 Steinindustrien ligger tett langs stranda.
Foto: Halvard Hatlen ble grunnlagt i 1904 av Iver Rasmussen Eide (1874 - 1951). De fleste bedriftene bearbeider stein, til gravminner, bygningsstein eller andre produkter. Flere steder er det også kalk og marmor brudd i fjellet. Eide på Nordmøre har en av Norges største kalksteingruver. Derfra leveres kalk i meget finknust form til celluloseindustrien (papir). Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brenbart materiale. Det var foranledningen til steinindusrtrien på Eide. Etterhvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen. Ålesund kirke er bygd med stein fra Eide. Det var bearbeidet krystallinsk marmor fra fjellet i Eide som ble solgt til bruer for vei og jernbane. Men marmoren ble også brukt til forskjellige bygninger rundt om i landet. Les mer …
 Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om. Foto: Paweł Kuźniar , Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.
Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.
Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Istra. Les mer …
 En stolt redaktør med siste nummer av sogelagets årsskrift Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv (født i Molde 24. mai 1912, død samme sted 3. april 1995) var statsadvokat og lokalhistoriker, bosatt i Molde. Faren, Morten Parelius, var lege i Molde, moren, Margit, var lærer før hun giftet seg i 1908. Han hadde en eldre søster, Helene. Nils Parelius var engasjert på mange felt og var aktiv medlem i en rekke foreninger og organisasjoner. Men mest var han engasjert i lokalhistorien og var aktivt med i Romsdal sogelag. Under den andre verdenskrig satt han flere år som fange på Grini. I oppveksten var han ivrig med i speiderarbeidet, og denne interessen fulgte ham resten av livet. Nils Parelius valgte å studere jus, og avla embetseksamen i 1937. Etter noen korte engasjement, ble han dommerfullmektig i Salten høsten 1939, en stilling han hadde til 1941. Etter et kort engasjement hos professor Jon Skeie var Parelius, fra sommeren 1942, sekretær hos Tobakksfabrikkenes Kontrollkontor i Oslo. Parelius var sterkt politisk engasjert på venstresiden i norsk politikk og under krigen var han også engasjert i motstandsarbeid. Les mer …
 Ole Sivertsen og kona Anne. Biletet må vere teke i 1884 eller litt tidlegare. Fotograf ukjend. (fødd i Skjåk 16. mai 1814, død same stad 26. desember 1884) var gardbrukar og politikar i Skjåk og ei kortare periode i Grytten i Romsdalen. Han var ein svært sentral person i Skjåks historie på 1800-talet. Han var leiande innan den liberale fløya i bygda i 1870- og -80-åra, og rakk så vidt å bli leiar i det første venstrelaget i Skjåk det siste året han levde.Ole Sivertsen var fødd og oppvaksen på garden Hyrve i Nordberg sokn i Skjåk. Foreldra var gardbrukarparet Anne Olsdotter og Syver Sylfestsen. Båe foreldra var kjende haugianarar i bygda. Han hadde fem sysken. Eldst var broren Sylvester Sivertson.
I motsetnad til broren Sylvester fekk Ole lite og ingenting av skolegang ut over allmugeskolen. Som nittenåring i 1833 var han nokre månader hjå broren i Christiania for å få litt undervisning. Undervisning vart det mindre av, men dess meir politiske og ideologiske impulsar frå det miljøet av bondetingemenn og liberal intelligentsia som Sylvester Sivertson stod midt oppe i. Les mer …
| 
