Forside:Musikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå AureNordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …

Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.

Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …

«Heimbygda Stemshaug» er ein bygdesong skriven av Anders Skipnes. Songen kan syngjast på to melodiar: «Det ligger et land» eller «De nære ting». Songteksten tek oss med på ei vandring gjennom det området som frå 1914 til 1965 var Stemshaug kommune. Det blir gjeve skildringar av historie, natur, folke- og næringsliv.   Les mer …

Grammofonplater produsert i Sagdalen

Den første norske grammofonplatefabrikken kom i drift i Gisledal i Strømmen i 1935. Før den tid måtte plater med norske innspillinger lenge produseres i utlandet. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til 1972 lå omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Det var ingeniør Knut H. Ryen som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries.[1]

Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra England, men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I 1955 gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i Oslo.

Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.   Les mer …

Henrik Thorsen med trekkspill
(Ukjent)

Henrik Thorbjørn «Henken» Thorsen (født 13. februar 1903 i Larvik, død 7. januar 1992 i Larvik) var trekkspiller og komponist. Foreldrene var mekaniker Fredrik Emil Thorsen og Severine, f. Hansen. Henrik Thorsen giftet seg 11. april 1925 med Anna Fredrikke Larsen (1905–1978).

Adressen ved fødselen var Dronningens gate 43. Ifølge folketellingen 1910 bodde Thorsen sammen med sin familie i Bugges gate 3. Som konfirmant i 1918 bodde han i Helgesens gate 5. I 1923 kjøpte Fredrik Emil Thorsen Tordenskjolds gate 23, og det ble også sønnens og senere svigerdatterens hjem. Som enkemann flyttet Thorsen til «aldersblokka» på Langestrand.

Liv

<onlyinclude> Thorsen lærte seg å spille trekkspill på Torstrand. Han startet med et toraders trekkspill som tiåring. I 1919 – med 40 øre i timelønn – gikk han til anskaffelse av sitt første kromatiske trekkspill. Thorsen hadde klart å spare noen kroner og resten fikk han låne av en tante. Dette gjorde at Thorsen kunne legge de nødvendige 375 kroner på disken i musikkforretningen. Siden ble det flere ulike knappetrekkspill - 22 totalt.

Han var aldri heltidsmusiker. Thorsen arbeidet i mange år hos Alfred Andersens Mekaniske Verksted & Støperi. I 1946 ble han ansatt i kommunens veivesen, og dette arbeidet var hans hovedinntektskilde. Et musikkblad utropte Thorsen til Larviks trekkspillkonge. I artikkelen 60 år, som stod i Larvik Morgenavis' utgave av 12. februar 1963, kunne en lese følgende: «Som musiker er han ivrig etter å gi råd både om instrumentet og om den riktige måten å spille på, og ingen får nei når de ber ham om et tips.» Thorsen ble ofte benyttet som konsulent da ungdommer skulle kjøpe sitt første trekkspill. Han skrev i 1968 skrev en konsertmasurka med tittelen «Sissel-masurka» til sin sønnedatter. Den ble senere spilt inn på kassett av Hilmar Fredriksen.

I 1954 var Thorsen med på å grunnlegge Larvik Trekkspillklubb og ble æresmedlem i 1983. Han var også æresmedlem av Skiensfjordens Trekkspillklubb. Thorsen var sekretær i styret til Fram Eldres avdeling 1954–1955.

Spilleoppdrag

Han spilte ofte i brylluper og på dansetilstelninger, alene eller sammen med andre musikere. Thorsen opptrådte mye for Torstrand Vel, være seg det var på et festmøte, årsmøter, juletrefester eller et møte i regi av Torstrand Vels Dameklubb. På juletrefesten i 1960 hadde han et festlig innslag med en mekanisk dukke. Ellers spilte Thorsen på årsmøter til Byskogen Vel, Treschow Fritzøe Bedriftsidrettslag og Langestrand Nyttige Selskab. Han opptrådte også mye hos humanitære foreninger, slik som Langestrand Gamlehjemsforening, Larvik og omegn Hørselvern samt Larvik og omegn Revmatikerforening. På revmatikerforeningens møte 22. november 1973 skrev Østlands-Posten at «Henken spilte marsjer og gode stykker med fynd og klem så det smalt i veggene, og han fikk god applaus.» På vårfesten til Langestrand Gamlehjemforening i 1978 spilte han og fortalte også to morsomme historier. Da Norsk Folkehjelp, Larvik lag 27. august 1978 arrangerte en busstur for eldre, uføre og ensomme mennesker, underholdt Thorsen med muntre historier og trekkspillmusikk.

Han medvirket blant annet på en tilstelning i 1967 for alderstrygdede og pensjonister på Festiviteten (hvor sønnen Svein Thorsen var primus motor), på femårsjubileet til foreningen «Havfruene» i 1968 og på en førjulsfest for de kommuneansatte på Farrishallen i 1972.

Blant de musikerne Thorsen spilte med var Ragnhild Blyberg (piano), Ragnar Nyquist (fiolin), Alf Halvorsen (fiolin) og Johan Halvorsen (mandolin og banjo).

Som medlem av Henkens trio opptrådte han på Villa Farris og i Societetsbygningen på Farris Bad. De øvrige medlemmene av trioen var Albert Kristiansen og Alf Bjørndal. I weekendene stod Thorsen for solounderholdning på Larvik/Frederikshavn-ferjene Peter Wessel og Cort Adeler.   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Musikk


 
Andre artikler
 
Nyeste artikler