Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...   Smakebiter Gudrun Lovise Krogsrud i 1916. Gudrun Lovise Torshov (født Krogsrud 11. januar 1895 i Eidsvoll, død 3. september 1962 i Holter i Nannestad) var lærerinne i Gjerdrum på Romerike. Hun var datter av Ludvig Larssen Krogsrud (1870–1950) og Gunhild Gulbrandsdatter f. Bogsrud (1867–1928). Faren var gårdbruker og bygningssnekker. Den 28. desember 1918 giftet hun seg med lærer Jens Nikolai Torshov (1883–1968) som var lærer på Solheim skole i Gjerdrum. De fikk to døtre, Rina (1919–2002) og Anna Gunhild (1926–2020). Gudrun Lovise Krogsrud ble ansatt som lærerinne ved Tori og Ask skoler i 1916. Hun sa opp stillingen fra 1. oktober 1919, men ble ansatt igjen etter ny søknad fra 1. januar 1920. Hun arbeidet som lærer fram til mars/april 1928. Etter at hun giftet seg, bodde hun på Solheim skole, og hun kjørte da hver dag med hesten Brunen til Tori og Ask.   Les mer … Magnhild Hagelia, fra Stortingets bildegalleri. Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine (“Mina”) Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift. Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947 – 1951, i Øyestad 1956 – 1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga.   Les mer … Fru Ingerd var eigar av Austrått. Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 1470–1555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (kring 1458–1523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer … Grete Prytz Kittelsen. Foto: Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet J. Tostrup (Kunstindustrimuseet 1982). Grete Prytz Kittelsen (født 28. juni 1917 i Vestre Aker, død 25. september 2010 i Oslo) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av Scandinavian Design-periodens mest kjente utøvere.   Les mer … Villastrøket Simensbråten sett fra lufta. Foto: Widerøe (1962) Simensbråten kvinneforening ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene.   Les mer … De fire store i stemmerettskampen. Stemmerettsjubileets offisielle logo. Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kjønnshistorie Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvinner i lokalhistoria Kvinner i lokalhistoria Prestekoner Arbeidsoppgaver   Andre artikler Magnhild Havdal Almhjell Agnes Lie De første kvinnene i Stavanger bystyre Adelaide Barth Karen Grythe Louise Abel Johanne Marie Ruud Karen Sørine Thori Marie Thormodsæter Anne Marie Mæhlum Halfrid Klarisa Albertsen Agnes Dingstad Bergit Hadland Elida Hansen Steinsett Agnethe Johnsen Julie Johnsen Magnhild Juberg Helga Knutsen Marie Kristine Nybraaten Helga Rønnestad Irmelin Slotfeldt-Ellingsen Anna Kvernmo Betten Berit Rogstad Anna Olava Berg Ingeborg Eriksdatter Malmfrid Mstislavsdatter Anne-Sofie Strømnæs Margit Viktoria Pryser Sølvi Sogner Bergfrid Fjose   Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria Lina Lund (1862–1927) redigert av Marianne Wiig 2023-09-01 18:02:39 Agnete Knutsdatter Øverbyeie redigert av Kallrustad 2023-09-01 14:05:37 Marie Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:34:25 Marie Larsen (f. 1870) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:54 Andrine Olsen (fotograf) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:44 Signe Ingvaldsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:33 Ragnhilda Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:23 Ingeborg Larsen (1858–1929) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:13 Mimi Jansen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:58 Margit Braaten (1895–1946) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:43 Hjørdis Botten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:48 Ingeborg Braaten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:24 Anne Dorothea von der Fehr redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:52 Charlotte Rebekka Edelsteen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:42 Alfhild Ugland (1903–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:10:55 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Ingeborg Schjevik redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:10 Ragnhild Strøm redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:01 Kitty Grande redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:55 Ildri Lund redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:52 Olga Ødegård redigert av Stigrp 2023-09-01 10:34:49 Karoline Martinsdatter (f. 1856) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:42:24 Pauline Løvås (1860–1935) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:37:40 Anne Marie Moland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:30:28 Borgny Mahle redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:20:16 Helga Aasta Sommerfeldt Løvland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:17:22 Anne Martinsdatter (f. 1858) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:02:07 Karen Martinsdatter (f. 1852) redigert av Kallrustad 2023-09-01 08:48:30 Dagmar Mathisen (1876–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 08:41:46 Alma Braathen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:53:29 Anna-Kathrine Israelsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:52:36 Gunlaug Julie Dundas redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:36:24 Marie Arentz (1919–1945) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:35:23 Ruth Johanne Andersen (1907–1944) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:13 Gerd Vold Hurum redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:12 Wilhelmine Albinussen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:09 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Inger Gulbrandsen (1923–2016) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Joronn Housken redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Dagmar Abrahamsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:00 Flere endringer ...