Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007.
Bergsbrua under bygging i 1930.
Bergsbrua (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.
Alllerede i 1805 hadde gårdbruker Søren Normann (1753-1828), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg (1751-1814), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av 1824 ble deretter veg fra prestegården på Rå, Borkenes til Trondenes kirke – som en av fem vegstrekninger i Finnmarkens Amt - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. (1796-1837) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og Trondenes under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra Grytlandet skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra Sama til Trondenes kirke, og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000. Les mer …
Faksimile fra Aftenposten 16. oktober 1928: Utsnitt av omtale av Ørjan Olsen i forbindelse med et foredrag i Oslo.
Ørjan Mikael Olsen (født 5. september 1885 i Hattfjelldal, Nordland, død 11. juli 1972) var zoolog og forskningsreisende. Han foretok en rekke ekspedisjoner, blant annet til Sibir og Polynesia, men oppnådde aldri noen akademiske posisjoner i Norge. Ørjan Olsen var sønn av sogneprest Ole Tobias Olsen (1830-1924) og Christine Bernhardine Dahl (1855–1910), og forble ugift. Han var bror av geologen Anders Kristian Orvin (1889-1980) og politimester Ole Tobias Olsen (1878-1940), og onkel til ambassadøren Fredrik Orvin (1909-1992). Navneskifte for flere familiemedlemmer fra Olsen til Orvin, et annet navn benyttet i familien, ble foretatt rundt 1915. Les mer …
Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg
Den regulære postgangen i Norge begynte med at stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV, og regjerte i 60 år (1588-1648). Regulær postgang var allerede blitt opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport. Les mer …
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!
Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.
Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.
Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer …
|