Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...   Smakebiter Anka Borch. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968) Anna (Anka) Colban Berg Borch (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av.   Les mer … Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke. Foto: Alf Schrøder Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn. Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.   Les mer … Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar. Foto: Siri Iversen, 2014 Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer … Trolig bryllupsbilde av Elida og Einar Ekornhol. Elida Ekornhol (født 20. juli 1889 i Kristiania, død 1965 på Skarnes), var første kvinne i Sør-Odal herredstyre. Hun var representant for Arbeiderpartiet fra januar 1938 til 25. september 1940, da hun ble avsatt av tyskerne. Elida var eldst av sju barn. Faren, Julius Eliassen (1861-1933) kom fra Tollhaugen på Galterud. Mora var Milla Isaksdatter (1864-1904) fra Skjulstadbrenna på Oppstad. Hun fødte sju barn i løpet av 14 år, som mange av hennes like gjorde på den tida.   Les mer … Fra venstre Solveig Lillevold, Karl Lillevold og Rolf Teig. Bildet er tatt ved Morkhytta på Dynje. Foto: VenabygdDOTcom Solveig Lillevold (født Kvile, 4. november 1905 i Øvre Rendalen, død 28. november 1997) var lærerinne. Hun tok eksamen ved lærerskolen på Elverum i 1926, etter å ha gått middelskolen på Hamar. Hun ble ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten rett etter lærerskolen og ble der til i 1934. Lærerinneposten på Smitborg ble da overtatt av Agnethe Skaug Lundhagen. Hun var datter av lærer David Pederson Kvile (1861-1918) og Anne f. Jore. Faren var en sentral Venstre-politiker og satt som vararepresentant til Stortinget for Nordre Østerdalen krets. Solveig gifta seg rundt 1934 med Karl Lillevold (1904-69) fra Venabygda i Ringebu. De gikk samtidig på lærerskolen på Elverum og ble sikkert kjent med hverandre der. Paret bosatte seg i Venabygda, der Karl var lærer og klokker.   Les mer … Portrett av Hulda Garborg Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kjønnshistorie Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvinner i lokalhistoria Kvinner i lokalhistoria Prestekoner Arbeidsoppgaver   Andre artikler Ingertha Johnsen Anna Fjeldstad De første kvinnene i Stavanger bystyre De første kvinnene i bystyret i Kristiania De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene Johanna Larsen Martha M. Persen Elise Kjøs Hilda Anderssen Anne Sofie Elstad Karen Sørine Thori Sigrid Nordby Gudrun Synøve Bjerkemoen Åsta Engbråten Elida Hansen Steinsett Marit Helen Hauger Karen Marie Idland Josefine Nilsen (1882–1988) Tonette Helene Synnøve Sandnes Jorunn Selbyg Anna Vernøy Ellen Vingerhagen Hilda Karoline Aannerud Margrete Valdemarsdatter Fanny Ganz Aase Birkeland-Sæter Aasine Nathalie Aas (fotograf) Agnes Mowinckel Agnes Nielsen Berte Skaug   Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria Lina Lund (1862–1927) redigert av Marianne Wiig 2023-09-01 18:02:39 Agnete Knutsdatter Øverbyeie redigert av Kallrustad 2023-09-01 14:05:37 Marie Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:34:25 Marie Larsen (f. 1870) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:54 Andrine Olsen (fotograf) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:44 Signe Ingvaldsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:33 Ragnhilda Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:23 Ingeborg Larsen (1858–1929) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:13 Mimi Jansen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:58 Margit Braaten (1895–1946) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:43 Hjørdis Botten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:48 Ingeborg Braaten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:24 Anne Dorothea von der Fehr redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:52 Charlotte Rebekka Edelsteen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:42 Alfhild Ugland (1903–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:10:55 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Ingeborg Schjevik redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:10 Ragnhild Strøm redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:01 Kitty Grande redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:55 Ildri Lund redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:52 Olga Ødegård redigert av Stigrp 2023-09-01 10:34:49 Karoline Martinsdatter (f. 1856) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:42:24 Pauline Løvås (1860–1935) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:37:40 Anne Marie Moland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:30:28 Borgny Mahle redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:20:16 Helga Aasta Sommerfeldt Løvland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:17:22 Anne Martinsdatter (f. 1858) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:02:07 Karen Martinsdatter (f. 1852) redigert av Kallrustad 2023-09-01 08:48:30 Dagmar Mathisen (1876–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 08:41:46 Alma Braathen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:53:29 Anna-Kathrine Israelsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:52:36 Gunlaug Julie Dundas redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:36:24 Marie Arentz (1919–1945) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:35:23 Ruth Johanne Andersen (1907–1944) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:13 Gerd Vold Hurum redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:12 Wilhelmine Albinussen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:09 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Joronn Housken redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Inger Gulbrandsen (1923–2016) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Dagmar Abrahamsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:00 Flere endringer ...