Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...   Smakebiter Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928 Antonette Lorange, (født 1881 i Fjotland kommune, død 11. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte.   Les mer … Kompani Linges eneste kvinnelige medlem får Kongens fortj.medalje i gull. Overrekkelse ved general Sten Florelius til Ingebjørg Skoghaug. Avisklipp fra Dagbladet, 03.01.1950, s. 6 Kvinnene i motstandsbevegelsen risikerte livet under andre verdenskrig. Men etter krigen ble det nesten stille om de modige kvinnene i motstandskampen. Når kvinnene nevnes er det gjerne i biroller; som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. Det har kommet ut en og annen bok, dokumentar og noen avisartikler, men dette er predt materiale. Når titlene f.eks. lyder Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie og Kvinnenes glemte kamp, så ser vi at vi har manglet et stort, samlende verk. Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord. Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; Mari Jonassen kom ut med "Norske kvinner i krig 1939-1945", et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av interjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.   Les mer … Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdanna i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer … Hanna Th. Flittie Foto: Ukjent Hanna Th. Flittie (fødd 7. desember 1863 på Flitti i Lesja, død 12. februar 1932) vart innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904. Ho var dotter av Thrond T. Flittie (1815–1881) og Anne Olsdtr. f. Hauje (1823–1913), Hanna gjekk lærarskule i Klæbu, men kom ikkje til å arbeide i skulen. Ho starta i staden med handelsverksemd, og bygde seg butikklokale ved riksvegen ovafor heimgarden, Flittibue. Attåt butikken hadde ho ein liten jordveg og eit par kyr, som ho fødde dels med høy ho tok i mot i byte med handelsvarer. Ei rekneskapsbok etter ho syner òg at ho dreiv med fehandel.   Les mer … Faksimile frå Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok Sevje. Aslaug Høydal (fødd i Seljord 22. desember 1916, død i Skjåk 20. juli 2007) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda Langlim i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar Olaus Høydal og trekunstnaren Torvald Høydal. Ho var ugift.Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid, Den kvinnelege industriskulen i Oslo, Askov Højskole i Danmark. Lærareksamen tok ho ved Elverum lærerskole i 1959, og gjekk også på Noregs lærarhøgskule i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad. Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen. Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i Ryfylke og på Vestoppland. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i Nord-Fron. Frå 1960 var ho tilsett ved Tokke ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og fekk bygt sitt eige hus nær heimstaden til Jan-Magnus Bruheim.   Les mer … Ragna Nyhus. Foto: K. Stakston Ragna Viken Nyhus (fødd i Skjåk 15. juni 1900, død same stad 12. april 1967) var husmor og vevar. Ho var engasjert i politikk og kvinnesak, mellom anna som aktiv i Skjåk arbeidarkvinnelag. Ho stod som kandidat på ei rein, tverrpolitisk kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928.Ragna Nyhus var dotter til Lars Persen Viken (f. 1857) og Rønnaug Olsdotter (f. Kjørren 1860). Ragna var den sjuande i ein syskenflokk på ni. Den sist fødde av syskena døydde som spedbarn, og tre døydde i ung alder. Da Ragna var fødd, var foreldra plassfolk i Vigstadvika under gnr. 23.2 Nordistun Vigstad.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kjønnshistorie Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvinner i lokalhistoria Kvinner i lokalhistoria Prestekoner Arbeidsoppgaver   Andre artikler Gerd Vold Hurum Hanna Kvanmo Maren Lindseth Anna Backe Dorthea Strøm Andersen Ebba Kirsebom Marith Tande Kvinner i Det Norske Totalavholdsselskap i 1887 Guro Tråstad Norske Kvinners Sanitetsforening Ragna Hauger Berte Olsdatter Skullerud Jenny Severine Lindefjell Sigrid Eggen Marie Hansen (1863–1938) Tora Kirste Andresen Gunvor Marie Forseth Skulfrid Hege Hagen Solveig Marie Nordby Signe Johanne Oraug Gyda Reiersen Margrethe Relling Solveig Hildur Ødegaard Anna Bertheussen Kristin Sigurdsdotter Aasta Kristiansen Agnes Bollerud Agnes Sjølie Alvilde Rasmussen Berta Aarrestad   Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria Lina Lund (1862–1927) redigert av Marianne Wiig 2023-09-01 18:02:39 Agnete Knutsdatter Øverbyeie redigert av Kallrustad 2023-09-01 14:05:37 Marie Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:34:25 Marie Larsen (f. 1870) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:54 Andrine Olsen (fotograf) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:44 Signe Ingvaldsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:33 Ragnhilda Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:23 Ingeborg Larsen (1858–1929) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:13 Mimi Jansen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:58 Margit Braaten (1895–1946) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:43 Hjørdis Botten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:48 Ingeborg Braaten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:24 Anne Dorothea von der Fehr redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:52 Charlotte Rebekka Edelsteen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:42 Alfhild Ugland (1903–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:10:55 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Ingeborg Schjevik redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:10 Ragnhild Strøm redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:01 Kitty Grande redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:55 Ildri Lund redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:52 Olga Ødegård redigert av Stigrp 2023-09-01 10:34:49 Karoline Martinsdatter (f. 1856) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:42:24 Pauline Løvås (1860–1935) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:37:40 Anne Marie Moland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:30:28 Borgny Mahle redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:20:16 Helga Aasta Sommerfeldt Løvland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:17:22 Anne Martinsdatter (f. 1858) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:02:07 Karen Martinsdatter (f. 1852) redigert av Kallrustad 2023-09-01 08:48:30 Dagmar Mathisen (1876–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 08:41:46 Alma Braathen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:53:29 Anna-Kathrine Israelsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:52:36 Gunlaug Julie Dundas redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:36:24 Marie Arentz (1919–1945) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:35:23 Ruth Johanne Andersen (1907–1944) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:13 Gerd Vold Hurum redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:12 Wilhelmine Albinussen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:09 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Inger Gulbrandsen (1923–2016) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Joronn Housken redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Dagmar Abrahamsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:00 Flere endringer ...