 Silhuett av Birgithe Kühle, muligens utført i Assens. (født Solberg i København 16. januar 1762, død i Sønderby 27. mars 1832) virket som journalist, forfatter og skuespiller, og regnes som den første kvinnelige redaktøren i Norge.I 1794 etablerte Birgithe etter engelsk mønster tidsskriftet Provinzial-Lecture, som hun også var redaktør for, en posisjon hun verken hadde arvet eller giftet seg til. Bladet kom ut ukentlig med til sammen 52 nummer, og Kühle skrev både selv og oversatte artikler fra engelske, franske og svenske publikasjoner.
I forordet til første nummer skrev hun at bladet skulle "[...] Oplyse, gavne og moere Medborgere af begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhandlinger, som hverken støder deres Smag eller forderver deres Hierter». At en kvinne stakk seg fram som redaktør, gikk ikke upåaktet hen. Til tross for at bladet inkluderte opplysende artikler om naturvitenskap, teknologi, historie, kunst, litteratur og annet, ble det plassert i triviallitteratur-boksen. En innsender til Lærde efterretninger kalte det et "Opkaag af gamle Romaner og Elskovsbreve". Les mer …
 Laura Müller. Foto: Fra Marie Høegh og Fredrikke Mørck: Norske kvinder 1814-1914 II, Oslo 1914. (født 22. februar 1822 i Trondheim, død 6. februar 1901 i Drammen) var økonom ved Drammen sykehus. Hun skapte institusjonen Bethesda, et hjem for ubemidlede gamle og syke. Laura Müller ledet pleiehjemmet alene og nesten helt fram til sin død. 21. mars 1900 ble Bethesda rammet av en brann hvor to kvinnelige beboere omkom. I et forsøk på å redde kvinnene ble også Laura Müller skadet. I etterkant av dette ble hun syk, og døde i underkant av et år senere. Frøken Caroline Nilsen tok over som bestyrerinne i oktober 1900. Les mer …
 Aud Schønemann og hennes ektemann gjennom mer enn et halvt århundre, Jan Pande-Rolfsen. (1970) (født 13. november 1922 i Østre Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en av våre mest kjente og kjære skuespillere gjennom mer enn femti år. Hun var ledende blant kvinnelige komikere, og huskes nok aller best for rollene som «Moder'n» i Fleksnes, som «Valborg» i filmene om Olsenbanden og som «Margit» i Fredrikssons fabrikk. Hennes karriere omfatta også alvorlige roller, og hun var like populær på scenen som på kinolerretet og fjernsynsskjermen. Les mer …
 Åse Gruda Skard . Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923: biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948 (utgitt 1950) (født Grude Koht 2. desember 1905 i Kristiania, død 13. august 1985 i Bærum) var utdannet psykolog, en pioner innen moderne, ikke-autoritær barneoppdragelse, kjent i samtiden gjennom en rekke bøker, artikler, foredrag og opptredener i radio og fjernsyn. Hun var dosent i psykologi ved Universitetet i Oslo mellom 1947 og 1973, og i mange år leder for Psykologisk institutt. Åse Gruda Skard var datter av professor i historie, utenriksminister Halvdan Koht (1873–1965) og lærer Karen Elisabeth Grude (1871-1960), og ble gift i 1933 med litteraturhistoriker, senere professor Sigmund Skard (1903-1995). De fikk fem barn; tvillingene Målfrid Grude Flekkøy (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne Torild Skard (f. 1936), tvillingene Halvdan Skard (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekten Åsmund Skard (f. 1939), samt psykologen Anne Skard (f. 1945). Hun var søster til diplomaten Paul Gruda Koht (1913-2002), og svigerinne til blant andre professor Eiliv Skard (1898-1978). Les mer …
Marie Aase (fødd 1894, død 1991) var den første i Sykkylven som utdanna seg til sjukepleiar. Det skjedde i åra 1913-1914. Då var tuberkulosen framleis ein trugande sjukdom som tok mange liv også i Sykkylven. Mest utsette for sjukdomsangrep var familiar med store barneflokkar som levde i fattigslege og tronge kår. I utdanninga si spesialiserte ho seg på behandling av tuberkulosepasientar, og etter at ho kom tilbake til Sykkylven, virka ho i bygda som sjukesyster. Ei hovudoppgåve vart å hjelpe dei som var ramma av tuberkulose. På denne tida hadde den medisinske vitskapen nett gjort store framsteg. Kunnskap om korleis sjukdom oppstod og kunnskap om korleis han kunne behandlast, hadde erstatta overtru og meir eller mindre effektive kjerringråd. Tuberkulosen smitta mellom anna gjennom spytt. Dei gamle spyttebakkane var seigliva smitteberarar. Marie Aase var ei tidleg talskvinne for god hygiene og riktig matstell. På dette feltet var ho ein modernitetens faneberar i Sykkylven. Les mer …
 Missionær Frk Anna Jensen Anna Christine Jensen (født 1866, død 1946) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907.
Jensen ble født i Kristiansand 6. september 1866, og vokste opp i Dronningens gate 73. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931. Les mer … | 
