| Om Kvinner i lokalhistoria
|
 Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».
Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
 Foto: Ukjent / Riksarkivet Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon var en særorganisasjon for kvinner tilknyttet Nasjonal Samling. Den hadde sitt hovedkontor i 5. og 6. etasje i daværende Roald Amundsens gate 1 (dagens Olav Vs gate) i Oslo. Organisasjonen hadde sin tidligste begynnelse i 1933, da to lokale kvinnelag av Nasjonal Samling (NS) ble dannet i Oslo. Utover året kom kvinnelag i gang andre steder i landet, og 14. mai 1934 ble Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) formelt stiftet som landsomfattende organisasjon. Vidkun Quislings ektefelle Maria skal ha vært involvert i oppstarten og ble utnevnt til æresmedlem i 1934.
I 1936 hadde NSK 30 lokale lag, men etter stortingsvalget dette året, da partiet led et sviende valgnederlag, var det nesten ingen aktivitet i organisasjonen, på linje med de øvrige tilknyttet Nasjonal Samling. Les mer …
 Dakky Kiær. Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963) Dakky Kiær, egentlig Dagny Caroline Kiær (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i Norske Kvinners Nasjonalråd og Norsk Kvinnesaksforening.
Slekt og familie
Hun var datter av høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egidius Kiær (1861–1941) og Julie Caroline Helene Løvenskiold. Mora var oldebarn av stattholder og eidsvollsmann Severin Løvenskiold (1777–1856).
I 1915 ble hun gift med direktør og flypioner Fredrik Christian Sejersted (1883–1972), som var sønn av generalmajor Johannes Sejersted (1842–1926) og Mette Alethe Nannestad. Ekteskapet ble oppløst i 1927. De fikk barna professor, dr. juris Finn Seyersted (1915–2006), direktør Knut Seyersted (1917–87) og professor, dr.philos. Per Seyersted (1921–2005).
Liv
 Dakky Kiær er gravlagt sammen med foreldrene i Løvenskiolds familiegravsted på Ullern kirkegård. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Dakky Kiær vokste opp som nest eldst i en søskenflokk på fire på Nedre Ullern i Aker. Faren var en tid ordfører i Aker, og morfaren Herman Løvenskiold (1838–1910) eide Ullern. Tilnavnet Dakky ble tatt i bruk tidlig; i folketellinga 1910 er hun ført opp med det som navn.[1]
Hun måtte kjempe med foreldrene for å få tatt utdanning. Økonomisk kom hun fra en priviligert bakgrunn, men foreldrene var også svært konservative. Hun fikk lov til å ta middelskoleeksamen, men fikk ikke fortsette på gymnas. Det ble i stedet studier i utlandet. Der kunne hun forberede seg til examen artium uten at foreldrene visste om det, og hun avla artium som privatist i Kristiania i 1913. Hun fortsatte utdanninga, og i 1914 tok hun lærereksamen.
Da hun gifta seg i 1915 beholdt hun etternavnet Kiær, noe som var temmelig uvanlig den gang. I 1927 endte ekteskapet i skilsmisse, og hun flytta til Bergen. De neste seks åa jobba hun ved Geofysisk institutt. Fra 1931 tok hun ved siden av arbeidet kurs hos Norske Kvinners Nasjonalråd. Dette var den eneste sosialarbeiderutdanninga som fantes i mellomkrigstida. I 1933–1934 vikarierte hun som leder på de sosiale kursene, og 1936–1937 var hun sekretær i nasjonalrådet. Hun var styremedlem der fra 1938 til 1946, og fra 1946 til 1953 leda hun nasjonalrådet sosialskole som var etterfølgeren til de sosiale kursene. Hun var i sistnevnte periode også leder i Norsk Kvinnesaksforening. Fra 1945 til 1951 var hun vararepresentant for Venstre i Oslo bystyre, og i perioden 1952–1956 var hun fast representant der. Hun satt også i barnevernsutvalget.
Mens hun gikk gjennom kursene begynte hun også å engasjere seg i kvinnesaksarbeidet. Hun holdt foredrag rundt om i landet om blant annet enslige mødres problemer, barnetrygd og kvinners rett til eget erhverv. I en tid med høy arbeidsløshet var det spesielt vanskelig for kvinner å komme inn i arbeidslivet, og for gifte kvinner var det nesten umulig å bli stående i jobb. Som leder i Norsk Kvinnesaksforening tok hun særlig tak i abortspørsmålet og kampen for å fjerne samskatten, som hindra gifte kvinner fra å være i arbeid. I abortstriden hadde hun allerede i 1934 skrevet en artikkel i Samtiden om at kvinner selv måtte få bestemme. Dette førte til at hun ikke fikk fortsette som vikar ved de sosiale kursene, men etter krigen fikk hun mer gjennomslag i organisasjonen for sin linje i abortkampen gjennom Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd. Dette samarbeidsorganet ble etter en tid splitta nettopp av abortsaken, noe Dakky Kiær beklaga sterkt. Dette var en kamp hun førte gjennom mange år; som 82-åring skrev hun i 1974 en ny artikkel i Samtiden om temaet. Hun rakk å oppleve at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
Hun ble gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo, der hun ligger sammen med foreldrene på Løvenskiolds familiegravsted.
Utgivelser
- Kiær, Dakky: De kvinnelige artianerne av 1913 og kvinnebevegelsen. I Brochmann, Georg (red.): Studentene fra 1913 : biografiske oplysninger, artikler til belysning av kullets egenart og statistikk, samlet til 25-års jubileet 1938. Bokkomiteen for studentene fra 1913, 1938, s. 48-54. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiær, Dakky: Mødrene og abortus provocatus. I Samtiden (trykt utg.) : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. 1934 Vol. 45. Aschehoug, 1934, s. 514-517. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiær, Dakky: Av abortspørsmålets lange saga 1913-1974. I Samtiden (trykt utg.) : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. 1974 Vol. 83. 1974, s. 34-37. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiær, Dakky: Norsk kvinnesaksforening i 1930-årene : med tilbakeblikk på tidligere virke og streiflys frem til 1977. Universitetsbiblioteket i Oslo, Bibliotektjenesten ved det Historisk-filosofiske fakultet, 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiær, Dakky: Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole. I Sosialt Arbeid nr. 9/1951, s. 401–404.
Referanser
Litteratur
- Brynnildsen, Karen Sofie og Per Seyersted: Dakky Kiær : fra abortspørsmålets, kvinnesakens og sosialarbeidets historie i Norge. Universitetsforlaget, 1982. ISBN 8200059782. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Dakky Kiær i Historisk befolkningsregister
- Dakky Kiær på begravdeioslo.no.
- Feiring, Trond: Kvinner på offensiven. Lillehammer Byavis, 04.04.2013, s. 37. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Fløystad, Ingeborg: Dakky Kiær i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Besøkt 29. april 2020.
- Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp : Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. I samarbeid med Norsk kvinnesaksforening, 1996. ISBN 8205244952. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Løvik, Marianne: Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnemnd 1945-1952. Bergen, 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studentene fra 1913. Utg. Leif Villars-Dahl. Oslo. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket. Les mer …
|
|
|
|
