Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Helland ca. 1950
Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene.   Les mer …

Det første styret i Lillestøm Samvirkelags kvinneforening
Foto: Ukjent
Lillestrøm Samvirkelags Kvinneforening av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet under en fest som Lillestrøm koop. Handelsforening hadde 25. februar 1911. På festen var Norges Kooperative Kvinneforbund som var blitt stiftet året før, representert med fru Agnes Larsen, kvinneforbundets første formann (1910-1912). Aktiviteten til foreningen er ganske lik andre foreninger bygd over samme lest, men denne har som få andre benyttet seg av sin sentrale østlandsplassering og nytt godt av tiltak i regi av NKL sentralt.Naturlig nok appellerte Kvinneforbundets formann til at det burde opprettes en kooperativ kvinneforening på Lillestrøm, for slik å styrke lagets organisatoriske og derved økonomiske stilling. Allerede på Handelsforeningens fest ble så Lillestrøm Kooperative Handelsforenings Kvinneforening stiftet blant de tretti som der og da meldte sin interesse.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Margit Viktoria Pryser (født Hansen 11. juni 1898, død 4. juni 1986) ble født inn i en arbeiderfamilie på Grønland i Kristiania. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, Margit Hansens gate. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren Tore Pryser, og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka Mobilitet og mentalitet (2004). Hun blei født på Vålerenga. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i Skedsmo, død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i Sveriges gate 15. Ved dåpen i Gamlebyen kirke (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av gråbeingårdene, Jens Bjelkes gate 39, og bodde der en tid, og så til Platous gate 30. I folketellinga 1900 finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på Hamar) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).   Les mer …

Marthe Walmsnes (fødd i Osen i Åmot kommune i Østerdalen 15. april 1862, død i Kristiania 28. januar 1919) var godseier, lokalpolitiker og aktivt samfunnsengasjert på flere områder. I 1901 var hun den første kvinne som ble innvalgt i Åmot herredsstyre, en av de 100 første kvinner som ble innvalgt i kommunestyrene det samme året som kvinner fikk en begrenset stemmerett.Marthe Walmsnes var datter av Lars Pedersen Walmsnes (1826-1893) og Kari Gudmundsdattter Bråten (1833-1887). De bodde på garden Bakken (gnr. 61.2 i Åmot),også kalt Nordre Gårviken.   Les mer …

Gerd Vold Hurum fotografert i London under andre verdenskrig.
Foto: Gerd Vold Hurums bildesamling.

Gerd Vold Hurum (født 17. mars 1917 i Aker, død 2. juni 2004 i Oslo) er kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig og som sekretær og koordinator på land for Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Det var Gerd Vold som døpte Kon-Tiki i Callao i Peru 27. april 1947 med en kokosnøtt, dagen før ekspedisjonen startet, og hun ble dermed flåtens gudmor. Dagen etter, på ekspedisjonens første dag, var hun med flåten de første fire timene, før hun ble hentet tilbake til Callao i båt.

Under ekspedisjonen holdt hun tett kontakt med Kon-Tiki gjennom radioamatører som radiooperatørene Knut Haugland og Torstein Raaby hadde kontakt med fra flåten, og hun sendte hyppige og detaljerte rapporter til samarbeidspartnere og familiemedlemmer. Rapportene er i sin helhet gjengitt som vedlegg i hennes selvbiografi, «En kvinne ved navn Truls», utgitt i 2006.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...