lokalhistoriewiki.no

Arnstein Arneberg

Arnstein Rynning Arneberg (født 6. juli 1882 i Fredrikshald, død 9. juni 1961 på Biri) var en av Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er Oslo rådhus (sammen med Magnus Poulsson).

Arnstein Arneberg.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Familie

Arnestein Arneberg vokste opp på Lysaker i Bærum, som sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt Eilief Arneberg (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).

Utdanning i Kristiania og Stockholm

Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos Alfred Christian Dahl og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania, med Herman Major Schirmer som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.

Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.

Arkitektkarriere

 
Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av Lysakerkretsen der man også fant blant andre kunstnerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var Maurits Sundt-Hansen.

Det første selvstendige arbeidet var Eidsvold folkehøiskole, som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om Oslo rådhus og Telegrafbygningen, der han samarbeida med Magnus Poulsson.

I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.

Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket Vang i Bærum sammen med broren Eilif.

Arnstein Arneberg i Nes på Romerike

I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av gamle Hvam gård sørvest for Årnes. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på Hvam landbruksskole like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.

Verk i utvalg

 
Evenstad, villaen som Arneberg tegnet til seg selv, sto ferdig i 1925 i Madserud allé i Oslo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
 
Karistua, Halfdan Kohts hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
 
Munkebakken
Foto: Anders Beer Wilse (1928).

Ettermæle

 
Arnestein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en fyldig nekrolog i Aftenpostens aftennummer 9. juni 1961, samme dag som han døde, ble Arneberg beskrevet slik av Helge Heiberg (utdrag):

Vi har vanskelig for å fatte og akseptere at vi aldri skal treffe ham mer, aldri se den ranke skikkelsen og det karakteristiske og karakterfulle ansikt hvor neseryggen fortsatte loddrett ned fra pannen og var bredest oventil slik vi i vår fantasi tenker oss at de greske helter som Leonidas og Perikles kan ha sett ut, aldri mer møte det milde og vennlige og samtidig strenge og respektinngytende blikk hvor en lun humor alltid lå på lur, aldri høre ham snakke på den spesielle langsomme måte, nesten som om han smakte på hvert ord. For vi har vært så vant til å ha ham der som en førende blant de fremst i norsk arkitektur.

Det er vår trøst at Arneberg vil leve videre i alt det vakre han efterlot seg i sitt lange virke for norsk bygningskunst. Vi vil møte ham i studietegningenes og perspektivskissenes fine følsomme strek og i de utallige bygninger, restaureringer og interiører, fra det mektige rådhus og Akershus slott, til småhus og hytter. ...

Foreningsliv og offentlige verv hadde Arneberg ikke sans for, det var ikke ofte man så ham i arkitektforeningen. ... Derimot yndet han selskapelighet og samvær med mennesker, kanskje fortrinnsvis kunstnere. I det vakre hjem ved Madserud som han selv hadde tegnet, var han en lun og elskverdig vert.

I Oslo ligger Arnstein Arnebergs vei, nær hans hjem ved Frognerparken, og i Bærum, nær der han vokste opp, finner vi også en Arnstein Arnebergs vei.

Arnstein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arnstein_Arneberg&oldid=1821448»