 Høydølen på prøvetur i 1950. MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer …
Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%).
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/ Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter. Les mer …
 Brus fra Oskar Syltes Mineralvannsfabrikk. Brus med ananassmak og Brus med pæresmak er særeigne for fabrikken, som også lager brus på lisens. Foto: Olve Utne (2009) Oskar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde vart grunnlagt i 1929. Pr. 2014 har fabrikken drygt 100 ansatte. Det produserast mineralvatn på lisens, som Solo, men mest kjent er fabrikken for Brus med pæresmak og Brus med ananassmak. Av dei seksten mineralvannfabrikkane ein hadde i Møre og Romsdal etter krigen, er det berre Oskar Syltes som har klart seg.
Oskar Sylte (1907–1976) kom til Molde som ung mann, og begynte sin yrkeskarriere som visargut. Han oppretta etter kvart eigen agentur- og kommisjonsforretning. Han dreiv med fisk, vilt og is, og leverte ferskmat til turistskipa som la til i byen. Et år makrellen svikta på Sørlandet gjorde han gode pengar, og nytte dei til å kjøpe inn maskinar til brusproduksjon. Desse fekk han satt inn i den gamle meierigarden. Etter ei tid gjekk brusproduksjonen så godt at han slutta med kjøt og fisk. I byrjinga lagde han også øl på lisens frå Frydenlunds Bryggeri. Han måtte så velje mellom øl- og brusproduksjon, og valde brusen. Les mer …
 Nils Ingvar Aanes Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 6. juli 1891 i Frei på Nordmøre, død 17. januar 1981) var lærar, gardbrukar, organist og aktiv fråhaldsmann ( D.N.T.). Mellomnamnet er også skreve Ingvard.
Han var son av snikkar Halstein Aanes og Elen f. Aasen. Nils Ingvard Aanes tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1912 og gjekk seinare fleire kurs.
Som nyutdanna var han 1912-12 vikar i Grimstad krins, Straumsnes på Møre. Aanes arbeidde som lærar i Årsund, Rakstang i Straumsnes, 1913-16. I 1917 vart han tilsett ved skulen i Rypdal i dåverande Sylte (Tresfjord) kommune. Seinare vart han skulestyrar i Tresfjord.
Frå 1921 var Nils Aanes òg organist i Tresfjord kyrkje, medan han i 1927 vart formann i soknerådet. I bolken 1918-33 var han formann i Tresfjord lærarlag og hadde elles mange kommunale ombod. Les mer …
 Johan Olsen Aarø (1881-1913) Foto: ukjent (født 13. februar 1881 i Bolsøy, [1] død 18. august 1913 samme sted [2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. Les mer … | 
