Forside:Trøndelag fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Gauldalen • Strinda • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Agdenes • Ørland • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Indre Fosen • Oppdal • Rennebu • Meldal • Orkdal • Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus • Skaun • Klæbu • Trondheim • Malvik • Selbu • Tydal • Meråker • Stjørdal • Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne • Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namdalseid • Namsos • Fosnes • Nærøy • Vikna • Leka

Om Trøndelag fylke

Trøndelag fylke er et fylke som sammen med Møre og Romsdal fylke utgjør Midt-Norge. Trøndelag grenser til Møre og Romsdal og Norskehavet i vest, til Oppland og Hedmark i sør og til Nordland i nord. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige. Forløperen til Trøndelag fylke i sin nåværende omtrentlige utstrekning var Trondhjems Amt, som avløste det tidligere Trondheims len i 1662, bare et par år etter at Trondheims len igjen tilfalt Danmark-Norge gjennom freden i København etter to år under Sverige. I 1804 ble amtet delt i Søndre Trondhjems Amt (fra 1919 Sør-Trøndelag fylke) og Nordre Trondhjems Amt (fra 1919 Nord-Trøndelag fylke). Fylket i sin nåværende form ble opprettet den 1. januar 2018 gjennom sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Administrasjonssetet i Trøndelag er Steinkjer, og det politiske setet er Trondheim.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start.
Foto: Louise Brunborg-Næss
(2019)
Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer …

Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett.
Annæus Eriksen Myklevand (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak.   Les mer …

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
(1930)
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910
Foto: Ukjent. Bildet eies av Foreningen Gamle Steinkjer
Sparbu og Egge Sparebank ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad. Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967.   Les mer …

Coop Marked Kvam - Kvam Samvirkelags utsalg fra 1999
Foto: Morten Stene
(2012)
Kvam Samvirkelag i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam.   Les mer …

Eirik Bruhjell

Eirik Olson Bruhjell (fødd 2. desember 1853 i Balestrand, død 12. september 1941 i Fjære) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i Sogn. Bruhjell kom frå husmannsplassen Bruhjellshagen under garden Bruhjell i Balestrand i Sogn og Fjordane. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.

Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest Harald Ulrik Sverdrup. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han Balestrand lærerskole som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før.   Les mer …

Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år.
Binde meieri ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit.   Les mer …

Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted
Foto: Ukjent
Breide SamvirkelagVestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Trøndelag fylke
 
Andre artikler