Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra. Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...   Smakebiter Fra Hokksund telefonsentral, trolig i mellomkrigstiden. Foto: Ukjent Telefon- og telegrafbestyrerinnene utgjorde en liten del av de teleansatte, og de fleste bestyrerne var menn. Tabellen nedenfor er ikke komplett, men basert på søk i Digitalarkivet (12. oktober 2021). Telegrafverket trengte helt fra starten i 1855 spesialutdannet personale. Mye tidligere enn andre statsinstitusjoner tilbød de derfor systematisk, sentralstyrt utdanning. Allerede i 1858 fikk kvinner adgang til etatens tremånederskurs i ekspedisjon og teknikk. Dette åpnet nye muligheter for kvinner som på denne tiden verken hadde adgang til høyere utdanning, andre stillinger i staten eller til å drive næringsvirksomhet i særlig grad. De to-tre første tiårene var rekrutteringen til etaten svært sosialt skjev. I 1875 hadde 25 % av mennene og 40 % av kvinnene embetsmenn til fedre. Fram til omkring 1890 utgjorde kvinnene rundt en fjerdedel av telegrafistene. Som kvinneyrke hadde telegrafistinnene høy status. De hadde riktignok lavere lønn enn mennene, færre muligheter til ledende stillinger, og fram til 1904 stilte Telegrafverket krav om at de måtte være ugifte. Med telefonens inntog økte kvinneandelen i etaten kraftig, samtidig som flere tiltak svekket kvinnenes stilling. Mens utdanningen de første tiårene hadde vært lik og felles for kvinner og menn, ble det på 1890-tallet skilt mellom lavere kurs i ekspedisjon for kvinner og høyere kurs i teknikk og ledelse for menn. De lavere kursene ble desentralisert til distriktene og lokale stasjoner, med varierende kvalitet og lengde. Det ble også innført såkalte "bostedsbånd" både i rekrutteringen og ansettelsen av kvinner. På større stasjoner ble telegraf og telefon gjerne skilt, og telefonsentralen ble rene kvinnearbeidsplasser.   Les mer … Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975. Elin Dolores (Holter) Frøyset (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden.   Les mer … Frå 1952 til butikken vart nedlagt låg han i sokkeletasjen i dette huset. Foto: Olve Utne Soleimsund Handel, først driven under namnet Fr. Marit Halsnes, var ein butikk på Hals på Tustna som vart driven frå 1947 til 1982. Butikken var heile tida ein typisk landhandel med variert utval. Frå butikken vart etablert og heilt fram til ferjeruta Kristiansund–Tømmervåg vart opna i 1960 vart det meste av varene levert til butikken med båten MB «Vega» til Innerseterkaia, og derifrå gjerne med mindre båt direkte til bryggja i Stranda, som fungerte som hovudlager dei første åra. Marit K. Halsnes (1916–200?) begynte med butikkdrift i eine stua i Stranda under Hals i 1947. Da ho vart gift med radiotelegrafisten Einar Widding (1916–2007) i 1950, vart han òg med på drifta.   Les mer … Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9. Foto: Chris Nyborg (2017) Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz. Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908). I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer … Schomraghs bilde av Kjerkgata på Røros (1869). Elen Schomragh (født 10. juni 1820 på gården Skomrag i Lyngdal, død 24. februar 1902 i Kristiania) var fotograf. Navnet er også skrevet Elen Skomra. Hun fotograferte i Grimstad i desember 1865, hadde der atelier i kaptein Jørgensens hus i Vestrebugate. I Egersund fotograferte hun rundt 1865-1868 i Salvesens Gaard. Hun flyttet til Moss i 1868. Der finner vi henne i Storgata 43c i folketellinga 1875, oppført som ugift fotograf. Fotograf Albertine Dideriksen bodde på samme adresse. I Moss signerte Schomragh sine bilder også med «Schomragh & Co.» og "«Elen Schomragh & Co.»". Flyttet ca. 1872 til Christiania. Hun begynte antagelig sine reiser oppover Østerdalen i 1869.   Les mer … Ragna Nyhus. Foto: K. Stakston Ragna Viken Nyhus (fødd i Skjåk 15. juni 1900, død same stad 12. april 1967) var husmor og vevar. Ho var engasjert i politikk og kvinnesak, mellom anna som aktiv i Skjåk arbeidarkvinnelag. Ho stod som kandidat på ei rein, tverrpolitisk kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928.Ragna Nyhus var dotter til Lars Persen Viken (f. 1857) og Rønnaug Olsdotter (f. Kjørren 1860). Ragna var den sjuande i ein syskenflokk på ni. Den sist fødde av syskena døydde som spedbarn, og tre døydde i ung alder. Da Ragna var fødd, var foreldra plassfolk i Vigstadvika under gnr. 23.2 Nordistun Vigstad.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kjønnshistorie Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvinner i lokalhistoria Kvinner i lokalhistoria Prestekoner Arbeidsoppgaver   Andre artikler Augusta Aasen Helga Kalrustad Ragna Nielsen Agnes Lie Amalie Bjurgren Anna Falk Anna Steineger Marie Krogsrud Signe Gullaksen Hildur Schirmer Ragna Nyhus Rønnaug Eliassen Torø Hørven Marie Henriksen Jenny Fagerberg Amundsen Anne Marie Mæhlum Gudrun Kristine Kofstad Ragnhild Kolås Josefa Severine Lunde Gyda Lyng Birgit Løkenhagen Gyda Reiersen Eli Roll-Hansen Gerda Vestbø Ingrid Wismann Hilda Karoline Aannerud Anna Lange Thulesius Anna Vik Anne-Sofie Strømnæs Fanny Ganz   Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria Lina Lund (1862–1927) redigert av Marianne Wiig 2023-09-01 18:02:39 Agnete Knutsdatter Øverbyeie redigert av Kallrustad 2023-09-01 14:05:37 Marie Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:34:25 Marie Larsen (f. 1870) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:54 Andrine Olsen (fotograf) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:44 Signe Ingvaldsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:33 Ragnhilda Eriksen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:23 Ingeborg Larsen (1858–1929) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:28:13 Mimi Jansen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:58 Margit Braaten (1895–1946) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:24:43 Hjørdis Botten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:48 Ingeborg Braaten redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:22:24 Anne Dorothea von der Fehr redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:52 Charlotte Rebekka Edelsteen redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:19:42 Alfhild Ugland (1903–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:10:55 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Ingeborg Schjevik redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:10 Ragnhild Strøm redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:01 Kitty Grande redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:55 Ildri Lund redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:52:52 Olga Ødegård redigert av Stigrp 2023-09-01 10:34:49 Karoline Martinsdatter (f. 1856) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:42:24 Pauline Løvås (1860–1935) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:37:40 Anne Marie Moland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:30:28 Borgny Mahle redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:20:16 Helga Aasta Sommerfeldt Løvland redigert av Cnyborg 2023-09-01 09:17:22 Anne Martinsdatter (f. 1858) redigert av Kallrustad 2023-09-01 09:02:07 Karen Martinsdatter (f. 1852) redigert av Kallrustad 2023-09-01 08:48:30 Dagmar Mathisen (1876–1940) redigert av Cnyborg 2023-09-01 08:41:46 Alma Braathen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:53:29 Anna-Kathrine Israelsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:52:36 Gunlaug Julie Dundas redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:36:24 Marie Arentz (1919–1945) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:35:23 Ruth Johanne Andersen (1907–1944) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:13 Gerd Vold Hurum redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:12 Wilhelmine Albinussen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:09 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Inger Gulbrandsen (1923–2016) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Joronn Housken redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:01 Dagmar Abrahamsen redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:00 Flere endringer ...