 Aursjøhytta 2009 Foto: Arnfinn Kjelland stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-Slette på Lesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar. Les mer …
 Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel. (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke. Les mer …
 Kirkestallene med utedo. Foto: Halvard Hatlen Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirke på Sølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss på 1950-tallet.
Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Elleve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn. Les mer …
 En stolt redaktør med siste nummer av sogelagets årsskrift Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv (født i Molde 24. mai 1912, død samme sted 3. april 1995) var statsadvokat og lokalhistoriker, bosatt i Molde. Faren, Morten Parelius, var lege i Molde, moren, Margit, var lærer før hun giftet seg i 1908. Han hadde en eldre søster, Helene. Nils Parelius var engasjert på mange felt og var aktiv medlem i en rekke foreninger og organisasjoner. Men mest var han engasjert i lokalhistorien og var aktivt med i Romsdal sogelag. Under den andre verdenskrig satt han flere år som fange på Grini. I oppveksten var han ivrig med i speiderarbeidet, og denne interessen fulgte ham resten av livet. Nils Parelius valgte å studere jus, og avla embetseksamen i 1937. Etter noen korte engasjement, ble han dommerfullmektig i Salten høsten 1939, en stilling han hadde til 1941. Etter et kort engasjement hos professor Jon Skeie var Parelius, fra sommeren 1942, sekretær hos Tobakksfabrikkenes Kontrollkontor i Oslo. Parelius var sterkt politisk engasjert på venstresiden i norsk politikk og under krigen var han også engasjert i motstandsarbeid. Les mer …
| 
.jpg)
