Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden. Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018)
Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due.
Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.
Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.
I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.
På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. Les mer …
Kart over banen Foto: Openstreetmap
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt. Les mer …
Jerbanelinjen i Berlevåg var 2,5 km lang og ble satt i drift i 1913. Den eldste traseén var i drift frem til 1920. Den knyttet Bruddet og Varnes sammen med en lang bru over Storelva slik at stenblokker, sten og støpte betongblokker som ble benyttet til molobyggingen, kunne transporteres fra bruddene til byggeplassen. Circa 1920 ble en ny linje anlagt for å transportere sten fra Fangenbruddet til byggingen av Svartoksmoloen på vestsiden av Berlevåg. En kort linje forbandt dessuten stenknuseverket på Revnes med Revnesmoloen. Sporet var i drift i 1960-årene. Les mer …
Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde.
Elias Sunde (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. Les mer …
|