v. Barner ~ Ulrich Ernst v. Winterfeldt til Tieplitz og Dambeck i dansk tjeneste (~ 1° Anna v. Bülow av huset Kritzow [+ 1698]), som i likhet med sin hustru døde før den 7. juli 1728! (Fortsettes; men inntil videre:) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 4. NB! Se også mere om de v. Barolds i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, hvofra dette korte sitat er hentet: «Og Simon PAULIS bror, Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pauli_(Mediziner) ), prof. i medisin ved Univ. i Rostock, stiftsphysicus, livlege 1604 på Nykøbing slott, ble gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av Nicolaus PAPCK (Papke, Päpcke) (+ før 1599) (se litteraturlisten til ‘Irgens (utdypende artikkel)’ [altså hér!!] under Ramsing:1962, det 2. NB! [ja, se dér]), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann «der Gewandschneider» etc., forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt», vel: von BAROLD, datter av Rolf v. Barold og Geseke Teske!» (Og - som nevt i NB 4 her ovenfor - se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB!)

GALSTER:1936•••#NB 8: Elisabeth Euphrosyne v. KLENCKES ektemann, den keiserlige generalfelttøymester Christoph v. BARNERS éne (og yngste) halvsøster, Anna Sophia v. Barner (+ 9. mars 1651) (mor: Anna Marg. v. Lützow av huset Perlin), ble gift i 1644 med Heinrich v. Barner til Zaschendorf og Penzin, som med sin 2. hustru (~ 1653), Anna Margarethe v. Grabow av huset Ruthenbeck, ble far til bl.a. yngstemann Friedrich August v. Barner til Vedbygaard, dansk oberst som falt i slaget ved Gadebusch den 20. des. 1712. Han hadde vørt gift med Lene Christine Grubbe (som giftet seg 2. gang før 1689 med Carl Friedrich v. Barnewitz [1672-1736]!), hvis mor, Helle Christiansdatter v. Bülow av Wedendorf (1634-1718) (mor: Anne Beck til Vapnö [1607 Varberg-etter 1664 Engelstad]), hvis bror, Jacob v. Bülow av Wedendorf til Aker (1636-86), ble gift med (ifølge Finn Holbek) «Cathrine Thrane», som egentlig het Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane!! Og det er ganske så nedstemmende å betenke all den norske genealogiske litteratur på området, som Finn Holbek glatt ignorerer når han kunnskspsløst hevder på denne sin dårlige eller sterkt villedende nettside - se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2 - at fru Bülow født «Thrane» ble gift 2. gang (!) med Giord Andersen (1651–1720), hvis hustru altså - som norske historikere og genealoger (og sikkert mange danske også) har visst i årtier! - var Anna Catharinas SØSTER: Elisabeth Trane! Forøvrig Hadde Helle og Jacob v. BULOW også en bror: Christian v. Bülow av Wedendorf til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), som ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729), hvis sønn, Frederik Barnewitz v. Bulow, ble gift i 1616 med Sophie Hedevig v. Holstein, hvis mor var Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. Scheele til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864, hvor det også vises til andre steder, hvor denne genealogi omtales grundig!! Og ovennevnte Carl Fr. v. BARNEWITZ (1672-1736) var en sønn av Christoph v. Barnewitz (mor: Anna Ilse v. Peccatel [før 1605-før 1645]) og Ilse Sophie v. Pentz, datter av Adam v. PENTZ og Margarete v. Hobe: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hobe_(Adelsgeschlecht) ! Denne Christoph v. BARNEWITZ’ bror, Joachim v. Barnewitz (1563-1626), ble gift i 1620 med Øllegaard Hartvigsdatter v. Pentz (1584-1654) (~ 2. gang i 1635 med Hartwig v. Passow [1599-1644] til Zehne og Gremlin, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd), hvis sønn, Frederik v. Barnewitz til Rudbjerggaard, Berritsgaard, Fritzholm og Bellinge på Falster (1622-53 Nakskov), 1650 forlent med Nykøbing og Aalholm, ble gift med Ide Jørgensdatter Grubbe (1627 VESTERVIG KLOSTER-etter 4. april 1671) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12603&tree=2!!), hvis datter var ovennevnte Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729), som ble gift i 1674 med Christian v. Bülow: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F5775&tree=2!! Og brødrene Joachim og Christop v. BARNEWITZ var sønner av Jacob v. Barnewitz til Gr. Zieten (før 1541-83/93) (mor: Dorothea v. Barfuss!) og Anna v. Hünnicke til Eickstedt (før 1545-etter 83), datter av Cuno v. HÜNECKE og Margarethe v. Vielroggen! Og ovennevnte Anna Ilse v. PECCATEL var en datter av Jürgen (Georg) v. PECCATEL og Anna Maria v. Blücher og altså en søster av Dorothea v. Peccatel, som ble gift i 1600 med Salomon v. Plessen: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66754&tree=2! Så kan det avslutningsvis tilføyes, at Øllegaard v. BARNEWITZ’ storesøster, Magdalene Sibylle v. Barnewitz til Rudbjerggaard (1652-82), ble gift i 1665 med Jens Rodsteen (1639-før 13. mai 1679), som var en sønn av Knud RODSTEEN til Lengsholm og Elsa Jacobsdatter Vind av Store Grundet (mor: Elsa Jørgensdatter Høeg [Banner]), hvis bror, Iver Vind, ble gift i 1621 med Helvig Nielsdatter Skinkel (med liljen), hvis datter Anne Vind ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen under svigersønnen Mogens Krag til KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset (~ 1660 Dorte Rosenkrantz; og altså ~ 2. gang i 1668 med Helvig v. der Kuhla [ca. 1645-76])!!

GALSTER:1936•••#NB 9: Men nå er det en ganske oppsiktsvekkende forbindelse til stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) - ikke i forbindelse med den allerede omtalte v. BÜLOW/TRANE-genealogi (i seg selv et bemerkelsesverdig forhold, som de toneangivende slektshistorikere mest synes å ha unngått i over hundre år, og som slett ikke har vekket interesse eller så mye som én refleksjon hos den nyere tids Giord Andersen-biograf Ola Teige, hvis doktorgradsavhandling «Eliten i Christianias politiske og sosiale nettverk 1680-1750» for en stor del handler om nettopp Andersen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ola_Teige), men under Marchtaler:1966, dvs.: Frau Hildegard v. Marchtaler: «Moller (vom Baum) • v. Moller, v. Müller aus Hamburg», i: Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966 Verlag von C. A. Starke • Limburg an der Lahn), bearbeitet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r, S. 229-269. Und: «Anhang A • Stammfolge der Familie des Professors Barthold Moller», S. 283-286; «B • Ahnen Ulrich Moller», S. 287-318; «C • Ahnen Dorothea Boetefeur ⚭ Ulrich Moller», S. 319-338; «D • Ahnen Margarethe Schultz ⚭ Johannes Moller», S. 339-341. Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/. Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum ; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langermann_und_Erlencamp_(Adelsgeschlecht) ! Se http://www.macrander.net/Langermann/Langermann_Lorenz_Leopold/index.html#p10. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Friedrich_von_Langermann. Og se endelig (med visse nyttige opplysninger blandt mye hummer og kanari, fx. nevnes på s. 32 Jacob v. Muller [Moller vom Baum] født i 1703 og fra 1762 drost i Stavenhagen, og Eleonore v. Brandt (1712-), datter av amtmann i Wittenburg og Wredenhagen Joachim H. BRANDT og M. Mutterer: se https://jennus.beepworld.de/jennerjahn.htm! Jfr. dessuten ovennevnte Marchtaler:1966, s. 254: «Hamburger Ast»: «Elisabeth Catharina [Moller {vom Baum}], * 21. 1. 1638, † … nach 1702 [datter av Johan MOLLER {Hamburg o. 1610-73 sst.} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Moller_(Jurist) !!}, ‘1654 Syndicus des Hamburger Rates’ {~ 2° 1640 Cecilie v. Spreckelsen, datter av Hartich/Hartwig v. SPRECKELSEN, som døde i 1680, rådsherre i Hbg. fra 1663, og Elisabeth Beckmann: se Joh. MOLLER-lenken} og 1. hustru Catharina v. Holten {Hbg. 1610-38 sst.}, datter av Hinrich v. HOLTEN og Catharina Garmers]; ⚭ Hamburg (aufgeb. St. Jak. 11. 4.) 1664 Johann Heinrich • F r e i h e r r • v. • E r l e n c a m p» (1642 Hbg.-sst. 1697, «a. d. Stecknitz, Kr. Hzgt. Lauenburg (S. v. Hans Heinrich Frhr. v. E.» (Hbg. 1606-sst. 81), borger og «Oberalter zu» Hamburg, og 2. hustru Susanne Amsinck (1618-90): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Amsinck !! Og deres datter, Maria Eleonore Freiin v. Erlencamp (~ 1° før 1718 med Carl Georg v. Barnewitz [1671-1718], sønn av Christoph v. BARNEWITZ og 1. hustru Ilsabe Sophie v. Pentz!), ble gift 2. gang i Mechlin i 1719 med Carl Friedrich von Rieben (før 1687-1733), inntil 1728 panteherre til Allendorf/Uckermark, landråd i Demmin, som kjøpte Weselin i ved Sternberg i 1728 av Joachim Jürgen v. HOLSTEIN (og ~ 1. gang i 1703 med Sophie Dorothea v. Dechow (før 1689-«++ 1718»), datter av Siegfried Jürgen v. DECHOW-Neddemin og Anna Marga. v. Oertzen-Helpt), som var en sønn av Balthasar Friedrich v. RIEBEN til Schönhausen, Voigtsdorf, Matzdorf, Lauerhagen, hertugelig mecklenburgsk landråd (og [~ Helpt 1674] Maria Elisabeth v. Oertzen [før 1660-etter 1687], datter av Henning v. OERTZEN og 1. hustru Maria Elisabeth v. Gentzkov-Dewitz), som var en sønn av Balthasar Joachim v. RIEBEN (før 1617-) til Schönhausen osv. (og Anna Catharina v. Eickstedt, datter av Dubslaff v. EICKSTEDT-Rothen Clempenow og Ilsa v. Schwerin av Putzar), som var en yngre bror av Catharina v. Rieben (o. 1614-etter 1679), som ble gift 1. gang i 1628 med Siegfried v. Dechow (1693-37) til Pütenitz, Plummendorf (og er blandt anene til «Marschall Blücher»), sønn av Siegfried v. DECHOW og Anna v. Gristow av huset Schlichtmühlen; og gift 2. gang fra 1638 med Hans Christoph v. Scheele, keiserlig rittmester, som gjennom sin frue arvet Klockow og utbygget dette godset videre, sønn av Johann v. SCHEELE og Elisabeth v. Gristow-Schlichtmuhlen!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) ; og se v. GRISTOW- og v. SCHEELE-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002! - Hovedkilden for dette 9. NB har vært Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern • Genealogien erloschener und lebender Geschlechter.» Band 1, 1989, særlig «Blatt 10», s. 269, og «Ahnentafel von Wolf Deneke v. Weltzien a. d. H. Sammit Weselin», s. 270, hvor det bl.a. står om ovennevte Dubslaff v. Eickstedt: «Posthumus. * Clempenow 14. 4. 2555, + Uckermünde 3. 4. 1621 (66), auf Rothen-Clempenow, Hohenholz. Als Rittmeister in FRankreich & Holland, Herz.pom.Hofmarschall, 1607 Amtshauptmann zu Ückermunde ++ 1597 / 1. oo 1585?(30/20)# 5 Agnese v. Ramel». Han ble gift 2. gang «zu Putzar 24. 10. 1604» med anen Ilsa v. Schwerin (1589-), 1631, datter av Joachim v. SCHWERIN (før 1533-1618/19) (dog oppført som født i 1551 og død den 27. juni 1620 hér: https://www.geni.com/people/Joachim-Schwerin-af-Spantekow/6000000001504343227) til Putzar, Spantekow etc., hertugelig pommersk kammerherre, «sehr reich», og (~ før 1582) Catharina v. Neuenkirchen (før 1569-), 1595, som fikk 9 barn: se 3 av barna hér: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F243&tree=2 (hun var en v. Plone-ætling!) og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht) ! Se også her ovenfor under NB 1! (SCHWERIN/EICKSTEDT/STENBOCK-genealogi: se https://www.geni.com/people/Catharina-von-Schwerin/6000000006127255857 !!)

GALSTER:1936•••#NB 10: Se nettside A:/Hans-Peter WENGELS artikkel om Claus v. v. Ahlefeldt av huset Gelting, «Erbherr der Herrschaft Bramstedt, Schierensee, Klein Nordsee, v. Wisch, Ritter des Elefanten- und Dannebrog Ordens. Seiner königl. Majestät zu Dänemark, Norwegen Generalfeldmarschall Vice-Re in Norwegen, Ober- Kriegsrath, Oberster zu Fuss und Ross, Amtmann zu Nieborch» og hans 3 hustruer (hvorav den andre var Elisabeth Sophie Gyldenløve, Ulrik Cristian GYLDENLØVES søster, altså Vibeke KRUSES datter) hér: https://www.kappeln.de/media/custom/1760_161_1.PDF?1264501206; se videre nettside B: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Sophie_Gyldenløve; og se dessuten nettside C: https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses !! Av særlig betydning i denne artikkel er følgende anmerkning: «*) [Anmerkung Schadendorf 2019:] Hier irrt Bobé, Dieden kommt nicht aus dem Geschlecht Diede zum Fürstenstein, sondern aus den Niederlanden als Herr zu Hurwenen»!! Se derfor også nettside D: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt_(Feldmarschall) ; og se endelig nettside E: - altså Finn Holbeks nettside, særlig under «Notater» - https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45709&tree=2! (Fortsettes!) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Seneca_Inggersen .

GALSTER:1936•••#NB 11: Én av tavlene i Barner-boken, det 1. bind (= BARNER:1910 i litteraturlisten her ovenfor, evt. se under «Eksterne kilder og henvisninger» hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Barner), «Stammtafel der v. Berner oder Barner im Hildesheimischen» på s. 296f, er delvis foreldet, da «Freiin» NN v. Holte (mor: Jutta v. Alten) ikke var gift med «Hans» Berner (mor: NN v. Jagow); - men Leneke v. HOLTE var gift med Sievert v. Barner, en sønn av Tile v. BARNER og NN v. Saldern: se https://www.geni.com/people/Sievert-von-Barner/6000000040253671446! Jfr. også v. HOLTE-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten helt på slutten under det sistnevnte medlemmet i tavlen, «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm» (~ den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706), det 1. NB! (Fortsettes; her kommer først og fremst mere v. HOLTE-genealogi!) Se litteraturlisten til artikkelen Christian Kruse på nettsiden «Maktens Genealogi» under Scheele:1975, det 2. NB, dvs. til Max Scheele: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch), s. 91-136, hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! (Sievert v. BARNERS svigersønn, Ludolf v. Rauschenplat (ca. 1409-mellom ca. 1458 og ca. 1461) (se https://www.geni.com/people/Ludolf-von-Rauschenplat/6000000075037994925), hvis sønn av samme navn, Ludolf von Rauschenplat (ca. 1440-før 3. feb. 1469), ble gift med Anna Catharina von Sellenstedt (ca. 1440-1503) (mor: Alheidis von Cramm [ca. 1420-], datter av Burchard VI/XI v. CRAMM og Ilse v. Haus!), hvis sønn, Henning v. Rauschenplatt (+ 21. okt. 1537), ble gift med Anna v. Meysenbug (+ ca. 1505) og 2. gang med Anna v. Jeinsen av Eldagsen (mor: Hildburg v. Mandelsloh (ca. 1460-) (fortsettes!: se https://www.geni.com/people/Gisele-von-Haxthausen/6000000001504214988 - forklaring av sammenhengen kommer), som nedstammet fra bl.a. Konrad von Rüdenberg (se https://www.geni.com/people/Konrad-von-Rüdenberg/6000000003827924115), men dennes genealogi, slik den i år etter år er blitt presentert på nettet, er basert på foreldet litteratur, og om dette handler dette 2. NB! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht) ! Se https://www.geni.com/people/Friedrich-Schele/6000000022336307509! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horhusen_(Adelsgeschlecht) ! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Padberg_(Adelsgeschlecht) ! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden ! (Forklaring kommer.)

GALSTER:1936•••#NB 12: I forbindelse med henvisningen til følgende tyske WIKIPEDIA-artikkel om slekten Diede zum Fürstenstein - se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diede_zum_Fürstenstein#Namensträger - ble det i det 4. NB her ovenfor vist til nærværende NB 12. Og som det fremgår av denne artikkelen, ble Schele-ætlingen Euphrosyne Susanne Freiin v. Degenfeld(t) gift med Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1687-1748), kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheimelegasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt, hvis brorsønn, Wilhelm Christoph Diede zum Fürstenstein ~ 1772 med Ursula Constantia Louisa riksgrevinne von Calenberg zu Muskau (1752-1803), hvis datter, Charlotte Diede zum Fürstenstein (1773-1846), ble gift mer grev Christian Detlef Karl zu Rantzau (1772-1812) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Detlev_Karl_zu_Rantzau ), som var den eldste sønnen til grev Christian Emil zu Rantzau (1716 Rastorf-1777 Preetz) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Emil_zu_Rantzau ) og (~ 1771) den meget yngre Anna Sabine v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), datter av Peter Matthias v. BUCHWALDT og Idalia Ilsabe v. Bassewitz: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich von Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814], stiftamtmann over Fyns stift osv., sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund [1717-53] og [~ 1746] Idalia Ilsabe Ludwigsdatter von Bassewitz [1729-1806], hoffmesterinne i Schwerin)! VIKTIG: Ovennevnte Christian Emil Graf zu Rantzau = den «Christian Rantzau-Ascheberg», som i følgende norske WIKIPEDIA-liste står oppført som høygradsfrimurer og logegrunnlegger etc. Georg NIELSENS etterfølger den 6. januar 1749 som såkalt «Mester av Stolen» i frimurerlogen Zorobabel i København: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap#Ordførende_Mestere!! På denne ustø stol satt han dog bare frem til den 3. des. 1750, men uansett: han var en høytstående, ledende høygradsfrimurer. Se også den danske Wikipedia-artikkel om riksgreven: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Emil_Rantzau, hvor det ikke står så mye i det hele tatt. Og om sønnen (med ektefelle født «Diede») står det visse - heller negative - opplysninger i Dansk biografisk leksikon: https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_Ditlev_Carl_Rantzau! Mest VIRKELIG OPPLYSNING er det vel egentlig å hente på Finn Holbeks nettsider (med utgangspunkt i denne siden: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3998&tree=2), men heller ikke hán nevnes et ord om, at riksgreve Christian Emil v. RANTZAU endog var «Mester af Stolen» i Kbh. i frimureriets «barndomstid» på midten av 1700-tallet. Bildet halter noe, for her var det snakk om en plutselig «eksplosiv fremvekst på denne tid» av et vedvarende samfunnselement, som frem til idag har vist seg: å ha slått rot i nettopp disse dager. Egentlig er det den norske frimurer Bugge, som - han alene - gir de mest inngående opplysninger om hvem som var hva i denne første tid av frimureriets fremvekst som en stadig økende - og mere eller mindre skjult - maktfaktor i samfunnet. Og en konklusjon som raskt kan trekkes, er at desto høyere adelig og/eller fyrstelig rang man allerede hadde i det «verdslige» samfunn, desto raskere gikk det med «den åndelige utvikling» disse frimurere påstår, at deres ritualpregede ARBEID innebærer. Et nærmere studium av særlig den danneskioldske stamtavle i Danmarks Adels Aarbog vitner om dette. Jfr. NB 4 (innledningsvis) her ovenfor. (Fortsettes!) - Christian Karl 1784 Graf zu Erbach-Fürstenau (1757-1803), herre til Breuberg og Rothenburg (mor: Adolfine Wilhelmine prinsesse av Schwarzburg-Sondershausen), ble i 1786 gift med Dorothea Luise grevinne von Degenfeld-Schomburg (-Schonburg) (1765-1827), datter av riksgreve August Christian v. DEGENFELD-SCHONBURG (se følgende tyske Wikipedia-artikkel om hans far, Christoph Martin von Degenfeld-Schonburg, under «Familienverhältnisse» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Martin_von_Degenfeld-Schonburg ) og Helene Elisabeth Freiin von Riedesel zu Eisenach: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756)», det 3. NB! Men se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant, kammerherre» (~ 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel, hvis mor var Hedewig Amalie Elisabeth Reimers [!] og hvis søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel [1752 Uetersen-1798 Augustenborg], ble gift med legen og frimureren Carl Ferdinand Suadicani [1753 Preetz-1824 Slesvig], en aktiv, ja, svært «arbeidsom» frimurer-lege-hingst i de kongelige gemakker med mulig fyrstelig avkom på typisk utenomekteskapelig-frimurerisk vis! Ja, dér omtales også nedennevnte søskenflokk v. HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRSTS foreldre, Franz 5. Fst. zu Hohenlohe-Schillingsfürst og prinsesse Caroline F. C. zu Hohenlohe-LANGENBURG^[56], hvis bror, Ernst Christian Carl 1825 4. Fürst zu Hohenlohe-Langenburg, ble gift i London i 1828 med Feodora Pzn. zu Leiningen, hvis datterdatter, SCHELE-SCHELENBURG-ætlingen Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, ble gift i 1881 med Wilhelm II 1888 tysk keiser og konge av Prøyssen i dennes 1. ekteskap!! (Hun, Birthe Cathrine Rosenkrantz [1702-56], ble i 1732 gift på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. [1705 Rødslet-1756], hvis mor var Anne Jensdatter Lassen til GUDUMLUND med mere.) Og deres sønn, Albrecht (Albert) 1803 greve av Erbach-Fürstenau (1787-1853), ble i 1810 gift med Emilie prinsesse av Hohenlohe-Ingelfingen (1788-1859), hvis sønn, Alfred 1851 Graf zu Erbach-Fürstenau (1813-74), herre til Breuberg, Wildenstein og Rothenberg, ble gift i 1859 med Louise prinsesse av Hohenlohe-Ingelfingen (1835-1913), hvis datter, Therese grevinne v. Erbach-Fürstenau (1869-1927), ble gift i 1889 med Friedrich Karl Fürst zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingfürst (+ 1924), hvis sønn, Friedrich Karl III Fürst zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1908-82), ble gift i 1932 med fyrstinne Mechtild av Urach (1912-2001), som var en datter av hertug Wilhelm II av URACH (1864 Monaco-1928 Rapallo) (~ 2. gang i 1924 med Wiltrud Marie Alix prinsesse av Bayern, datter av Ludwig III av BAYERN) og 1. hustru Amalie Marie hertuginne i Bayern (1865-1912). Han var en sønn av Wilhelm (I) hertug av URACH, greve av Württemberg (1810-69) (~ 1. gang i 1841 med Theodelinde v. Leuchtenberg [1814-57], datter av Eugène de Beauharnais (1781 Paris-1824) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eugène_de_Beauharnais), keiser Napoleons stesønn (og adoptivsønn), og Auguste prinsesse av Bayern [1788 Straßburg-1851 München]) og 2. hustru prinsesse Florestine Gabrielle Antoinette av Monaco (1833-99 Stuttgart): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Florestine_von_Monaco ! Og denne hertug av URACHS foreldre var ingen andre, enn kong Friedrich av WÜRTTEMBERGS bror, Wilhelm Friedrich Philipp greve av Württemberg (1761-1830), og Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis: se her ovenfor under det 5. NB!! (og her nedenfor under det 14. NB)! Og her kan følgende genealogi fungere som en slags liten gruppe nøkkelekteskap, som på effektivt vis likesom åpner opp for forståelsen av og samler utsynet til en del andre «spredte» ekteskap i en overraskende ny eller oversiktlig og klar sammenheng: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugo_von_Reischach ! Se videre https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Heinrich_I._von_Gemmingen-Hornberg [!!]] (Også i denne slekt var det en kjent eller fremtredende høygradsfrimurer, nemlig Otto Heinrich von Gemmingen zu Hornberg (1755 Heilbronn—1836 Heidelberg): se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Otto_von_Gemmingen . Han var en sønn av riksfriherre Otto Heinr. v. GEMMINGEN (1727–90) til Hoffenheim, keiserlig GR (en sønn av Eberhard v. Gemmingen til Treschklingen (1688–1767), FML [~ 2° med Clara Ludovika v. Gemmingen {1753 Luxemburg-1814}, en datter av hans egen bror Sigmund v. GEMMINGEN {1724-1806}!] og 1. hustru Anna Clara v. Zyllenhardt) og Marie Elis. v. Nesselrode (1723–75), enke etter en greve v. Virmont og datter av Joh. Herm. Franz Gf. v. Nesselrode til Landscron osv., GR, og Marie Louise grevinne v. Virmont. Og selv ble han gift i Mannheim i 1779 med Charlotte v. Sickingen (1756–1826), en datter av grev Jos. Carl Frdr. v. SICKINGEN og Amalie friherreinne v. Hacke: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Heinrich_von_Gemmingen-Hornberg! Se også https://www.deutsche-biographie.de/gnd118716778.html#ndbcontent! Se dessuten - vel av større interesse enn én frimurer, som kjente Mozart! - https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gemmingen_(Adelsgeschlecht) ! Og hans datter, Henriette Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1780-1824), ble gift med Johann Karl Friedrich friherre v. Reischach (1767 Nußdorf-1829 Stuttgart) i dennes 2. ekteskap (~ 3. gang med Franziska Freiin v. Gemmingen-Hornberg [1785 Thurn-1811 Stuttgart] - som ifølge Wikipedias «Stammliste» var født i i 1782 og var en søster av 2. hustru). Denne friherre v. REISCHACH (se https://www.geni.com/people/Johann-Karl-FRIEDRICH-Freiherr-von-Reischach/6000000061728714023) ble i sitt 1. ekteskap med Albertine Charlotte Friederike Sophie (Albertine?) v. Boyen (1775-Osterburg-1815) far til bl.a. A) Friederike Caroline Adelheide Mathilde Freiin v. Reischach (1793-1832), som ble gift med grev Ludwig Wilhelm v. Grävenitz (1791-1841) (~ 2° med Maria Sophia Elisabeth Freiin Rüdt v. Collenberg [1803-]) og B) Hermann Ludwig Ernst Albert friherre v. Reischach (1798 Klaukendorf-1876 Stuttgart), som ble gift med Ida Freiiin v. Cotta v. Cottendorf (1806 Tübingen-62 Stuttgart) (mor: Wilhelmine Ernestine Philippina Haas: se https://www.geni.com/people/Wilhelmine-Cotta-von-Cottendorf/6000000008851839561), hvis sønn, Hermann Friedrich Albert v. Reischach (1826-76), ble gift med Albertine Friederike Berta Bonn (ikke født «v. Bonin», som tidligere hevdet: se https://www.geni.com/people/Albertina-Friederika-Bertha-von-Reischach-Nussdorf/6000000071159109979!), hvis éne sønn, Johann (Hans) friherre v. Reischach-Reichenstein (1859-), offiser, ble gift i 1882 med Christina Martha Amalia Lilienthal (1847 Berlin-1921 Stuttgart) (se - og JEVNFØR - Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)» [~ den tyske tjenestemann i Oslo Gustave Erich Lilienthal av jødisk slekt {12. mai 1878-2. sept. 1935 Merano}, ja, en sikkert ganske så kjent forfatter {nemlig av den i 1923 utgitte «Krupps französische Kanonen»} i visse maktorienterte kretser {se https://worldcat.org/identities/lccn-no2018130434/ } og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann!! - som kanskje OGSÅ var foreldrene til søstrene Lilienthal?!?, bl.a. nettopp nevnte fru Amalie Martha Christine Sayn-Wittgenstein født LILIENTHAL: se https://www.geni.com/people/AMALIE-Martha-Christine-Lilienthal/6000000063854656835. Og altså også til dennes SØSTER fru Pauline Sayn-Wittgenstein født Lilienthal?!? Se https://www.geni.com/people/Pauline-Lilienthal/6000000055424304821!), som var skilt fra sin første ektemann, Ludwig Friedrich Fürst zu Sayn-Wittgenstein(1843-76) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_zu_Sayn-Wittgenstein-Berleburg ); og hvis andre, eldste sønn, Hugo friherre v. Reischach til Nussdorf (1854-1934), ble gift i 1887 med prinsesse Margarete zu Hohenlohe-Schillingsfürst (Rauden 1862-Berlin 4. juni 1940), datter av Viktor I Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst (Langenburg 1818-Rauden 1893) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Victor_I._von_Ratibor ), 1890 prøyssisk hertug av Ratibor og fyrste av Corvey, og (~ 1845) Maria Amalia (Amélie) prinsesse av Fürstenberg (1821-99), datter av Karl Egon II Fürst zu FÜRSTENBERG (1796-1854) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Egon_II,_Prince_of_Fürstenberg ) (og markgrevinne/prinsesse Amalie av Baden [1795-1869]: se her nedenfor snart), en sønn av Karl Joseph Aloys Fürst zu FÜRSTENBERG (1760-99) og prinsesse Maria Elisabeth Alexandrina zu Thurn und Taxis (1767 Regensburg-1822), hvis søster, Maria Theresia prinsesse zu Thurn und Taxis (1755 Regensburg-1810 Praha) (se https://www.geni.com/people/Maria-Theresia-Ahlefeldt/6000000001504793233), ble gift med Ferdinand Anton Christian greve Ahlefeldt til LANGELAND (1747 Kbh.-1815 Praha), sønn av Conrad Wilhelm greve Ahlefeldt til Langeland (1707 Kbh.-91) (og Vilhelmine Hedevig [Wilhelmine Hedwig] Antoinette v. Gram [1711-90], datter av jegermester etc. Friedrich v. GRAM [1664-1741 Kbh.] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Gram ] og 2. hustru Charlotte Sophie v. Hattenbach [+ 1734], datter av Ernst Reinhard v. HATTENBACH [1617 Hachborn-1694 Rodenberg] [og Anna Katharina v. Hake, hvis mor var Brigitte v. der Groeben: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I537267&tree=1; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Groeben_(Adelsgeschlecht) ], som var en SØNN av arveprins/Erblandgraf Otto av Hessen-Kassel [1584-1617] [se https://www.geni.com/people/Otto-von-Hessen-Kassel-Erblandgraf/6000000017601227871] og NN utenfor ekteskap [han ble gift i 1613 med Katharina Ursula markgrevinne av Baden-Durlach]!), hvis mor, komtesse Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig (1686-1755), var en datter av Ulrik Frederik Gyldenløve og grevinne Antoinette Augusta v. Aldenburg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Antoinette_Augusta_von_Aldenburg !! Ovennevnte Katharina Ursula av BADEN-DURLACHS bror, 1622 markgreve Friedrich V av Baden-Durlach (1594-1659) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_V,_Margrave_of_Baden-Durlach ), ble gift 5 ganger (se http://www.morganlefay.ca/CD/Windsor%20tree/INDIs14/II7113.html) og 1. gang i 1616 med moren til alle de barn som ble gift, hertuginne Barbara av Württemberg (1593 Stuttgart-1627 sst.), datter av Friedrich I hertug av WÜRTTEMBERG (1557-1608) (mor: landgrevinne Barbara av Hessen) og Sibylla av Anhalt (1564-1614), datter av prins Joachim Ernst av ANHALT og grevinne Agnes av Barby-Mühlingen og altså en søster av bl.a. hertug Fr. av Württemberg-Weiltingen (1588 Montbéliard-1635 Strasbourg) og Anna Sabina av Schleswig-Holstein-Sonderburg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sabine_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg ! Og denne Barbara av WÜRTTEMBERGS sønnesønns sønn, hertug Karl III Wilhelm 1709 markgreve av Baden (Karlsburg 1679-Karlsruhe 1738) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Charles_III_William,_Margrave_of_Baden-Durlach ), grunnla 1715 byen Karlruhe og ble gift 1. gang i 1697 med Magdalena Wilhelmine hertuginne av Württemberg (1677 Stuttgart-Schloss Karlsburg 1742), datter av hertug Wilhel Ludwig av WÜRTTEMBERG; og gift 2. gang morganatisk/«til venstre hånd» i 1709 med Eberhardine Louse v. und zu Massenbach «Frau v. Wangen» (1690-[1722]), skilt fra Johann Konrad Beer v. Beerenburg og datter av Reinhard III v. und zu MASSENBACH (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Massenbach_(Adelsgeschlecht) ) og Helene Maria Freiin v. Neipperg samt gift 3. gang i Massenbach i 1715 med Christoph Wilhelm v. Böck! Se nærværende litteraturliste under NB 14!! (Fortsettes; her vil teksten bli helt klar og tydelig med hensyn til overgangen til den badenske genealogi; - men se inntil videre: https://ka.stadtwiki.net/Freimaurerloge_Leopold_zur_Treue.) Ja, se gjerne også denne tyske artikkel: https://ka.stadtwiki.net/Karl_Friedrich_von_Baden . Denne Karl Friedrich av Baden var altså medlem av en ENGELSK frimurerloge og æresmedlem av logen «Carl zur Eintracht» i Mannheim, «deren Name jedoch nicht etwa auf ihn, sondern auf den pfälzisch-bayerischen Kurfürsten Karl Theodor zurückgeht.» En VIKTIG OPPLYSNING i denne «Leopold zur Treue»-artikkel: Etter at kurfyrst Karl Theodor von der Pfalz (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Theodor_av_Bayern - og denne fyrste fikk med sin hustru en sønn, som dessverre døde etter bare én dag; men med sin elskerinne, Maria Josepha født Seyffert, fikk han etterkommere: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josepha_von_Heydeck ) i 1784 nedla forbud mot frimurerloger i sitt land, måtte også Logen «Carl zur Eintracht» i Mannheim lukke dørene. Men da forbudet bare hadde sin gyldighet for logene i Kurpfalz, stilte de i Karlsruhe boende frimurerbrødre Mannheimer-logen «bei der zuständigen Provincialloge in Frankfurt den Antrag» om å grunnlegge en loge i Karlsruhe: Og åpningen av denne loge fulgte så den 13. mai 1785 under navnet «Carl zur Einigkeit»!! Storhertug Karl Friedrich, som altså selv hadde blitt opptatt som frimurer i London, «genehmigte die Gründung und Namensgebung». Logens første såkalte «Mester av Stolen» var prof., dr. phil. Friedrich Wilhelm Wucherer: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Friedrich_Wilhelm_Wucherer_-_Unbekannt_-_Augustiner_M_Freiburg.png . Og fra 1787 til 92 «führte der Wirkliche Geheime Rat und Schwager von Goethe Johann Georg Schlosser die Loge.» Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Schlosser . (Han hadde også vært et medlem av Illuminatus-ordenen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen .) Men nettopp markgreve, senere storhertug Karl Friedrich av Baden (1728 Karlsruhe-1811) (som ble gift 2. gang i 1787 med nedennevnte Luise Karoline Geyer v. Geyersberg riksgrevinne v. Hochberg [1768-1820]) skulle i sitt 1. ekteskap av 1751 med markgrevinne Karoline av Hessen-Darmstadt (1723-83) bli far til arveprins Karl Ludwig av Baden (1755 Karlsruhe-1801 Arboga, Sverige), som i ekteskap med markgrevinne Amalie av Hessen-Darmstadt ble far til bl.a. A) sønnen Karl (Carl) Ludwig Friedrich 1811 storhertug av Baden (1786 Karlsruhe-1818), som ble gift i 1806 med Stéphanie Luise Adrienne Beauharnais (1789-1860) - Napoleons adoptivdatter! Og til B) datteren, prinsesse Luise (i Russland: «Elisabeth») av Baden (1779 Karlsruhe-1826 Bjelew ved Kaluga) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Alexejewna ), som ble gift i St. Petersburg i 1793 med Alexander I 1801 keiser av Russland (1777-1825); og til C) datteren, prinsesse Friederike av Baden ~ i Stockholm i 1797 med Gustav IV Adolf 1792/1809 konge av Sverige (1778 Stockholm slott-1837) (se https://www.geni.com/people/King-Gustav-IV-Adolf-of-Sweden/4107368; se også https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/13318 ), skilt i Basel i 1812! (Hvordan de «upolitiske» frimurere i mars 1809 etter at krigslykken hadde snudd, avsatte denne konge av Sverige, skulle følgende artikkel om frimureren Carl Johan ADLERCREUTZ kunne gi et TYDELIG bilde av: https://sv.rilpedia.org/wiki/Carl_Johan_Adlercreutz !! Se mere om dette «upolitiske statskupp» - i seierherrenes trykksaker, snart i hele den historiske, svenske litteratur, kalt en «heltegjerning» - hér: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Johan_Adlercreutz . Og ikke minst i denne artikkel: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Statskuppen_1809 !! [Av ADLERCREUTZ’ 6 medsammensvorne kuppmakere og frimurerbrødre kan nevnes Isaac Lars Silfversparre: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Isaac_Lars_Silfversparre ; og Carl Axel Strömfelt: se https://sv.wikipedia.org/wiki/Carl_Axel_Strömfelt ; - og dog ikke blandt de nevnte 6 på selve kuppdagen, men som høyst delaktig i hele kuppets gjennomførelse, må også nevnes Georg Adlersparre: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/5563. Ja, ADLERSPARRES sønn, poeten Carl August Adlersparre, har endog skrevet selve hovedverket om kuppet - og om farens ledende rolle i dette {sammen med Adlercreutz}: se http://runeberg.org/aca1809rev/1/ !] Og se ADLERCREUTZ’ dattersønn Albert Ehrensvärd ~ den norske ministerdatter Ingeborg Hedvig [Hedda] Vogt i tabellene 3 og 4 hér [jfr. også nærværende NB avslutningsvis]: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_113!!) Deres datter, prinsesse Sophie Wilhelmine av Sverige av huset Holstein-Gottorp (1801-65), ble gift i 1819 med Luise Karoline (Caroline) GEYER v. GEYERSBERGS eldste sønn Leopold av Baden (1790-1852), hvis yngre søster, Amalie av Baden (1795-1869), ble gift i 1818 med ovennevnte Fürst Karl Egon II zu Fürstenberg; og hvis yngre bror, Wilhelm av Baden (1792-1859), ble gift i 1830 med prinsesse Elisabeth av Württemberg (1802-64), hvis datter, prinsesse Leopoldine av Baden (1837-1903), ble gift i 1862 med Hermann Fürst zu Hohenlohe-Langenburg (1832-1913), hvis mor, Feodora av Leiningen, var den engelske dronning Victorias halvsøster!! Men for ikke å miste tråden: Storhertug Karl Friedrich av BADEN ble i sitt 2. ekteskap med L. C. GEYER v. GEYERSBERG (mor: Christiane grevinne v. Sponeck!) far til bl.a. Amalie Christine av Baden (1795 Karlsruhe-1869 sst.), som ble gift i Karlsruhe den 19. april 1818 med Karl Egon II 1804 Fürst zu Fürstenberg (+ 1854) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Egon_II._zu_Fürstenberg ), som fra 1849 til 1852 var «Meister vom Stuhl» - altså såkalt «Mester av Stolen» - i frimurerlogen «Leopold zur Treue» Nr. 151 (grunnlagt 1785) i Karlsruhe. Ja, hans hustru, prinsesse Amalie Christina (Christine) Caroline av Baden (1795-1869) var altså født friherreinne v. Hochberg, nemlig som datter av ovennevnte storhertug Karl Friedrich av BADEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_(Baden) ) og dennes 2. hustru (~ morganatisk den 19. april 1818) Louise Caroline v. Hochberg født Geyer von Geyersberg [1768 Karlsruhe-1820 sst.], fra 1787 Freiin v. Hochberg og fra 1796 grevinne v. Hochberg [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Caroline_of_Hochberg ], hvis mor var grevinne Maximiliana Christiane v. Sponeck: se https://www.geni.com/people/Maximiliane-Geyer-von-Geyersberg/6000000016383370147!! Se NB 14!) (Her kan også nevnes, at fyrstene Victor I, Chlodwig og Konstantin av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST hadde søstre, hvorav prinsesse Amalie av Hohenlohe-Schillingsfürst [Schillingsfürst 1821-Langensalza 1992] ble gift i Herbsleben ved Gotha i 1857 - etter mye motstand fra familien, ja, til brødrenes - heldigvis midlertidige - forferdelse! - med hoffmaleren Richard Lauchert [1823 Sigmaringen-1868]: se https://journals.wlb-stuttgart.de/ojs/index.php/sh/article/view/1354/1450! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Richard_Lauchert .) Og denne fyrst Viktor I av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST osv. var en eldre bror av A) Chlodwig 1845 7. Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1819-1901) (se https://www.geni.com/people/Chlodwig-7-Fürst-zu-Hohenlohe-Schillingsfürst/6000000009136152146), 1890 prins av Ratibor og Corvey, som den 16. feb. 1847 ble gift i Rüdelheim med Marie prinsesse av Sayn-Wittgenstein-Berleburg (St. Peterburg 1829-Berlin 1897), HVIS 2 HALVBRØDRE ~ 2 SØSTRE LILIENTHAL: se både her ovenfor og her nedenfor snart!! Og av B) Konstantin prins av Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, og av Ratibor og Corvey (Wildeck, Hessen 1828-Wien 1896), overhoffmester for keiser Franz Joseph, general av kavalleriet osv., som ble gift i Weimar den 15. okt. 1859 med prinsesse Maria Pauline Antoinette av Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1837 Worowice-Schloss Friedstein/Steiermark 1920), datter av prins Nikolaus v. SAYN-WITTGENSTEIN-(1812-64) og 2. hustru Caroline Elisabeth Ivanovskaya (1719 «Worowince», Ukraina-87 Roma), som selv ble gift 2. gang med komponisten Franz Liszt (1811-86) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Franz_Liszt), 1841 frimurer i «Loge zur Einigkeit», Frankfurt! (Se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Zur_Einigkeit .) Og ovennevnte prins Nikolaus av SAYN-WITTGENSTEIN fikk også flere barn med sin 1. hustru, Marja Vassilevna Michailova (1830 Saratow-84 Kiew), men hér er det av størst interesse å nevne, at hans datter av 2. ekteskap, prinsesse Marie av Sayn-Wittgenstein-Berleburg ble mor til 3 sønner, som ble voksne: 1) Konrad prins av Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1863 Wien-1918), østerriksk ministerpresident, som ble gift i Wien i 1888 med Franziska grevinne v. Schönborn-Buchheim (1866 Wien-Bad Reichenhall 1937), hvis datter, prinsesse Franziska Maria Anna v. Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1896-1989), ble gift i 1917 med Maximillian Eugen Erzherzog von Österreich (1895 Wien-1952 Nizza) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_Eugen_von_Österreich ); og hvis eldre datter, Marie prinsesse v. Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey (1885 Teplitz-Wien 1946), ble gift i Alt-Aussee året etter - i 1918 - med Franz Freiherr v. Mayr-Melnhof zu Kaisersberg etc. (1888-1958) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mayr-Melnhof_(Familie) ), hvis datter, Franziska grevinne Mayr v. Melnhof (1919 Wien-64 München), ble gift 1. gang med prins Heinrich III Reuß zu Köstritz (1918-93), dr. jur. og dr. biol., hvis datterdatter er Alexandra de Scheel: se https://www.geni.com/people/Alexandra-de-Scheel-H1/6000000044320035016; og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg)», som i 1845 bodde i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard og i 1854 var godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP! Dessuten 2) Philipp prins v. HOHENLOHE osv. (Wien 1864-sst. 1942), som var dr. jur. og professor i kirkerett ved univ. i Wien; og 3) den yngste av disse 3 brødre, prins Gottfried av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST osv. (Wien 1867-1932 sst.), som i Baden ved Wien ble gift i 1908 med «Erzherzogin» Maria Henriette v. Österreich (Pressburg 1883-1956), datter av Ehz. Friedrich» v. Österreich-Teschen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Österreich-Teschen ) og Isabella von Croy-Dülmen! - Ovennevnte prins Chlodwig Carl Viktor av HOHENLOHE-SCHILLINGFÜRSTS hustru, prinsesse Marie av SAYN-WITTGENSTEIN-SAYN (1829-97) (hvis 2 halvbrødre ~ 2 søstre Lilienthal!) var en datter av prins Adolf Ludwig Friedrich zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg (1799-1866) og (~ 1828) Caroline Stefania Radziwill (1809-32), en datter av prins Dominik Hieronim RADZIWILL (1786-1813) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Dominik_Hieronim_Radziwiłł ) og 2. hustru (~ 1809) Teofilia Morawska (~ 1° Jozef Starzeński), som var en sønn av prins Hieronim Wincenty RADZIWILL og prinsesse Sophie Friederike von Thurn und Taxis (1758-1800), hvis mor var hertuginne Auguste av Württemberg: se NB 14!! Men til slutt må det også nevnes i dette NB, at ovennevnte storhertug 1806 Karl Friedrich av BADEN i sitt 1. ekteskap med landgrevinne Caroline Louise av HESSEN-DARMSTADT også ble far til storhertug 1818 Ludwig I av Baden (Karlsruhe 1763-1830 sst.), som ble gift morganatisk med Catharina Carolina grevinne v. Langenstein und Gondelsheim født Werner (1799 Karlsruhe-1852 Falkenhalde, Zürich, Sveits), datter av Martin WERNER og Catharina Baumann (!) og mor til grevinne Louisa Catharine Caroline v. Langenstein und Gondelsheim (1826 Karlsruhe-1900 Neuchâtel, Sveits), som ble gift i 1848 med grev Carl Israel Vilhelm Douglas (se tabell 7 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19 ), hvis sønn, Ludvig Vilhelm August greve Douglas (1849-1916), svensk utenriksminister 1895-99, 1911 riksmarskalk, som 1904 ble ridder av Carl XIII:s Orden (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIIIs_orden), ble gift i 1876 med Anna Louise grevinne Ehrensvärd (mor: Ingeborg Hedvig [Hedda] Vogt, hvis to halvsøstre Vogt ~ kommandant Henr. Sigv. Scheel): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806-1891)…1856-67 kommandant på Oscarsborg festning» (~ 1. gang i 1635 med Karen Rosenberg Vogt)!! - Se mere om de svenske kuppmakere under den «norske varianten» av de svenske frimureres «upolitiske» inngripen i «forholdene» - av en umiskjennelig politisk karakter, selvfølgelig - denne gang 5 år senere i Norge i 1814 - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, selve hovedteksten - altså til Dag Kulleruds dypsindige artikkel «Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?» I: Kirke og Kultur 1/2014 Universitetsforlaget!

GALSTER:1936•••#NB 13:: Men dypt plantet inn i den ovennevnte von DEGENFELD-genealogi er Christoph Friedrich v. Gersdorff til Malschwitz (ca. 1620-før 20. feb. 1682, begr. i Norge) (se https://www.geni.com/people/Christoph-von-Gersdorff-auf-Malschwitz/6000000011366311854!) (~ 2° med Elisabeth Jensdatter Bielke av Østraat, hvis mor var Sophie Henriksdatter Brockenhuus til Elin, Strøm og Hovindsholm), hvis A) sønn av 1. ekteskap med admiralsdatteren Dorthe Ovesdatter Giedde (23. mars 1625 Tomarp Kungsgård, Tommerup, Skåne-erter 1651) (mor: Dorthe Knudsdatter Urne!), Frederik v. Gersdorff til Bramstrup mm. (1651-1724) (~ 2° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]!), ble gift 1. gang med Edel Margrethe Krag til Kærsgaard (1663 Kærsgaard-1739), datter av Erik CHRISTENSEN KRAG (se Krag på Jylland (slekt)) og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Og hvis B) datter, nemlig, av dette samme 1. ekteskap, Anna Maria v. Gersdorff, ble gift med ingen andre, enn Hannibal von Degenfeldt (1648-12. okt. 1691) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_von_Degenfeld ), en sønn av Christoph Martin v. DEGENFELD, Freiherr v. Degenfeld (1599-13. okt. 1653) og Anna Maria Adelmann von Adelsmannsfelden (1610-51) og altså en yngre bror av Maria Louise von Degenfeld (28. nov. 1624-18. mars 1677) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Marie_Luise_von_Degenfeld ), som ble gift morganatisk med Carl Ludwig «Churfürst zu Pfalz» (1617-1680)!! Og altså også en yngre bror av Christoph v. Degenfeld (1641-85), som i ekteskap med Juliana Susanna von Neideck ble far til Christoph Ferdinand von Degenfeld (1677-1733), som ble gift 1. gang i 1703 med Schele-ætlingen Sophia Charlotta von Bärner (+ 1713) og 2. gang med Sophia Louisa von Degenfeld (+ 1737), datter av Maximilian von DEGENFELD (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_von_Degenfeld ), som også var en eldre bror av Hannibal v. Degenfeld! Men hvordan forholder så Finn Holbek seg til disse HISTORISK INTERESSANTE OPPLYSNINGER, som kan fortelle mye om ikke bare medlemmer av slektene Scheel og Krags deltagelse i de danske hjelpetropper i England og Flandern osv.? Jo, han vet å fortelle - med henvisning til Danmarks Adels Aarbog (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33856&tree=2) - at Anna Maria v. Gersdorff av Malschwitz (etter 1647-) var gift 1. gang med Matthias Frederik v. Rech, oberstløytnant, og 3. gang med NN von Ferschen, om hvem han tilføyer i et notat: «baireuthsk regimentskommissær von Ferschen som forlod hende; hun døde i Sachsen i trange kår.» Men om den andre ektemannen, Hannibal friherre von Degenfeld (hvis dødsdato han kjenner bedre, enn som anslått i mye eldre litteratur, om enn hans angivelse «+ 16. okt. 1691», vel egentlig må være begravelsesdatoen for en mann, som i tysk Wikipedia anføres som død den 12. oktober 1691!) Om denne hennes ektemann av den berømte slekt v. DEGENFELD(T) så GRUNDIG omtalt - både med biografier og genealogiske tavler (hvorav flere nå finnes LETT TILGJENGELIGE på nettet) - i eldre og nyere tysk litteratur, vet han - eller DAA - KUN, at denne Degenfeld var «venetiansk feltmarskal»! Altså ingen ytterligere viten fra dette kompetente hold, nei - fra dét hold, som man ved denne passende anledning kunne forvente en adelshistorisk leksjon av sjelden art, ja, av stor verdi, og med mange inernasjonale implikasjoner, kommer det slett ikke ET INTERESSANT ORD om «Vinterkongen» eller dennes nærmeste familie, altså heller ikke noe som helst om de ekstraorinært viktige historiske hendelser, som i denne forbindelse ble knyttet både til det engelske kongehus og - ikke minst - dansk-norsk historie! - Se fx. https://snl.no/Pfalz_-_historie. Og https://snl.no/Fredrik_5. Kalt «Vinterkongen» på grunn av sin korte regjeringstid; og hans eksilregjering ble ledet av Ludwig Camerarius: se omtale av ham på slutten av selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «B: Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse», det 2. NB! Hun ble gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706); - og se også hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius ! Se også Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Elisabeth Nielsdatter Krag (1621-etter 1690)», som den 20. sept. 1621 ble gift med Hans Juul (1612 Meilgaard slott, Glesborg, Djurs Nørre, Randers-1697 Staarupgaard), hvis sønn var den Frands Juul (i DBL dessverre - inntil 2022 - bare kalt «Frands»: se de 5 kommentarer til følgende artikkel: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands_Juul) (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland), som av kong Ludwig XIV av Frankrike den 1. mars 1690 ble, som oberst, utnevnt til chef for regimentet «Youl Danois», hvis danske soldater var bestemt brukt for kong William III, altså kong Vilhelm III av England: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_III_av_England!

GALSTER:1936•••#NB 14: Helt på slutten av nærværende NB vil det kunne sees, at lenker er blitt erstattet av referanser (nemlig fra og med den 22. juli 2023 - og forklaring på hvorfor følger helt på slutten av nettsiden under «REFERANSER»)! Vel: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Radziwiłł ! Aleksander Ludwig Radziwill (1594-1654 Bologna) (her nevnes i det følgende ikke barneflokker, men kun de sønner, som fører frem til en prinsesse av PRØYSSEN og en prins av SAYN-WITTGENSTEIN; og dessuten følges en heller noe ukorrekt, «fornorsket» skrivemåte av navnet: jfr. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Aleksander_Ludwik_Radziwiłł ), var 1. gang gift med Tekla Anna Wollowiczóvna, med hvem han fikk sønnen Michael Kazimierz Radziwill (1625-80), som ble gift med Katarzyna Sobieska; 2. gang ble han gift i 1639 med Katarzyna Eugenia Tyslkiwicz (ca. 1610-48), men hun lot seg skille fra Aleksander i 1642 i forbindelse med storpolitiske arvekrav (se den engelske Wikipedia-artikkelen); og 3. gang ble han gift med Lucrezia (Lucricia) Maria Strozzi, med hvem han fikk sønnen Dominik Mikolaj Radziwill (1643-97) (~ 2° Anna Krystyna Lubomirski [ca. 1650-ca. 1720]), som ble gift 1. gang med Anna Marianna Polubińska (ca. 1650-90), hvis sønn, Jan Mikolaj Radziwill (1681-1729), ble gift med Dorothea Henrietta Przebendowska, hvis sønn, Marcin Nikolaj Radziwill (1705-82), i ekteskap med Marta Trembicka ble far til prins Michal Hieronim Radziwill (1744 Krakow-1831 Warzawa), hvis sønn, Fürst (prins) Antoni Henryk Radziwill (1775-1833), ble gift i 1796 med prinsesse Louise av Preußen (1770-1836), en datter prins August Ferdinand av PRØYSSEN (1730-1813) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prince_Augustus_Ferdinand_of_Prussia ), «Herrenmeister des Johannitterordens», og (~ 1755) prinsesse Luise av Brandenburg-Schwedt (1738-1820)! Og ovennevnte Michael Kazmierz RADZIWILL (1625-80) ble far til prins Karol Stanislaw Radziwill (1669 Krakow-1719 Biala), som i ekteskap med Anna Kararzyna Sanguszko ble far til prins Michael Kazimierz «Rybenko» Radziwill (1702-62) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michał_Kazimierz_%22Rybeńko%22_Radziwiłł ), som i sitt 2. ekteskap med Anna Luiza Mycielska ble far til Hieronim Wincenty Radziwill (1759-86), som ble gift i Regensburg den 31. des. 1775 med prinsesse Sophie Friederike Dorothea Henriette v. Thurn und Taxis (1758-1800), hvis sønn, Dominik Hieronim Radziwill (1786-1813), ble gift 1. gang med Terese Mniszech og 2. gang med Teofilia Morawska (~ 1° med Jozef Starzenski), hvis datter, Caroline Stefania Radziwill (1809-32), ble gift med den i NB 12 omtalte prins Ludwig Adolf Friedrich zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg (1799-1866)!! Og for også straks å tydeliggjøre forbindelsen til nettopp NB 12 klokkeklart, så var ovennevnte prins August Ferdinand av PREUẞENS søster, prinsesse Sophie Dorothea Marie av Preußen (1719-65), allerede i 1734 blitt gift med Friedrich Wilhelm hertug av Brandenburg-Schwedt (1700-71), hvis datter, Friederike Dorothea Sophia av Brandenburg-Schwedt (1736-98), ble gift i 1753 med hertug Friedrich Eugen von Württemberg (1732-97), hvis sønn, Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Duke_William_Frederick_Philip_of_Württemberg - og bemerk henvisning under «See also» i denne artikkel til egne artikler om 1) Württemberg og 2) til dansk historie på 1800-tallet!), den 23. aug. 1800 ble gift med Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822)!! Nå var videre denne hertug Friedrich Eugen av WÜRTTEMBURG en yngre bror av herug Carl Eugen av Württemberg (1720-82), som 1. gang ble gift i 1748 med markgrevinne Elisabeth Friederike av Brandenburg-Bayreuth (1732-80, en datter av markgreve Friedrich av BRANDENBURG-BAYREUTH og prinsesse Friederike Sophie Wilhelmine av Prøyssen (1709-58), søster av bl.a. kong Friedrich II «den Store» av Prøyssen - og av prins August Ferdinand av Prøyssen, svigerfar til ovennevnte fyrst Anton Radziwill! Og disse to brødre v. WÜRTEMMBERGS foreldre var prinsesse Maria Augusta av Thurn og Taxis (1706-56) og (~ 1727) hertug Karl Alexander av Württemberg (1684-1737), som var en sønn av Friedrich Carl hertug av WÜRTTEMBERG (1652-97) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_Charles,_Duke_of_Württemberg-Winnental ), som var regent for barnehertugen Eberhard Ludwig av Württemberg (1676-1733) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_Louis,_Duke_of_Württemberg ; se også https://www.deutsche-biographie.), som i 1697 ble gift 1. gang med Johanna Elisabeth av Baden-Durlach og 2. gang i 1707 med Wilhelmine v. Grävenitz: se mere om sistnevnte i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814]), FØR det 1. NB (av 4 slike) begynner! Og denne Eberhard Ludwig hertug av WÜRTTEMBERGS søster, prinsesse Magdalena Wilhelmine av Württemberg (1677-1742) (mor: Magdalena Sibylla landgrevinne av Hessen-Darmstadt [1652 Darmstadt-1712] - hvis mor var Marie Elisabeth av Holstein-Gottorp!) - ble gift i 1697 med Carl Wilhelm Markgraf zu Baden (1679-1709), som med Eberhardina Louisa v. Massenbach fikk en datter, som fikk navnet Carolina Loisa v. Wangen, og som senere ble gift med Wilhelm Friedrich Schilling v. Canstatt, hvis datter, Loisa Henrietta Schillingin v. Canstatt, ble gift med ingen andre, enn Carl August Ludwig v. Reischach (1739-1782): se https://www.geni.com/people/Carl-August-Ludwig-Freiherr-von-Reischach-und-Reichenstein/6000000097679070874!! Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, det 4.-6. NB!! Og denne Wilhelm Friedrich SCHILLING v. CANSTATTS bror, Carl Friedrich Schilling v. Canstatt, ble gift med Regina Louisa v. Bernerdin, datter av Friedrich Ludwig v. BERNERDIN zum PERNTHURN (mor: Maria Regina v. Leininger til Sorgendorf, datter av Johann Friedrich v. LEININGER og Maria Salome v. Closen!) og Maria Concordia v. Grünthal! Og dette ektepars datter, Therese Schilling(in) v. Canstatt, ble altså gift med Karl Rhodis v. Thunderfeld, hvis svigersønn var Wilhelm Friedrich Philipp prins av Württemberg-Urach (1761 Stettin-1830): se NB 12!! Og Regina Louisa v. BERNERDIN ble også mor til Friderica Wilhelmina Schillingin v. Canstatt, som i 1778 ble gift med Christian Ernst v. Menzingen (1748-97), en sønn av ingen andre, enn Carl Christian v. MENZINGEN (+ 1765) (mor: v. Schele-ætlingen Sophia Charlotta v. Klencke til Renckhausen!!) og (~ 1745) Eberhardina Friderica Sophia Schenck v. Schmidtburg (+ 1793)! Se mere om disse ekteskap i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, det (presisering kommer)NB! Og her kan jo også nevnes, at ovennevnte hertug Karl Alexander av WÜRTTEMBERG og Maria Augusta av THURN og TAXIS også fikk en sønn, hertug Carl Eugen av Württemberg (1728-93), som - som allerede nevnt - 1. gang ble gift i 1748 med ovennevnte Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth, men som også ble gift ANNEN GANG i 1780 med Frańziska Leutrum v. Ertingen, riksgrevinne v. Hohenheim: se her ovenfor under NB 5!! (Fortsettes!) Se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Sponeck ! (Jfr. Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)», det 1. NB (hun ble gift med Frederik Lange (3 roser)) - og se https://www.geni.com/people/Hans-Wentzel-von-Hoff/6000000016566416794; se også https://www.skislekt.no/adel/Hoff.htm! Se dessuten https://snl.no/Hoff_-_dansk-norsk_slekt.) Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Ludwig_von_Hoff ; - denne Friedrich Ludwig v. HOFFS far var altså Günther Albecht (skal vel være Albrecht?) von Hoff (+ 1690), som hadde vært «Forstmeister auf dem Stromberg mit Dienstsitz in Kürnbach und später württembergischer Oberforst- und Jägermeister» - med referanse til Eberhard Emil v. Georgii-Georgenau: «Fürstlich Dienerbuch vom IX. bis XIX. Jahrhundert.» (Stuttgart 1877), side 186. - Og han, Friedrich Ludwig Hoff, ble altså gift den 27. juni 1695 med Johanna Christina von Pfuel (1675–1734), som ble mor til 9 barn, bl.a. Wilhelmine Louise Hoff (1704/05-1780), som ble gift med Johann Rudolf von Hedwiger, Graf von Sponeck (1681-1740 Stuttgart), som også var gift - uten barn - med Eleonora Geldrich v. Siegmarshof! Og den aller viktigste opplysningen i denne tyske Wikipedia-artikkelen, er, at Friedrich Ludwig v. Hoff nedstammet fra en gammel schwabisk adelslekt - og: «Grabplatte an der Konstanzer Kirche in Ditzingen, mit Familienwappen (!!) und Ordenskreuz des St.-Hubertus-Jagdordens»! Men tilhørte dette våpen en «gammel adelsslekt» fra Schwaben (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schwaben), synes den neppe å ha hatt noe å gjøre med den slekt «v. Hoff», som omtales i Danmarks Adels Aarbok av 1988-90, og som ifølge (s. 553:) «J. A. Hoffs selvbiografi» stammet «fra Bøhmen» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Böhmen), og hvis våpen dessuten var et annet, enn dét, som finnes gjengitt her ovenfor i Wikipedia-artikkelen om Fr. Ludw. v. Hoff! Men interessant er det uansett, at gen.ltn. H. H. Scheels begravelse ble ordnet av kongen gjennom kommandanten i København G. W. v. Hedwiger Sponneck: se nemlig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 5. NB: «Christian Frederik Scheel skriver på s. 5.8-b i ‘Slekten Scheel i Danmark og Norge mv’ (Scheel:2011): Generalløytnant Hans Heinrich Scheel døde mandag 13. oktober 1738. / I anledning av den forestående begravelsen skrev Christian den sjette [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_6.] 5. november 1738 fra Frederiksberg slott til general og kommandant i København, Georg Wilhelm greve Sponneck [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Wilhelm_v._Hedwiger_Sponneck; - sitatet er satt med fete typer hér:] / ‘Vi vil allernaadigst, at ved begravelsen af vor generalløytnant kommandant i vort citadel Frederikshavn tillige overkommandant ved vor danske og holstenske fortifikationsetat og festningsarbeid Hans Hinrich Scheel, ridder, af vor til dig betroede garnison skal blive kommanderet 2 oberstløytnanter til bæring af Dannebrogsordenen og kommandostaven og 2 majorer som marskaller ved ligprocsessionen og videre 12 infanterikapteiner til at sette liget i paradevognen og fra vognen til graven i st. Mariakirke og et ikke mindre antal underofficerer paa begravelsesdagen ved kirkedørene ved nevnte kirke.’» Osv.! Se også den danske Wikipedia-artikkel om riksgreve G. W. SPONNECK (Liegnitz, Schlesien 17. april 1672-3. sept. 1740 Kbh.), hvor denne interessante tilleggsopplysning - i forhold til DBL-artikkelens manglende info om dette (her nøyer Rockstroh seg med å opplyse om riksgrevens eget bryllup: «Gift 1698 med Anna Sophia Bojanowa v. Bojanowsky, død 29.4.1733 i Kbh. (Garn.), d. af Johann Achatz v. B. til Polnisch-Ellguth i Schlesien»: se https://www.geni.com/people/Wenzel-Johann-Achaz-von-Bojanowski/6000000028339786863) - er kommet med, at hans søster^[57] var gift med en hertug av Württemberg: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Wilhelm_von_Hedwiger_Sponneck! Nemlig Anna Sabine v. Hedwiger snart riksgrevinne v. Sponecks ekteskap med hertug Leopold Eberhard av Württemberg-Mömpelgard: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leopold_Eberhard_(Württemberg-Mömpelgard) ! Se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Württemberg ! NB: Altså var Københavnkommandanten (se https://www.kastelletsvenner.dk/j4/index.php/kastellet/kommandantraekken-i-kastellet) en FARBROR av grevinne Maximiliana Christiane v. Sponeck (1730 Stuttgart-1804 Karlsruhe) (mor: Wilhelmine Louise v. Hoff!), som ble gift med oberstløytnant, friherre Ludwig Heinrich Philipp Geyer v. Geyersberg, hvis datter, Louise Caroline fra 1787 friherreinne v. Hochberg og fra 1796 grevinne v. Hochberg, men altså FØDT friherreinne Geyer v. Geyersberg (1768 Karlsruhe-1820 sst.), ble gift morganatisk den 19. april 1818 med Karl Friedrich storhertug av Baden: se NB 12 her ovenfor!! Og avslutningvis kan det her vises til er sted, som omtaler ikke altfor fjerne slektninger av en slags hovedperson i nærværende genealogi, nemlig Christiane Wilhelmine v. Gräwenitz (1686 Schilde [noen hevder 1685]-1744 Berlin), hertug Eberhard Ludwig av Württembergs politisk aktive elskerinne med mere (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_Ludwig_(Württemberg) ), om enn hertugen var blitt gift i 1697 med Johanna Elisabeth av Baden-Durlach. Hun var en datter av hoffmarskalk med mere i Württemberg, Hans Friedrich v. GRÄVENITZ (1637-97) (~ 1° Karharina v. Pentz!) og 2. hustru Dorothea Margarethe v. Wendessen (+ 1718) av huset Born; - og denne hoffmarskalks søster, Anna Maria v. Graewenitz (1635-90), var i ekteskap med Hans Jürgen v. Glöden (1630-90) (mor: Elisabeth v Warburg!), som også ble gift 2. gang med Ilsabe Esther v. Schwerin (18. okt. 1652-) blitt mor til Sophie Magdalena v. Glöden (1625-1619), som i ekteskap med Philipp Adam v. Wakenitz (1660-1719) ble mor til Philippine Sophie Luise v. Wakenitz (1696 Wesenberg-1778 Anklam), som ble gift med hærføreren Curd Christoph v. Schwerin (1684 Löwitz-1757 Praha) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kurt_Kristoff_von_Schwerin), enkemann etter Ulrike Eleonore v. Krassow (1693 Maastricht-1754 Schwerin), datter av baron Ernst Detlof v. KRASSOW (ca. 1651 Pansewitz, Rügen-1714 Harburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Detlof_von_Krassow ) (mor: Elisabeth v. Berglasen!) og Augusta Vilhelmina v. Wolffratt: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864!! - Ifølge sistnevnte Wikipedia-artikkel var dog Ernst Detlof Krassow født i Schwedisch-Pommern som en sønn av Christian KRASSOW (o. 1620-71), herre til Pansevitz, og dennes «zweiter Frau» Margarethe von Holstein (+ o. 1680)! Også Finn Holbek - på grunnlag av Elgenstierna - hevder så: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I23000&tree=2! Men følgende GENi-nettside bygger antagelig på nyere tolkning av (nyere/bedre?) kildemateriale: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-Krassow-Baron/6000000003997439584! Altså ble Christian Krassow til Pansevitz, Parßnevitz, Deikwitz etc. 2 ganger gift: ~ 1° den 10. juli 1643 med Elisabeth von Berglasen, datter av Ernst v. BERGLASEN til Teschvitz og Losentitz (+ 1666) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Berglasen ), 1643-64 landvogt på Rügen, og Eva v. Platen av huset Ventz; og ~ 2° med Margarethe Catharine v. Holste(i)n (6. okt. 1627-82), datter av Ulrich Adolph v. HOLSTE(I)N til Buchholz, Fürstenberg, Grabow og Rossow (se https://www.geni.com/people/Ulrich-Adolph-von-Holstein-til-Buchholtz-Fürstenberg-Grabow-og-Rossow/6000000001504598332) og Barbara Joachimsdatter v. Schwerin og altså en SØSTER av Adam Christopher von Holstein til Netzeband og Buchholtz (1631-1690) «av linjen Fürstenberg», som trådte i dansk tjeneste som oberstløytnant: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holstein_(adelsslægt)! Og se samme litteraturliste (til Scheel-artikkelen) under Larsen:1965, det 17. NB: «Som omtalt under NB 13 [dér] ble Balthasar v. Scheel(e) (o. 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (mor: Maria Sophia v. Krassow!) og 2. gang den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (21. juli 1637 Gustow-Grabitz 5. juni). Og det ble dér nevnt, at 1. hustrus moster, Elisabeth v. Krassow, ble gift med Philipp Trampe (se https://www.geni.com/people/Philip-von-Trampe/6000000003997563757), og med ham ble hun mor til Christian Gyldenløves nestor, den danske offiser TRAMPE osv.» Og videre lett revidert: Men interessant er det også med en bror av Maria Sophia v. Krassow ~ Alexander v. Weißenstein og av Elisabeth v. Krassow ~ Philipp Trampe (ja, egentlig var det hele syv søstre, nemlig også Ilsabe v. Krassow ~ Philipp v. Normann til Jarnitz; NN v. Krassow ~ Hans v. Barner; Catharina Hedwig v. Krassow [1615-] ~ 1632 Adam v. Platen til Parchow [+ 22. aug. 1650]; Sara v. Krassow ~ Arnd v. Kahlden til Kotelvitz; og den allerede nevnte Anna Margarethe v. Krassow, som ble gift med Heinrich v. Kruse til Varschou i Mecklenburg), nemlig det aller yngste barnet, sønnen, den allerede omtalte Christian Krassow ~ 1° Elis. v. Berglasen osv.! - Københavnkommandanten v. SPONNECKS sønnesønn av samme navn, Georg Wilhelm v. Hedwiger riksgreve v. Sponneck (1741-1801), ble gift med Hilleborg v. Eppingen født i Sør-Trøndelag, hvis farmor var Mette Ovesdatter Ramel, hvis mor var Mette ROSENKRANTZ: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av III: Mette Eriksdatter Rosenkrantz til Borre (1646 Halsted Kloster-1730 Holckenhavn, Nyborg)» (~ etatsråd Ove Henriksen Ramel til Borreby)! En referanse dér passer like godt hér: I følgende tyske Wikipedia-artikkel sies hertugens 1. hustru, Anna Sabine Hedwiger (senere Gräfin v. Sponeck) å ha vært en datter av Johann Georg HEDWIGER og dennes 1. hustru Katharina Clos - med henvisning til NEUE FOLGE, men ifølge andre var hans 2. hustru, Anna Rosina v. Pogrell (1641-1700) (se derfor OGSÅ https://www.geni.com/people/Anna-von-Hedwiger/6000000016383438040 ), mor til ALLE J. G. HEDWIGERS barn: se derfor Wikipedia-artikkelen med denne GENi-nettside-opplysning ved Randy Schoenberg av 7. aug. 2022 - og sannsynligvis riktige korreksjon - in mente: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leopold_Eberhard_(Württemberg-Mömpelgard) ! - NYTTIG OPPSUMMERING ved Bernhard Peter, hvor våpen, kildeangivelser og gode LENKER: se http://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/seiten/morganatisch4.htm!! Se dessuten Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Drude Brügmann (1668-1705)» (mor: Gesilla Hausmann!), da Drude BRÜGMANNS datterdatter, Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne v. Proeck (hvis 2 barn døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøy kirke (se https://wiberg-net.dk/161-Broendshoi.htm) med Carl Christian riksgreve «af Sponeck» (1706-76), en sønn av kommandanten i Kbh. Georg Wilhelm v. HEDWIGER riksgreve v. SPONECK (1672-1740) og (~ 1698) Anna Sophie Bojanowa v. Bojanowsky (+ 29. april 1733 i Kbh.) - for å følge skrivemåten av dette navnet i Danmarks Adels Aarbog av 1916, «Rigsgreverne af Sponneck (Sponeck)», s. 477. •••#NB: Montro F. Holbeks «rettelse» atter må rettes? Ifølge G. L. Grove i Dansk biografisk leksikon^[58]), s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en BROR i Danmark (oppkalt etter sin far), nemlig Christian Leb(e)recht von «Prøck» (1718-1880), generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT, sønn av «en beireuthsk [!] Geheimeraad, Baron [!] v. P., i ægteskab med en Reich [!] v. Reichenstein [!] der døde 88 Aar gammel i Ordrup [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ordrup] 4. Sept. 1778.» Se den tyske Wikipedia-art. «Proeck»^[59]! Se også art. om «Reich von Reichenstein»^[60]! - Det fremgår av nettartikkelen «Dansk Vestindiens Historie»^[61] under overskriften «Kongen køber Dansk Vestindien», at storaksjonær i Handelskompaniet dér, Adam Gottlob Moltke, fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i 1754 og at Christian Lebrecht von Pröck (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i 1755 37 år gammel som dennes første generalguvernør! Og hans - og den antatte SØSTERS - far, var sannsynligvis Christianus Lebrecht PROECK^[62], som var en sønn av Karl Lebrecht v. Proeck og Anna von Reisegrün und Grünlist (1642-84)^[63], hvis mor var Maria Helena v. Dahme! Nærmere identifikasjon av de enkelte Prøck-slektsmedlemmer: se her nedenfor i litteraturlisten under Krause:1861!

GALSTER:1936•••#NB 15:Det følgende (innledende) parti er langt på vei identisk med avslutningen av litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Isberg:1897, men hér er mange NYE lenker blitt lagt inn i teksten: - Og Gyldenløvemoren, Kirsten Mathiasdatter (kong Christian IVs elskerinne - se Gyldenløve), ble GIFT med Reinhold Hansen (+ 1646), borgermester i Kbh. - som ble gift 2. gang med Birgitte EFVERTSDATTER DICHMAND (DEICHMANN) (+ 21. juli 1660) (mor: ovennevnte - dog hér ikke inkluderte - borgermesterdatter Maren JACOBSDATTER FECTIL: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheel:2018, det 1. NB!!), som selv ble gift 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm EDINGER (+ 27. feb. 1651 i Haag) og 3. gang med major Frantz Eberhardt Speckhan (1628-97 Ribe), noe så sjeldent som en nyadlet ceremonimester og OVERHOFFMARSKALK, som forøvrig selv ble gift 2. gang med adelsdamen Elisabeth v. Raben (1640 Schwerin-97 Ribe)! Se stamtavlen her ovenfor - altså i Scheel (utdypende artikkel) - nesten avslutningsvis under Marcus SCHEELS datter «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)»! Og se ROSENVINGE/LANGE-genealogi her ikke langt ovenfor i samme litteraturliste (til Scheel-artikkelen) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. og 4. NB! - Men nå er det flere indisier som tyder på, at Johan Eberhard v. SPECKHAN (+ 1675) - hvis sønn, Frantz Eberhard v. Speckhan, ble født den 2. april 1628 i Königsberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Königsberg ), og som ble kommandant i Fredrikstad i Norge etter å ha kommet til Danmark gjennom sin tjeneste hos «hertug Fredrik, den senere kong Fredrik III, altså hos erkebispen av BREMEN - var en BROR av dén Elisabeth v. Speckhan (18. sept. 1637 Bremen-1701), som ble gift i Bremen i 1668 med Johann Georg Seifert von Edelheim (Hanau 1659-1723 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Seifert_von_Edelsheim ; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Edelsheim_(Adelsgeschlecht) ! Hún var en datter av Statius (Eustache) v. SPECKHAN (1599-1679), borgermester i Bremen, senere kgl. svensk geheimeråd, og Helena v. Bentheim (31. mars 1605-16. okt. 1679) (~ 1° Albert Bruening [Brüning]), hvis mor, Agnes Schlüter (1579-1661), var en datter av Konrad SCHLÜTER (1539-1618) (og Catharina Vorborg [+ 1616], datter av Johann VORBORG), som 1. gang hadde vært gift med Lücke Wicbold, og som var en sønn av Johann SCHLÜTER (ca. 1510-), Dechant St. Stephani, Bremen, og Margarerhe v. Felde! Og hán, Statius v. SPECKHAN, var en sønn av Berend Speckhan (+ 1622) (mor: Gesche Schorhar), som avla bremisk borgered i 1601 (og Ilsabe Nettelstruck), som var en sønnesønn av Everhard (Everhart, Evert) SPECKHAN (1480 Bremen-27. aug. 1529 sst.) (se https://www.geni.com/people/Everhard-Speckhan/6000000021730309916) (mor: Gesche Brand) (~ 1. gang med Lucia Brand [+ 1526], hvis mor var Wubbeke v. Groepelingen!) og 2. hustru Metta (Mettje) v. Borken (1504 Bremen-85 sst.) (mor: Koeneke Vaget!), som ble gift 2. gang med Eilert II Esich (ca. 1508 Bremen-54 sst.), 1548 borgermester i Bremen (mor: Wommele Kind)! (Fortsettes!) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Keyserlingk ! Og se om den unge kronprins, senere kong Friedrich II av Prøyssen - kalt «der Große» - hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Preußen); se også https://freimaurer-wiki.de/index.php/Friedrich_der_Große (hvor det - ganske ufattelig og/eller smakløst og paradoksalt - snakkes om frimurermotstanderes historieforfalskninger)! Og se kronprinsens fortrolige undomsvenn og frimurerbror Dietrich I Caesarion v. KEYSERLINGKS datter hér: https://www.geni.com/people/Adelheid-Friederike-von-Alvensleben/6000000027630258329! Hun ble som enke etter Johann Friedrich IX v. ALVENSLEBEN (1736 Magdeburg-1819 Redekin) (~ 1° med Friederike Karoline v. Klinglin [1749 Brüssel-99 Magdeburg], skuespillerinne) gift 2. gang med Georg Ludwig v. Edelsheim; og denne hennes 1. ektemann var en sønnesønns sønnesønn av Joachim III v. Alvensleben til Erxleben (1612 Eichenbarleben, Sachsen-Anhalt-45 sst.) (og Ehrengard v. der Schulenburg [1611-77]), som var en bror av Margarete Catharina v. Alvensleben (1610 Eichenbarleben-70), som ble gift med riksfriherre Erasmus v. Platen til Granskevitz (1590 Granskevitz-1663) i dennes 3. ekteskap og hvis sønn, riksgreve Franz Ernst v. Platen-Hallermund (1631 Sachsen-1709 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Platen_(pommersches_Adelsgeschlecht) ), ble gift med Klara Elisabeth v. Meysenbug (1648 Eilhausen slott, Westfalen-1700 Schloss Montbrillant, Hannover) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Clara_Elisabeth_von_Platen ), den mere eller - i samtiden - mindre kjente elskerinnen til fyrstebispen av Osnabrück etc. Ernst August av Hannover (1629-98 Herrenhausen); og denne fyrste (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_August_(Hannover) !) var i 1658 blitt gift med Sophia av Pfalz, VINTERKONGENS datter! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972!! Og ovennevnte Adelheid Friederike Freiin v. KEYSERLINGK ble i sitt 2. ekteskap med Georg Ludwig v. Edelsheim mor til Wilhelm Heinrich Karl Freiherr v. Edelsheim, som ble gift med Frederike Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1803-66 Karlsruhe), datter sv Ernst v. GEMMINGEN, Freiherr v. Gemmingen-Hornberg zu Michelfeld (1759-1813) og (~ 17. juli 1792 i Beihingen) Henriette Charlotte v. Holle (1773-1814), som var en sønn av Carl Ludwig v. HOLLE (og Wilhelmine Freiin v. Wrede), som var en sønn av ingen andre, enn Ernst Christian v. Holle (1688-), württembergsk geheimeråd og krigspresident (mor: Ursula Anna v. Heimburg [1660-]!) og (~ 1725) SCHELE-ætlingen, riksfriherreinne Eleonore Luise v. Mentzingen (1694-) (mor: Sofie Charlotte v. Klencke til Renckhausen!), hvis bror, Carl Christian v. Mentzingen, Freiherr v. Mentzingen (1706-65), ble gift den 19. sept. 1745 med Eberhardine Sophie Friederike Schenk von Schmidburg, Freiin Schenk v. Schmidburg, hvis datter, Sophia Charlotte Freiin v. Mentzingen (1750-95), ble gift i 1776 med Eberhard Georg Freiherr v. Gemmingen-Hornberg (1754-1806), hvis datter, Luise Sophie Freiin v. Gemmingen (1750-95), ble gift i 1795 med Johann Friedrich Franz Göler v. Ravensburg, Freiherr Göler v. Ravensburg (1772-1821)^[64]; og hvis sønn, Christian Ernst v. Mentzingen, Freiherr v. Mentzingen (1748-97), ble gift i 1778 med Friederike Wilhelmine Freiin Schilling v. Canstatt (1749-1823), hvis sønn, Christian Ernst August Freiherr v. Mentzingen (1799-1870), ble gift den 9. jan. 1814 med Antonie Freiin Leutrum v. Ertingen (1794-): se her ovenfor under det 5. NB!! - Og se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Maier ! Fra denne alkymist Michael MAIER (1568-1622) er det i våre dager blitt funnet 9 brev - skrevet til Gebhard Johann von Alvensleben (1576–1631) i et ønske om å få støtte fra ham («patronage»: se https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1179/0002698013Z.00000000043) i disse vanskelige første år av 30-års-krigen: se derfor også https://www.geni.com/people/Gebhard-Johann-von-Alvensleben-auf-Erxleben/6000000014024534105! Han var gift med Gertrud v. Veltheim, med hvem han ble far til nettopp ovennevnte søsken Joachim III og Margarete Catharina v. ALVENSLEBEN!! Og alkymisten MAIERS far var sannsynligvis Peter Meier i Kiel, «a specialist in beadework [perlesying] and embroidery»^[65], senest i tjeneste hos Heinrich Rantzau (1520-99)^[66]! (Fortsettes.) Se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_I._(Preußen) ! - En datter av Elisabeth v. SPECKHAN var Sabina Helena Margaretha v. Edelsheim (27. nov. 1676 Hanau-26. jan. 1701), som ble gift med Philip Ludwig Wilhelm v. Mauchenheim gen. v. Bechtolsheim (1666-1739), høygrevelig hanauisk jegermester, hvis sønn, Friedrich Ludwig v. Mauchenheim FRIHERRE v. Mauchenheim gen. Bechtolsheim (1699-1744), ble gift med Auguste Caroline v. Leutzsch (1707-88), hvis sønn kom som ung til Danmark, nemlig «Ludvig Frederik» v. Bechtolsheim (1736-1813) (se http://runeberg.org/dbl/2/0011.html), 1790 chef. for Dronningens Livreg., 1810 gen.ltn., kommandant i Glückstadt, som i 1774 ble gift med sin søsterdatter, Augusta Wilhelmine baronesse v. Keller (1754-1816), søster av «weimarsk» statsminister, grev Keller - ifølge DBL-biografen Søren Anton Sørensen: se http://runeberg.org/dbl/17/0069.html. Denne har vel da ment en eldre søster av friherren Dorotheus Ludwig Christoph v. Keller (1757-1827) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Keller ), 1789 GREVE, prøyssisk diplomat og minister (i Weimar?), som var en sønn av friherre Christoph Dietrich KELLER 1737 von KELLER (1699 Tübingen-1766 Stedten an der Gera), diplomat i tjeneste for hertugene av Württemberg, hertugene av Sachsen-Gotha-Altenburg og kongene av Prøyssen, ja, i 1751 hadde han gått i hertugene av Sachsens tjeneste og dér blitt hoffmarskalk og statsminister: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Dietrich_von_Keller ! Og som, altså greven (se https://merkelstiftung.de/Familie/Familiendaten/familygroup.php?familyID=F19782&tree=PWMerkel), ble gift med ingen andre, enn grevinne Amalia Loise v. Sayn-Wittgenstein (1771-1853) (mor: Amalie Ludowika grevinne Finck von Finckenstein [1740-71]), hvis DATTERDATTER, prinsesse Leonilla Ivanovna Barjatinskaia (1816 Moskva-1918 Lausanne), ble gift i 1734 med sin fetter, Ludolf Adolf Friedrich zu Sayn-Wittgenstein (1799 Kowno-1866 Cannes), 2. Fürst zu Sayn und Wittgenstein, fra 23. sept. 1861 fyrste av Sayn-Wittgenstein-Sayn (i Ludwigsburg) og keiserlig-russisk feltmarskalk, hvis sønn Theodor Friedrich Sayn-Wittgenstein ~ 1868 Pauline Lilienthal osv.; - og ved denne inngåelse av sitt 2. ekteskap hadde han altså vært enkemann etter (~ 4. juni 1828) prinsesse Stefanie Radziwill (1809-32), hvis datter, Marie Antoinette Caroline Stephanie grevinne zu Sayn-Wittgenstein ble gift i 1847 med Fürst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst: se her ovenfor under det 12. og 14. NB!! Og Amalia (Amalie) Louise av SAYN-WITTGENSTEIN ble også mor til grev Gustav v. Keller (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_von_Keller_(Politiker) ), som ble gift med Mathilde v. Bassewitz (se https://geneee.org/adelheid/von+bassewitz?lang=en), hvis farmor var en v. Barner!!, som nemlig var gift med oberstløytnant Ulrich Carl Adolph v. Bassewitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Carl_Adolph_von_Bassewitz_(Oberstleutnant) ), hvis mor var Agnes Hedwig von Krakewitz av huset Presentzke, hvis gravplate kan sees i følgende artikkel om hennes mann igjen: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Lütke_von_Bassewitz ! (Forts.) Jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «B: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad», omtales BASSEWITZ-genealogi: (fortsettes)! Og se her ovenfor under NB 12! Men VIKTIG(ERE) her og nå: se samme SCHEEL-stamtavle også - nesten avslutningsvis - under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm», som nemlig ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706), og hvor det vises til litteraturlisten i Scheel (utdypende artikkel) under Carlquist:1951 (som jo burde sees i sammenheng med nettopp Isberg:1897). OG SÅ FØLGER SIST I STAMTAVLEN OMTALE AV SØSTEREN ANNA MARIA MARCUSDATTER SCHEEL, hvor MYE AV DEN SAMME ESICH/SPECKHAN-genealogi omtales som nettopp hér - i nærværende NB! Ja, hele det 1 NB (av 4 slike) kan gjengis - lettere revidert - hér: «Maria Scheel (ca. 1666-1740)» gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm (se # 9 hér: https://wiberg-net.dk/969-71-Ronne-K.htm#HenrikHjorth ), 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh.-universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karen TISDORPHS søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. •••#NB 1: Niels LETS søster, Inger Leth (1591 Odense-1616), ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Kirsten_Munk) og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen MEDELFAR ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), rentemester Peder VIBES halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90) (også kalt [?!] «Oldenburg»!!: se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Wibe/6000000007980466691), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! (REIMERS-genealogi kan nå også sees i lys av nettsidene av 1. mai 2022 ved Niels Dybdahl om Wiebke Tilemann Schenk født REIMERS (se https://www.geni.com/people/Wiebke-Tilemann-gen-Schenk/6000000011248524634) og om hennes ektemann Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (uten presise personalhistoriske opplysninger) av samme dato ved Henrik Rafael Schalin, SOM NEMLIG SYNES Å VÆRE IDENTISK MED DEN OBERST I HESSISK TJENESTE Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703!), hvis antagelig ganske nye - eller ihvertfall nå lett tilgjengelige - personalia fremgår av følgende nettside av 13. nov. 2022 ved Miriam Goijaerts-Kuit (og til denne nettsides tilknyttede nettsider) (se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-Tilemann-gen-Schenk/6000000021600432272!!) Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75)! - M.h.t. den svært interessante genealogi, som slekten Tilemann gen. Schenck kan fremvise, og forutsatt at Wiebke REIMERS ektemann, Christian Ludwig Tilemann gen. Schenks bror, bl.a. var Friedrich Casimir Tilemann gen. Schenk (24. feb. 1638 Kleve, Düsseldorf-1721) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Casimir_Tilemann#Biografie (, 'dr. jur. og borgermester i Bremen 1690-1721' (hvilket synes ganske opplagt i lys av de foregående lenkenes opplysninger i sum!), gir det en god pekepinn på virksomher i Bremen og ekteskap i det bremiske patrisiat, at denne borgermester i ekteskap med Rebecka Surbick (ca. 1650-1704) fikk 2 døtre: 1) Lucia Roberta Tilemann gen. Schenk (ca. 1680-), som ble gift med Wilhelm Hüpeden (Huepeden) (5. jan. 1664 Bremen-25. juni 1712 sst.), en sønn av Barthold HÜPEDEN (6. mars 1636-3. aug. 93 Bremen) (og Lucia Tredenapp), som var en sønn av Wilhelm Hüpeden (Hüpken) (11. april Hannov. Münden-28. juli 1677 Bremen) (mor: Marie Spangenberg [1582 Hannov. Münden, Goettingen-15. aug. 1626 sst.]), «Eltermann» og «Bauherr» i Bremen, og Catharina Vaget (+ 1658) - og altså en eldre bror av Berhard Huepeden (5. mars 1639 Bremen-94 Detern, Juemme, Leer), som i ekteskap med Adelheid Weselow (mor: Wubke Zernemann) ble far til Lucia Huepeden (16. juli 1679 Bremen-1743), som ble gift med dr. jur. Sigismund Tilemann gen Schenk (1650-1706), som også var en sønn av dr. jur. Johann TILEMANN gen. SCHENK og Sophie Helena v. der Bruggen! (En viss utdypning av disse her nevnte slekters genealogi ville straks ha kunnet bringe frem i lyset kjente Bremen-slekter som Wachmann, Bredeloh, Neve; Bokelmann, Esich, Speckhan, v. Birken og v. Bopart - osv.! Men denne genealogi vil bli behandlet nærmere på et mere velegnet sted, nemlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB! Kun skal her nevnes, at Metta (Mettje) v. Borken (5. mars 1504 Bremen-5. mars 85) (mor: Koeneke [Kunigunde] Vaget!) var 2 ganger gift, nemlig med Everhard (Eberhard, Evert) Speckhan (1480 Bremen-1529 sst.) og med Eilert II Esich, hvis datter Köneche Esich ble gift med Arnold (Arend) v. Bobart (ca. 1500 Bremen-68 sst.) (se https://www.geni.com/people/Arnold-von-Bobart/6000000024498902047), hvis mor var Gretke Kenkel (ca. 1505 Bremen-21. okt.1577 sst.)! Hun var en datter av Cord III KENKEL (1477 Verden-9. oktober 1530 Bremen), 1495 bremisk rådmann, og Gretje Wickers; men Cord III KENKEL ble også gift 2. gang med Gesche Adelheid Zierenberg (ca. 1488 Bremen-27. jan. 1588 Bremen), hvis sønn, Cord IV Kenkel (ca. 1515-12. jan. 1564 Bremen), ble gift med Beke von Bueren (+ 3. sept. 1607). (Fortsettes! Men se gjerne straks: https://www.gesamtverein.de/fileadmin/Externe_Aktive/gesamtverein/Startseite/Archiv/newsletter/2021_Fruehjahr/Leseprobe_Denkbuch_Daniel_von_Bueren__Einleitung_und_Text_S._2-71.K.pdf) Og Detmar I Kenkel (ca. 1425 Verden-ca. 80 sst) var en sønn av Cord II KENKEL ca. 1371 Verden-ca. 1451 Bremen), rådsherre i Verden, og Adelheit v. Holte (ca. 1405 Bremen-ca 1490 sst.), en datter av Rippe v. HOLTE (HOLTEN) (1370 Kassel-1475 sst.!) (og NN), som var en sønn av ridderen Adolf IV v. Holte og Helene v. den Sloen genannt Tribbe (hvis søster Palmania v. den Sloen (v. Schloen) ~ Balduin v. Quernheim (ca. 1280-1356) - og også med Radbot (v.) Sche(e)le? (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloen_(Adelsgeschlecht) !) Her kan man jo undre seg: om Palmania v. Schloen var gift med både Balduin I. v. Quernheim (ca. 1285-1356) - som anført på de hér brukte GENi-nettsider, og «Rabot» v. Sche(e)le, men merk for det første, at Wikipedia-artikkelen «Schloen» viser til Fahne:1848, hvor genealogen ennå tilordner denne osnabrückiske slekt til de Scheel gen. Vietinghoff; og bemerk dessuten, at A. Fahne (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Fahne ) - men i Fahne:1858, hvor han er blitt klare over den rette genealogiske sammenheng - stadig oppfører Palmania v. Schloen som Rabod v. SCHELES hustru! (Dette - evt. disse - ekteskap vil bli drøftet nærmere [nemlig!] i det 15. NB til Galster:1936, ble det bebudet her ovenfor/i Scheel-stamtavlen, [[hvilket herved endres til: se NB 16!!) - Og 2. gang ble Helene v. den SLOEN gen. TRIBBE gift med Heinrich v. Ledebur (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ledebur_(Adelsgeschlecht) ), hvis sønn, Heinrich V v. Ledebur ~ Helena v. Varendorff (VIKTIG: I følgende tyske WIKIPEDIA-artikkel om slekten v. VARENDORF(F) finnes også lenke til den tyske Wik.-artikkel om edelherrene v. Holte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Varendorff ); og han hadde også en datter, Leneke v. Holte (se Leneke v. Holtes familie hér: https://www.geni.com/people/Leneke-von-Holte/6000000026284373188), som ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising zu Harkotten, og en sønn, Herbort v. Holte (ca. 1380-30. juli 1418), som ble gift med Jutta v. Alten! Her finnes forbindelse til de Schele i Osnabrück, det er så (først og fremst gjennom den ledeburgske slekt - på dette tidlige tidspunkt via slekten Leden: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden ), men også til de Schele fra Paderborn (og Minden)! For ovennevnte Dethmar I KENKEL ble gift med Adelheid Zierenberg (ca. 1429 Bremen-ca. 1481), en datter av Hinrich V Zierenberg (ca. 1405 Bremen-1501 sst.) og Catharina Duckel (1401 Bremen-57 sst.), en søster av Doneldey Duckel (+ etter 1445), rådsherre i Bremen, 1455 komtur for den Tyske Orden i Bremen! Og foreldrene til Hinrich V ZIERENBERG var Hinrich IV Zierenberg (ca. 1370 Bremen-ca. 1459 sst.), «Salz- und Eisengroßhändler, Eltermann» (og Hille Prindeney [+ ca. 1450 Bremen]), som var en sønn av Johann Zierenberg (1345 Reval-2. feb. 1405 Bremen) (og Lucke Mechtild Hellingstede [1348-]), som var en sønn av Hinrich II Zierenberg (ca. 1305/20 Tallin-5. mars 1366 Reval) (se https://www.geni.com/people/Hinrich-II-Zierenberg/6000000021947049520), 1360 borgermester i Reval (Tallin), og Hildegard Scheele! Og søskenparet DUCKELS foreldre var Herbord (Herbert) Duckel (1365 Bremen-1433 Stade) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herbort_Duckel ), borgermester i Bremen 1419-24 (og Bartke [Berta] v. der Hude [1375 Bremen-1421 sst.]), som var en sønn av Siverd Hinrich Duckel (og Alke v. der Tiver, datter av Albert van der Tivera, rådsherre i Bremen 1339), som var en sønn av Johann Duckel jr. (mor: Hildegunde von Arsten), rådsherre i Bremen 1330, «als Casalbruder aus der Stadt getrieben», og Hildegunde Scheele, datter av Ditmar SCHEELE (SCHELE) og NN v. Stade! Og viktig er det så, at Sche(e)le-ætlingen Gretke KENKEL (Cord III Kenkels datter med 1. hustru Gretje Wickers) ble gift med Arnold (Arend) von Bobart (v. Bobard) (ca. 1500 Bremen-1668 sst.), hvis sønn, nemlig, Arnold (Arend v Bobart (+ 1613), ble gift med Köneke Esich (+ 1603), en datter av Eiler (Eler, Elardus) II ESICH (ca. 1508 Bremen-20. des. 1554 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie) ) (og Metta [Mettje] v. Borken!), som var en sønn av Henrich Esich (1475 Bremen-25. juli 1533) (og Wommel Kind, hvis mor var Hille Grund: se https://www.geni.com/people/Wommele-Wommel-Kind/6000000021730198190), som var en sønn av Arend ESICH (1475 Bremen-25. juli 1533) og Gretje Toke (Take, Tocke) (1435 Bremen-), som var en datter av Hermann TOCKE (TOKE), 1462 rådsherre i Bremen, og Metje Zierenberg (hvis SØSTER Adelheid Zierenberg ~ Detmar I Kenkel, hvis mor var Adelheit v. Holte!), altså også en datter av Hinrich V ZIERENBERG (hvis oldemor var Hildegard Sche[e]le) og Catharina DÜCKEL (hvis oldemor var Hildegunde Sche[e]le, datter av Ditmar SCHE[E]LE og NN v. Stade!! Fra ovennevnte Henrich ESICHS søster, Wubke Esich (~ Elard Foytmann og Hinrich Kreye, hvis datter Gretje Kreye (1500 Bremen-10. sept. 1577 sst.) ~ borgermester i Bremen Didrich Vasmer, nedstammer slekten Fasmer i Bergen i Norge! Og forøvrig hadde Wommel Kind en sønn, Johann Hesycius Esich (1518 Bremen-78 Brunswich), 1560 borgermester i Bremen, «floh nach Braunschweig», som var gift med Gesche Speckhan: se https://www.geni.com/people/Gesche-Speckhan/6000000021730198269! (Fortsettes!)

°°°Grosskopf, Gertrud: «WILHELM CURTIUS (1599–1678) Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der Englischen Krone» I: Archiv für hessische Geschichte und Altertumskunde Neue Folge 45. Band 1987, s. 61-116. Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sir_William_Curtius ; se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det 4. NB samt Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis! Ja, i litteraturlisten dér finnes også denne litteraturhenvisning Grosskopf:1987 med 2 NB’er! S. 88: «Aber auch der englische Thronfolger Karl II. setzte nach dem gewaltsamen Tode seines Vaters am 30. Januar 1649 weiterhin seine Stimme ein, um seinem pfälzischen Vetter Karl Ludwig [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_I._Ludwig_(Pfalz) ] zu seinem Recht zu verhelfen. Mit einem Beglaubigungsschreiben Karls II. vom 27.3.1649 war Curtius’ diplomatischer Auftrag als Ministerresident und Spezialgesandter des Königreichs England bei den deutschen Fürsten in Frankfurt abermals verlängert worden.»

°°°Hauch-Fausbøll, Th.: «Haandbog over den ikke naturaliserede Adel» udgivet af Forbundet af ikke naturaliserede Adelsslægter i Danmark (Kbh. 1917): se https://slaegtsbibliotek.dk/909245.pdf!

°°°Holst, Hogne: «Aner til Arve Holst» (2004): se http://www.hognes.net/web/aner_arve.pdf. Her står oppført på s. 52f ane # 266 Hans Mortensen Wesling med 2 hustruer og barn; og på s. 69 ane # 528 Henrich Jürgens (ca. 1585 Itzehoe-)!

°°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd. Genealogiske efterretninger» (1906): se http://370.dk/PhPGedView/media/Helsingoers_embeds-_og_bestillingsmaend_ved_V._Hostrup_Schultz.pdf. Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Schultz ( under Hostrup-Schultz. - Merkelig nok er V. H. S. ikke biografert i DBL! Men hans far, boktrykker Fr. H. S., er jo biografert: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Hostrup_Schultz! Og VIKTIG: Denne litteraturhenvisningen finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) - og med flere NB’er tillnyttet, og her ovenfor i selve stamtavlen vises det nettopp til nettopp dét stedet (det 5. NB), nemlig under «Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746)», hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. 1700 til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans Kellinghusen [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling). •••#NB 1: Ch. WINEKEN ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), en datter av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh., og 1. hustru (~ 1684) Gertrud Gram! 2. gang ble Kai KLINGE gift i 1697 med Thale Resen (+ 1717), en datter av Frederik HANSEN RESEN (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth KLINGE var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin i Pommern-1711), student i Greifswald 1689, «Informator beim Grafen Danneskiold, 1701 Diakonus, 13. 2. 1711 Hauptpastor † 13. 11. 1711 an der Pest» ifølge Bobés bok om St. Petri tyske kirke, s. 340. Og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen RESEN, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB!

°°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Et par blade af Matz Jensen Prommus og hans descendenters historie» (Kbh. 1900): se https://www.kb.dk/e-mat/dod/130018790735.pdf! Mads eller Matz JENSEN PROM (Mathias Jani Prommus) (+ 1688), 1645 prest i Sørbymagle og Kirkerup (se # hér: ), ble i sitt 2. ekteskap med Anne Albertsdatter Schröder (1627 Snesere, Bårse, Præstø) far til Jacob Madsen Prom (1651 Sørbymagle prestegård-1722 Krummerup prestegård), hvis 2. hustru (av 3), Dorthea Marie Laurenberg (1664 Sorø-91 Krummerup) var en datter av Sebastian HANSEN LAURENBERG (LAUREMBERG ) (1626 Sorø-92 Kbh.), professor i matematikk i Kbh. (og Karen Nielsdatter Schielderup!), som var en sønn av Johan (Hans) Wilhelmsen Laurenberg (1590 Rostock-1658 Sorø), professor i matematikk på Sorø mm. ( og [~ 1619] Maria Lilia [Lillie] [ca. 1600 Hamburg-1647 Kristianstad, Skåne], en kjøpmannsdatter fra Hamburg: se https://www.geni.com/people/Maria-Lilia/6000000007278772078[[!!]]), som var en sønn av Wilhelm LAUREMBERG (LAURENBERG) (1547 Solingen-1612 Rostock) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Lauremberg ) og Johanna Longolia, som var stedatter av Peter Memmius (1531 Herenthals, Flandern-87 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Memmius ), 1571 hertug Ulrich av Mecklenburg-Güstrows livlege, generalinspektør for hoffspoteket i Schwerin, og Gertrud NN, enke etter en Longolius og altså med ham mor til fru Lauremberg! Og med sin 2. ektemann fikk hun bl.a. sønnen Abraham Memmius (1564 Utrecht-1602 Königsberg), som ble gift i 1602 med Maria Roth, en datter av kurfyrstelig råd Hieronymus ROTH (juni 1520 Königsberg-15. mars 1606 sst.) og Ursula v. Nimptsch (+ 1597)^[67], datter av hertugelig råd Hans v. NIMTSCH: se bl.a. nettsiden «Genealogie De Roth»^[68], som er blitt brukt under visse funderinger i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov)», 1656 dronningens hoffjomfru, som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf [ja, noe nedenfor i samme tavle under «Ide Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejslet (etter 1605-1674)», som skyldte penger til et bo i Køge etter borgermester Hans Christensen i Køges datter Sara, omtales nettopp nedennevnte RIBER/KELLINGHUSEN/SÖBÖTKER/TROCHMANN/SCHEEL-genealogi, da denne Sara Hansdatter ble gift 1. gang med Jens Hansen Riber]), nemlig i forbindelse med bl.a. rentemester Heinrich Müllers svigermor Drude Root og slekten LIDEROTHS genealogi. Dessuten finnes det her en forbindelse til nærværende litteraturliste som synes å bekrefte disse funderingers berettigelse, for: Ovennevnte Anne ALBERTSDATTER SCHRØDER var en datter av Albert Samuelsen Schrøder (Schreuder, Horloff) (1592 Haarlev-1670 Snevere), 1621 prest i Snesere (og 1. hustru Margrethe Hansdatter Wolff [1600-før ca. 31. juli 1641 Snesere]), hvis bror, Gert «Kræmmer» Samuelsen Schrøder (ca. 1589 Kalunborg-1643 Roskilde), ble gift med Kirstine Hansdatter «Alterwelt» (1578 Helsingør-1642 Roskilde) - nemlig enke etter Jørgen Altewelt (ca. 1570-1613 Sømme), med hvem hun bl.a. fikk datteren Else Jørgensdatter Aldewelt (Altewelt) (1601 Riskilde-66 Holbæk), som i ekteskap med Herman Eggers (1595 Holstein-etter 1662 Holbæk), borgermester i Holbæk, ble mor til Casper Hermansen Eggers ~ Drude Hansdatter (Køge-nov. 1681 Køge), hvis SØSTER, Sara Hansdatter (også født i Køge, men død i Kbh. den 16. juni 1693) (~ 2. gang med Johann Kohl [+ mars 1676 i Køge), ble gift 1. gang med Jens Hansen Riber (1622 Slesvig-57 Køge), hvis datter, Abigael Riber (1651-1740), ble gift med Andreas Kellinghusen (1635-1719) (se https://www.geni.com/people/Andreas-Kellinghusen/6000000024010741283) i dennes 3. ekteskap. Han hadde 2. gang vært gift med Sophie Amalie Søbøtker (Söbötker) (ca. 1650-94/95 Kbh.) (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under - som ovenfor nevnt - «Ide Hansdatter Lindenov»), hvis sønn, Daniel Kellinghusen til Tidselholt (1688-1750), ble gift med Anna Kristine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel 1690-1718 til Tidselholt (~ 1° Dorthe Andersdatter BOLTER - ikke «Boller»: se litteraturlisten her ovenfor under Galster:1936, det 2. NB!!): se videre Scheel (utdypende artikkel) under denne Henning SCHEEL (mor: Else Hartmann) - og se endelig KELLINGHUSEN-genealogi her like ovenfor i nærværende litteraturliste under Hostrup-Schultz:1906, og da særlig i det 2. NB dér - hentet fra stamtavlen her ovenfor (hvor også mere KELLINGHUSEN-genealogi)!

°°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Familien Hostrup fra Mariager» (Kbh. 1929): se https://slaegtsbibliotek.dk/910548.pdf!

°°°Jørgensen, Johan: «Rentemester HENRIK MÜLLER • En studie over enevældens etablering i Danmark» (Kbh. 1966): se https://slaegtsbibliotek.dk/911411.pdf! Se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51141/66735; se også denne kortere anmeldelse av Jørgensens biografi over rentemester Müller: https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/38608/41849! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Jørgensen,_f._1924! Og se endelig https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller.

°°°Krause, Gottlieb: (Hrsg.) «Urkunden, Aktenstücke und Briefe zur Geschichte der Anhaltischen Lande und ihrer Fürsten unter dem Drucke des dreißigjährigen Krieges.» 7 Tle. in 5 Bdn. Leipzig 1861–66. Se lenker hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottlieb_Krause_(Historiker). Men se Erster Band. 1623–1630 av 1861 hér: https://books.google.com/books/about/Urkunden_Aktenstücke_und_Briefe_zur_Ges.html?hl=de&id=CnAAAAAAcAAJ! På s. V i «Einleitendes Vorwort» omtales Wilhelm von Pröck: «Ein flüchtiger Blick auf den Kriegszustand, der die Anhaltischen Lande zunächst berührt, zeigt im Jahre 1623 die Schaaren • C h r i s t i a n’s, • H e r z o g s • z u • B r a u n s c h w e i g, in Fluß. Von Niedersachsen her strömmen sie an und über die Gränzen. / Lang gehegte Besirgnisse haben die Fürsten zu geneinsamen Berathungen gedrängt und sie daneben versnlaßt, einige Compagnien Bewaffneter zum Schutze der Ihrigen an bedrohete Orte zu entsenden. Sie werden von kriegskundigen Officieren, wie • C h r i s t o p h • v o n • K r o s i g k, • D i e t r i c h • v o n • d e m • W e r d e r, • W i l h e l m • v o n • P r ö c k • u. A. befehliget. Zum Kriegs-Commissarius ist der Bernburgische Präsident • H e i n r i c h • v o n • B o r s t e l l • ernannt worden.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Krosigk; se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diederich_von_dem_Werder; se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Proeck; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Borstell_(Adelsgeschlecht) - og se dessuten (hér kalt) ANETAVLE A: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/groeben/groeben-frm3.htm. (Denne anetavle vil bli omtalt nærmere nedenfor under NB2!) - Den i den tyske Wikipedia-artikkelen biograferte «Wilhelm von Proeck» (1. aug. 1585 i Altpreußen-1654 i Zerbst), godsbesitter i Altpreußen og fyrstlig anhaltisk råd og stallmester i Plötzkau = følgende GENi-nettside med tilknyttede siders Wilhelm Rüdiger v. Proeck, som atter = den av G. Krause omtalte Wilhelm von Pröck! Hans mor var Gerdraut von Eckenfeld (1555-1579); og han ble gift 1. gang (~ 1615) med Margaretha Schladen; - og i sitt 2. ekteskap med Susanne Barbara von Rumrodt ble han far til Karl Lebrecht v. Proeck (1635-mars 1684) (se https://www.geni.com/people/Karl-Lebrecht-von-Proeck/6000000011491630272), som ble gift med Anna von Reisegrün und Grünlist (1642-mars 1684!), en datter av Siegmund v. REISEGRÜN und GRÜNLIST (mai 1599-12. mars 1665 Halle [Saale]) (~ 1° Sabina Schenk v. Dönstedt [1615-36]) og 2. hustru Maria Helena v. Dahme (1629-): se her ovenfor under Galster:1936, det 14. NB!! Se dessuten «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon» utgitt av Prof. Dr. Ernst Heinrich Kneschke, 7. bind (Leipzig 1867), s. 259 hér: https://archive.org/stream/bub_gb_epRAAAAAcAAJ/bub_gb_epRAAAAAcAAJ_djvu.txt! Sitat: «Proeck. Altes, ursprünglich schweizerisches, aus dem Canton Schaffhausen stammendes Adelsgeschlecht, welches nach Ostpreussen, in’s Magdeburgische, Anhaltsche u. s. w. kam. Rüdiger v. Proeck war 1434 polnischer Statthalter zu Thorn und verschaffte dem Lande Preussen vom Könige Casimir IV. wichtige Privilegien und Wilhelm v. P. auf Lomminen, Ballendorf und Stunckheim [se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Proeck !!] diente 1604 in dem usgarischen Kriege [skal vel være ungarischen Kriege: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langer_Türkenkrieg ] und wurde später fürstl. anhaltscher Rath und Stallmeister. Derselbe pflanzte durch vier Söhne den Stamm im Anhaltschen fort. Diese Söhne waren: Ernst Gottlieb v. P. [se - ja NB: https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=idn%3D116697426X], anfangs Hofmeister bei den Prinzen zu Anhalt, wie auch Hof- und Kammerrath, dann Geh.-Rath und Kammerpräsident zu Meiningen und zuletzt Ober-Hofmarschall und Geh.-Rath zu Eisenach, gest. 1694 mit Hinterlassung dreier Söhne; Friedrich Wilhelm v. P. [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_von_Proeck !!], Vice-Präses des Ober-Appella- tionsgerichts, Director des Landratlıs und Oberburggraf des Herzogth. Preussen, gest. 1688 und ebenfalls drei Söhne hinterlassend; Carl Sigmund v. P., unvermählt gestorben als kurbrandenb. Major, [altså et rødt NB hér:] und Lebrecht v. P., magdeburg. Regierungsrath und Amtshauptmann zu Calbe. Letzterer, gest. 1683, hatte aus der Ehe mit einer v. Reisegrün und Grünlist, der Letzten ihres, besonders in Böhmen begütert gewesenen Geschlechts, zwei Söhne, von denen Lebrecht Gottlieb v. P. um 1708 k. preuss. Rittmeister war, Christian Lebrecht aber um dieselbe Zeit als Hof- und Regierungsrath zu Zerbst lebte, wo ihm 1708 ein Sohn, Wilhelm Lebrecht, geboren wurde. So weit reichen die von Beckmann mitgetheilten Nachrichten über die anhaltsche Linie des Stammes. Die Hauptlinie in Ostpreussen, welche schon 1365 zu Proecken unweit Gerdauen sass, blühte ansehnlich begütert fort und hatte noch 1784 die Güter Dammerau, Gurnen, Koppershagen, Kosmedien, Potawern, Schönfeld u. s. w., 1794 Sobrost, 1800 Wisfritten und 1820 Wernershoff und Wortach im Besitze. Früher, 1710, hatte die Familie auch Soolgüter zu Stassfurt inne. Um 1837 stand ein v. Pröck als Oberfactor bei dem Haupt-Salzamte zu Königsberg, auch dienten einige Officiere dieses Namens in der k. preuss. Armee, namentlich ein Hauptmann v. P. im 8. Infanterieregimente. In neuer Zeit hat Rauer die Familie unter dem im Kgr. Preussen begüterten Adel nicht aufgeführt. / Beckmann, Anhaltsche Histor. VII. S. 258—60 und Tab. B. — Seifert, Geneal. adel. Aeltern u. Kinder, S. 412. — Gauhe, I. 8. 1716 und 17. — N. geneal. Handb. 1777, 8. 316 und 1778, 8. 363. — N. Pr. A.-L. IV. S. 54 und 55. — Freih. v. Ledebur, U. 8. 238 und 29, — vo. Meding, IL. 8. 447. — Tyrof, DI. 185.» - Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Franzisca Emma Johanne Scheel (1861 Arys-1942)» (hvis oldeforeldre var Heinrich Otto SCHEEL [markert med rød skrift i tavlen] og dennes 2. hustru Albertina Sophia [Albertine Sophie] Dorothea Necker), som nemlig ble gift i Arys den 14. aug. 1885 med overforvalter Max Otto Gottlob v. Proeck til Obliewo, Kr. Schubin i Posen, og Scheelshof (Woydballen 26. mai 1854–18. nov. 1944 Mohringen auf Obliewo, Kr. Schubin), sønn av friherre Gottlob Theodor Emil v. PROECK (1820-90) (mor: Johanna Luise Henriette v. Kloer født van Alten [1794 Dramburg-1873) og Marie Luise Elwine Contag (1823-1902). De fikk 3 barn, bl.a. den eldste sønnen Otto Emil Max v. Proeck (Scheelshof 12. aug. 1886-Thorn 8. mars 1947): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Proeck ! (Se henvisning under «Einzelnachweise» til «Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser», Justus Perthes, Gotha 1904, s. 365, hvor det finnes en lenke til en ganske grundig STAMTAVLE!

KRAUSE:1861•••#NB 1: Hér, i denne GOTHA-tavle av 1904, finnes ytterst interessante opplysninger om en Elisabeth v. Pein «av huset Plackheim»: jfr. de «SCHELE i Hamburg»: Wolder Schele (26. mai 1579-9. nov. 1649), rådsherre i Hamburg ~ Anna v. Pein (1590-1623) (se bl.a. HACKMANNS nettside hér: https://www.geni.com/people/Anna-von-Peine/6000000028647559282)! Og samme kvinne finnes omtalt under 9. generasjon hér: http://www.remmick.org/Hohenzollern.Royal/Page7.html! NB: På denne nettsiden «Page 7» kallled Elisabeth v. PEIN bare Elisabeth: «Joachim von Proeck d. 1589 m. (1) Susanne von Koenigseck; m. (2) Elisabeth von Pein b. 1548 d. 1598»!! - GENi-skribenten Elimar H. F. Hackmann har befattet seg mye og ofte med HAMBURG-genealogi, og da også med v. PEIN-genealogi i Hamburg. Men ikke alltid grundig nok! Fx. kjenner han visst ikke til - på sin GENi-nettside av 28. april 2022 - Anna (v.) PEINS søster Sophia: at Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70, ble gift 1. gang med Sophia (v.) Pein, datter av Jürgen (Georg) (v.) PEIN og altså en søster av Anna (v.) Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; ~ 2. gang med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og ~ 3. gang med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE (1550 Köln-1608) og Cecilia Grote (1560 Hbg.-): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954! - og egentlig mange andre steder i samme litteraturliste også, fx. under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! - Catharina WALRAVES søster, Margaretha Walrave (1590-13. okt. 1636 Hbg.) (se https://www.geni.com/people/Margarethe-Walrave/6000000028656506403), ble gift med Nicolaus v. der Fechte (1582 Hbg.-1650), hvis datter, Cäcilie v. der Fechte, ble gift med Garleff (Garlieb) Sillem (1618-54) (også ~ Maria Pump) - osv.!! Det er bra Miriam Goijaerts-Kuit er kommet på banen, så ovennevnte HACKMANNS ofte sterkt «selektive» eller noe amputerte nettsider får de tiltrengte supplerende opplysninger ogfemtliggjort - også på GENi. MEN UANSETT ELLER SNARERE IHVERTFALL: se anene # 5350 og 5351 hér (anenummere er hér ved artikkelforfatteren markert med fete, røde tall; - og forøvrig er det - på grunn av den delvis blå skriften i originalen - heller ikke mulig å gjengi originalteksen helt nøyaktig slik dem presenters på RESTORFF-nettsiden): http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/groeben/groeben.htm - nemlig: «5350 Joachim v. PROECK GEN. v. der LAUTHE auf Mertensdorf, Sortlack u. Koppershagen, geboren um 1521, gestorben 1584, Sohn von Michael v. PROECK GEN. v. der LAUTE auf Bothkeim, Ditthausen, Götzlack (siehe 10700) und Anna PFERSFELDER (siehe 10701). Verheiratet mit 5351 Sophia Elisabeth PEIN, geboren um 1548, gestorben 1598, Tochter von Johannes PEIN auf Plackheim und Plausten (siehe 10702) und Adelheid v. WENDESSEN [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wendessen_(Adelsgeschlecht) ] (siehe 10703). Aus dieser Ehe stammen: 1. Catharina v. PROECK (siehe 2675)»!! - Men ovennevnte Susanne Barbara v. RUMROTH ble også mor til Ernst Gottlieb v. Proeck (+ 1694) (oppført UTEN sin hustru hér: https://www.geni.com/people/Ernst-Gottlieb-von-Proeck/6000000011525421285!), fyrstelig Sachsen-Eisenachsk geheimeråd og hoffmester, «Amtshaptmann» i Gommen (~ 2° NN v. Geispißheim), som ble gift 1. gang den 4. feb. 1667 med Magdalene Friederike von Schierstedt av huset Badegast (6. apr. 1633-), hvis sønn (tavlen av 1904 her ovenfor tilføyer i en note 1: «Die abstammung an dieser Stelle ist nicht ganz sicher»), Karl August v. Proeck (o. 1680-1743), ble gift med Juliane v. Denstädt, Erbin von Dolgesheim, hvis sønn, Karl Lebrecht v. Proeck (1724-Wien 1776), herre til Hillesheim, Rhei-Hessen, ble gift den 9. mai 1748 med Maria Sophia Juliane Christina Freiin v. Degenfeld av huset Ehrstadt (11. april 1724-175X), datter av Christoph Ferdinand I von DEGENFELD (1699-1766) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Ferdinand_I._von_Degenfeld ) (som nedstammet fra Barbara von Reischach: se https://man8rove.com/fr/profile/bxod3zy1m-barbara-von-reischach; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) ; og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det (kommer)NB!) og (~ 1722) Clara Juliana v. Gemmingen-Widdern (1698/1700-1766), datter av Johann Reinhard v. GEMMINGEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reinhard_von_Gemmingen ) og 2. hustru Christina Agnesv. Bettendorff!! - Opplysningen i WIKIPEDIA-artikkelen om Otto v. PROECKS død kunne kanskje ha blitt presisert noe: «Nach Kriegsende wurde er interniert und nach Polen ausgeliefert, wo er 1947 in Gefangenschaft starb.» Christian Fr. SCHEEL skriver nemlig i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, år 2011) (= Scheel:2011) på s. 7.5 (altså på s. 5 i det 7. kap.): «Otto Emil Max Proeck ble gift med Margarete Görlich. De fikk en datter, Marion Edelgard Helga v. Proeck, født i Berlin 26. okt. 1921. Jeg fikk kontakt med Helga v. Proeck [note: ‘Korrespondanse 1992-93’), som forteller at ved slutten av 2. verdenskrig i 1945 flyktet hun med sine foreldre [!] fra Østpreussen (Bromberg) (nå polsk område), til Vesttyskland. De måtte la alle eiendeler bli igjen. Dog har hun reddet sitt «Ahnenpass» (~ [dvs.?] anetavle). Videre forteller hun at faren ble internert på grunn av sin virksomhet som «Polizeipräsident». Han døde i Thorn [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Toruń ]. Moren døde i Stuttgart 24. mar. 1983. / Helga v. Proeck skriver at på Scheelshof har hun aldri vært, da hennes besteforeldre har mistet eiendommen enten under 1. verdenskrig eller kort derefter. Det har neppe vært noen stor eiendom, tror hun.» (Fortsettes.) - Men tilbake til den eldre genealogi: se https://www.geni.com/people/Cordula-Herda-von-Haun/6000000011525256434! Her (fortsettes)! Se https://arcinsys.hessen.de/arcinsys/detailAction?detailid=v3983404! Se videre: https://www.myheritage.no/names/hans_von%20haun! Det dreier seg altså om en Cordula v. Herda - zu Brandenburg! Se https://www.heraldik-wiki.de/index.php?title=Herda_(Adelsgeschlecht) ! Se dessuten https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Haune_(Adelsgeschlecht) ! (Fortsettes!)

KRAUSE:1861•••#NB 2: Jfr. den i hovedteksten ovenfor omtale ANETAVLE A med denne (hér kalte) ANETAVLE B (diverse «Ahnenblatt» ved v. RESTORFF): se http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/wulfahn131230/wulfahn131230.htm! Disse to «anetavlene» kan sees på som to sider eller aspekter av det samme genealogiske studium, og på sett og vis utgjør innledningen til ANETAVLE B - nærmere bestemt de 3 første anebladene - en slags «konklusjon» eller «endepunkt» for alle anene omtalt i ANETAVLE A; og denne ANETAVLE B (se nettside med supplerende opplysninger/lenker hér: http://www.woydt.be/genealogie/g17/g176/1766scjo02.htm) knytter samtidig an til et VIKTIG STED i den scheelske - óg (!) SCHELE i HAMBURGSKE - genealogi, som omtales nærmere i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 1. og 2. NB (begge disse NB’er er også markert med rød skrift); se dessuten Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)» (hvis 1. hustru var énebarnet Katharina (Katharine) Pauli (1602-33), enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; og hvis mor var Margaretha Hagemeister, datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos Hertug Ulrich: se s. 22 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/920613.pdf), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg, det 3. NB!! (2. gang ble denne Albert HEIN gift i 1635 med Agnete Stallmeister [+ 1681]).

°°°Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002! Fra «FORORD», den 2. siden (av 3): «Irgens-slægtens oprindelige navn var Jürgens, en forkortelse av Jürgensohn. * [*: «Det almindelige plattyske navn Jürgen svarer til vort Jørgen og er som dette en forvanskning av Georg.»] Jochum Jürgens fik av kong Christian IV i 1640-aarene sit efternavn forandret til Irgens, og ikke lenge efter begyndte andre i slegten ogsaa at bruke dette sidste navn. Allerede 1685 [!] kaldes saaledes alle de i den Bragnesiske kommissions erklæring nævnte medlemmer af slegten for Irgens, og kun én gang forekommer navnet Jürgens der, og nu har — saavidt vites — alle slegtens medlemmer her i landet antat slegtsnavnet Irgens, mens Jürgens-navnet tilhører andre slegter.» S. 9: Den 4. sønnen (forfatteren legger ikke skjul på, at han ikke har den fulle oversikt over alle barna) til Joachim (Jochim/Jochum) Jürgens/Irgens baron v. Westervick og Cornelia de Bickers var «D. Gerhard (‘Gert’) Bickers v. Vestervig født samme sted [Kbh.] 2. april 1667 og død i Kjøbenhavn 3. dec. 1698 (cfr. till. 7). Han blev 1693 indskrevet som akademist ved det danske ridderacademi [hvor Hans Heinrich Scheel i sine yngre dager var lærer i fortifikasjon fra slutten av 1696, før han var blitt 30 år gammel: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)»]. Med ham skal den adelige Irgens-linje være utdød, og hans mor solgte nu Vestervig gods til Peder Nielsen Moldrup [se https://www.geni.com/people/Peder-Mollerup-til-Vestervig-Kloster/6000000008274597670], som før hadde hat det til forpagtning.»

LANGBERG:1927•••# NB 1: I stamtavlen ovenfor under «Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720)» nevnes, at hun ble gift den 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], datter av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen: se under genealogi «Vogt» hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Denne genealogi «VOGT» rommer EN FEIL (som det altså på grunn av de omtalte REDAKSJONSFEIL og den BLOKKERTE NETTSIDE, ikke er mulig å få korrigert: Frederik LORENTZEN JUHLS hustru, Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96), hevdes feilaktig å ha vært en «datter» av Bertel Jørgensen, postmester i Assens etc., og Elisabeth Birgitte Wulf (ca. 1670 Assens-1735 sst.), skjønt hun i virkeligheten var en sønnedatter av dette ektepar, nemlig en datter av Otto Vincentz Bartholin (8. mai 1698 Assens-18. juni 1781 Helsingør) og (~ 1733 i Helsingør) Margaretha Catharine Fritz (1615 Helsingør-62 sst.)!! Og dessuten var Elisabeth Birgitta BARTHOLIN visstnok født i 1736 og ikke i «1734»! Vel, henvisningen til genealogi «Vogt» gjelder, nærmere bestemt: se under «Johan Nielsen Vogt (1783–1859), sogneprest.» Han ble nemlig gift 1. gang med Maria Lovise Nørager (1779-1811), datter av skifteforvalter NØRAGER i Dansk Vestindia; - og 2. gang ble han gift med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1790-1846), en datter av sogneprest til Førslev Lorentz JUHL (29. feb. 1760 Helsingør-1833) (se under sogneprest # 16 hér: https://wiberg-net.dk/297-Foerslev.htm!) og (~ 8. juli 1789 i Citadelskirken i Kbh.!) krigskommissærdatteren Charlotte von Würtzen (1758-1813), datter av overkrigskommissær og brødbakningsentrepeneur ved militæretaten, Christian Henrich v. WÜRTZEN (1709-96) og Anne Margrethe Juhl (ca. 1726-62), hvis bror, Fredrik Lorentzen Juhl (1728-73), i ekteskap med Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96) (som altså var en sønn av Otto Vincentz (neppe «Vincentz Otto») Bartholin (1699 Assens-1781 Helsingør) (sønn av Bertel JØRGENSEN!) var far til nettopp sognepresten til Førslev, som også var svigerfar til nedennevnte - i VOGT-stamtavlen! - David Vogt. Søskenparet JUHLS foreldre var Lorentz Pedersen Juhl (Juul) (1661-1742) og Anna Dorothea von Buchwald (1702-38) (se https://www.geni.com/people/Anna-Dorothea-von-Buchwald/6000000000564724232; og se litteraturlisten her nedenfor - til genealogi «Vogt»! (se atter hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/) - under Danmarks Adels Aarbog 1913 «von Buchwald»!), hvis søsterdatter, Catrine Sophie Sundt (1713 Kongsvinger-65), ble gift i 1735 med oberstløytnant Ulrich Friedrich (Ulrik Fredrik) Rosing (1693-1764). Men da er en referanse brukt her ovenfor i stamtavlen atter aktuell, nemlig til: https://slaegtsbibliotek.dk/900168.pdf (med henvisning til nettside «57 av 68»)! (Her er det noe rot med fødsels- og dødsdatoer, som ser ut til - i flere tilfeller - å ha blitt forvekslet med dagene for dåp og begravelse.) Men det mest interessante er dette, at Niels Nielsen 1779 Vogt (1775-1809), sorenskriver i Nordfjord, med sin hustru (~ 1779) Abigael Monrad (1757 Cha.-1812 Nord, Nord-Pas de Calais, Frankrike) (datter av sogneprest i Eidanger Jørgen Herman Monrad [mor: Barbara Leopolda: se https://www.geni.com/people/Barbara-Leopoldus/6000000005768917966!] og Catharina Stranger) ble far til mange barn, hvorav de 4: 1) Peter Monrad Vogt (1687 Kongsberg-1817), ekspedisjonssekretær, ble gift med Charlotte (Lotte) Juhl (Førslev prestegård på Mors-Cha. 1820), datter av ovennevnte sogneprest Lorentz JUHL og Charlotte v. Würtzen; 2) Johan Nielsen Vogt (1783-1859), atter en sogneprest, som altså som enkemann etter Maria Lovise Nørager (1779-1811) ble gift 2. gang med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1799-1846), også en datter av sognepresten til Førslev - og OGSÅ SØSTER av Maria Magdalena (Lene) Juhl (1787-1889), som ble gift med 3) David Vogt (1793 Drammen—1861 Moss), byfogd i Moss 1831! Og endelig sønnen (og de foregående 3 brødres BROR 4) Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd, som ble gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788 Drammen-1821 Cha.), datter av en ellers ukjent kjøpmann i Drammen Jacob LOREN(T)ZEN og Karen Stranger! Og 2. gang i 1822 med Hedvig Lovisa grevinne Frölich (1787-1880), separert i 1837.

LANGBERG:1927•••#NB 2: Ovennevnte Otto Vincentz BARTHOLINS hustru, Margaretha Catharina Fritz (1715 Helsingør-62 sst.), var en datter av Frederik Jacobsen (1660 Helsingør-1730 sst.) (en sønn av Jacob Carstensen [1. jan. 1622/23 Helsingør-13. mai 1677 sst.] og Anniche Morians [før 1640 Reval, Estland-etter 1670]!) og Elisabeth Farenhusen (14. des. Sankt Olai, Helsingør- [dåpsdato?]): se lenken ovenfor (eller straks hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900168.pdf), nettside «57 av 68»! Hvis søster altså var Margrethe Farenhuusen ~ borgermester i Helsingør Baltzer Garben, hvis datter Elizabeth Garben (1681-) ~ kgl. postmester i Helsingør David Fischer, enkemann etter gullsmed- og myntmesterdatteren Alexandrine Wineken (1678-1720): se stamtavlen ovenfor!

°°°Langekiehl, Atle Steinar: «Sokneprest Albrecht Jochumsen Früchtnicht 1671–25.4. 1734», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX (1986), hefte IV, s. 285-99. S. 286: «Den eldste referanse jeg kjenner, er fra Lübeck hvor Hinricus Vruchtenicht nevnes i 1332. Under 1300-årene finner vi slekten flere steder langs Østersjøkysten, bl.a. i Mölln, Ratzeburg og Stralsund, … // Jochum Früchtnicht stammet ganske sikkert fra Hamburg-området, der slektsnavnet kan føres tilbake til 1465. Hamburgs forbindelse med Trondheim i 1600-årene er velkjent. Da Jochum første gang omtales i norske kilder, er det som fullmektig for Michel Busch fra Hamburg. Av kildesammenhengen fremgår det at han må være kommet til Trondheim før 15. april 1667. / Slektskap med Jochum Irgens har definitivt ikke vært noen ulempe for en ung nordtysker som ville skape seg en fremtid i Norge, og Jochum Früchtenicht var hans frende. Irgens mor, Carharina, var som kjent født Früchtnicht. … Uansett navneortografien, som kan variere, dreier det seg om en og samme, store vidtforgrente slekt. Navnets etymologi er uproblematisk. Det er sammensatt av det gnty. verb vruchten eller vrochten, dvs. å frykte og nicht(s). Fornavnet Jochum var vanlig blant den del av Früchtenicht-slekten som levde i marsklandet nord for Hamburg. Irgens kan derfor ha fått sitt navn fra morsslekten, og han var født i Itzehoe, som ligger 50 km nordvest for Hamburg. Jochum Früchtnichts gode gifte indikerer at slektskapet med Irgens var velkjent også i Norge.» Se http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/f/frugtknegt_jochum.html. Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Fredrik_von_Beverlov?venotify=created. (Kapteinens navn skrives også Johan Friedrich von Beverlow: se https://books.google.no/books=von Beverlow.)

°°°Lisch, Dr. G. C. Friedrich: «Urkunden und Forschungen zur Geschichte des Geschlechts Behr», bind I til IV, Schwerin 1861-1863: se lenker til alle bindene under «Literatur» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Behr_(Adelsgeschlecht) ! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_Friedrich_Lisch .

°°°Marstrand, Vilhelm: «Walter», i: Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 49, 1928:1, s. 16: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79129/114253! Se særlig s. 16, note 11, hvor det vises til det samme sted som er blitt viet spesiell interesse her nedenfor under Ramsing:1962! (Og se her ovenfor under Galster:1936, hvor Marstrands genealogi også er blitt benyttet!) Vilhelm Marstrand skriver i hovedteksten på s. 16: «I grundtaksten 16/6 [er Luth Walter, som ble gift ca. 1631 med Magdalene Müller, den senere rentemester Henrik MÜLLERS søster!] opført boende i svogeren ‘Hendrik Møllers nye woninger’ i Møntergaden11).» Og i note 11 bemerker forfatteren interessant nok: «11) K. D. I, 761. I Grundtaksten 30/9 1668 er beboerne af disse waaninger ikke nævnt [!]. K. D. II, 833. Købmager kv. 1689/108[!]—113.» Herav kan sluttes, at rentemester Heinrich Müllers navn også er blitt skrevet - i dette aktuelle danske originaldokument - «Hendrik Møller», hvilket IKKE kommer frem i Ramsings papirer utgitt i 1962 av den til Danmarks Adels Aarbog sterkt tilknyttede Albert Fabritius: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Fabritius! Forøvrig var et oldebarn av Luth Walter og Magdalene Müller den kjente industrialisten (våpenfabrikanten) Johan Frederik Classen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Classen. Se mere om familiene Luth og Walter i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (gift med Frederik Lange [3 roser])!

°°°Nordahl-Olsen, Joh.: «Stamtavle over en norsk præsteslegt Friis» (Bergen 1898): se https://www.nb.no/items/60786e008951b32ddd98c20723528a52?page=0&searchText=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:999421507914702202%22! Se https://snl.no/Johan_Nordahl-Olsen; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nordahl-Olsen! I denne utmerkede bok er det allikevel straks påkrevet å gjøre oppmerksom på en mindre feil på s. 4, hvor det står om Peder Edvardsen Friis (23. okt. 1691 på Løjtved i Fyen-1765), at han ble gift «26de Juni 1722 med Dorothea Elisabeth Mejer, f. ca. 1691, † 21.de Octbr 1761. Havde en Datter, som blev gift med Raadmand Friis i Roskilde.» Ifølge Hofgaard-stamtavle skal det her være ment Dor. Elis. Kryssing (ca. 1691-1762), som ble gift 1. gang med kontrollør Jacob Mejer (+ 1721)! Men det er denne Peder EDVARDSEN FRIIS’ faster, Bodil Madsdatter Friis (1641-1726) (s. 2f), som er av spesiell interesse hér: da hun nemlig er hovedpersonen omtalt i nærværende litteraturliste her nedenfor under Tuxen:2021. Og hun ble gift 1. gang i 1660 med Povl Boson (Boesen) (+ 1677/78), rådmann i Svendborg, og 2. gang i 1678 med dr. theol. Peter Jespersen (Richart) (1647-1714) (mor: Marg. Falch), hvis bror, sorenskriver i Seljord Hans Jespersen ~ 1690 Marie Josten, datter av fogd i Bamble etc. Henrik JOSTEN og altså en søster av Nils Josten: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Josten! Nå er det mye som tyder på, at denne «norske presteslekten» Friis egentlig er en avgrening av den kjente adelsslekten Friis av Hesselager, linjen til Aarslevgaard! Se mere om dette under Tuxen:2021! Denne mulighet er dog ikke nevnt i rettelsene til Danmarks Adels Aarbog: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Friis_%5Baf_Hesselager%5D_Rettelser.htm. Men mange av opplysningene i DAA’s stamtavle synes allikevel å underbygge at nettop dette er tilfelle. Og se også under Ramsing:1962 her nedenfor snart - om visse medlemmer av nettopp slekten Friis av Hesselager! - Bemerk forøvrig, at når det i «Rettelser til gammel (uaktuell) stamtavle i DAA 1886» skrives «1881 s. 478: / Friis fra Hesselager. Niels Friis, Eggerts Søn, (S. 122) var 1522 Præst til Kalvslund og Kragstrup» - så er «Kalvslund» = Kalslund herred, Haderslev amt, Ribe stift, ifølge WIBERG: se https://wiberg-net.dk/458-Hjortlund.htm! Se dessuten https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kalvslund_Herred. (Fortsettes.)

°°°Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se denne litteraturhenvisning med sitat etc. oppført i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper)! Se oversikt over alle bind hér: https://boktraven.se/books/search/?q=Holger%20Utke%20Ramsing&field=forf&lang=all! Se «III: Snarens Kvarter» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/927768.pdf! Se «IV: Vester Kvarter» hér: https://bibliotek.dis-danmark.dk/cgi-bin/koha/opac-detail.pl?biblionumber=22454! Se «V: Nørre Kvarter» hér: https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/38651/41934! Se «VII: Frimands Kvarter» hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/53777/72006! Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.U._Ramsing. (Uttrykket «amatørhistoriker» stammer ikke fra DBL, som det refereres til. Dér omtales den dyktige Holger Utke Ramsing [1868 Kbh.-20. jan. 1946 sst.] som «historiker». - Slike sleivete kommentarer kan jo vekke en mistanke om, at den omtalte ikke er en seriøs forsker. Det minste vedkommende skribent isåfall burde ha gjort, om altså dette var hensikten med det ofte nedsettende uttrykk, å vekke en forestilling om forskning av dårlig eller upålitelig karakter, er å KLARGJØRE HVILKE FEIL o.l. det siktes til! I dette tilfellet er uttrykket bare en tom - verdiløs - påstand, forøvrig fremsatt av en egentlig anonym - men svært aktiv - skribent: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Speciel:MobileDiff/6140669?diffmode=source.) - Bemerk at den neste oppføringen ikke er en utgivelse ved Holger Utke Ramsing (13. marts 1868 København-20. januar 1946), ved hvilken utgivelse i 1962 Ramsing altså var død, men en utgivelse bygget på RAMSINGS etterlatte papirer ved Albert Fabritius:

°°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962) (hvori den aller viktigste teksten, nemlig «Matr. nr. 108», side 54: se https://slaegtsbibliotek.dk/931196.pdf! Se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Fabritius). S. 53: «KARRÉ NR. 5 / Matr. nr. 95-87, 108-115, 142-150, 174–175 / … Matr. nr. 95 / Grunden, der var ubebygget, kaldes 2.5.1496 Hushaven, og her grundlagde kong Hans og dronning Christine S. Clare kloster [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/St._Clare%27s_Priory,_Copenhagen; se dessuten s. 170-172 hér: http://www.eremit.dk/ebog/khb/1/khb1_16.html ; - men dessverre er det via denne link blitt umulig å komme frem til noe annet, enn den skuffende beskjed «Error», så leseren bes vennligst søke selv under O. Nielsens bok om Kbh., «kap. XVI: Klostre og Hospitaler», for selv hér dukker «Error»-meldingen nå opp i den tilknyttede lenke under «Eksterne henvisninger»: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Nielsen_(historiker)], der blev indviet 1505, og som blev rømmet før 1532, hvorefter ejendommen tilfaldt Kronen, som 6.1.1532 skødede den grund, som er fra Clare kirkegaard til Pilestræde og til Clare mur til hr. Albert Ravensberg [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Jepsen_Ravensberg], g.m. Sophie Predbjørnsdatter Podebusk (d. 1540) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I34193&tree=2]. 1543 udgjorde grunden den vestlige del af Møntergården og senere Giethuset [se Leksikon:Gythus], der synes at have ligget midt i grunden parallelt med Pilestræde. Kronen skødede 31.5.1671 Giethuset til stempelpapirforvalter Albert Heintz for 2000 rdl. Gården tilhørte 1689 enken Magdalene Klingenberg [se https://www.geni.com/people/Magdalene-von-Klingenberg/6000000027023859326], derpå vinhandler Henrik Würner og vinhandler Jochum Würger; efter enken Johanne von Gunders død udstykkedes ejendommen. / Matr. nr. 95 A. Hjørnet af Pilestræde og Regnegade købtes ca. 1725 af assessor Frantz Grønvold [se https://www.geni.com/people/Frands-Grønvald/6000000135282676088!], som 23.6.1728 skødede huset til amtsforvalter over Nyborg og Tranekær amter Johan Frederik Friis, der var ejer 1728. / Matr. nr. 95 B. Boet skødede 7.6.1725 huset til assessor Frantz Grønvold, der var ejer 1728. / Matr. nr. 95 C. Boet skødede 7.6.1725 huset til skoleholder Frederik Kleve, der var ejer ved branden. / Matr. nr. 95 D. Boet skødede 7.6.1725 huset til Adelheid Abraham Lampes enke, som var ejer 1728. Matr. nr. 95 E. Skøde fra boet 7.6.1725 til obervisitør Mathias Lynge, der var ejer 1728.» - Her synes det å gjemme seg et stort genealogisk mysterium, for det later til at denne Joh. Fr. FRIIS kan ha vært beslektet med, ja, kanskje var faren til en noe senere - i det minste navnebror? - Men først kan nevnes, at ovennevnte vinhandler Jochum WÜRGER = Joachim Würger (ca. 1640 Lübeck-1708), som ca. 1693 ble gift med Johanne v. Gendern (eller «Gunders») (+ 1721), enke etter Ditmar Burmeister, med hvem hun bl.a. ble mor til Hans Burmeister (1678-1746), som ble gift i 1712 med Christine Margrethe Munk (1688-1719). Og denne Joachim WÜRGERS søster, Anna Würger (1643-98), ble gift 1. gang med Hieronymus Bueck, prest til St. Petri tyske kirke i Kbh. (mislikt av Leonora Christina, som i sitt fangenskap søkte kong Frederik III om å få ham byttet ut som skriftefar med en annen, mere medfølende mann, hvilket kongen gikk med på) og 2. gang i 1675 med Henrik Bornemann (1646-1710) (farmor: Margrete v. der Meden!), dr. theol., biskop over Sjælland, enkemann (~ 1672) etter Susanne Worm, datter av vitenskapsmannen Ole (Oluf) WORM! Også Henrik BORNEMANNS bror, Cosmus Bornemann (1637 Haderslev-82 Kbh.) (mor: Hedevig Johanne Adolphsdatter Zoëga), var gift med en datter av Ole Willumsen Worm d.e. - og dennes 2. hustru Magdalene Petersdatter Motzfeldt, Dorothea Olufsdatter Worm (1644 Kbh.-1707sst.). Med sin 1. hustru, Dorthea Thomasdatter Fincke (1596-1628), hadde Ole WORM dessuten blitt far til bl.a. Inger Olsdatter Worm (1621 Kbh.-77 Bergen), som ble gift med ingen andre, enn Jens Pedersen Schielderup (1604 Mandal-65 Bergen), biskop i Bergen (jfr. stamtavlens SCHIELDERUP (SCHJELDERUP)-genealogi), hvis datter, Susanne Jensdatter Schielderup (1642 Bergen-), ble gift med Gert Henrikssøn Miltzow (1629 Voss-88 prestegården i Voss); og hvis yngre datter, Anna Jensdatter Schielderup (1650-1714), ble gift med Otto Hanssøn Schreuder (1628 Horsens-94 Bergen) - hvis datter Susanna Schreuder (+ 1642) ~ Hans Peterssøn Arentz (1670-1720), hvis sønnesønn Hans Sigward Arentz (1752-1820) (mor: Anne Cathrine Marie Krog!) ~ 1783 Marthe Dorthea Bull (1757-1827)! - Vel: Christian Rosenkrantz til Skovsbo (+ 3. sept. 1736), kammerråd og justisråd, var 1701-36 AMTMANN over Nyborg og Tranekjær amter. Ifølge J. Bloch: «Stiftamtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848» (Rigsarkivet 1895), hadde han dog i aktulle tidsrom mye å gjøre: «Forrettede imidlertid Stiftamtmandstjenesten i Fyn 1717, 1728-31 og 34-35.» (Altså også 1728-31!) Og ovennevnte «Johan Frederik Friis, der var ejer 1728», synes å ha vært en nær slektning (?) av den Johan Frederik Friis til HESSELAGER (ca. 1756-) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hesselagergård), overkrigskommissær, som ble gift med Øllegaard Margrethe Baggesen (ca. 1768-), adoptert datter av den ugifte Niels BAGGESEN til Hesselagergaard (3. okt. Hesselager- 99 sst.), en sønn av Laurids JENSEN BAGGE(SEN) (1681 Ribe-1750 Hesselager) (mor: Susanne Pedersdatter Vedel!) og Øllegaard Nielsdatter Buchholtz til Hesselager (1698 Odense-1764 Hesselager). Men hun var en kjødelig datter av Peder Lauridsen Baggesen og Karen Lund Hiort (1643-77 Nyborg), datter av Gregers HANSEN HIORT (se https://www.geni.com/people/Gregers-Hiort/6000000018945600807!) (og Bodil Nielsdatter Nykirch), som var en sønn av «vicar» Hans Gregersen Hiort og Ellen Poulsdatter Boesen (og altså en bror av Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde [ca. 1698 Stenstrup-] [se Wiberg-net hér: https://wiberg-net.dk/1091-Steenstrup.htm], som ble gift med Niels Pedersen Brinch til Tidselholt [ca. 1687-1755 Tidselholt]): se BRINCH-genealogi og omtale av TIDSELHOLTS EIERE i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Men også en bror av Bolette Hiort (1690 Stenstrup, Fyn-1767 Kbh.), som ble gift i 1719 med Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.), biskop over Akershus stift 1730-37 og i Kbh. over Sjællands stift fra 1737 til sin død, hvis søster, Karen Hersleb (1690-1756), ble gift 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (1700 Bragernæs-1742), major, sønn av Mads PEDERSEN MAANESKIOLD (ca. 1654 Bohuslän-1718 Norge), kaptein (og Anne Sophie Pedersdatter Kraft [okt. 1670-før 1751]), hvis søster, Margrethe Pedersdatter Maaneskiolds ektemann, Hans Henrik v. Reichwein (1659 Åker gård, Vang-ca. 1712), var en sønn av general Georg Reichwein (1593-1667) (~ 1° NN; ~ 2° Karen Lucht, enke etter borgermester i Cha. Niels Toller) og 3. hustru Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1620 Nannestad-1696 Aker/Diesen). Og denne kaptein Mads MAANESKIOLD (ca. 1654-1718) var en brorsønn av Bodil Lauridsdatter (Maaneskiold) (1625 på gården Tierne i Bahus, Norge-1697), som var gift med Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegård, Svenstrup), en sønn av Bagge PALLESEN GRIIS (+ ca. 1634 på Trinderup) (mor: Anne Nielsdatter Bruun av Kongstedlund) og Maren Henriksdatter Krag (1600-65): se Krag på Jylland (slekt)! - Og ovennevnte Øllegaard NIELSDATTER BUCHHOLTZ til Hesselager (se https://www.geni.com/people/Øllegaard-Buchholtz-til-Hesselagergaard/6000000001150553701) var altså en datter av Niels RASMUSSEN BUCHOLTZ til Hesselagergård (ca. 1666 Kolding-1716 (mor: Anna Maria Hoyer!) og Inger Margrethe Poulsdatter Grønnevald (Grønvald) (1679 Nyborg-1739 Hesselagergård), som hadde en bror: Frantz Grønvald «1719 i København» - og derfor høyst sannsynlig var en søster av nettopp ovennevnte Frantz GRØNVOLD, assessor, som ca. 1725 kjøpte «Matr. nr. 95 A. Hjørnet af Pilestræde og Regnegade», og som skjøtet huset i juni 1728 til amtsforvalter FRIIS! - Men nå var videre Jesper Friis af Hesselager (1673 Starupgaard-1715) den siste mann av sin slekt! Han var 29. april 1710 kar. oberst ved «Gardebataillonen» i engelsk sold i Braband, 1711 virk. oberst og chef for Riberstifts nat. Inf.-Reg., deltog 1712 i Slaget ved Gadebusch, 1713 Chef for fyenske gevorbne Inf.-Reg., «saaret dødeligt 17. Dec.1715 ved Stormen paa Stralsunds Udenværker» (forøvrig planlagt av H. H. SCHEEL!), «s i d s t e • M a n d • a f • s i n • S l æ g t» og død den 3. mars 1716 ifølge DAA:1942, s. 62! Han var en sønn av Henrik FRIIS til Ørbæklunde og Staarupgaard (o. 1632-1715) (~ 1° Karen Bille til Damsgaard på Mors; ~ 2° Jytte Sehested) og 3. hustru (~ 1662 i Viborg) Sophie Juul til Staarupgaard (Stårupgård), datter av Hans JUUL (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul!) og Lisbet Krag, en søster av Mogens KRAG til Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og denne Henrik FRIIS var en sønn av Jesper Friis til Ørbæklunde (og Elsebet Ulfeldt, datter av Jacob ULFELDT til «Kogsballe» og Birgitte Brockenhuus), hvis eldre søster, Berte Friis (1583 Hesselager-1652 Fusingø), i 1597 kom i Dronningens Jomfrukammer, før hun ble gift den 5. juli 1601 i Nyborg med Hr. Albert Skeel til Fusingø, som i 1598 hadde fulgt hertug Ulrik (1678-1624) [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)] til utlandet og denne prins av Danmark var blitt innskrevet den 12. juli 1597 ved Univ. i Orleans under navnet Uldaricus SCHELE! Og Jesper og Bertes bror Tønne Friis til Hesselager (~ 2° i 1629 i Malmø med Lene Barnekow til Tølløse: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB, og Larsen:1965, det 18. NB!) ble 1. gang gift i 1617 i Odense med Anne Clausdatter Podebusk av Kjørup (1601 Krapperup-31. des. 1626), hvis datter Dorthe Friis ble gift i 1646 med admiral Christoffer Lindenov til Lindersvold, Store Restrup osv., som under beleiringen ledet forsvaret av Christianshavn, og hvis datter Sophie Lindenov ble gift i 1670 med Axel Urne (1640-77). Og datteren av 2. ekteskap med Lene Barnekow, Anne Friis (1630-65) ble ikke gift den 2. juli 1650 i Køge, slik det hevdes i DAA på s. 60, men den 30 juni dette sted med Axel Walkendorff til Tidselholt (1616-75), vel et slags dobbeltbryllup i praksis, nemlig med dét, som Else Hartmann og Hans Scheel holdt i samme by så fjernt fra ALLES HJEMSTAVN den 1. juli 1650: se atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), denne gang under Fussing:1945! (= Hans H. Fussing: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing [red.]: «Til Knud Fabricius 13. August 1945» [Kbh. 1945].) Men tilbake til «Københavns Ejendomme»: S. 54: «Matr. nr. 108»: se https://slaegtsbibliotek.dk/931196.pdf! Altså: «Matr. nr. 108 [for noter og kilder etc.: se originalteksten!] / … tilhørte … 1653 rentemester Henrik Müller [se her ovenfor under Jørgensen:1966!; se dessuten sst. under Marstrand:1928, altså artikkelen «Walter» om Luth Walter {~ ca. 1631 med Magdalene Müller, rentemesterens søster}, på s. 16 - og hér gjengitt med fete typer NB: «I grundtaksten 16/6 1661 opført boende i svogeren «Hendrik Møllers nye woninger i Møntergaden»], der bebyggede grunden med 10 våninger. Han skødede 2.11.1668 ejendommen til sin søn Henrik Müller jun. [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32858&tree=2], der udstykkede den. Matr. nr. 109–113 frasolgtes før 1672, matr. nr. 97 1679 og matr. nr. 96 formentlig s.å. Hjørnehuset (matr. nr. 108 A) med en våning i Pilestræde (108 B) og en våning i Møntergade (108 C) solgtes 16.6.1679 til kancelliråd Frederik Mechlenburg [som ble gift i 1677 med Beate Ingeborg Moth {1646–1697}, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsøe, og mor til flere Gyldenløver: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Mecklenbourg!], der 16.11.1681 videresolgte til købmand og inspektør ved Børnehuset på Christianshavn [!] Johan Jørgen [!], efter hvis død husene blev separert. / Matr. nr. 108 A. Hjørnehuset blev ved auktion 29.7.1707 solgt til glarmester Hans Hansen Rosenhoff, hvis enke nævnes 22.6.1708. 1709 tilhørte huset vintapper [!] Lauritz Wederkinch [hvis 4. barn, sønnen Mathias Johan Wederkinch {1719-86 Nibe}, ble gift 1. gang den 7. jan. 1750 i Nysted med Anna Jacobsdatter Flindt, datter av kommerceråd, kjøpmann J. HENRIKSSØN FLINDT {mor: Anna Hansdatter Bergeshagen!} {~ 2° Bodil Birgitte Ericsdatter Monrad!} og 1. hustru Kirstine Caspersdatter Greve: se https://www.perjonasen.net/tngfiles122/getperson.php?personID=I1345&tree=tree1], der var ejer endnu 1717. Huset tilhørte derefter jøderne Aron og Isac Franco, som undveg, hvorefter det ved bytingsdom 26.8.1728 blev tilkendt Anne Kirstine Sallinge, sl. renteskriver Clausens i.h.t. en obligation til hendes første mand Peder Pedersen Holst. / Matr. nr. 108 B. Våningen i Pilestræde blev af arvingerne [!] skødet 22.6.1708 til deres søster [NB!!] Anna Marie, sl. kgl. møntmester [se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w3c.htm!] Christian Winecke’s. 1728 ejedes den af Gertrud Jürgens [!], enke efter vintapper Friderich Paulli. [Se http://www.mortenclausen.dk/GEDHT/fam003xx/fam00333.htm! Se også s. 22 i «Familien Paulli» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/920613.pdf] / Matr. nr. 108 C. Våningen i Møntergade blev 12.6.1682 skødet til Johan Jørgen [!], der 30.11.1696 solgte den til snedker Elias Nielsen…» - osv.: se s. 54f!

RAMSING:1962•••#NB1: Friderich - eller Friedrich Paul(l)i (30. juni 1653-uvisst når i Frankfurt am Main) var prins Georgs munnskjenk - og altså vintapper i København , som i 1680 ble gift med Giertrud JÜRGENS; og han var yngste sønn av prof. med. (Rostock 1635) og prof. «anatomiae, chir. et bot.» (1639), 1650 hoffmedikus Simon PAULLI (1603 Rostock-80) (se https://www.geni.com/people/Prof-Dr-med-Simon-III-Paulli/6000000013476670698) (mor: Catharine Papeke, datter av kjøpmann Nikolai PAPEKE i Rostock: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1825, det 3. NB; og se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, hovedteksten; og under Heuser:2022, hovedteksten samt under det 2. NB; og endelig sst. under Larsen:1965, det 7. NB!) og 1. hustru Elisabeth Fabricius (1618-56). I Tyskland er slektsnavnet bestandig skrevet P a u l i med én l. Forøvrig var hofflegens 2. hustru (~ 1657) Anna Didriksdatter Badskier (+ april 1686) enke etter rådsherren Laurs Mikkelsen Tunge (ifølge den tyske stamtavle «Paulli» i L. Bobé: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen»: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925) = Laurids Mikkelsen RIBER: se https://www.geni.com/people/Laurids-Riber/6000000010541497594! Og Joachim WÜRGER (~ Johanne v. Gendern) og Anna v. WÜRGER (~ Bueck og Bornemann) hadde også to yngre søstre, nemlig Margrethe Würger (1644-1732), som ble gift 1. gang i 1667 med bokhandler, avisutgiver (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Philip_Bockenhoffer!) og auksjonsdir. i Kbh. Daniel Paulli (1640 Rostock-1684 Kbh.) (hvis bror Friderich Paulli ~ 1680 Giertrud Jürgens!!) og 2. gang med Johann Just Erytrophel (+ 1705) (se https://data.cerl.org/thesaurus/cni00034777), bokhandler og forlegger; og Margrethe Elisabeth Würger (1661-1733 Aalborg), som ble gift i 1686 med rektor, mag. Søren Wraae i Aalborg (1661-1712 Aalborg)!

RAMSING:1962•••# NB 2: FORELDRENE til en særdeles interessant barneflokk i Rostock var Nicolaus Papke (Päpcke) (1545 Barth, Vorpommern-ca. 1583 Rostock) og Gesa (Geseke) Schlorff (21. aug. 1551 Rostock-25. nov. 1617 sst.), datter av Hermann v. SCHLORFF og Anna v. Barold! Datteren Elisabeth Papke (1574 Rostock-1638 Güstrow) ble gift med Lucas Bacmeister d. J. (1570 Rostock-1638 Güstrow), teolog og dikter (se Burenius (utdypende artikkel)), og én av hennes søstre, Margaretha Papke (3. jan. 1583 Rostock-17. juli 1639 sst.), ble gift med en v. Thienen! Broren Hermann Papcke (Papke) (1574 Rostock-1625 sst.) ble gift 1. gang med Agnete Sasse (+ ca. 1618 i Rostock), hvis datter, Anna (Agneta) Papke (ca. 1600 Rostock-), ble gift med Balthasar Guhl (ca. 1591 Rostock-ca. 1626) (mor: Anna Grote!); og 2. gang ble han gift med den 4 ganger gifte Agnete Tanke (+ etter 1654): se https://www.geni.com/people/Agnete-Tanke-Tanche-Tancke/6000000077801294986! Og en videre søster var Catharina Papke (Papcke) (1580 Rostock-1650), som i ekteskap med prof., dr. med. Heinrich Pauli (Paulli) (1565 Rostock-1610 Nykøbing), ble far til ovennevnte Simon Pauli! Se nettsiden «Maktens Genealogi» under Hjelholt:1934 (= «Falsters Historie»), både om enkedonning Sophie og om biskop Christian Rudolf Müller (se [hvor også lenke til Wiberg-net]: https://www.geni.com/people/Christian-Rudolph-Müller/6000000022588413404) i det 2. NB; og om slekten Papke i det 3. NB - og om slekten PULS i det 4. NB - altså hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Og én av Catharina PAPKES 4 ektemenn var altså Christoph von der Lippe: se https://www.geni.com/people/Christoph-von-der-Lippe/6000000006783008468! Gjennom ham kan genealogien knyttes raskt til både den dansk-norsk-tyske slekt Scheel (via ovennevnte C. R. MÜLLER) og til de pommersk-svenske v. Schéele (gjennom svigersønnen Daniel [Nicolai] v. Greiffencrantz [1615 Parchim, Mecklenburg-Vorpommern-1670 Stade])! Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Greiffencrantz_nr_767! Nevnes kan også enda et medlem av søskenflokken Papke, nemlig Dorothea Papcke (ca. 1582 Rostock-1610 sst.), som ble gift med Valentin Havemann (1579 Rostock-1604 sst.), som ble gift 2. gang med Margaretha Clandrian (1591 Güstrow-1667 Rostock), som selv ble gift 2. gang med Bernhard Scharffenberg (1599 Rostock-1638 sst.) (se https://www.wilsen.de/surname/beselin/page/9/), som var en sønn av borgermester i Rostock Bernhard SCHARFFENBERG (o. 1544 Neubrandenburg-1619 Rostock) og Agneta Beselin (o. 1563 Rostock-1624 sst.), datter av Nicolaus BESELIN (o. 1530 Rostock-etter 93), rådsherre, senator i Rostock, og Metta Schmedes (1538 Rostock-97 sst.)! Og en eldre bror av denne yngre Bernhard SCHARFFENBERG var dr. jur. Nicolaus Scharffenberg (Rostock 1587/88–30. mai 1651 sst.) (se https://www.geni.com/people/Nikolaus-Scharffenberg/6000000084112916032), som ble gift med Anna Guhl (Rostock 1599-1638 sst.), en datter av Balthasar GUHL (mor: Anna Krohn født Kirchhof!) og Anna Grote, datter av Johann GROTE og Agnete Burenius, en datter av Arnold BURENIUS og Anna Schröder: Se både Burenius (utdypende artikkel), stamtavlen, og litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, selve hovedteksten!

RAMSING:1962•••#NB 3: Den i hovedteksten ovenfor omtalte Niels Rasmussen Bucholtz til Hesselagergård (ca. 1666 Kolding-1716) hadde en YNGRE SØSTER, Birgitta Christine Bucholtz (1680-1723) (se https://www.geni.com/people/Birgitta-Christine-Buchholtz/6000000002332229719), som var gift med Johan Christian Caspar Fabricius (1659 Løjt, Rise, Aabenraa-1717 Hostrup) (se https://www.geni.com/people/Johan-Christian-Fabricius/6000000018967096761), enkemann etter Mette Mauritius (+ ca. 10. mai 1707) (se https://www.geni.com/people/Mette-Johansdatter-Mauritius/6000000002332380365), datter av Johannes MAURITIUS (se https://www.geni.com/people/Johannes-Mauritius/6000000017197272136) og Ingeborg Paulsdatter Clausen (Claudius)! Se «Stammfolge Mauritius» av 19. feb. 2014 ved Jens Kirchhoff under VII.4.b. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/mauritius_sf.pdf. Altså: (Her kommer videre innledende tekst - om slekten MAURITIUS): Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996 under det 4. NB; og se samme sted under Molbech:1840, det 1. NB! (Fortsettes.)

°°°Scheel, Axel: «Genealogi Darre», 2 brødre Darre, noe revidert stamtavleutdrag hentet fra «Hidden Genaology» under «Darre», hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ av 2018 (med senere tillegg - inntil denne nettsides kollaps pga. sprengt kapasitet/for mange nedlastede illustrasjoner, portretter osv., og det dessverre ble umulig å komme inn på siden for videre redigering)! Brødrenes foreldre var Christopher Bjørnssøn Darre (1567–omkr. 1590), borgermester i Trondheim. Gift med Sophie Mentzdatter v. Ravensborg (ca. 1570 Trondheim-1615 sst.) (mor: Margrethe Casparsdatter Gamshard): se Darre. A) Oluf Mentzsøn Darre (1636–1693), sogneprest til Melhus i Sør-Trøndelag. Gift 1. gang o. 1661 med Helle Andersdatter (Falch) (ca. 1630 Trondheim-76), datter av Anders MOGENSSØN FALCH og Anne NN samt enke etter Michel Melchiorsen Falch (+ 1661), sogneprest til Melhus, som 1. gang o. 1645 hadde vært gift med Hille Andersdatter, Helles søster; gift 2. gang 26. aug. 1677 med Riborg Hansdatter Meyer (1654 til 56-1746), datter av H. EDVARDSEN MEYER og Salome Jacobsdatter Rømsche. Av II: Helle Margrethe Darre (f. 1678). Gift med Hans Nielsen Midelfart: se slekten Midelfart. Av I: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (o. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av Peder JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang med Willum Olsen Dop (+ 1693): se mere oppdatert og mye grundigere genealogi under det 5. NB i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Kruse og Dorothea Krag?» hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! (3 barn som skrev seg Schjelderup.) Av I: Maren Olufsdatter Darre (ca. 1665 Melhus-1700). Gift 1. gang med Jens Andersen Bernhoft (1629 Haltdalen, Holtålen, Sør-Trøndelag-1696 sst.), prest i Holtålen, enkemann etter den som dikter kjente Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.); gift 2. gang i 1697 med (NB:) Henning Irgens (+ 1699), født i Itzehoe i Slesvig-Holsten i 1637, men død i Trondheim etter å ha vært direktør for Røros kobberverk, enkemann etter Anna Catharina Wesling (født før 1650 i Tyskland-1696 Røros), datter av lagmannen Hans MORTENSEN WESLING. (Se helst artikkelen om WESLING slik den nå foreligger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (kalt «Maktens Genealogi»): se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/.) Av I: Michael Olufsen Darre (ca. 1661 Melhus-1719), sogneprest til Melhus. Gift med Inger Nielsdatter Ag(g)ersborg (ca. 1663-), datter av Niels JØRGENSEN AGGERSBORG (ca. 1635 Aggersborg, Nordjylland-ca. 1682), prest i Surnadal fra 1664, og Margrethe Pedersdatter Ruberg (1664-1708), hvis far hadde vært forvalter av Cannestrøms Gods på Nordmøre (Kanestraum i Tingvoll kommune). Sønn: Oluf Darre (+ o. 1743), 1727 overauditør. Gift med sogneprest i Slidre Christen Lauritzen Qvislin og Hilleborg Bugges datter Else Sophia Qvislin (Quisling) (+ 1775), som ifølge «Tidsskrift for den norske Personalhistorie udgivet af Bernt Moe» (1846-50), s. 370, «havde en Datter, der var gift med en Strange, som havde 2 Børn». Altså 2 barn: 1) Inger (!) Marie Darre (1730-1759 Onsøy) gift i 1750 med infanterikaptein Peder (Per) Larsen Stranger (1723-1761), énebarn, •••#NB: som i likhet med sin hustru ble portrettert av maleren Peter Lyders Dyckmann (portrettene finnes på Drammens Museum og er gjengitt i «HiddenGenealogy»: se dér) og hvis datterdatter, Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821) ble gift i 1810 med norsk statsminister i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862) i dennes første ekteskap. Se slektene Vogt og Scheel (utdypende artikkel) eller bedre: se genealogiene «Vogt» (her nedenfor i «HiddenGenealogy» og «Scheel (Scheele)» i «Maktens Genealogi»! (I.M. LORENTZENS mor, Karen Rosenberg Stranger [mor: I.M. Darre], hadde en bror, Mathias Rosenberg Stranger, som var gift med Walborg Cath. Diderichsen, men disse døde uten livsarvinger.) Sønnen Hans Michaelsen Darre (1701 Melhus-54 Grue), 1740 utnevnt til sjef for det Numedalske Comp. ved 1ste akershusiske Inf.-Reg., ble gift 1. gang med Susanna Reinholdtsdatter Suhrland fra Trondheims Stift (3 barn); gift 2. gang i 1736 i Kbh. med Charlotte Amalie Ermandinger (født i 1717?), datter av høyesterettsadvokat Hans Heinrich ERMANDINGER til HJORTESPRING og Husumgård og (~ 1715) Margrethe Andersdatter Trolle (ca. 1695-1743). (Charl. Am. Darre født ERMANDINGER var mor til to ugifte døtre.) Av I: Michael Darre (1728–1804), generalmajor. Og Niels Stockfleth Darre (1765–1809), major, adjutant hos prins Christian August. - Datter: Anne Kristine (Christine) Darre (1791-1882). Gift med prest og stortingsrepresentant Halvor Aschehoug (1786-1829) (se slekten Aschehoug), hvis sønnesønn, Halvard Aschehoug (1851–1880), var medgrunnlegger av forlaget H. Aschehoug & Co. Og endelig den andre broren B) Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (1646-1712), Maren Schjelderups yngste sønn, 1670 residerende kapellan til Melhus, hvor broren Oluf da var sogneprest, og etterfulgte ham som sogneprest i 1693. Gift 1. gang i 1677 med Mille Mikkelsdatter (Falch) (o. 1650-), datter av Michel MELCHIORSEN FALCH (+1661), sogneprest til Melhus 1652-61, og 1. hustru Mille Andersdatter (o. 1624-76 Melhus). 2. gang ble Michel FALCH gift med ovennevnte Helle Andersdatter, som ble gift 2. gang med Peder Mentzens bror Oluf Mentzsøn Darre: se atter ovenfor (!); gift 2. gang med Kirsten Andersdatter Blich kalt Sophia Opdal (ca. 1636-ca. 1704), søster av ovennevnte poet Karen Andersdatter Opdal! Søstrene OPDALS foreldre var Anders ROALDSEN BLIK, sogneprest til Oppdal, og Lucia Eriksdatter Blix. Av I: Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre) gift med Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1742), 1716 res. kap. til Melhus, 1738 sogneprest sst., men måtte ifølge kgl. befaling straks levere kallsbrevet tilbake. Antagelig var Rynnings brordatter den Karen «Rønning», som ble gift i desember 1756 på Hven med Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785), 1780 kommandant på Vardøhus, men daværende «1756 (8. sept.) karakt. kaptajn, 1757 (5. jan.) kasseret, fordi han ægtede ‘et fattigt fruentimmer’ af borgerlig stand, s.å. (6. juli) atter ansat», for å sitere Danmarks Adels Aarbog 1995-1987, s. 747. Hun ble mor til dansk statsminister i 1810, Niels Rosenkrantz, og til norsk «utenriks»-minister 18. mai 1814, Marcus Gjøe Rosenkrantz! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!

SCHEEL:2018•••#NB 1: Det finnes en interessant forbindelse til REIMERS-genealogi i hovedteksten her ovenfor: Inspektør Heinrich Reimers (ca. 1570 Schleswig-Holstein-1. jan. 1630 Klixbüll) og Wibecke Pflug (Breitenburg slott/hovedgård-ca. 1630), ble sannsynligvis foreldre til Magdalene Reimers (ca. 1609 «Tiselholt» [?]-65 Kolding) (se https://www.geni.com/people/Magdalene-Reimers/6000000001504816877), som ble gift med Heinrich Scheel «ca. 1596 Schwabstadt»-1»-29. sept. 1634 sst.), som umulig kan ha vært sønn av en Walter Scheel død 1569 i Zweibrücken! Og delv om fødselsåret muligens er en skrive- eller slurvefeil for «1669», ble han heller ikke født i «byen» «Schwabstadt», men han slo seg ned i landsbyen Schwabstedt (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Svavsted ): i det hele tatt synes de to aktuelle nettsteder - ved Antoinette prinsesse Reuss av 14. mars 2022 (Walter S.) og av en «privat» eller anonym skribent (Heinrich S. født «ca. 1596 Schwabstadt») - å være unøyaktige og villedende: se innledningsvis i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og sikkert til Heinrich Heinrichsen Reimers (6. oktober 1600 Großenwiehe-57 Lindeved), som ble gift med Anna Hannemann fra Crempe (se https://www.geni.com/people/Anna-Hannemann-fra-Crempe/6000000010945503854; se dessuten [kommer], grevelig Rantzau-Breitenburgsk hoffmesterinne!), hvis datter Dorothea Heinrichsdatter Reimers (1635 Lindewitt-6. juni 1700 Klixbüll), ble gift med de to slektningene Marcus og Johannes Esmarch: se (kommer), og hvis sønn, nemlig, Gerhard Reimers (1633 Lindeved gods, Flensburg-97 Flb.), ble gift med Catharina Hoe (se ), hvis datter, Margrethe Reimers (1668-1749), ble gift med Bernhard Meincke (1663 Flb.-1742 sst.), hvis sønn, Heinrich Meincke (1697-1755) ( ~ 1. gang med Elsebe Fick [1692-1742] og 2. gang med Anne Margrethe Schultz [+ feb. 1748] [mor: Maren Blix]), ble gift 3. gang med Lydia Johansdatter Man(t)zin (1727 Trondheim-81), som ble gift 2. gang med Erich Eriksen Must (1728 Moldegård-98), sønn av Eric MUST (1683 i Norge-1729 Moldegård) og Marthe (Martha) Margrethe Hansdatter Nobel (1693 Holden, Hemne-1774 Moldegård) (også ~ Janus Claudius Giedde og Hans Nielsen Munch: se [kommer]), en datter av Hans HANSSEN NOBEL (ca. 1658 Christianopel, Blekinge-1732 Sandholt) og Dorothea Isabelka Pedersdatter Jessen (1665 Kra.-1714 Moldegård), hvis mor, Antonette Pedersdatter Wibe (mai 1624 Paris-1726 Moldegård), var en datter av Peder Michelsen Wibe til Gerdrup og NN (bosatt i Frankrike), HVIS SØNN, Johan Pedersen Wibe (Vibe) ((16. april 1626 Frankrike-1710 Cha.), ble gift med Margrethe Marie Garmann (1663 Cha.-90 Trondheim), datter av Johan JOHANSØN GARMANN D.Y. (1608 Haderslev-73 Cha.), stiftsskriver, toller i Cha., overlandkommissarius i Norge (~ 1° Maren Willumsdatter Dop [1620 Haderslev-54 Drammen]: se https://www.geni.com/people/Maren-Dop/6000000006354864039) og 2. hustru MAREN JESPERSDATTER (1635-99) (~ 1. gang med Henrich Rosenmeyer [+ 1658 Kbh.], en sønn av Henrik HANSEN ROSENMEYER; og ~ 2. gang med Christian Madsen Medelfart [Lund] [1624 Lund-91 Oslo], hvis datter, Vibeke Christensdatter Lund [1677 Cha.-1755], ble gift med Ribe-biskop Christian Sørensen Muus [1656 Cha.-1717 Svendborg]: se https://www.geni.com/people/Biskop-Christian-Muus/6000000016482854270; se dessuten v. ZYTPHEN/v. KLINGENBERG-genealogi her nedenfor under det 2. NB)!! Denne Ch. MADSEN MEDELFART (LUND) var en sønn av Mads Jensen Middelfart (1579 Middelfart-1637 Lund) (se https://www.geni.com/people/Mads-Jensen-Middelfart/4119166762000031366), biskop i Lund, og Mette Michelsdatter Wibe (Vibe) (1600 Kbh.-62 sst.) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 3. NB; og se også litteraturlisten til samme artikkel under Larsen:1965, selve hovedteksten) - og altså en bror av Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-1648 Kbh.), som ble gift med Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), som ble gift 2. gang med Maren Willumsdatter Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Maren-Deichmann/6000000015721320060), datter av Willum Efvertsen (Evensen/Deichman) (ca. 1605 Malmø-1648 sst.) (mor: Maren Fectil!: se her ovenfor under Galster:1936 tidlig i det 15. NB!!) (også ~ Margaretha Rosenneyer!) og Karine Pedersdatter Hansteen: se atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men denne gang under Carlquist:1951 - óg under Isberg:1897 (samt hér ovenfor i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 15. NB)!! (Fortsettes)!

°°°Schele, Sweder: «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)»: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente. (Refereres til som Schele:1639 - som om Sweder SCHELES dødsår var «utgivelsesåret» for hans kronikk.) Se også under «Literatur» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele (hvor det dessuten finnes en artikkel av Gunnar Teske, «Sweder Schele (1569–1639)»,OM aktuelle kronikk - og kronikøren, som forøvrig også kan sees her nedenfor under Teske:2012)!!

°°°Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistorisk Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Se https://www.ronlev.dk/slaegtsboger/184-h/3860-slaegten-heering-personalhistoriske-optegnelser-af-f-c-sommer-og-louis-bobe-1900.html! (LANGBERGS noe nyere avhandling av 1927, «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002?page=10 - altså Langberg:1972] , er blitt fulgt - i all hovedsak - her.) Den ellers så dyktige Louis Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysningene om slekten v. Løwencron så sent som i DAA av 1924, taler ikke akkurat FOR: at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Men i i sin tilknytning til DAA har kanskje Bobé måtte bøye seg for andres redaksjonelle vilje? Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louis_Bobé; og se https://biografiskleksikon.lex.dk/Louis_Bobé! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/F.C._Sommer! Og se forøvrig Løwencron (Piper)!

°°°Sommer, C. F.: «Familien Abbestée», i: Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke bd. 2 (1899), s. 51-60: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1899/1899_4-2-0.pdf! S. 52: Offisielt var Michael Abbestées hustru (~ 1665), Maria Tengnagel (+ 1691), en datter av Arent TENGNAGEL (1619 Gouda-65 Kbh.), takkelmester på Holmen. Men ifølge Holmens kirkes kirkebok døde hun altså i 1691 62 år gammel, hvilket skulle innebære den umulighet, at takkelmesteren var 11 år gammel (nemlig ca. 1630) da hun ble født! Men ihvertfall fikk Michael ABBESTÉE og denne Maria «Arentsdatter» TENGNAGEL datteren Elisabeth Marie Abbestée (1677-1752), som ble gift med Herman Fabritius (1667-1729), som var vinhandler, og hvis mor var Barbara Ritberg (Ridberg): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fabritius_de_Tengnagel. Og dessuten er det tydelig at nyere forskning har kunne oppdatere de gamle personalia på en mere korrekt måte: se https://www.geni.com/people/Michael-d-Abbestée/6000000032257286091! Så var det naturligvis ikke guttehvalpen Arent, den senere takkelmester (se https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=takkelmester), men en eldre Arent Tengnagel, som var ekvipagemester, som var Maria TENGNAGELS far! Altså oppdatert genealogi: Michael Pietersz d’Abbestée (1618 Callantsoog, Nord Holland, Nederland[ene]-9. feb. 1698 Kbh.), en sønn av Pieter ABBESTE (1589/85 Noord Holland-) og Trijntje (også født) Abbestee, datter av Allert ABBESTEE - og gift med Maria Tengnagel (1642-20. mai 1692), en datter av Arent Gansneb genaamd (kalt) Tengnagel (1619 Gouda-16. feb. 1665) (se interessante referanser hér: https://www.geni.com/people/Arent-Gansneb-genaamd-Tengnagel/6000000032257591918!!) og Lijsbet Jans! •••#NB 1: Så ble Maria TENGNAGEL mor til to døtre: 1) Cathrine Elisabeth Abbestée (15. juni 1675-9. juni 1735), som ble gift med Alexander Ross (1661 Rosshire, Scotland-1722 Kbh.), grosserer: se https://www.geni.com/people/Alexander-Ross/6000000029698172304. Og 2) Elisabeth Marie d’Abbestée (26. juni 1677-13. mai 1752 Kbh.), som ble gift med Herman Fabritius (9. okt. 1667 Kleve-5. des. 1729 Kbh.), vinhandler i Kbh., sønn av Johannes FABRITIUS (1620-71) og Barbara Ridberg (1620-94)! DET STORE SPØRSMÅLET BLIR SÅ: om den i begynnelsen av stamtavlen her ovenfor nevnte Catharina Tengnagels tilhørte den hér skisserte slekt? Endog som et nært beslektet medlem?! Andreas BICKERS (Andries BICKER) (mor: Alijda Andriesdatter Boelens) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andries_Bicker), borgermester i Amsterdam, regent, herre til Engelenburg, var jo gift med Catharina Tengnagels! Spørsmålet eller spørsmålene kan besvares bekreftende! Se nemlig her ovenfor under omtale av G. J. Homs GENi-nettside(r) av 27 april 2022 under Galster:1936! Og vær da samtidig klar over, at «Trijn» må være en koseform for - som det står på et epitafium - «Chatarina» TENGNAGEL! Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! Og •••# NB 2: Se https://www.geni.com/people/Conrad-Lensgreve-Blücher-af-Altona/6000000017314036341; og se dessuten https://www.geni.com/people/Frederik-Vilhelm-von-Blücher-til-Basnæs/6000000003063063048!

°°°Stavenhagen, Oskar: «Genealogisches Handbuch der kurländischen Ritterschaft», 2 bind, Verlag für Sippenforschung und Wappenkunde C.A. Starke, Görlitz, o. J. (1930); - se lenker til begge bind under «Literatur» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kurländische_Ritterschaft#/editor/4

°°°Teske, Gunnar: «Das Hausbuch des Sweder Schele zu Weleveld und Welbergen, Erbkastellan zu Vennebrügge (1569- 1639) - ein Selbstzeugnis zur westfälischen Landesgeschichte», i: Westfälische Zeitschrift 162, 2012 / Internet-Portal "Westfälische Geschichte" URL: http://www.westfaelische-zeitschrift.lwl.org: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-8880.pdf

°°°Tuxen, Jan: «Hersleb slægtstavle» («Senest opdateret 12. september 2021»): se http://www.tuxen.info/hersleb.pdf! (Se også http://www.tuxen.info/hersleb.htm.) Se s. 8 under «Sjette Generation» med de 3 (av 12) søsken # 32 Jacob Hersleb (~ 1713 Inger Marie Frost), # 33 Peder Hersleb, biskop (~ 1719 Bolette Hiort) og # 34 Karen Hersleb (~ 1. gang med Johan Tobias Lemmenhiert og 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold! Se her ovenfor i stamtavlen under «Leonhard Christian Irgens (1760-97)», kapellan på Ørlandet; og se forøvrig Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Hjortdal, Vester Han, Thisted)»! Og se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»! - Som allerede omtalt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Nordahl-Olsen:1898, så finnes det flere norske og danske nettsider som vet å anføre Mads Lucassen Friis (1607 Svendborg, Fyn-21. mai 1682 sst.), rådmann i Svendborg, som en sønn av Lucas EGGERTSEN FRIIS (ca. 1570 Kalvslund, Ribe-) (og Maren Mikkelsdatter: se https://www.geni.com/people/Lucas-Friis/6000000015946633604), som nemlig hevdes å være en BROR av den Niels Friis av Hesselager (linjen til Aarslevgaard), som Danmarks Adels Aarbog av 1942 omtaler på s. 66: «N i e l s, var fra 1544 Vikar i Roskilde Domkirke, 1550 Kantor † 6 Jan. 1557; hans endnu bevarede Gravsten viser Vaabenet et Egern.» Og en tredje bror, vet disse samme nettsider å fortelle, var Boye Eggertsen Friis (ca. 1555-), rådmann i TRONDHEIM, hvis sønnesønn Boye Pet(t)erssønn (Pedersen) Friis (Flensburg-1669), borgermester og rådmann, i ekteskap med Gidsken Alexandersdatter Sampson (ca. 1615 Trondheim-63 sst) ble far til den Catrine Boyesdatter Friis (1652 Røros-86 Trondheim), som omtales i stamtavlen her ovenfor som gift med Andreas Petter Clausen Klingenberg (1652 Lolland-88 Elgesæter ved Trondheim)! (Fortsettes.) Se Hans Gregersen Hiort under # 6 på Wiberg-net hér: https://wiberg-net.dk/1091-Steenstrup.htm! (Fortsettes.) Se https://www.geni.com/people/Bodil-Friis/6000000008960856919! At de «tunge, halvoffisielle» oppslagsverkene ikke er samdrektige med disse nyere nettsider, kan antagelig først og fremst sees på som en naturlig virkning av «treghetsloven», eller at disse førende lekika helst følger i kjølvannet av visse innrømmelser fra Danmarks Adels Aarbogs side, kort og godt: dette er vel egentlig et spørsmål om tid? Svært interessant er det jo også, at nettopp DAA er klar over på s. 65, at faren til kantoren Niels Friis i Roskilde, Eggert FRIIS, som 1493 ble betegnet som «Væbner, var da og i 1502 boende i Svendborg, hvor han var Raadmand i Byen»! Så synes det da heller ikke så unaturlig - eller usannsynlig! - at kantorens bror var Lucas Eggertsen (!) Friis, hvis sønn Mads Lucassen Friis (begr. 21. mai 1682), var rådmann i Svendborg - og far til bl.a. Bodil Madsdatter Friis (1641-1726), som ble gift 1. gang i 1660 med Povl Boesen (+ 1677/78), rådmann i Svendborg, og 2. gang i 1677 med dr. theol. Peter Jespersen (Richart)! Se https://www.geni.com/people/Peder-Jespersen-Rickert/6000000007329764430; se også # 28 hér: https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm#PederJespersen! - Se https://snl.no/Friis_-_dansk-norsk_slekt. Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Friis_(adelsslægter) . Og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17032&tree=2. Men på den annen side: se https://www.geni.com/people/Samuel-Schreuder/6000000008327369569! (Fortsettes!)

°°°Wiberg på nett: https://wiberg-net.dk/

- - - - REFERANSER:*****

Da det på mobiltelefon - i motsetning til på pc, hvor dette problemet slett ikke oppstår - stadig vekk er slik, at man, etter å ha klikket på en lenke, ofte (men heldigvis ikke alltid) - ved å vende tilbake til artikkelen - kommer helt tilbake til dennes begynnelse og altså dessverre ikke dit, hvor man forlot artikkelen. For å unngå dette enerverende problem, vil lenkene fra og med 22. juli 2023 bli lagt inn i teksten som referanser: (Da er det jo bare å klikke på den oppadvendte pilen, så havner man straks dér man var! Men denne artikkel leses tross alt først og fremst av pc-brukere, for hvem dette problemet egentlig skulle være irrelevant eller ikke-eksisterende. Derfor vil nok de fleste lenkene allikevel bestå som de er idag, den 22. juli 2023. Men i hvert fall: i referansene kan det finnes viktig informasjon!)

↑ https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente
↑ https://www.geni.com/people/Johan-van-Lintelo-heer-van-de-Marsch/6000000018183424637
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Keppel_(niederländisch-westfälisches_Adelsgeschlecht)
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Willem_van_Keppel,_2nd_Earl_of_Albemarle
↑ https://www.geni.com/people/Charles-Brudenell-Bruce-1st-Marquess-of-Ailesbury/6000000011110681624
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_III_of_England
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_de_Petersen
↑ https://www.geni.com/people/Jacob-van-Beveren-heer-van-Zwijndrecht/6000000016710418597
↑ https://www.geni.com/people/Pieter-de-Roovere/6000000017713583274
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hosebåndsordenen
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ralph_Winwood
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schelenburg
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Zenderen
↑ https://www.welcomingestateswebsite.com/weleveld-estate/
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Twente
↑ https://www.geni.com/people/Roelof-Bicker/6000000013637956431
↑ https://www.geni.com/people/Jacob-Bicker/6000000000920596977
↑ https://www.geni.com/people/Lucie-Jensdatter-Bjelke/6000000009614026683
↑ https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Knutsson_Lillie
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_III_av_Slesvig-Holsten-Gottorp
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_von_Dassel
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drechsel_(Adelsgeschlecht)
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Motzfeldt
↑ Peter Jacob v. Motzfeldt (1699-1791): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I24916&tree=2
↑ Se Oberländer-genealogi f.o.m. TABELL CXXX hér: https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10624302?page=1
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Gottfried_Biedermann
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oberländer_(Adelsgeschlecht)
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cottenau
↑ https://www.myheritage.no/names/tobias_von%20oberländer
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Planitz_(Adelsgeschlecht)
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
↑ Se Stråle af Sjöared # 223 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stråle_af_Sjöared_nr_223
↑ Se Daniel Hjorts genealogi hér: https://www.geni.com/people/Daniel-Theodori-adl-Hjortvipa/6000000009637591665
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/William_Douglas,_7._Earl_of_Morton
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_V_of_Scotland
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mary,_Queen_of_Scots
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Pinkie
↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap
↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler
↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I96399&tree=2
↑ https://www.latinamericanstudies.org/freemasonry/Famous-Freemasons.pdf
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Gemmingen-Hornberg_(Komponist)
↑ https://www.jewiki.net/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)
↑ Franz v. HALLES utenomekteskapelige sønn, kansleren Johann v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Hall
↑ Den Martin v. Heimburg, hvis mor var Ursula v. Bünau: se https://www.geni.com/people/Martin-von-Heimburg/6000000066211154821; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)
↑ NB: ARCHIVPORTAL: https://www.archivportal-d.de/item/P3INDNSRABFHPIV6K5ATVXU66TK7WHRS
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Klencke_(Adelsgeschlecht)
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloen_(Adelsgeschlecht)
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münch_(westfälisches_Adelsgeschlecht)
↑ Wulbrand Bock von Northolz
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drakenburg
↑ https://gedbas.de/person/show/1099878151
↑ https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/urkunden_datenbank/suche/saveform.php?suchbereich=regesten&regestenart=Text_Digitalisat&best_id=481&ohne_suchtext_suchen=J
↑ Christine v. Rantzau født v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau
↑ https://www.geni.com/people/Caroline-zu-Hohenlohe-Schillingsfürst/6000000009136567036
↑ Se https://www.geni.com/people/Anna-Sabina-von-Hedwiger-Gräfin-von-Sponeck/6000000026673094907
↑ http://runeberg.org/dbl/13/0304.html
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Proeck
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reich_von_Reichenstein
↑ https://www.guide-til-dansk-vestindien.dk/historie.html
↑ https://www.geni.com/people/Christianus-Lebrecht-von-Proeck/6000000011525368916
↑ Se slekten Reisegrün und Grünlist omtalt hér: https://books.google.no Se bedre nedlasting under Krause:1861!
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Göler_von_Ravensburg
↑ Se Karin Figala og Ulrich Neumann: «Michael Maier (1569-1622): New Bio-Bibliographical Material» (1990), In Martels, Z.R.W.M. von (ed.). Alchemy revisited : proceedings of the International conference on the history of alchemy at the University of Groningen, 17-19 April 1989(1ª ed.). Leiden: E.J. Brill. pp. 34–50. , s. 36, hér: https://books.google.no Og skulle denne ref. bli funnet av Google som feilkonstruert, kan den lett gjenfinnes i perfekt/brukelig tilstand under «Notes» hér: se atter https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Maier
↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau
↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nimptsch_(Adelsgeschlecht)
↑ http://de-wit.net/genovz/deroth.html

[1] ttps://www.geni.com/people/Catharina-Irgens/6000000006734594733

[2] ttps://volga.domains.unf.edu/origins/kollmar-kr-steinburg-schleswig-holstein

[3] ttps://snl.no/Joachim_Irgens

[4] ttp://runeberg.org/dbl/11/0584.html

[5] ttps://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Ahlefeldt/Rixingen.htm

[6] ttp://www.arkivthy.dk/images/jyskhistorie/Neesgaard,%20N.%20T.%20'En%201600-tallets%20matador'.pdf

[7] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Andries_Bicker

[8] Fx. på denne nettsiden kalles den i epitafiet omtalte Chatarina Tengnagel for Trijn TENGNAGEL: https://www.geni.com/people/Trijn-Jansdr-Tengnagel/6000000013631469522

[9] ttp://www.amsterdam.no/norske_spor/irgens/irgens-bicker/Irgens-Bickers.html

[10] ttps://www.geni.com/people/Christian-Wienicke/6000000001300576949

[11] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosenborg_slott

[12] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Mecklenbourg

[13] ttps://www.geni.com/people/Hedevig-Bylow/6000000083461293533

[14] Jfr. denne alternative genealogi hos Finn Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I88002&tree=2

[15] se # 8 hér: https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#GertWienecken

[16] ttps://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I88060&tree=2

[17] ttps://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F40003&tree=2

[18] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Morland#Hans_Jacobsens_etterslekt

[19] ttps://www.geni.com/people/Oluf-Bagger/6000000009695485072

[20] ttps://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm

[21] ttps://www.geni.com/people/Margrethe-Kirstine-Moth/370519332310013903

[22] ttps://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/

[23] ttps://www.geelmuyden-info.no/TNG/getperson.php?personID=I1231&tree=Geelmuyden

[24] ttps://www.geni.com/people/Margrethe-Johansdatter-Ennes/6000000000564724620

[25] Se nettside «57 av 68» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900168.pdf

[26] ttps://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F68461&tree=tree1

[27] ttps://www.geni.com/people/Else-Margrethe-Bülche/6000000007099039235

[28] ttp://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I1531&tree=tree1

[29] ttps://www.geni.com/people/David-Monrad/2120676

[30] ttps://www.geni.com/people/Barbara-Leopoldus/6000000005768917966

[31] ttps://www.geni.com/people/Anne-Gjertrud-Wienecken/6000000017204121003

[32] ttps://wiberg-net.dk/310-Gjentofte.htm

[33] Se s. 6 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf

[34] ttps://wiberg-net.dk/273-75-Fred.Mich.htm

[35] ttps://www.geni.com/people/Ludvig-Pontoppidan/4981991634200082029

[36] ttps://www.geni.com/people/Otto-Schrøder/6000000001885933328

[37] ttp://www.hognes.net/web/aner_arve.pdf

[38] ttps://www.geni.com/people/Karen-Hermansdatter-Werchmester/6000000012588396003

[39] Se s. 8 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf

[40] ttp://tikobkommune.dk/kronborg-ladegaard/

[41] ttps://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I186038&tree=tree1

[42] Til belysning av problematikken: https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=58450.0

[43] ttps://da.m.wikipedia.org/wiki/Ditlev_Nicolas_Piper_von_Løwencron

[44] Se under genealogi «Darre» hér:https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/

[45] ttps://www.geni.com/people/Helle-Andrea-Hagerup/6000000007618351978

[46] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Paul_Koht

[47] ttps://www.geni.com/people/Joachim-Irgens/6000000005736583564

[48] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)

[49] ttps://www.geni.com/people/Brigitta-Fincke/6000000000548400670

[50] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Fleischer

[51] ttps://www.geni.com/people/Elise-Henriette-Steen/6000000012432018497

[52] ttp://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I1424&tree=hansa

[53] ttps://www.geni.com/people/Christian-Andreas-Irgens/6000000006957160107

[54] ttps://www.geni.com/people/Wenche-Jacobina-von-der-Lippe/6000000015795177407

[55] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Francis_Irgens

[56] se tabell 30 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Post_nr_687

[57] ttps://www.blix-dahle.no/tng/getperson.php?personID=I57496&tree=tree1

[58] ttps://www.geni.com/people/Foged-Hans-Paludan-Smith/6000000010120988455

[59] ttps://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I2285&tree=tree1

[60] ttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Rosencreutz&diff=1829506&oldid=1829505

[61] ttps://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I2915&tree=1

[62] ttps://www.geni.com/people/Catrine-Friis/6000000013173271444

[63] ttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Caspar_Schøller

[64] ttps://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200

[65] ttps://www.geni.com/people/Anne-Helkand/6000000001506647048

[66] ttp://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I2086&tree=tree1zinow

[67] ttps://www.geni.com/people/Karen-Kreutzaver/6000000001062786901

[68] ttps://www.geni.com/people/Anna-Catharina-Heinrichsdatter-fra-Itzehoe/6000000001062670403

[69] ttps://wiberg-net.dk/1258-Vallensved.htm

[70] ttps://wiberg-net.dk/1399-Oersted-Sjlld.htm

[71] ttps://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22710&tree=2

[72] ttps://www.geni.com/people/Margrethe-von-Klingenberg/6000000011515896179

[73] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Andries_Bicker#/media/Datei%3ADescendants_of_Knight_Andries_Boelens_(1455-1519).jpg

[74] Se selve følgeteksten på denne GENi-nettsiden: https://www.geni.com/people/Albrecht-de-Witt/6000000008860523682

[Østby_1998_p_10-75] 75,0 ^75,1 Østby 1998:10.

[Østby_1998_p_12-76] 76,0 ^76,1 Østby 1998:12.

[77] ttps://bvkn.no/Portals/0/userfiles/pdf/Irgens.pdf

[78] ttps://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente

[79] ttps://www.geni.com/people/Johan-van-Lintelo-heer-van-de-Marsch/6000000018183424637

[80] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Keppel_(niederländisch-westfälisches_Adelsgeschlecht)

[81] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Willem_van_Keppel,_2nd_Earl_of_Albemarle

[82] ttps://www.geni.com/people/Charles-Brudenell-Bruce-1st-Marquess-of-Ailesbury/6000000011110681624

[83] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/William_III_of_England

[84] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_de_Petersen

[85] ttps://www.geni.com/people/Jacob-van-Beveren-heer-van-Zwijndrecht/6000000016710418597

[86] ttps://www.geni.com/people/Pieter-de-Roovere/6000000017713583274

[87] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Hosebåndsordenen

[88] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Ralph_Winwood

[89] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Schelenburg

[90] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Zenderen

[91] ttps://www.welcomingestateswebsite.com/weleveld-estate/

[92] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Twente

[93] ttps://www.geni.com/people/Roelof-Bicker/6000000013637956431

[94] ttps://www.geni.com/people/Jacob-Bicker/6000000000920596977

[95] ttps://www.geni.com/people/Lucie-Jensdatter-Bjelke/6000000009614026683

[96] ttps://sv.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Knutsson_Lillie

[97] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_III_av_Slesvig-Holsten-Gottorp

[98] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_von_Dassel

[99] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Drechsel_(Adelsgeschlecht)

[100] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Motzfeldt

[101] Peter Jacob v. Motzfeldt (1699-1791): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I24916&tree=2

[102] Se Oberländer-genealogi f.o.m. TABELL CXXX hér: https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10624302?page=1

[103] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Gottfried_Biedermann

[104] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Oberländer_(Adelsgeschlecht)

[105] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Cottenau

[106] ttps://www.myheritage.no/names/tobias_von%20oberländer

[107] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Planitz_(Adelsgeschlecht)

[108] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen

[109] Se Stråle af Sjöared # 223 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stråle_af_Sjöared_nr_223

[110] Se Daniel Hjorts genealogi hér: https://www.geni.com/people/Daniel-Theodori-adl-Hjortvipa/6000000009637591665

[111] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/William_Douglas,_7._Earl_of_Morton

[112] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/James_V_of_Scotland

[113] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Mary,_Queen_of_Scots

[114] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Pinkie

[115] ttps://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap

[116] ttps://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler

[117] ttps://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I96399&tree=2

[118] ttps://www.latinamericanstudies.org/freemasonry/Famous-Freemasons.pdf

[119] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Gemmingen-Hornberg_(Komponist)

[120] ttps://www.jewiki.net/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)

[121] Franz v. HALLES utenomekteskapelige sønn, kansleren Johann v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Hall

[122] Den Martin v. Heimburg, hvis mor var Ursula v. Bünau: se https://www.geni.com/people/Martin-von-Heimburg/6000000066211154821; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)

[123] NB: ARCHIVPORTAL: https://www.archivportal-d.de/item/P3INDNSRABFHPIV6K5ATVXU66TK7WHRS

[124] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Klencke_(Adelsgeschlecht)

[125] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloen_(Adelsgeschlecht)

[126] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Münch_(westfälisches_Adelsgeschlecht)

[127] Wulbrand Bock von Northolz

[128] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Drakenburg

[129] ttps://gedbas.de/person/show/1099878151

[130] ttps://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/urkunden_datenbank/suche/saveform.php?suchbereich=regesten&regestenart=Text_Digitalisat&best_id=481&ohne_suchtext_suchen=J

[131] Christine v. Rantzau født v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle

[132] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau

[133] ttps://www.geni.com/people/Caroline-zu-Hohenlohe-Schillingsfürst/6000000009136567036

[134] Se https://www.geni.com/people/Anna-Sabina-von-Hedwiger-Gräfin-von-Sponeck/6000000026673094907

[135] ttp://runeberg.org/dbl/13/0304.html

[136] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Proeck

[137] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Reich_von_Reichenstein

[138] ttps://www.guide-til-dansk-vestindien.dk/historie.html

[139] ttps://www.geni.com/people/Christianus-Lebrecht-von-Proeck/6000000011525368916

[140] Se slekten Reisegrün und Grünlist omtalt hér: https://books.google.no Se bedre nedlasting under Krause:1861!

[141] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Göler_von_Ravensburg

[142] Se Karin Figala og Ulrich Neumann: «Michael Maier (1569-1622): New Bio-Bibliographical Material» (1990), In Martels, Z.R.W.M. von (ed.). Alchemy revisited : proceedings of the International conference on the history of alchemy at the University of Groningen, 17-19 April 1989(1ª ed.). Leiden: E.J. Brill. pp. 34–50. , s. 36, hér: https://books.google.no Og skulle denne ref. bli funnet av Google som feilkonstruert, kan den lett gjenfinnes i perfekt/brukelig tilstand under «Notes» hér: se atter https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Maier

[143] ttps://en.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau

[144] ttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Nimptsch_(Adelsgeschlecht)

[145] ttp://de-wit.net/genovz/deroth.html

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

Bruker:Axel Scheel/Irgens (utdypende artikkel)

Innhold

Kjente medlemmer av slekten

Bil-Irgens

Referanser

Kilder/LITTERATUR:

Navigasjonsmeny

Bruker:Axel Scheel/Irgens (utdypende artikkel)

Kjente medlemmer av slekten

Bil-Irgens

Referanser

Kilder/LITTERATUR:

Navigasjonsmeny

Søk