Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...   Smakebiter Åsta Holth (fødd 13. februar 1904 på Svullrya, død 16. mars 1999 på Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar. Ho vaks opp på finnetorpet Sør-Revholt på Grue Finnskog som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege. Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.». Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela.   Les mer … Futen sin utgiftspost for avrettinga av Marit Trulsdotter. Transkribert: «Giffuet skarpretrenn aff Osloe for enn quinde nemblig Martte Throlsdatter, at Rete med Ild Och brand for throldomssag Hun er Offuergangenn Pening v dr [Marg:]Dom att inttet var effter hinder» Foto: Akershus lensrekneskap 1621-1622. Marit Trulsdotter (død 1621 eller 1622) var ei kvinne i Skjåk som vart dømd og brend på bålet for trolldom. Rettsprosessen gjekk føre seg våren og sommaren 1621. Avrettinga, utført av skarprettaren i Oslo, er ikkje datert, men er med i utgiftsrekneskapen til futen i Gudbrandsdalen for året 1. mai 1621 til 1. mai 1622. Vedlagt rekneskapen er ei utskrift av rettssaka mot Marit, der vi får vite ein del om kven Marit var, og nokså detaljert om dei hendingane og gjerningane som førde til at ho vart dømd.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg. Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer … Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik. Den internasjonale kvinnedagen feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme. Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon. I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da Aleksandra Kollontaj talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra Arbeiderpartiet og fra NKP. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner allmenn stemmerett, i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i.   Les mer … Marthe Walmsnes (fødd i Osen i Åmot kommune i Østerdalen 15. april 1862, død i Kristiania 28. januar 1919) var godseier, lokalpolitiker og aktivt samfunnsengasjert på flere områder. I 1901 var hun den første kvinne som ble innvalgt i Åmot herredsstyre, en av de 100 første kvinner som ble innvalgt i kommunestyrene det samme året som kvinner fikk en begrenset stemmerett.Marthe Walmsnes var datter av Lars Pedersen Walmsnes (1826-1893) og Kari Gudmundsdattter Bråten (1833-1887). De bodde på garden Bakken (gnr. 61.2 i Åmot),også kalt Nordre Gårviken.   Les mer … Natalia Bing Foto: Sollem Natalia Bing (født 2. august 1857 i Christiania, død 1926) var en av de fire første kvinnene som fikk plass i kommunestyret i Fredrikstad. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg, og satt i tre perioder for Høyre. Natalia Bing var ei markant dame i foreningslivet i Fredrikstad. Hun var Fredrikstad Sanitetsforenings første formann og ledet foreningen fra den ble stiftet 9.juni 1905 til 1924. Natalia Bing ble født i Christiania som datter av trelasthandleren Jens Bing og hans kone Augusta. Moren døde da hun var fire år gammel, og hun vokste opp hos besteforeldrene på Akershus, hvor morfaren Christian Glad var generalmajor og kommandant. I 1880 giftet hun seg med fetteren sin, trelasthandleren John Collett Bredesen Bing fra Fredrikstad. Han var sønn til Ny-Nygaards eier Andreas Bing, og her sto også bryllupet.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kjønnshistorie Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvinner i lokalhistoria Kvinner i lokalhistoria Prestekoner Arbeidsoppgaver   Andre artikler Justine Gundersen Ingertha Johnsen Anna Sophie Gundersen Mariane Hemmy Marith Tande Olise Schare Sophie Hartmann (1851–1939) Charlotte Barth Marie Aamodt Sør-Odal sanitetsforening Ingri Abrahamsen Anne Marie Hansdatter Aamodt Sigrid B. Hauge Skulfrid Hege Hagen Solveig Hovi Solveig Marie Nordby Signe Johanne Oraug Anne-Marie Welle-Strand Ane Øien Oline Marie Nordbø Ingeborg Eriksdatter Margrete Valdemarsdatter Laila Schou Nilsen Gerda Ring (1891–1999) Agnethe Kolberg Alvilde Rasmussen Anna Aalvik Anna Katharina Skeie Selberg Anne-Marie Aanondsen Anne Aalstad   Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria Lina Lund (1862–1927) redigert av Marianne Wiig 2023-09-01 18:02:39 Agnete Knutsdatter Øverbyeie redigert av Kallrustad 2023-09-01 14:05:37 Marie Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:34:25 Marie Larsen (f. 1870) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:54 Andrine Olsen (fotograf) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:44 Signe Ingvaldsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:33 Ragnhilda Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:23 Ingeborg Larsen (1858–1929) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:13 Mimi Jansen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:58 Margit Braaten (1895–1946) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:43 Hjørdis Botten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:48 Ingeborg Braaten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:24 Anne Dorothea von der Fehr redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:52 Charlotte Rebekka Edelsteen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:42 Alfhild Ugland (1903–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:10:55 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Ingeborg Schjevik redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:10 Ragnhild Strøm redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:01 Kitty Grande redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:55 Ildri Lund redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:52 Olga Ødegård redigert av Stigrp 2023-09-01 10:34:49 Karoline Martinsdatter (f. 1856) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:42:24 Pauline Løvås (1860–1935) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:37:40 Anne Marie Moland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:30:28 Borgny Mahle redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:20:16 Helga Aasta Sommerfeldt Løvland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:17:22 Anne Martinsdatter (f. 1858) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:02:07 Karen Martinsdatter (f. 1852) redigert av Kallrustad 2023-09-01 08:48:30 Dagmar Mathisen (1876–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 08:41:46 Alma Braathen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:53:29 Anna-Kathrine Israelsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:52:36 Gunlaug Julie Dundas redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:36:24 Marie Arentz (1919–1945) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:35:23 Ruth Johanne Andersen (1907–1944) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:13 Gerd Vold Hurum redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:12 Wilhelmine Albinussen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:09 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Inger Gulbrandsen (1923–2016) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Joronn Housken redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Dagmar Abrahamsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:00 Flere endringer ...