 Lars Aarskog Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 11. oktober 1891 i Vartdal på Sunnmøre, død 19. november 1990) var lærar og underoffiser. Han engasjerte seg dessutan i fråhaldsarbeid, ungdomslag og songlag. Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag Foto: Beitstad Historielag. ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned. Les mer …
 Lensmann Salamon Høyer Dahlback som tok initiativet til Namdalsejdets Totalafholdsforening, ble også avholdslagets første formann. Foto: Ukjent ble stiftet på Bjørgan skole under navnet Namdalsejdets Totalafholdsforening «efter forudgaaende indbydelse», søndag 3. mars 1895. Blant de 31 som står oppført som stiftere av avholdslaget i Namdalseid, finner vi lærere, bønder, drenger, lærerinner samt lensmann Salamon Høyer Dahlback, som sammen med den seinere lærer Ole Holien ble lagets fremste talsmenn i oppstarten og framover i de første åra laget virket. Som andre foreninger med samme målsetting har det gått i til dels særdeles høye og lave bølger, men som dikteren sa: «Og den som strider for sin dag, - / han stend i livsens sanningslag». Laget nådde sin høyde i 1916, med 189 registrerte medlemmer.Det var lensmann Dahlback som var drivkrafta bak stiftinga av avholdslaget. Han skal ha hatt en egen evne til å få folk med seg i det han satte seg fore. Kildene trekker da også den slutning at det var han som i forkant av stiftelsesmøtet hadde utarbeidet forslag til lagets lover, som så vidt vi kan se ble enstemmig vedtatt denne søndags ettermiddagen i 1895. Les mer …
 Styret i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap i 1905. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka om Fylkeslaget fra 1905. ble formelt etablert under navnet Trondhjems fylke av D.N.T. i 1881. Fra da og fram til nåtid (2013), har distriktsorganisasjonen gjennomgått svært omskiftelige forhold; først ved en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele Trøndelag og Nordmøre. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt. Første region ut ble Romsdals krets som ble utskilt allerede i 1883. Namdalen ble egen krets fra 1889. To år seinere ble også rest-bevegelsen delt i to; henholdsvis i Trondhjems fylke av D. N. T. og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Et merkelig sammenfall i tid; men i perioden 1891-1895 minimeres bevegelsen i Sør-Trøndelag, som er regionen denne artikkelen tar for seg. Men den skyter igjen fart og får tusener nye medlemmer.Selv om selve distriktslaget ikke ble formelt etablert før mandag 25. april 1881, er det fristende å kåre dr. Oscar Nissen som den som fikk organisasjonen opp å stå i Midt-Norge da han holdt sitt foredrag om Det Norske Totalavholdsselskap i Trondheim den 23. januar 1878, og som ledet til stiftelsen av Trondheim og omegns totalavholdsforening denne onsdags kvelden. Les mer …
 Fabrikkeigar Jens E. Ekornes, grunnleggaren av Ekornes-konsernet. Jens Ellingsen Ekornes (fødd 20. januar 1908, død 25. november 1976) var ein industrileiar frå Sykkylven, grunnleggar av Ekornes-konsernet.
Jens Ekornes var nr. to av fem brør: Sigurd f. 1906, Jens f. 1908, Martin f. 1912, Leiv Peder f. 1917 (men døydde halvt år gamal) og Leif som yngstemann f. 1919. Allereie i barneåra hadde Jens ein trong til å sysle med alt som rørte seg, og mange finurlege konstruksjonar vart til, til dømes skovlhjul i elva. I 15-årsalderen vart Jens med som stuert på båt i to månader på etterjulsvinteren, og ferda gjekk til Kvalvåg på Bremangerlandet, der faren dreiv oppkjøp av fisk. Denne etterjulsvinteren gav Jens reiselyst og eventyrlyst. Han ville oppdage meir av den store verda og melde seg på ein tur med den 35 fots lille ”Brand I”, eit sjøgutskip med 12 gutar i alderen 16-17 år. Dei drog sørover langs kysten frå Ålesund til landsspeidarleiren i Horten. Jens vart seinare aktivt med i speidarrørsla og i losjearbeid for avhaldssaka. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer … | 
