<onlyinclude>
Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene.
Foto: Jan-Odd Jakobsen
Tyrigraven vertshus ca.1900
Foto: ukjent
Tyrigraven
Foto: Kilde: Ukjent
Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>
Historie
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.
I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.
I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.
Tyrigrava i nyere tid
Nye Tyrigrava 1958
Foto: Widerøe
MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958
Foto: Alf Grønnvold
Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.
Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.
Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.
Dagens virksomhet
«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.
Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.
15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»
Eksterne lenker
Kilder
- Dag Jarnøy
- Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
- Digitalarkivene, folketellinger
- Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst
- Artikler i Follominne om Tyrigrava og ferdsel på Gamle Mossevei:
Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø Les mer …Bedehuskafeen i
Sykkylven var ein serveringsstad som vart driven i lokala til
bedehuset i Sykkylven sentrum nokre år. Kafeen kom i gang i 1960 i første høgda i bedehuset som då var nybygt. Første styrarinna var
Karen Fauske, og med eit kort avbrot stod ho føre drifta i mange år. Alt frå byrjinga hadde Bedehuskafeen god søknad både av faste og tilfeldige gjestar, dessutan vart det halde mange bryllaups-, gravferds- og konfirmasjonslag der.
Målfrid Rødal, som hadde arbeidd på Bedehuskafeen i mange år, tok over drifta i 1982, og leigde lokala av bedehuset. Samstundes vart namnet forandra til Cafeen. Attåt seg i arbeidet hadde ho fem personar som arbeidde på deltid.
Les mer …
Brunost på nybakt grovbrød er en sikker vinner.
Foto: Andreas Åkre Solberg (2007)
Brunost eller
mysost er fellesnavnet på oster som lages ved at
myse kokes inn og tilsettes melk og/eller fløte. Brunosten er etter internasjonale definisjoner ikke egentlig ost, fordi mysen ikke er skilt ut. Den er i stedet klassifisert som et karamellisert konsentrat av myse tilsatt melk og fløte. En konsekvens av produksjonsprosessen er at nesten halvparten av tørrstoffet er melkesukker, hvilket er det som fører til at den blir brun og har markant sødme i smaken.
Brunosten er et særnorsk meieriprodukt. Det eneste stedet utenfor Norge hvor det produseres slik ost i noe omfang er i Sverige øst for Sør-Trøndelag. Ellers finner man også enkelte tilfeller av at man bruker innkokt myse i andre kulturer, men uten at det har blitt industriell produksjon ut av det. Den regnes gjerne som Norges nasjonalpålegg, og grovbrød med brunost er ofte brukt som et bilde på norsk nøkternhet og nøysomhet. For nordmenn i utlandet er ofte brunosten et savn, noe som har ført til at Sjømannskirken er flinke til å servere vafler med brunost rundt om i verden. Man får også kjøpt brunost flere steder hvor mange nordmenn ferierer eller har bosatt seg, blant annet i Spania.
De eldste formene for brunost var ikke tilsatt melk eller fløte. Massen man får ved innkoking av myse uten tilsetninger har svært høyt sukkerinnhold, men lite fett. Ved tilsetting av melk og fløte blir andelen sukker noe mindre, og man får et fetere produkt. Tilsetting av melk og fløte sies å ha blitt funnet på av
Anne Haav på
Rusthågå i
Nord-Fron rundt midten av 1800-tallet, og denne typen er nå langt den vanligste. Det er grunn til å tro at Anne Haav ikke var den eneste som fant på dette, og årsaken til at hun nevnes spesielt er nok først og fremst at
Tretten meieri i 1908 satte i gang produksjon etter hennes oppskrift. Det er den varianten som har blitt utvikla til det som nå kalles
gudbrandsdalsost.
Les mer …