Alf T. Pettersen
Alf Tollef Pettersen (født i Mysen 6. desember 1911, død i Oslo 23. mars 1986) var politimann. Hans navn er sterkt forbundet med Carl Fredriksens Transport – en aksjon som vinteren 1942–43 klarte å bringe rundt 1000 personer ut av landet. Pettersen hadde både slekt og venner i grensetraktene i Indre Østfold og Akershus (Viken), noe som skulle komme til god nytte under etableringen av flyktningeruten.
Bakgrunn
Alf vokste opp på Mysen som yngstemann i en søskenflokk på 12.
Etter artium på latinlinjen utdannet han seg til politi. Han begynte som politikonstabel ved Oslo Politikammer i 1935. Ved siden av jobben begynte han også på jusstudier.
I 1937 giftet han seg med Gerd Julie Bergljot, født Whist (1914–2008). Paret fikk sønnen Jon Elling Whist, som ble lege. Han ble født 15. mars 1943, to måneder etter at Alf og Gerd måtte flykte til Sverige.
Polititjeneste under andre verdenskrig
I 1940 ble Pettersen beordret til Trafikkavdelingen, og fra 1941 videre til «Schnellkommando», der han virket som tolk. Han hadde allerede fått praktisert sine tyskkunnskaper gjennom sykkelturer til Tyskland i sommerferien.
Da krigen brøt ut 9. april 1940, meldte han seg straks til tjeneste og deltok i kampene ved Fossum bru mellom Askim og Spydeberg. Sammen med andre norske soldater, ble han internert i Sverige, men var av dem som greide å rømme fra leiren. Alf var aktiv idrettsmann og hadde svært god stedsans. Han kom seg opp i Østerdalen og videre nordover til Finnmark, der han fungerte som grensepoliti ved Svanvik grensestasjon i Sør-Varanger så lenge kampene i nord varte. Deretter returnerte han til polititjenesten i Oslo.
Motstand i og utenfor jobben
Høsten 1942 fikk han problemer i tjenesten fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Det kom inn flere anmerkninger på ham. En dag da han uventet traff på en tysk offiser i byen, hadde han benyttet vanlig politihilsen med hånden til lua – i stedet for den pålagte NS-hilsenen med utstrakt arm og: «Heil og sæl!». Videre hadde han ved flere anledninger gitt klart uttrykk for anti-nazistiske holdninger i Politiforeningen. I tillegg hadde han lenge vært engasjert i ulike former for motstandsarbeid utenom arbeidstiden og hadde loset en rekke politikollegaer over grensen til Sverige.
Det endte med at han ble innkalt til avhør. Det var ingen overraskelse at etaten hadde mottatt klager, men hvor mye de hadde på ham av alvorlig karakter, var høyst usikkert, og han valgte derfor å gå i dekning.
Fra dekkstedet fortsatte han med grenselosing, mens gode kollegaer, via hans kone Gerd, sørget for å holde ham løpende orientert om hvor saken hans sto. Han hadde flere grunner til å være bekymret. Ikke minst hadde han samme vår, etter forespørsel fra en illegal gruppe, utarbeidet en transportrute fra svenskegrensen og inn til Oslo. Gjennom slekt og venner hadde han også sørget for etablering av vakthold langs ruten fram til Fetsund; derfra tok gruppen selv over. Dette dreide seg om en høyst hemmelig varetransport! Da oppsigelsen kom, var han først og fremst lettet over ikke straks å ha blitt arrestert. Han kunne imidlertid ikke bli gående arbeidsledig lenge uten å vekke Statspolitiets mistanke. Igjen trådte en kollega til og skaffet ham stilling som kontrollør ved Transportformidlingens avdeling 1 i Maridalsveien 10. Her var inspektør Reidar Larsen hans sjef. Larsen hadde kontrollen med rundt 180 lastebiler og dermed også god oversikt over sjåførene.
Carl Fredriksens Transport
Utdypende artikkel: Carl Fredriksens Transport
Larsen og Pettersen var begge i opposisjon til okkupasjonsmyndighetene og fant raskt tonen seg imellom. 1942 hadde vært et kritisk år for den norske Motstandsbevegelsen. Blant annet gikk en rekke Milorg-grupper i oppløsning, og medlemmene måtte i dekning. Ikke minst i Oslo og omkringliggende distrikter var presset massivt på de «eksportgrupper» som etter beste evne organiserte flyktningtransporter ut av landet. På toppen av det hele kom jødeforfølgelsene i oktober og november. Den 26. november la frakteskipet «Donau» fra kai med 532 jøder om bord, på vei mot tyske konsentrasjonsleirer. Flere hundre jøder kom seg imidlertid i dekning. Men presset på dekkstedene hadde nå nådd et kritisk nivå. Noe måtte gjøres. Og det måtte skje raskt.
Oberstløytnant Ole Berg – direktør i Kommunikasjonsdirektoratet og samtidig «tilbaketrukket leder» av Milorg – hadde fått nyss om Pettersens raske og effektive rute der man kunne komme nesten helt inn til grensen med lastebil. Nå kunne denne ruten snus i motsatt retning og frakte kvinner, barn, eldre og syke til Sverige uten at de fysiske belastningene ble altfor store. Vaktholdet langs ruten ble reaktivert. På bare et par dager klarte Pettersen og Larsen å få i gang en massetransport som i løpet av seks uker maktet å frakte et tusentalls flyktninger over grensen. De første halvannen ukene ble flyktningene, før avreise, samlet på Rolf Syversens gartneri, som lå et stykke ovenfor Carl Berners plass. Deretter ble Vollebekk gård i Brobekkveien (bydel Bjerke) deres faste oppsamlingsplass. Hit kom Pettersen hver kveld med to lastebiler og hentet de som da sto for tur. Den første transporten gikk, så vidt man vet, mandag 30. november. På dette tidspunktet var det innført dødsstraff for å hjelpe folk å flykte fra landet og for å skjule jøder.
Pettersen var godt kjent i grenseområdet, og hadde på egen hånd ført enkeltpersoner fram til grensen ved flere anledninger. Det var inngått avtaler som innebar at Pettersen selv, og bare han, skulle lede transportene. På hver eneste tur satt han i passasjersetet på den forreste av de to lastebilene, som alltid kjørte i følge. Han hadde hele tiden et skarpladd våpen parat. Lastebilene kjørte så langt som vei og føre tillot, og Pettersen fulgte flyktningene det siste stykket til grensen. Flyktningtransporten foregikk de første fem dagene i uken. Helgene brukte Pettersen til informasjonsinnhenting for svensk etterretning. I dette arbeidet fikk han hjelp fra kollegaer i politiet og flere andre. Informasjonen ble overlevert ved svenskegrensen ukentlig.
Gerd Pettersen, Alfs kone, ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste Kong Haakon VII! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: Carl Fredriksens Transport, og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».
Flere dramatiske episoder
Nervene var i høyspenn under transportene, og det inntraff en rekke situasjoner. En gang rakk de så vidt å svinge av veien idet et tysk militærkjøretøy kom kjørende, men lastebilene med flyktninger var da blitt stående med bakparten helt ute i veikanten. De nedblendede frontlysene på den tyske bilen og det at veien her gikk i en svak kurve, var det som på hengende håret hindret dem i å bli oppdaget. Ved et annet tilfelle, da de var på vei ut av Oslo, skulle det vise seg å være kontroll på alle utfartsveiene. Pettersen fikk da ledet sine to lastebiler inn i en tysk militærkolonne. Ved å inngå i kolonnen klarte de å passere rett gjennom en kontrollpost og komme seg helt til Gjelleråsen. Her ble de beordret ut av kolonnen av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte videre mot Nittedal, og flyktningtransporten svingte til høyre mot Kjellerholen.
Den kanskje farligste episoden fant sted i desember 1942. Transporten hadde normalt sin rute like forbi Luftwaffes sterke bastion på Kjeller flyplass. En gang da de nærmet seg flyplassen, tok det fyr i en av knottsekkene som lå oppå taket like ved generatoren på den forreste bilen, og de ble nødt til å stoppe rett utenfor den tyske hovedporten. Pettersen hoppet ut og fikk revet de brennende sekkene ned på bakken. Mange tyske soldater kom straks løpende til. I en kilde er det nevnt et antall på 40-50 soldater. Pettersen fikk øye på en offiser, klappet hælene sammen og utførte en perfekt NS-hilsen. Nå skulle hans kjennskap til tysk språk og væremåte virkelig komme til nytte. Han forklarte at de fraktet arbeidsmaterialer for den norske (NS)arbeidsleiren ved grensen, beklaget sterkt det inntrufne og lovet å rydde opp så fort som overhodet mulig og komme seg bort. Offiseren sa da at opprydningen skulle soldatene hans ta seg av og ønsket sine norske venner en god tur videre! Pettersen har fortalt at han måtte tvinge seg til å gå rolig, og ikke løpe, tilbake til bilen. I mørket under presenningen satt 40 flyktninger stive av angst, sikkert i den tro at alt nå var tapt. Pettersen la merke til at sjåføren skalv kraftig på hånden da han skiftet gir.
Nesten arrestasjon i januar 1943
Etter seks uker hadde flyktningsituasjonen i Oslo-området bedret seg betraktelig. Dessuten hadde de fått signaler om at det hadde begynt å brenne under føttene deres, og Pettersen innså at de måtte avslutte aksjonen. Han sørget for at kona Gerd kom seg vekk ved å dra på besøk til en søster. Men Larsen hadde lovet en siste gruppe å bli kjørt over, og dermed ble det til at Pettersen, onsdag 13. januar 1943, skulle ta en aller siste transport. Det ble en lang og tøff tur med mange forsinkelser. Han hadde ikke sovet på to døgn da han først i morgentimene stupte i seng i egen leilighet. Som fryktet, hadde Gestapo kommet på sporet av virksomheten, og midt på dagen, klokken 12.35, kom tre gestapister for å arrestere ham. Men Pettersen sov så hardt at han ikke lot seg vekke. Nabofruen Else Haugen fulgte med på det som skjedde, og var fra før av fullt informert om transportvirksomheten. Hun kunne fortelle at soldatene hadde ringt på døren i samfulle 25 minutter før de ga opp og dro for å hente forsterkninger.
Midt oppe i dette skjedde to ting som reddet situasjonen. For det første unnlot soldatene å sette ut noen vakt da de dro. I tillegg hadde Rolf Syversen, som denne formiddagen tilfeldigvis kom forbi, oppdaget at Gestapos bil sto parkert utenfor Pettersens bosted i Trondheimsveien 17. Syversen stilte seg da på den andre siden av gaten, slik at han kunne observere når Gestapo forlot stedet. Så snart de var dratt, løp han opp, og sammen med naboen fikk han låst seg inn og vekket Pettersen, som straks kom seg ut og dro til et dekksted i Frognerveien.
I løpet av dagen mottok Larsen melding om at de nå var ettersøkt. Da natten kom, kjørte Gerd og Alf Pettersen, Reidar Larsen, samt en etterlyst lastebilsjåfør mot grensen i Larsens personbil. Det ble en dramatisk tur i tett snødrev, der de måtte bløffe seg gjennom en tysknorsk kontroll. Det endte med at de kjørte tvers over grensen, som den første privatbil til å ha krysset riksgrensen siden krigens begynnelse. En snau halvtime senere gikk etterlysningen etter de fire ut over norsk radio med både navn og bilnummer.
Rolf Syversen valgte dessverre å bli igjen i Norge fordi også hans kone nå var høygravid. Han ble arrestert noen måneder senere på grunn av annet motstandsarbeid, og skutt i Trandumskogen i 1944.
Mer enn to års Sverigeopphold
Livet i Sverige ble ikke bare lett for Gerd og Alf. De hadde ikke fått med seg verken klær eller andre eiendeler, og hadde ingen penger. I starten fikk de bo hos en bekjent i Gøteborg. 15. mars, nøyaktig to måneder etter flukten, ankom deres ventede barn, sønnen Jon Elling. Så ble Gerd innlagt på sykehus, der hun svevde mellom liv og død i 2-3 uker. Heldigvis kom hun seg ovenpå igjen.
Alf hadde det heller ikke enkelt. Han klarte ikke å skaffe seg arbeid, og de fikk ikke engang utbetalt flyktningelønn før han hadde tatt flere turer til legasjonen i Stockholm.
3. juli 1943 kom familien seg til Stockholm der de delte leilighet med familien Larsen. Her ble det arrangert mang en hyggekveld med gode venner. Alf tok i denne perioden et kurs på Kriminaltekniska Högskolan. Ellers ble det på mange måter også en problemfylt tid for dem alle med flere ubehageligheter etter flyktningeaksjonen, men også dette kom de seg gjennom.
Senhøstes flyttet de tilbake til Gøteborgområdet, til Gråbo, en bygd et stykke utenfor byen. De siste halvannet årene hadde de et godt liv på gården Torgestorp. Alf påtok seg jevnlig oppdrag som kurér – og løp gjennom skogene nattestid.
Returen til Norge i 1945
Alf dro hjem et par uker før de andre og sørget for å få kastet ut en nazist som hadde okkupert leiligheten deres i Trondheimsveien. Der var alle deres eiendeler fjernet. Gerd og Jon Elling kom til Norge 7. juni 1945. At dette var samme dag som Kongens hjemkomst var kanskje ikke noe familien tenkte så nøye over den gangen.
Tilbake i politiet etter krigen
Alf ble ønsket velkommen tilbake i politiet og fikk ansettelse ved Hovedstasjonen, men sine påbegynte jusstudier fikk han aldri gjenopptatt. Dertil var helseproblemene blitt for store. I årene som fulgte var han ved Sinsen, Vækerø og Vika politistasjoner som distriktsbetjent, før han i 1964 kom til det nyopprettede Trafikkavsnittet hvor han senere tjenestegjorde. Da han fratrådte i 1972, fikk han anerkjennende ord i politiets interne meldingsblad OP-nytt med på veien. Både han selv og Gerd mottok H.M. Kongens fortjenstmedalje takk for sin innsats i okkupasjonstiden.
Ettermæle
Alf døde 23. mars 1986 og Gerd 13. mai 2008. Med deres bortgang var det veldig mange som kunne sende vennlige tanker og takksigelser til begge. I løpet av seks risikofylte krigsuker bidro de til å bringe et tusentalls nødstedte mennesker i sikkerhet uten store uhell, og uten tap av liv.
Dette er en bragd det lyser av. Når vi vet at det senere fulgte tunge år med dårlig økonomi, nerveproblemer og forstyrret nattesøvn, er det enda større grunn til å plassere historien i dens rette sammenheng. Forfatter Ragnar Ulstein, selv høyt dekorert for sin krigsinnsats, var den som først gjorde historien kjent for omverdenen. Ulstein har beskrevet massetransportaksjonen Carl Fredriksens Transport som «den største redningsbragd under okkupasjonen».
Æresbevisning ved det israelske holocaustmuseet
I 1978 var Alf og Gerd Pettersen, sammen med Sigrid Helliesen Lund, invitert til Israel av den israelske stat og Det Mosaiske Trossamfund i Oslo med initiativtager Oskar Mendelsohn. På vegne av hele den norske motstandsbevegelsen, mottok disse tre den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» (Righteous Among the Nations). Tildelingen fant sted den 20. mars i Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. Etter seremonien utførte de en symbolsk handling ved å plante et tre i «De rettferdiges allé» (Avenue of the Righteous Among the Nations). Blant de som var til stede, var Oskar Mendelsohn ved Det Mosaiske Trossamfund; den norske ambassadør i Israel, Odd Gerhard Jacobsen; professor Magne Skodvin; samt formannen i Hjemmefrontmuseets styre, høyesterettsadvokat Ole Borge.
Holocaustmuseet Jerusalem, inngang.
Stein ved inngangen til De rettferdiges allé (Avenue of the Righteous Among the Nations) ved Yad Vashem, Holocaustmuseet.
Holocaustmuseet bildehall.
"Righteous Among the Nations". Den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene».
Fangeleirenes minnehall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem.
Fra seremonien i Fangeleirenes hall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem 1978. Fra venstre Oskar Mendelsohn, Sigrid Helliesen Lund, Gerd Pettersen, Alf T. Pettersen. Foto i privat eie.
Yad Vashems medalje tildelt Carl Fredriksens Transport-deltakerne Alf Tollef & Gerd Julie Bergljot Pettersen posthumt i 2017.
Minnepark for Carl Fredriksens Transport
I 2013 sto Victor Linds minnepark ferdig like ovenfor stedet der Rolf Syversens gartneri lå under krigen. Stedet lå den gang i Sukkertoppveien, en sidevei til Hasleveien, men i dag når man stedet via Hekkveien, ikke langt fra Carl Berners plass. Dette var oppsamlingsplassen for flyktningene og startstedet for lastebilene i den første fasen av aksjonen. Navnet på minneparken er: Kunstverket «Dette er et fint sted». Ved åpningen av parken var både Kronprins Haakon og Oslos ordfører Fabian Stang til stede. Ordføreren var også til stede da første fase av prosjektet ble åpnet ved en seremoni et år tidligere.
Minnepark for Carl Fredriksens Transport. Fra markeringen i 2012, Carl Berners plass i bakgrunnen.
Minnepark Carl Fredriksens Transport. Hovedstein - "Dette er et fint sted". Fra markeringen i 2012.
Minnepark Carl Fredriksens Transport. Fra diktet "Jøden" av Henrik Wergeland.
Minnepark Carl Fredriksens Transport. Ordfører Fabian Stang taler ved markeringen i 2012.
Kronprins Haakon klipper båndet ved åpningsseremonien 25. oktober 2013.
Kronprins Haakon og ordfører Fabian Stang ved åpningen av minneparken for Carl Fredriksens Transport.
Minnemedalje for Carl Fredriksens Transport. Samlerhuset. Avers.
Minnemedalje for Carl Fredriksens Transport. Samlerhuset. Revers.
Andre minner og utmerkelser
I 2009 ble det avduket et minnesmerke i Marker i Østfold. Dette er plassert i skogsområdet ved Hølvannet, på veien inn til Orderudseter og det stedet der Alf Pettersen hver natt loset flyktninger over grensen til Sverige og friheten. Bak minnesmerket sto Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Jødisk Museum og Marker kommune. Initiativtaker var Leif Arne Mendelsohn.
Kart over Marker der skogsbilveien tar av fra Rømskogveien ved Hølvannet og passerer Ulvevannet på vei mot grensen der Orderudseter ligger tett inntil på norsk side.
70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport 2012. Sykkeltur Fetsund-Sverige.
70-årsmarkering for Carl Fredriksens Transport 2012 til Orderudseter ved svenskegrensen.
Invitasjon til 70-årsmarkering for Carl Fredriksens Transport 2012.
Invitasjon til 70-årsmarkering for Carl Fredriksens Transport 2012.
I 2010 arrangerte barnebarnet Ane Munkeby for første gang en sykkeltur til minne om sin morfars rute og massetransporten av flyktninger. Denne ble etterfulgt av et arrangement ved minnesmerket både for syklistene og andre oppmøtte, deriblant etterkommere og representanter for Det Mosaiske Trossamfund og Jødisk museum, så vel som interesserte fra lokalmiljøet. Sykkelturen startet fra Fetsund og fulgte derfra i «lastebilenes hjulspor» helt fram til riksgrensen. Sykkelturen med påfølgende samling ved grensen ble gjentatt de to påfølgende årene. Høsten 2012 ble arrangementet også en 70-årsmarkering av Carl Fredriksens Transport med mange inviterte og ekstra stort oppmøte ved minnesmerket.
Videre har den jødiske religionsskolen i Oslo, kalt «cheider», i flere år arrangert egne turer til minnesmerket i skogen ved grensen, også da med bistand fra blant annet Pettersens familie og Jødisk museum.
I 2012 kom utstillingen «Husk oss til livet» ved Jødisk museum, der et av innslagene var en fyldig presentasjon av Carl Fredriksens Transport.
I 2014 ble gruppen hedret med en krigsminnemedalje i bronse, som inngikk i Samlerhusets serie "Kampen for frihet 1940-1945" og var designet av illustratøren Endre Skandfer. Samlerhuset har kalt massetransporten av de jødiske flyktningene «et lyspunkt i en mørk historie».
I 2019 sørget Eidsberg kommune for at ekteparet Pettersen fikk hver sin gate i Mysen oppkalt etter seg. I den forbindelse ble også huset der Alf Pettersen vokste opp, påført et av de blå skiltene som nå er satt opp landet rundt som et minne om betydningsfulle personer, bygninger og begivenheter i vår historie. Barndomshjemmet lå i Smedgata 26, på hjørnet av det som i dag heter Alf Pettersens gate.
Alf Pettersens gate, Mysen. Han vokste opp i Smedgata 26.
Gerd Pettersens vei, Mysen.
Invitasjon til seremoni i Oslo Rådhus 26. januar 2017.
Seremoni med overrekkelse posthumt av diplom og medalje til Carl Fredriksens Transport. Fra venstre Jon Elling Whist, An-Magritt Munkeby, Øyvind Syversen Aasheim og Reidun Klemmetsen.
Statsminister Erna Solberg hilser på et av de aller eldste tidsvitnene, Ruth Goldstein, som deltok under seremonien i Oslo Rådhus. Ruth hadde flyktet med Carl Fredriksens Transport sammen med moren Elsa Schapow. Hun krysset grensen på sin 18-årsdag, 15. desember 1942. Faren og broren var blitt arrestert 24.oktober. Deres tragiske endelikt kom for en dag først etter krigens slutt.
Posthumt er ekteparet også blitt hedret med en personlig tildeling av æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» («Righteous Among the Nations»). I 2017 ble denne utdelt til etterkommerne etter Gerd og Alf T. Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syversen. Sammen med Øyvind Syversen Aasheim og Reidun Klemmetsen, mottok da Jon Elling Whist og An-Magritt Munkeby hederen på vegne av sine foreldre ved en seremoni i Oslo rådhus. Ved seremonien holdt statsminister Erna Solberg en tale der hun blant annet sa «det er en ære for meg å, på vegne av den norske regjering, være her sammen med dere i dag». Også Oslos ordfører Marianne Borgen var til stede ved høytideligheten.
Annen oppmerksomhet
- I 1970 ble Alf T. Pettersen for første gang intervjuet om krigsinnsatsen av Ragnar Ulstein, på Hjemmefrontmuseet.
- I 1974, ble historien om Carl Fredriksens Transport bekreftet og delt med offentligheten for første gang, gjennom Ragnar Ulsteins bok Svensketrafikken 1.
- Flyktningeaksjonen ble også omtalt i Ulsteins bok «Jødar på flukt», som kom i 1995.
- I 1982 sendte NRK radio et program om Carl Fredriksens Transport, der Olav Vesaas intervjuer Gerd og Alf Pettersen, samt Ben og Bertha London og tidligere svensk grenseoppsynsmann, Nils Sjöstedt.
- I 1982 sendte NRK TV «På flukt over Kjølen, en svensk TV-dokumentar av Björn Fontander, der Alf Pettersen og Nils Sjöstedt intervjues. («Flykten över Kölen» (1979).)
- I 1986 ble Carl Fredriksens Transport omtalt i 2. bind av Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år.
Kilder og litteratur
- Alf Tollef Pettersen i Historisk befolkningsregister
- Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Det Norske Samlaget 1995.
- Flyktningeruta kart 31.10.2012
- Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.
- Takkeord til Alf T. Pettersen i politiets internblad OP-nytt, bind 11, hefte 1 februar 1972.
- Minneord for Gerd Pettersen i Aftenposten 28.05.2008
- Muntlige kilder:
- An-Magritt Munkeby, datter av Gerd og Alf T. Pettersen
- Jon Elling Whist, sønn av Gerd og Alf T. Pettersen.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |