Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Samvirke (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Rossfjord Samvirkelag sin "nybutikk" i 1948
Foto: Ukjent 1948

Vi kjenner ikke til når Rossfjord Samvirkelag ble stiftet, men i henhold til protokollene etter Rossfjord Avholdslag, som ble stiftet 21. oktober 1883, fikk laget leie butikklokaler i det som skulle bli kjelleren under avholdslagets forsamlingslokale Fredheim, som opprinnelig ble reist sommeren 1900. Samvirkelaget ble ganske lenge i disse lokalene - til samvirkelaget satte opp eget hus i 1948.

I avholdslagets årsmelding for 1936 finner vi at «Laget har foretat et større arbeid med å få støpt grundmur under Fredheim v/Simon Andreassen, Grønjord. Kostnadene med dette ble beregnet til å skulle bli mellom 1500 – 1600 korner. Avholdslagets formål med utgraving av kjeller var å skulle leie bort dette for «Kr. 45,- pr. måned». For å komme i mål med prosjektet ville laget ta opp et lån stort Kr. 600,- i Gisund Sparebank. Søknaden fra Samvirkelaget ble behandlet i styremøte søndag 13. september 1936. Av protokollen framgår det at det ble søkt om å leie lokalet til utsalg for et år. Slikt vedtak ble gjort: «Styret har ingenting mot å leige bort kjellaren, men saka må hansamast på medlemsmøte først. Det vart nedsett ei nemnd til å underhandle med styret i samvirkelaget: Desse vart vald: K. Nordås, Sverre Nordås, O. Gundersen» og der Kollmar Nordaas ble komitéformann.

Avholdslagets styre besto da av formann Søren Halvorsen som hadde med seg nestformann Sverre Nordaas, sekretær Jakob Straumsnes, Kollmar Nordaas, Halfdan Luneborg og Egil Nordaas.   Les mer …

Forretningsgården i Kongens gate på Nordsia.Foto: Steinkjerleksikonet
Johan Petter Tønne, Biens første bestyrer ble en svært aktiv og høyt respektert leder innen Det Norske Totalavholdsselskap i Trøndelag
Andreas S. Oksvold, bestyrer nr 2 - også en av DNTs menn på Steinkjer
Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:Steinkjerleksikonet v/Morten Stene

Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.

Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred.   Les mer …

Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann
Foto: Familien

Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm.

Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971.   Les mer …

Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.
Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus
Kilhus Samvirkelag var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991.   Les mer …

Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930.
Foto: Ukjent fotograf
( Bildet eies av Knut Mære, Steinkjer)
Sparbu Handelslag ble stiftet på Åsheim 5. mai 1927. Laget ble stiftet på ruinene av Sparbu Forbrukslag som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte Verdal Samvirkelag driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den 16. mai 1927, og 7. mai 1928 ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren 1929 brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren 1930 flyttet laget inn i nybutikken. I februar 1931 ble de med i NKL. Medlemstallet økte, og nådde 175 i 1933, noe som også økte omsetningen, slik at det i 1935 ble utbetalt 5 % utbytte.   Les mer …

Sarpsborg, Alvimveien 45, Felleskjøpet Agri.jpg

Felleskjøpet Agri BA ble stiftet stiftet 5. februar 1896[1] og er en samvirkebedrift som eies av 43 000 norske bønder. Fordelt over 15 fylker med avdelingene i Tana som nordligste og Larvik som sydligste har konsernet rundt 2 300 medarbeidere. Konsernets hovedkontor ligger på Gardermoen og det omfatter 97 butikker, 52 kornmottak, 47 verksteder og 12 fabrikker samt nærmere 50 datterselskaper.Felleskjøpet Agris salgsvirksomheter omfatter landbruksbedrifter som andre forbrukere. For målgruppen i norsk landbruk tilbys blant annet tjenester innenfor maskin/verksted og kraftfôr/plantekultur, mens forbrukermarkedet tilbys varer innen for eksempel hagesektoren og kjæledyr via FK-butikken.

For å markere seg - og for å støtte forhandlere, slik var annonsen utformet i Breide Samvirkelags Årsmelding for sitt 69. driftsår:1988
En viktig del av Felleskjøpets egen produksjons- og distribusjonsfunksjon er kornhandel og mottak av korn fra produsent, men den er også aktiv innen områdene for kraftfôr, såvare, gjødsel og plantevern.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Samvirke


 
Andre artikler