Forside:Molde kommune

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Molde kommune
1502 Molde komm.png
Molde kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke med byen Molde som sentrum. Kommunen grenser mot Aukra og Hustadvika i Romsdal så vel som til GjemnesNordmøre. Mot sørøst ligger Langfjorden med Rauma kommune på den andre siden, mot sør finner man Moldefjorden og Vestnes kommune. I 2016 vedtok kommunene Nesset, Midsund og Molde å slå seg sammen, i samband med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye storkommunen ble etablert 1. januar 2020.

De to prestegjeldene i kommunen er Molde og Bolsøy, som begge ligger under Molde domprosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Opstadbrygga er et stort sjøhus eller brygge i Midsund i Molde kommune. Opstadbrygga med post, pakkhus og landhandel hadde anløp av dampskip. Brygga var et viktig knutepunkt og møtested i tidligere Midsund kommune. Brygga står ennå og ble valgt til årets kulturminne i Midsund i 1987.   Les mer …

Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer …

Ole Lind Schistad fotografert i siste halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Lind Schistad (født 7. juli 1891 i Molde, død 20. februar 1979 samme sted) var utdannet til sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1914.

Bakgrunn

Hans mor Helene Lind Schistad som ung jente.
(1893-1906)

Han var sønn av bakermester Anton Bernhard Schistad (1855–1922) og Oluffa Lind (1850–1923), og hans søster var Helene Lind Schistad (1886–1960).

Virke

Ole Lind Schistad var privatpraktiserende arkitekt MNAL (medlem av Norske Arkitekters Landsforbund). Av oppdrag kan nevnes Norges paviljonger på fire verdensutstillinger; Barcelona 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, og Paris 1937 (sistnevnte sammen med Knut Knutsen og Arne Korsmo). Schistad sto bak to av norsk funksjonalismes fremste arbeider, Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo, og Ingierstrand bad og restaurant (sammen med Eyvind Moestue).   Les mer …

Veøy gamle kirke sett fra sørøst.
Foto: Dag Bertelsen
Veøya er en 1,1 km2, ubebodd øy. I middelalderen lå det et kjøpsted her, et av tretten norske kjøpsteder på den tiden. Navnets første ledd stammer trolig fra norrønt , som betyr helligdom. Første gang Veøya omtales i skriftlige kilder er i forbindelse med slaget ved Sekken i 1162, der Håkon Herdebrei tapte kampen mot Erling Skakke.

Veøya ligger i Romsdalsfjorden, sørøst i Molde kommune i Møre og Romsdal – omtrent midt mellom Rødvenfjorden, Sekken og Nesjestranda. Øya var navn på og tilhørte den tidligere Veøy kommune som ble delt og inngår i delvis Rauma og Molde kommuner, ved kommunesammenslåing 1. januar 1964.

Det ble i 1970 etablert et 350 daa stort landskapsvernområdet nord på øya. Både kirken og prestegården ligger innenfor området.   Les mer …

Friluftsmuseet på Reknes. Vi ser andedammen i forgrunnen og ein del av dei gamle bygningane attom.
Foto: Olve Utne
(2008)
Romsdalsmuseet blei grunnlagt av Peter Tønder Solemdal i 1912 som Romsdal Bygdemuseum og er eit av dei største distriktsmusea i Noreg. Den første bygningen blei innkjøpt i 1914. Museet har eit bibliotek og fleire fotosamlingar, og det huser òg Romsdalsarkivet. Friluftsmuseet på Reknes i Molde blei opna i 1928 og har kring 40 bygningar frå Molde og Romsdal. Museet er ein park og består av fleire tun der folk kan sjå bygningar frå 1600-talet og opp til 1900-talet.   Les mer …

Haakon VII og kronprins Olav ved Kongebjørka i april 1940
Kongebjørka er ei bjørk ved Glomstua i Molde, som regnes som et nasjonalsymbol og et krigsminnesmerke. Årsaken til dette er at kong Haakon VII og kronprins Olav ble fotografert av Per Bratland ved bjørka under den tyske bombingen av Molde i april 1940. Bildet ble spredt over hele verden, og bidro til å inspirere til videre motstand mot okkupasjonen. Bildet viser ikke en slagen konge og kronprins, men to rakryggede menn som åpenbart er klare til å kjempe videre.Treet kongen og kronprinsen sto ved ble tidlig i 1980-årene ødelagt av en vandal. Ingen ble pågrepet for hærverket, men det var sterke mistanker om at det dreide seg om en person tilknyttet et nynazistisk miljø. Olav V plantet et nytt tre i 1982. Dette ble så revet opp under nyttårsorkanen 1992, og et nytt ble plantet senere samme år. Det står to steinstøtter, en med Bratlands bilde i relieff, og en til minne om Olav V med dikt av Knut Ødegård. I 1997 ble Fredslunden innviet like ved Bjørka.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Molde kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler