Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2019
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnadDa regner vi med at julefilmene er fortært. Kanskje var du av dem som så Reisen til julestjernen mens ribba stekte, og fikk et glimt av Norsk Folkemuseum, Akershus festning, Tynset, Røros eller Norefjell mellom slagene. Januar-dugnaden handler nemlig om film- og fjernsynsproduksjon, og innspillingssteder er en spennende del av denne historien. Enten fiksjon og virkelighet stemmer overens eller et eller flere steder fungerer som «stand-in» for et annet fiktivt eller virkelig sted. Artiklene kan for eksempel ta utgangspunkt i filmkarakterene, stedene eller noe helt annet. Se også eksempel på hvordan du kan skrive om historiske dramafilmer. Du er selvsagt også velkommen til å skrive om filmfolk, produksjonsselskaper, filmarkiver m.m. I tillegg til fiksjonsfilm har Nasjonalbibliotekets filmseksjon en rik samling dokumentarfilm fra ulike perioder og steder i landet. Det kan være filmer som demonstrerer håndverk, som dekker hendelser i lokalsamfunnet eller viser hverdagsliv. Samlingen inkluderer også amatørfilm og private opptak. Wikiens artikkel om stumfilm har tabeller over både spillefilmer og dokumentarer, med informasjon fra Nasjonalbibliotekes filmografi og lenker til de konkrete filmene i Nettbiblioteket. Les mer... |
FebruarMånedens dugnadIsdrift er tema for februardugnaden og skulle passe bra i vinterkulda. Eksport av naturis skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt langs Oslofjorden, Drammensfjorden og traktene rundt Kragerø. Storhetstida varte fra 1850 til 1914, men det ble eksportert naturis til lenge etter krigen. Is ble eksportert til flere land i Europa som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike og var en av de viktigste eksportnæringene nest etter trelasthandelen. Isen ble brukt til kjøling ved transport og oppbevaring av matvarer både hos produsenter og i private husholdninger. Flere iseksportører og redere slo seg opp på isdrift og det ble etablert isforretninger, anlagt isdammer, bygd isrenner, ishus, isbinger og lasteramper før isen ble fraktet videre med båt, innpakket i halm eller sagflis. Mange av disse isdammene og anleggene er fortsatt synlige. Til dugnaden ønsker vi å flere artikler om blant annet lokal isproduksjon som bygging av isdammer, arbeidsforhold og utstyr samt biografier om iseksportører og isskjærere for å nevne noe. Kanskje du har et minne å dele om isskapet hjemme hvor det var abonnement på levering av isblokker. Les mer |
MarsMånedens dugnadI mars dreiar dugnaden seg om kjønnshistorie. Her kjem både kvinnehistorie, mannshistorie, skeiv historie og seksualhistorie inn. Ikkje minst går kjønnshistorie ut på å oppdage og inkludere kjønnsdimensjonen også ved historiske emne som ikkje kan sorterast inn under dei nemnde disiplinane.Vi håpar dugnaden kan stimulere til skriving av lokalt vinkla kjønnshistoriske artiklar - bidrag til ei kjønnshistorisk kartlegging av Noreg frå forntid til nåtid. Nokre temaforslag (i uprioritert rekkjefølgje):
|
AprilMånedens dugnadI år tyder april både påske og fri frå arbeid og skule. Men: Kvifor ikkje bruke nokre fridagar til å skrive om nettopp skulehistoriske emne? Nokre fylke, særleg Sogn og Fjordane, er godt dekka på wikien, med artiklar om skulekrinsar, skulebygningar og lærarar. Andre fylke er dårlegare representert på nettstaden vår. Vi treng stoff om alle skuleslag og lærarkrefter, frå førskule og oppover. Om du har skrive ned eigne minne om skuletida di, eller har intervjua eldre folk som har fortalt om skulegangen sin, er du velkomen til å dele dette hos oss. Litt meir skjematisk treng vi artiklar om mellom anna:
Kjenner du til lokalhistorisk litteratur om skulehistorie, er det fint om du supplerer bibliografien. Les meir |
MaiMånedens dugnadVi måtte jo ha en dugnad knytta til boktrykking i jubileumsåret 2019. Men som vanlig strekker vi oss inn i nærliggende temaer, og tar med trykkekunst generelt, bokbinding, bokhandel, forleggervirksomhet, aviser og papirproduksjon. Her er vi ikke minst ute etter det lokale, de små virksomhetene som har vært med på å forme lokalsamfunn rundt om i landet. Som et eksempel kan vi nevne Sivert Aarflot fra Volda, og hans avis Norsk Landboeblad og trykkeriet på Ekset. Hans historie er svært spesiell, men det har vært mange slike tusenkunstnere med gode ideer og nok av gjennomføringskraft, og altfor mange er ukjent for de fleste. Se for eksempel på annonsene vi har liggende i Kategori:Trykkerier – vi mangler artikler om de fleste av foretakene. Men vi har jo også lyst på artikler om de første trykkeriene i norske byer, de store forlagene og om sentrale personer. Her er det bare å bruke fantasien. Og skulle det skorte på den, har vi laget ei ønskeliste. Visste du at vi også har ei forside for wikidugnad? |
JuniMånedens dugnadDa konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene. Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien! |
JuliMånedens dugnadDa konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene. Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien! |
AugustMånedens dugnadDa konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene. Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien! |
SeptemberMånedens dugnad1. januar 2020 blir det merkbart færre kommuner og fylker her i landet. Gjennom sammenslåing går vi fra 422 til 356 kommuner, mens tallet på fylker synker fra 18 til 11. Denne omveltningen er hovedgrepet i Solberg-regjeringas kommune- og fylkesreform, som er den største strukturendringa siden kommunesammenslåingene på 1950- og 1960-tallet, i kjølvannet av Scheikomiteen. Før årsskiftet er det viktig å dokumentere de fylkene og kommunene som forsvinner. Ta bilder av skilt ved kommune- og fylkesgrenser, gateskilt (mange gater og veger bytter navn), ordførerkjeder, rådhus og andre offentlige bygg. Vi ønsker også artikler om det som snart er fortid. Har du fotografier eller tekst om kommunale forhold som allerede er historie, er vi interessert i det også. Det være seg de kommunene som forsvant i etterkrigstida, de tidligere omegnskommunene rundt byene ved Oslofjorden (som Onsøy og Hedrum) eller samtidshistoriske artikler om for eksempel Sør-Trøndelag fylke eller Leksvik kommune. Her er oversikten over kommuner og fylker som blir borte 1. januar.Les mer |
OktoberMånedens dugnadI oktober er det helse og sjukdom som er tema for månedsdugnaden. Her er vi interessert i artikler om både sjukdommer, helsearbeidere, sjukehus og smittevern, men også i artikler om hvordan helse, sjukdom og smitte har vært forstått i tidligere tider. I år er det 100 år siden spanskesjukas mest dødelige periode. Mange ble smitta i valglokalene på valgdagen. Vi vet at flere lokalhistorielag i år har hatt fokus på hvordan spanskesjuka ramma akkurat deres område. Vi setter stor pris på om noe av denne forskninga også kan gi resultater på lokalhistoriewiki. Det er mange artikler vi ønsker oss i denne dugnaden. Vi mangler artikler om både
... les mer |
NovemberMånedens dugnadI november er det våre nasjonale minoriteter skogfinnenes og kvenenes tradisjonelle kultur som er tema for månedsdugnaden. Aktuelle temaer kan inkludere folkemusikk og folkeminne (inkludert visetradisjoner), men også artikler om andre temaer innenfor finsk/kvensk kultur, inkludert litteratur, kunst, draktskikk, håndverk, byggeskikk m.m. er velkommen. Blant artikler vi ønsker oss kan nevnes:
... les mer |
DesemberMånedens dugnadNå i desember vil vi fokusere på norsk utvandring til utlandet. Måneden er ikke tilfeldig valgt. Mange skrivebordsskuffer inneholder julebrev fra utvandra slektninger. Kanskje kan noen av disse bli del av kildearkivet her på wikien? Vi har allerede noen relevante brevsamlinger. Mye er skrevet om utvandringa til Nord-Amerika, men artikkelen vår om emnet har fortsatt store mangler. Artikkelen vår om utvandring til Nederland er god, men det hadde gitt et mer nyansert bilde om vi hadde flere artikler om enkeltpersoner. Dugnadstemaet er utvandring generelt. Vi er interessert i både biografier og mer overgripende tekster om norsk utvandring. Vi er interessert i tekster om de som reiste og slo røtter dit de kom, og de som valgte å vende hjem igjen.
|