Forside:Avholdsrørsla

Om Avholdsrørsla
Afholdshjemmet i Ålesund, Korsegata 6, oppført av arkitekt Einar Halleland i 1906 i nygotisk stil med innslag av jugend.
Foto: Olve Utne
(2008)

Avholdsrørsla eller avholdsbevegelsen oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I arbeiderbevegelsen, hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»   Les mer ...

 
Smakebiter
Lagets fane
Foto: Svein Tømmerdal
Nidaros Avholdslag ble stiftet under navnet Nidaros Totalafholdsforening den 24. februar 1894. Det var «en del medlemmer av Trondhjems Totalafholdsforening» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i Trondheim. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet Trøndernes Totalafholdsforening også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar 1885. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til Nidaros Avholdslag.   Les mer …

Ola J. Rise 1952
Foto: Cornelius Jacobsen.
Ola J. Rise (fødd i Oppdal 15. januar 1877, død same stad 26. august 1954) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da Olav Dalgard vaks opp. Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i Drivdalen. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910). Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå Vågå. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen.   Les mer …

Guttorm Hansen
Guttorm Hansen (født 3. november 1921 i Namsos, død samme sted 2. april 2009) er først og fremst kjent som politiker. Han ble stortingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti i 1961, etter at han hadde arbeidet som journalist i Namdal Arbeiderblad i en tiårsperiode. Mindre kjent, men viktig for ham selv var hans tid i Namsos Avholdslag, en avdeling under Det Norske Totalavholdsselskap. I tiden på Stortinget manglet det ikke tilbud om å gå inn i regjeringer, men han sa alltid nei. Det var parlamentariker han ønsket å være. For mange er han særlig kjent som stortingspresident. Han gikk til dette vervet etter å ha vært nestleder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han var president i to fulle stortingsperioder (1973-1981). Gudleiv Forr har i en nekrolog karakterisert ham som «Vår siste Eidsvolls-mann».   Les mer …

Sven Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag i Oslo 1946.
Foto: Leif Ørnelund
Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og politiker (Ap). Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og Alice Oftedal, og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini fangeleir. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen.

Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger.

Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og

Allerede våren 1946 sørget han for å stenge Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya da assosiasjonene fra hans eget opphold i Sachsenhausen ble for sterke og det tvilsomme juridiske grunnlaget for interneringen ble for svake. Han fortsatte i stillingen under Gerhardsens andre.   Les mer …

A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger.

Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.

De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.   Les mer …

Fotografi av Lorens Berg
Foto: Kodal bygdeleksikon
Lorens Berg (født i Kodal sogn i Andebu (nå i Sandefjord kommune) 18. januar 1862, død i Kristiania 14. september 1924) var lærer og lokalhistoriker. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange bygdebøker fra Vestfold ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet 1650 til 1700 ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Avholdsrørsla


 
Andre artikler