Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Mat og drikke (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet.
Foto: Olav S. Reinton, 1908
NEG 181 Borddekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Borddekking. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Familien Kjensli samlet på Holmen ved Blylagdammen på Nesodden for å plukke bær, seinsommeren 1943.
NEG 175 Sopp og bær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Sopp og bær. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Jødekaker.
Foto: Olve Utne
(desember 2017)
Jødekaker (nynorsk/bokmål; dansk jødekager; svensk judekakor) eller jødebrød (svensk judebröd) er det vanlige namnet på ei gruppe småkaker med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honning og ymse typar fruktsirup. Eitt av de elementa var småkaker baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk fir desse sefardiske småkakene er òg at det er minimalt med væske i dei.   Les mer …

Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne gården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.   Les mer …

Bjorli jernbanerestaurant, interiøret, i 1929

Bjorli jernbanerestaurant vart bygd på Bjorli stasjonRaumabanen i 1927. Det var ein staseleg bygning med plass til 700 gjester. Målgruppa var turistar som kom med turistskip til Åndalsnes og så kom opp med toget til Bjorli for så å få noko å forfriske seg på der før dei returnerte. Det var Norsk spisevognselskap som dreiv restauranten.

Dotter til stasjonsmeisteren på Bjorli i åra 1930-36 har fortald om desse turistane og opphaldet deira:

«Det surret i flere tungemål og det var virkelig festlig mens det stod på, og mange av bygdas kvinner var med og hjalp til med servering o.l. Oppholdet kunne dreie seg om et par timers tid, og da tok de seg gjerne en tur oppover moen til Storhaugen hvor de plukket blomster, lyng og kjerringris.»
  Les mer …

Denne biten med barkebrød fra Valle i Setesdal ble lagt ved presten Peder Ludvig Lunds beskrivelse av Valle prestegjeld i 1798.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Barkebrød er brød bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på 1700-tallet og i nødsårene tidlig på 1800-tallet. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.

Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i middelalderen har drøyet melet på denne måten i uår. En mulig referanse fra middlealderen er knytta til at Christoffer av Bayern skal ha blitt kalt «barkekongen» etter at man under uår måtte lage barkebrød, men dette er ikke sikkert dokumentert. Den tidligste klare referansen er fra 1597. En danskfødt prest skrev om armod i Numedal, og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...