 Foto av Ragnar Vogt fra 1920. Foto: Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress). Ragnar Vogt (født 17. juni 1870 i nåværende Tvedestrand kommune, død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var aktiv avholdsmann.
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på Krigsskolen og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895.
Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved Gaustad sykehus, og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940. Les mer …
 Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv. (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere. Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907). Les mer …
Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.
Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer … | 
