Forside:Hjemmefronten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?)

Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter
Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926.
Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til Nasjonal Samling, og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.   Les mer …

Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i Adresseavisen 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.
Lærerstriden i 1942 var en kamp mot nazifisering i skolen under andre verdenskrig. Den brøt ut for fullt våren 1942, etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. Sommeren 1941 aksjonerte Josef Terboven mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den 5. februar 1942 kom to nye lover, om Lærersambandet og Nasjonal ungdomstjeneste. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som nazister. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt Nasjonal Samling (NS). Allerede høsten 1941 var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor Einar Høigård ved Oslo katedralskole.   Les mer …

Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».

Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo.   Les mer …

Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister.

Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet).

Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus.

I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant.

Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …

Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i KolbuToten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …
 
Kategorier for Hjemmefronten


 
Andre artikler