<onlyinclude>  Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene. Foto: Jan-Odd Jakobsen  Tyrigraven vertshus ca.1900 Foto: ukjent  Tyrigraven Foto: Kilde: Ukjent Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>
Historie
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.
I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.
I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.
Tyrigrava i nyere tid
 Nye Tyrigrava 1958 Foto: Widerøe  MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958 Foto: Alf Grønnvold Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.
Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.
Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.
Dagens virksomhet
«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.
Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.
15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»
Eksterne lenker
Kilder
- Dag Jarnøy
- Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
- Digitalarkivene, folketellinger
- Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst
- Artikler i Follominne om Tyrigrava og ferdsel på Gamle Mossevei:
Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø Les mer …
«Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden.
Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips. Les mer …
 Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen. Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen. (1937) , egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 på Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker ( V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv. Les mer …
M/K «Hermes» ble bygd ved J. M. Klevset båtbyggeri, Skålvikfjorden på Nordmøre, i 1937 for stortingsmann Paul Dahlø fra Sør-Frøya. «Hermes» er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspiller på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. I 1930-årene var økonomien i fiskeriene svært dårlig, og mange holdt fremdeles fast på de åpne båtene. Nygaardsvoldkutterne bidro til både å øke sikkerheten og bedre arbeidsforholdene for fiskerne. «Hermes» er skrogmessig uendret siden den ble bygget i 1938, og riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Les mer …
 Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet. Foto: Skedsmo historielags samling. har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro. Les mer …
| 
