Bruker:Axel Scheel/Krag på Jylland (utdypende artikkel)

Krag på Jylland er først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner navnet på er ridderen Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401). Slekten døde ut på mannssiden i 1763.

I denne artikkelen finner du utfyllende personhistorisk og genealogisk informasjon om slekten. For en enkel framstilling av slektsleddene: se avsnittet om Krag på Jylland i artikkelen Krag.

Kjente medlemmer av slekten

• Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (n. 1363–1401), ridder.
  • • • • • Niels Krag til Agerkrog (var + 1557) (mor: Karen Kalf Tygesdatter, datter av Tyge KALF av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter Kalf!) Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg - ved Haderslev - i Skodborg herred (farmor: Inger Tønnesdatter Viffert).
            • Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel; gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vind_(adelsslægt) ).
              • Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
                • Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (se Hardingman) (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus), hvis søster Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]) ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen Bernhoft av Maren Olufsdatter Darre, som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim)! Se Irgens (utdypende artikkel).
                • Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis uekte datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
              • Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas, hvis mor var Christence Mogendatter Krag: se nedenfor! Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm (+ 1667), hvis mor var Margrethe v. Rantzau: se nedenfor.
              • Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster Anne Vind til Endrupholm (+ 1667) ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643): se ovenfor! Søstrene VINDS foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus Skeel (DYRE), hvis nærmeste frende han var, og Margrete Rantzau. C. Vind ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob Vind til Grundet (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else Høeg (Banner) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver Vind, som nemlig ble gift med Helvig Skinkel! Margrethe v. Rantzau, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. RANTZAU til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), datter av Volf HØCKEN (+ 1590) og Anna v. Qualen, hvis søster Marg. v. Qualen ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard v. Daldorf (1555 Wotersen-1615 Gottorp slott), 1594 marskall hos hertug Hans d.y. på Sønderborg.
                • Erik Krag (1620–1672), øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup) og en embetsmann (nemlig Frederik Giese til Giesegård: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Giesegård; se dessuten http://www.engelstedjonasen.net/Gtanc/fam000xx/fam00020.htm - og følgelig også Irgens (utdypende artikkel))! Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
                  • Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie Griffenfeld(t) til Steensballegård (1672-1703), datter av rikskansler Peder Griffenfeld; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
                    • Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekten Krag-Juel-Vind-Frijs! (Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor.) Gift 2. gang i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og obervisitør Frands Rantzau Mund (1697-1745): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25070&tree=2.
                  • Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc. (gift i 1672 med Iver Juul Høeg friherre av Høegholm [1652-1683]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
                  • Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik v. Gersdorff til «Brangstrup» = Bramstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85], hvis far, diplomaten i Stockholm Jens baron JUEL, ble gift 3. gang med den unge Dorothea Krag, som etter baronens død ble gift med den jevnaldrende Christian Gyldenløve: se nedenfor), hvis helsøster, Anna Maria v. Gersdorff (mor: admiralsdatteren Dorthe Ovesdatter Giedde!), ble gift 2. gang med Hannibal friherre v. Degenfeld (1648-12. okt. 1691) , feltmarskalk i venetiansk tjeneste etc., hvis storesøster, Maria Louise baronesse v. Degenfeld (28. nov. 1624-18. mars 1677), fra 31. des. 1667 titulert «Raugräfin», ble gift morganatisk (i et barnerikt, men lite lovmessig eller lovlydig ekteskap) den 6. jan. 1658 med den da, dessverre, allerede med en prinsesse av Hessel-Kassel gifte Carl (Karl I) Ludwig «Churfürst zu Pfalz» (1617-80), som ved juristers «hjelp» fikk ordnet med en slags «skilsmisse» fra prinsessen fra Hessen før det «nye» ekteskap; han var «Vinterkongens» nesteldste sønn: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 13. NB!! •••#NB: Hannibal v. DEGENFELDS eldre bror, Christoph v. Degenfeld (1641-85), ble i ekteskap med Juliana Susanna v. Neideck far til Christoph Ferdinand v. Degenfeld (1677-1733), som ble gift 1. gang den 18. juli 1703 med Sophie Charlotte v. Barner (1684-1713), som var en datter av Christoph v. BARNER til Freyhof (som i sin ungdom hadde vært Vibeke KRUSES sønn, Ulrik Christian Gyldenløves «Edelknabe» - og senere det samme i Kbh. hos dennes halvbror, kong Frederik III av Danmark: se litteraturlisten her nedenfor under Barner:1910) og Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (1648 Hilgenstein-), som var en datter av Herbert Balthasar v. KLENCKE til Lübbecke og Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden (mor: Elisabeth v. Schele av Schelenburg, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg [1525-78] og Adelheid v. Ripperda) (~ 2° den 12. juni 1675 med Ida Marianne v. Neuhoff) og 1. hustru Anna v. Kerpen av huset Illingen: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under både Hattstein:1740 og v.derHorst:1894! Se forøvrig mere v. DEGENFELD-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)», det 2. NB; han hadde først vært forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som hun - en god stund etter dødsfallet i Madrid - ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt (1658-10. april 1714) TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjennner!
                    • Ide Sophie v. Gersdorff (1686-) ~ Hans Brockenhuus v. Løwenhielm: se Brockenhuus; og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bülau:1858!
                    • Vibeke Dorothea v. Gersdorff (17. okt. 1687-24. feb. 1720); gift 1. gang i 1702 med Jürgen (Jørgen) Gyldenkrone (1682-1714) til Urup, sønn av Vilhelm GYLDENKRONE (Marselis) og Regitze Sophie Holgersdatter Vind; gift 2. gang den 10. juni 1715 i Aalborg med Gottfried v. Pentz (14. mai 1672 Raden, «Mecklenburg» [? se nedenfor snart]-19. feb. 1726 Aalborg), marskalk hos kronprins Christian, stiftamtmann i Aalborg (~ 2. gang med Maren Henriksdatter Grotum [7. nov. 1660 Aalborg-2. aug. 1736 sst.], enke etter kjøpmann Christen Laursen Hobro [1625-1711]), som var en sønn av Adam v. PENTZ (ca. 1611-7. april 1679 Raden, Röderaue, Dresden) (mor: Katherine v. Plessen av huset «Züllow») og Anna Dorothea v. Vieregge (1632 Barrentin-1715)! («Die Gemeinde Röderaue besteht aus den Ortsteilen Frauenhain, Koselitz, Pulsen und Raden.»)
            • Erik Nielsen Krag til Kjellingberg og Lydom (~ 2° før 1588 med Margrethe Mikkelsdatter Hvas af Gierholm [+ før 1594]; ~ 3° før 1595 med Kirsten Lauridsdatter Kruse, enke etter [~ 1582] Christen Vind!) gift 1. gang med Anne Nielsdatter Juel (+ før 1589).
              • Christence Eriksdatter Krag (+ 1613); gift med Niels Basse af Vendsyssel til Tveden (+ 1650).
                • Sophie Nielsdatter Basse (1603-34) gift med Jørgen Orning til Eget og Skaarupgaard (+ 1644) (mor: Kirsten Jørgensdatter Høeg [Banner]!), som 2. gang ble gift i 1639 med Lisbet Steensdatter Rodsteen til Sortkjærgaard (+ etter 1657).
                  • Av I: Kirsten Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/skaarupgaard-nordjylland) gift etter 8. mars 1660 med Niels Harbou til Slustrup og Søgaard, sønn av Enevold HARBOU til Østergaard og Anne Nielsdatter Krag: se nedenfor!
                  • Av I: Agathe Jørgensdatter Orning (+ 1684) gift med Wulf Unger til Hæstrup (ca. 1640-95) (~ 1° med Vibeke Eilersdatter Banner), hvis søster, Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Herpinggaard og Hælvten (ca. 1626 Villerup hovedgård-før 27. juli 1694 Hørby), ble gift 1. gang ca. 1655 med Henrik Krabbe af Damsgaard til Damsgård og 2. gang med Gjord Galt til Viumgaard og Hørbylund: se nedenfor!
                  • Av II: Sophie Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard ~ Mogens Eriksen Krabbe til Vejbygaard (falt 1676 ved Halmstad, Sverige), 1658 kornett i Anders SANDBERGS eskadron, 1676 kapteinløytnant, senere en kort stund rittmester, sønn av Erik KRABBE af Østergaard til Strandbjerggaard (1593-1659 Tønsberg) (se Krabbe (slekter), hvor trelister for både slekten KRABBE «av Damsgaard» og KRABBE «av Østergaard») og Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Sønder Onsild, Randers-) og far til A) Margrethe Elisabeth Krabbe (1666-1758), som ble gift med Johann Adolph v. Restorff (+ før den 10. feb. 1793 i Brabrant i Nederland), rittmester i engelsk tjeneste og eier av Testrupgaard ifølge Finn Holbek (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53382&tree=2), skjønt denne ikke kjenner til, at v. RESTORFFS foreldre var Jürgen Ernst v. Restorff og Barbara Agnese v. Holstein (ca. 1629 Netzeband, Mecklenburg-Vorpommern-) (se http://www.ikjensen.dk/jensen/3/67647.html), datter av Ulrik Adolph v. HOLSTEIN (1588 Fürstenberg, Brandenburg-29. des. 1640) og (~ ca. 1630) Barbara v. Schwerin (23. april 1604 Spantekow, Meckl.-Vorp.-23. juli 1640) (se https://reventlow.dk/tng/familygroup.php?familyID=F34754&tree=reventlow), datter av Joakim v. SCHWERIN og Catharina v. Neu(en)kirchen: se Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864! Og til B) Kirstine Marie Krabbe til Lindersvold (etter 1670-etter 1736), som ble gift i 1707 med Ulrik Christian Kruse (1666-1727 Fredrikstad), som bl.a. 1692 kom i tjeneste ved de danske hjelpetropper hos keiseren i Tyskland. Han kjempet i Ungarn og Polen til 1698 - osv., før han i juni 1722 ble utnevnt til kommandant i Fredrikstad. Han var en sønn av Mogens KRUSE til Spøttrup og Albæk og Helvig Iversdatter Krabbe av Østergaard, og den datter han fikk med sin tremenning Kirstine Marie (født Krabbe), Birgitte Charlotte Kruse (1711-81) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10109&tree=2), ble gift i 1732 med Otto greve Thott til Gavnø (1793-85), dansk lensgreve den 24. des. 1767, dansk statsminister, som arvet Gavnø etter sin onkel - og som var sin slekts siste mann i Danmark. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Thott! Og ovennevnte Sophie Jørgensdatter ORNING var også mor til Otte (Otto) Krabbe av Østergaard til Holmegaard (1641-1719) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otte_Krabbe), som sammen med sine tre hustruer (~ 1671 Dor. v. Gersdorff; ~ 1681 Catharina Susanna v. Hahn, overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS datter av 1. ekteskap med Sidsel Kaas [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53369&tree=2]; ~ 1681 Birgitte Ottesdatter Skeel) omtales her helt nederst i nærværende stamtavle under «Sophie Staverskov», det 1. NB!
            • Henrik Krag til TRINDERUP (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614), forlent med Island 1567-før1574 og 1591-95! Gift med Kirsten Munk (med vinranke) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620).
              • Maren Henriksdatter Krag (1600-ca. 1665); gift med Bagge Pallesen Griis (+ ca. 1634 Trinderup) (mor: Anne Nielsdatter Bruun av Kongstedlund).
                • Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Svenstrup, Hjortdal, Vester Han, Thisted); gift med Bodil Pedersdatter (Maaneskiold) (1625 på gården Tierne i Baahus, Norge-1697 V. Svenstrup, Hjortdal), datter av Laurids PEDERSEN (MAANESKIOLD) til Ristenäs (Månesköld till Restenäs) (1580 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn-ca. 1652 Restenäs) og Else Nielsdatter Munk (med vinranke) (ca. 1595 Bohuslän, Sverige-etter ca. 1656) (mor: Kirsten Lauridsdatter Vognsen, hvis mor, forøvrig - og ifølge følgende nettside - IKKE - av visse kronologiske årsaker - kan ha vært Anna Pedersdatter Maaneskiold [hvilket altså ikke berører den hér etterfølgende Maaneskiold-genealogi, men som allikevel nevnes på dette sted for å understreke de mange feil i DAAs Maaneskiold-tavle]: se ) og altså en søster av Peder Lauridsen (Maaneskiold) (ca. 1610 Restenäs-77 sst.), kaptein i Bahus reg. (falt 1677), som var gift med Karen Madsdatter Bagge (ca. 1610 Holma-89 Restenäs), hvis mor var Birgitte Knudsdatter Leve (ca. 1585-1642) og hvis SØNNESØNN var Peder Madsen Maaneskiold (1700 Bragernes-1742), major, som ble gift i 1731 med Karen Hersleb (1690-1756) (~ 1° med Johan Tobias Lemmenhiert [+ 1730] - også kalt «Lemmerhirt»), som var en søster av dr. & mag. Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.), biskop over Akershus stift 1730 og i København over Sjælland stift fra 1737 til sin død, som den 25. okt. 1719 ble gift med Bolette Hiort (1690 Stenstrup på Fyn-1767 Kbh.), datter av Hans GREGERSEN HIORT og Ellen Poulsdatter Boesen - og altså en søster av prestedatteren Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (ca. 1698 Stenstrup-), som ble gift med Niels Pedersen Brinch til Tidselholt (ca. 1688-1755 Tidselholt); - og hvis DATTER, Margrethe Pedersdatter Maaneskiold (ca. 1642 Bohuslän-), ble gift med Hans Henrik v. Reichwein (1659 Åker gård, Vang-ca. 1712), levde 1708, en sønn av general Georg Reichwein (1593-1667) (~ 1. gang med NN og 2. gang med Karen Lucht, enke etter borgermester i Christiania Niels Toller) og 3. hustru Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1620 Nannestad-1696 Aker/Diesen)! Se både i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under den svært viktige oppføringen Ramsing:1962, selve hovedteksten, og Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, nemlig LEMMING/BRINCH-TIDSELHOLT-genealogi omtalt under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ 1680 Knud Hansen Krag [1640 Mesinge-1707]); se dessuten litteraturlisten til nærværende artikkel her nedenfor under Freytag:1978, det 1. NB! •••#NB: Ovennevnte Laurids Pedersen Månneskiold (1589-ca. 1652) (mor: Bodil Lauridsdotter Green av Sundsby) var en bror av Knud Pedersen Måneskiöld (~ 2° Kerstin Larsdotter Dufva), som i 1. ekteskap med Lucie Eriksdotter («Hvittenstiern») ble far til Sigrid Knudsdatter Månesköld (Måneskiöld, Maaneskiold) (ca. 1600 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän-), som ble gift med Peder Herlogsson (Herlofsson), hvis sønn var Norges rikes kansler Oluf Kalips: se også Thrane!
              • Niels Krag til TRINDERUP (~ 2° i 1643 med Maren Iversdatter Mund [+ 20.april 1679]) gift 1. gang med Johanne Eriksdatter Kaas (Sparre), hvis datter, Anne Nielsdatter Krag, ble gift med Enevold Harbou til Østergaard (+ før 19. feb. 1655), hvis bror, Christen Harbou til Østergaard og Holris (+ før 18. august 1675), ble gift 1. gang ca. 1637 med Margrethe Isaksdatter Måneskiold (+ 1661), datter av Isak Pedersen MÅNESKIOLD og Karen Hansdatter Urne til TIDSELHOLT (~ 2° Niels Harbou til Holris, Nygaard og Egelykke [etter 1597-før 12. mai 1679] [~ 1° Birgitte Axelsdatter Galt og ~ 3° den 2. mars 1653 med Elisabeth Ottosdatter v. Thermo, hvis mor var Berete Jacobsdatter Vind): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme H.), 1391/1424», det 1. og 2. NB; og 2. gang ble denne Christen HARBOU gift med Margrethe Vincentsdatter Steensen (1625-78), enke etter (~ 1647) Tyge Kruse og datter av landsdommer STEENSEN på Langeland og Anne Ditlevsdatter Holck, som var en søster av feltmarskalken Henrik riksgreve Holck: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Frantz Pogwisch til Ravnholt (o. 1612-53)»!
              • Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Lange).
                • Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                  • Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre (etc.) (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (1660 Visborggård gods-95) (se https://www.geni.com/people/Margrethe-Svichtenberg/6000000000527040512); gift i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), datter av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne!) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.).
            • Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583) (mor: Christence Ovesdatter Dyre [Lunge], en datter av Ove VINCENTSEN LUNGE og Karen Eriksdatter Rosenkrantz); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622).
              • Av I: Niels Krag til Agerkrog , Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter). Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christen (eller Christoffer) Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup)», som ble gift 1. gang med Margrethe Clausdatter Bille (1525 Lyngsgård [Luggude], Skåne-) (mor: Lisbeth Jensdatter Ulfstand [ca. 1505-40], en datter av Hr. Jens HOLGERSEN ULFSTAND og Margrethe Arvidsdatter Trolle), hvis søster, Sidsel Clausdatter Bille, ble gift etter 1547 med Just Høeg (Banner) til Vang og Leergrav (mor: Johanne Jørgensdatter Krumpen, hvis mor var Anne STYGGESDATTER ROSENKRANTZ) (~ 1. gang i 1544 med Mette Mogensdatter Gøye), hvis sønn av dette 2. ekteskap, Stygge Høeg (Banner) til Vang og Kærgaardsholm i ekteskap med Anne Gregersdatter Ulfstand ble far til nettopp Jytte Styggesdatter Høeg (Banner), Niels KRAGS hustru! - Og 2. gang ble Christoffer (Christen) LINDENOV gift med Ide Rantzow (v. Rantzau), datter av NN! (Med etterfølgende v. AICHELBERG-genealogi!)
                • Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
                  • Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn, Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg), ble riksstattholder i Norge!
                    • Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° 1714 Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sin nettside «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia» feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg», endog med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt)! TrautenBERG er den danske variant av -burg (skjønt i Tyskland foreligger også, det skal innrømmes, forvirrende varianter av navnet/navnene), og her er KANSKJE (vil bli undersøkt nærmere, skjønt det er vel mest sannsynlig, da nemlig Dansk biografisk leksikon bruker navnet TRAUTENBERG, at det dreier seg om slekten fra Oberpfalz!) snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der Trautenburg genannt Beyer, som ble gift med Johan Frantz von Aichelberg (1629-1692) - som i tråd med det foregående også kalles AICHELBURG: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76)», hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg, som i 1635 ble gift med Karl (Carl) v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640), og hvor det finnes omtale av to forskjellige slekter: «Slekten v. Trautenburg gen. Beyers våpen: ‘Sie führten als Wappen im blauen Felde einen aus einem Busche nach Rechts springenden weißen Hund und auf dem Helme 5 weiße Straußfedern.’ Altså ikke å forveksle med den fra Oberpfalz stammende slekt Trautenberg, som førte et annet våpen [se ref. i Rosenkrantz-artikkelen til Wik.-art. med fargegjengivelse av våpenet - eller se nærværende artikkels litteraturliste her nedenfor under Skeel:1871!]); ~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], datter av Johann RANTZAU til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johann RANTZAUS helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve Rantzau til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, datter av statholder Christopher GABEL og Ermgard BADENHAUPT] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg Nielsen som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen Zorobabel i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper).)
                  • Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
                    • Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
                    • Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
                      • Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av Danneskiold-Samsøe (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], datter av geh.råd Christian Adam v. KLEIST og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
                • Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine Krag, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle ROSENKRANTZ og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. EINSIEDEL (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). Bemerk Henriks to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigerfar til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65) (se https://www.geni.com/people/Anne-Tønnesdatter-Friis-af-Hesselager/6000000180417774823), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel WALKENDORFF til TISELHOLT (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else Hartmann (+ 1683). I likhet med Hans Scheel bodde både Anne Friis og Axel Walkendorff på Fyn (Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup). Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge - praktisk talt samtidig - for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650? (Se nærmere om denne mulighet i litteraturlisten under Hermansen:1932; se dessuten detaljert om dette ekteskap - med videre henvisning til kronologi & beregning av gammel og ny tid - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945!) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans og Else, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter (og ikke 2 dager før), at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift. Som Christian Fredrik Scheel skriver (egentlig i et fruktbart samarbeid med Axel Scheel, som først ble klar over disse tidsforhold) nevnte sted: «I kirkeboken for Køge [!], en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere!) - Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen Tausan (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» - i Køge? (!) - med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650! [var det kanskje til hennes BEGRAVELSE i Køge man hadde reist, for så å kombinere den lange reise med to bryllupsfestligheter - samt et kongebesøk?), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2. gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de Crequi dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter LEM: se Lem (slekt)), og Catharina de C. dit la R. (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten v. GABELS våpen, at søskenparet JÆGERS fetter var den Johan Jæger (Jäger), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta Gabel (også: Margrethe «Garpen»!) (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan v. Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta Gabels foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (mor: Anna v. Horn, som kan være identisk med Anna v. Horn: datter av Johann v. HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° 1560 Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], datter av Joachim HOLTHUSEN, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564), og denne Waldemar eller Wulber Gabel, var landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628 utenfor festningen i Glückstadt, og hans kone var Margrethe JÆGER (Jäger) (neppe Anna Horn [som snarere var hans mor!]: se litteraturlisten her nedenfor under Bruun:1885!), som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru TAUSANS far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639) , som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), datter av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. - Se Scheel (utdypende artikkel). - Uansett må - på grunn av manglende beviser - denne mulige genealogi bare betraktes som en midlertidig arbeidshypotese; og også andre av navnet «Jäger/Jæger/Jeger» kunne med fordel ha blitt gransket nærmere i denne sammenheng. Fx. var generalsuperintendenten i Pommern Barthold v. Kra(c)kewitz (1582 Presenke på halvøya Wittow, Rügen-1642 Drigge på Rügen) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_von_Krakewitz ) (~ 2° Regina Schwartz, enke etter Christoph Bünzow og datter av Christian SCHWAR(T)Z [1581-1648] [mor: Emerentia Schmiterlow], borgermester i Greifswald og landråd i hertugdømmet Pommern, og Regina Völschow [1582-1630], hvis mor var Sebilla eller Sibylla Mevius [søster av Regina Runge født Völschow!] og som 1. gang hadde vært gift med Jochen Brunnemann, borgermester i Greifswald), som ble gift 1. gang i 1607 med Margaret(h)e Jäger (1588 Rostock-1630 Drigge), datter av kjøpmann i Rostock Joachim JÄGER! Se mere om flere av disse personer i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, det 1. NB! Barthold v. KRAKEWITZ var en sønn av Victor v. Krackewitz og Katharina von der Osten: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Osten_(Adelsgeschlechter) ! Dessuten var det ENDA NÆRMERE EKTESKAPSRELASJONER mellom slektene v. PUTBUS/v. PROMNITZ/JUUL enn hér beskrevet: se nemlig om disse ekteskap i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen (hvor også mange lenker/referanser), under «Knud Thott naturalisert Tott til Näs (1639-1702)» (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anselm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726], som ifølge tysk Wikipedia og NF var født i 1678), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard (1638 Holbækgaard hovedgård-Kbh. 1699) - osv.! Ja, Anselm Reichsgraf v. Promnitz (Pförten 31. mars 1678-sst. 18. juli 1726), 1685 imm. i Frankfurt/O, 1685 herre til Pförten, 1717/26 overamtsregjeringspresident i Niederlausitz, preussisk kammerherre og råd, ble gift 1. gang i 1703 med Alexandrine Rosine Freiin v. Bibran u. Modlau (1708 +) og 2. gang i 1708 med Ursula Marie Freiin zu Putbus (1688-1734), altså enke etter Knud Thott og datter av lensbaron Moritz (Maurids) v. PUTBUS til baroniet Einsiedelborg (1633 Kørup-98 Odense) og Margrethe Maltesdatter Juul til Gjessinggaard (etter 1635-etter 88), datter av Malte JUUL og Anne Ramel! (Altså var riksgreve Anselm v. PROMNITZ’ 2. hustru en helsøster av nedennevnte Malte I 1727 greve til Putbus, som i ekteskap med Anselms eldre helsøster Magdalene Juliane grevinne v. Promnitz ble far til nedennevnte Moritz Ulrich riksgreve v. Putbus friherre til Einsiedelsborg og Kørup, som i 1724 ble gift med Wilhelmine grevinne v. Lynar: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 2. NB!! Jfr. dessuten Ulrich Friedrich friherre av Løvendal [1694 Bothkamp-1754 Paris], som ble gift den 3. nov. 1720 på Elsterwerda med Wilhelmine Ferdinanda Elisabeth v. Creutzen, 8. juli 1721 belent med riddergodset Frauenhain, datter av sachsisk-weimarsk landskapsdirektør og kammerråd Wolfgang von CREUTZEN og død den 27. nov. 1727 i barselseng etterlatende datteren Wilhelmine Ferdinanda Freiin v. Løvendal [1727 Dresden-66], som - faren nektet for at han var hennes kjødelige far! - i sin barndom oppholdt seg hos sine slektninger, baron August Hildebrandt von Einsiedel og dennes hustru Louise på deres gods Lumpzig i fyrstedømmet Altenburg, hvor hun ble gift med den evangeliske prest, mag. Andreas Heinrich Schildbach; og: ovennevnte Ulrich Friedrich LØVENDALS éne søster, Hedwig Freiin v. Løvendal, ble gift i 1718 med riksfriherre Carl Leopold Friedrich von Schmettau, hvis sønnesønn, Carl Jacob Waldemar v. Schmettau, ble frimurer, rikt gift i Trondheim med Stinchen Møllmann og kom til - i praksis - å være en slags norsk utenriksminister i 1814 etc.; og søsteren, Sophie Margrethe friherreinne av Løvendal [1697 Bothkamp-1768 Preetz kloster hos sin søster Ulrica Antoinette], ble gift den 3. okt. 1719 i Sophiakirken i Dresden med Johan Benjamin friherre von Bibra til Modlau [1692-1741], sachsisk-polsk kammerherre.) Og denne Anselm riksgreve v. PROMNIZ - som var en sønn av grev Ulrich Hipparchos v. Promnitz (1636-95)[31] og 1. hustru (~ 1663) Magdalena Sidonia Freiin v. Putbus (1645-84) - døde den 18. juli 1637, ikke den «18. juni», og han hadde - som nettopp nevnt i en parentes - en eldre helsøster, Magdalene Juliane riksgrevinne v. Promnitz (Pförten 16. des. 1666-14. des. 1728), som ble gift den 4. aug. 1697 med Malte I 1727 Graf zu Putbus in Einsiedelsborg, 1702 Hr. zu Putbus (hvor + den 7. feb. 1750), hvis FARBROR, Rudolph Abraham Putbus ~ 1662 Anna Kath. Krag, søster av Mogens Krag til Kaas!
                • Elisabeth Nielsdatter Krag (1621-etter 1690), som den 20. sept. 1621 ble gift med Hans Juul (1612 Meilgaard slott, Glesborg, Djurs Nørre, Randers-1697 Staarupgaard), hvis sønn var den Frands Juul (i DBL dessverre - inntil 2022 - bare kalt «Frands»: se de 5 kommentarer til følgende artikkel: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands_Juul) (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland), som av kong Ludwig XIV den 1. mars 1690 ble, som oberst, utnevnt til chef for regimentet «Youl Danois», hvis danske soldater var bestemt brukt for kong William III (altså kong Vilhelm III av England - jfr. også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 13. NB) i felttoget i Irland, men som ved uhell strandet i Frankrike. Regimentet avgikk 1692 til Katalonia og endret samme år navn til «Royal Danois», da det ble skjenket til Christian Gyldenløve, hvis nestkommanderende Juul så ble. Han ble siden fransk marechal de camp (se Juul; se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925 [han døde sannsynligvis i 1631/32 i Neuenburg, Oldenburg, hos sin datter og svigersønn v. Krackewitz, som var jegermester og landvogt i Oldenburg: se Frantz Juel, som artikkelen om Frands JUUL misvisende er blitt kalt), og han var gift med Johanne Sofie Kaas (Sparre), datter av Jens KAAS (SPARRE) (etter 1627 Krabbesholm gods-før 10. april 1662) og Karen Frederiksdatter Reedtz til Krabbesholm (1616-1709). Sistnevnte hadde som ung 1. gang vært forlovet med Christian Rosenkrantz til Landting, Gimminge og Egholm (1614-8. aug. 1648 i Bützbach, Ober-Pfalz, Bayern, hvor han falt under en fektning før bryllupet): se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!
                • Mogens Krag til KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «...hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens...Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» - osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot og om Gyldenløves djerve utfall i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Klein:1923] og Gallentin, ...et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, ...Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). - Krag ble gift 1. gang i 1660 med Dorte Jørgensdatter Rosenkrantz (+ 1667 på Kaas) (hvis søster Sophie Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. Trautenberg; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig Rantzau, hvis mor var Sophie Amalie Krag omtalt her ovenfor); gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig Arentsdatter von der Kuhla (ca. 1645-1676) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 8. NN - og se samme sted, det 5. NB, da nemlig Ul. Ch. GYLDENLØVES «Edelknabe» 1652, da Gyldenløve var kgl. spansk generalvaktmester, var Christoph v. Barner [1633 Bülow-1711], den senere Edelknabe hos kong Frederik III og til slutt keiserlige generalfelttøymester samt - fra 18. juli 1703 - svigerfar til Christoph Ferdinand v. Degenfeld[t], en sønn av ovennevnte Christoph v. DEGENFELD), datter av kong Christian IVs stallmester og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til Løitved (mor: Hedevig [Heilwich] v. Issendorff, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, Heilwich v. Issendorff var en datter av Christoph v. ISSENDORFF i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN (+ før 1568), datter av Clement von der Wisch til HANERAU (o. 1490-1544) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2) og dennes 1. hustru (neppe 2. som påstått av DAA/Finn Holbek!) Catharina v.d. Lieth (var 1561 +): se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978 samt kommentar dér, hvor en lenke finnes til nettopp A. Thisets artikkel i Dansk biografisk leksikon om Arent v. der Kuhla, om hvem THISET bl.a. skriver: «Kongen havde 1643–47 betroet ham Tilsynet med Ulrik Chr. Gyldenløves Gaarde Ulriksholm, Trellerup og Østergaard.» (Arent v. der KUHLAS brordatter, Anna Maria v. der Kuhla [1632-1670], ble gift før 1660 med Johann Georg v. Merckelbach [omkring 1609-80], som i 1651 av markgreve Friedrich V av Baden-Durlach ble overdratt herskapet Badenweiler som overamtmann: se litteraturlisten her nedenfor under Helm:1968.) Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), datter av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med Kirstine eller Kirsten Munk (hvis barn: se under Christian IV) og hennes mor Ellen Marsvin, og som 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg Johan Adler Salvius (1590-1652) og som 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), datter av skipssjef Niels Hansen SKINKEL til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter Bille. - Så ble Clement v. der WISCH gift 2. gang med Anna v. Rantzau (+ 1595), en datter av Cai RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av feltherren Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von Halle (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB avslutningsvis!!) ble svigerfar til to søstre Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!
                  • Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), gikk 1707 i russisk tjeneste. Gift i 1715 med Mette Marie von (de) Rockling (+ 1705), datter av oberst Johan Adam de ROCHLENGE (1651-) og Edel Dorothea Bjørn, en datter av tolleren Mathias BJØRN (+ 1676) og Dorothea Nielsdatter Meng og altså en søster av Mette Marie Bjørn, som ble gift med Fr. Flüg, og av Annichen Bjørn, som ble gift med oberstløytnant Friedrich v. Genschau (ca. 1650 [dåp]-7. mai 1716 Halden)! Jevnfør v. RAPPE/«GENTSCHOW»-genealogi i Burenius (utdypende artikkel)! Her kan det foreligge en aldri utredet sammenheng!! (Jfr. også artikkelen om Frederik Otto von Rappe (1679-1758), men versjonen av 9. des. 2019, som rommer interessante opplysninger om bl.a. frimureriets etablering i Norge den 24. juni 1749 og en hovedperson i denne forbindelse - en sønnesønn av Ulrik Frederik Gyldenløve [1638-1704]! Ja, bemerk også denne - kan man si - regelmessighet: den frimureriske ledelses hyppige tilknytning til utenomekteskapelige eller «uekte» fyrstebarn - som om de rene blodsbånd alene var det altavgjørende, fx. m.h.t. åndelig modenhet (jfr. disse ved sin fødsel «utvalgte» og BRÅMODNE frimureres lettvinte gang til de høyeste gradene i systemet - et hurtig avansement - UTEN det «arbeid», som frimurere ynder å kalle deres «åndeliggjørende ritualer», ja, paradoksalt nok synes det genetiske forhold til kongelig blod i årene å være av en større betydning, enn respekten for de kristne bud!) - Ovennevnte oberst Joh. Adam de ROCHLENGE var en sønn av Jacob de Rocklenge og Cathrine v. der Brincken og altså en bror av Werner Jacob de Rochlenge, som ble gift med Anna Elisabeth Sudermann (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754)», som nemlig ble gift med Marie Elisabeth de Roklenge [de Rochlenge] [1675-1715], hvis mor var nettopp Anna Elisabeth von Sudermann!) og av Martin (Morten) Jørgen (Jürgen) de Rochlenge (1630-91), som ble gift 1. gang med Jytte Eilersdatter Banner (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 18. NB) og 2. gang med Margrethe Elisabeth («Lisken») NN!! Montro = Vordingborg-presten Christen Nielsen SPENDS enke - se sogneprest # 9 under «Vordingborg» på Wiberg-net?!? Hun ble dog begravet i Vordingborg den 19. feb. 1692! Men dette kan jo skyldes, at hun ville være jordlagt sammen med sin 1. (?) mann, med hvem hun hadde fått barn? - Og Finn Holbek viser til Danmarks Adels Aarbog og en formodning dér, ja, en påstand om, at hun var en datter av - Ulrik Frederik Gyldenløve!! For Danmarks Adels Aarbog har det vel fortont seg som lite problematisk - eller uten de store «komplikasjoner» - at aktuelle «Lisken» i sitt ekteskap med de Roklenge ikke fikk barn? Men hva ligger egentlig til grunn for denne gyldenløve’ske hypotese, endog fra Adelsårbokens side? Se litteraturlisten her nedenfor under Munthe-af-Morgenstierne:1923! Derfra kan siteres et kort utdrag hér: «Denne Oberst Morten Jørgen de Rocklenge, der var gift 1ste Gang med Jytte Eilersdatter Banner, angives paa Thisets Stamtavle over Slægten i Adelsaarbogen for 1911 at være bleven gift 2° m. ‘en Enke Margrethe Elisabeth N. N.’ Foruden de mange andre Fejl og Mangler, denne Stamtavle vrimler af, er ogsaa den, at Margrethe Elisabeth i hvert Fald ikke [!] var Enke. 19/9•1682 udsteder nemlig Obersten et Morgengavebrev paa 2000 Rdlr. til ‘Jomfru Margrethe Lisken’ (et i Norge almindelig brugt Kælenavn for Elisabeth)» - osv. Satt på spissen eller sterkt forenklet kunne dilemmaet kanskje uttrykkes slik: Hvis Thiset allikevel hadde RETT I, at de ROCKLENGES 2. hustru var en enke, kunne muligheten for at hun var Christen SPENDS enke være noe å trekke frem i søkelyset; - men har v. Munthe af Morgenstierne VIRKELIG HATT RETT I (og altså heller ikke selv blitt vill-ledet av falske dokumenter eller lignende!), er det jo også mest sannsynlig at aktuelle «Lisken» var U. F. GYLDENLØVES datter!
                    • Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av Hjortespring ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap.
                  • Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ 1686), datter av Mathias Thomsen FISCHER (ca. 1638-91) - hvis far, Thomas Clemensen Fischer, var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener (og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg) og Clemens Fischer (+ 1677) - og Maria Götschen (1640-99) og 3. gang ble han gift i 1695 med Anne Margrete Felthaus (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), dtr. av Didrik FELTHUUS (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1674), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), datter av Isak Chordes (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; - broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen var gift i Kbh. med Elisabeth Motzfeldt, hvis søster Maria Motzfeldt ~ Peter Schumacher, altså Peder Griffenfeld! Frederik Thuresen ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde.
                    • Johanne Bornich (1692 Farregård-) gift med Clements Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (1687-1781) (se ; han ble gift 3. gang med Christine «Thygesen (Noble)» [ca. 1730-97 Aarhus domsogn] og 2. gang med Karen Hansdatter Haasum [1615-63], hvis moster Marg. Casparsdatter Suhr ~ Lauritz Henriksen Pontoppidan, prest i Hylke, hvis mor var Anna Lauridsdatter Krabbe; og hvis morbror Bernt Caspersen Suhr [1673 Saksild-1710 Viby-Tiset], prest i Viby-Tiset, ble gift med Karen Lydersdatter Lassen [ca. 1683 Randers-ca. 1712], som ble gift 2. gang med presten til Randlev og Bjergager kirker Jens Pedersen Mørch [1682 Aarhus-1738] og hvis mor var Marg. Palæmonsdatter Wendel]: se https://www.geni.com/people/Karen-Lassen/6000000001069165107!), reg.kv.m., sønn av Laurits Christophersen Baggesen (Bagge) (1631 Aarhus-93 Vester Kejlstrup) (~ 1. gang med Ane Sørensdatter Grøn [ca. 1640 Skanderborg-1678] og 2. hustru Anna FISCHER, datter av ovennevnte Clemens FISCHER (+ 1677) og Maren Lauridsdatter! Og Johanne BORNICHS sønn var:
                      • Laurits (Lars) Christopher Fischer (1617-64) (også ~ Helene Marie NN) gift med Christine Benedicte Neve (Næve) (1630-1788) (~ 2° Peder Thomsen, sogneprest på Rømø: se https://www.geni.com/people/Christine-Benedicte-Neve-ses-skrevet-Neve-og-Næve/6000000074901294825), som var en datter av Christian Gerhardsen Neve (1693 Kbh.-1771) og Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted købstad, Musse herred, Maribo amt, Lolland-), datter av Albert PEDERSEN RHOLD (ca. 1660-95), 1682 prest til Nysted og Herritslev, og Karen Olufsdatter Lerche (1666 Nysted-1744 sst.) (mor: Birgitte Margrethe Jørgensdatter Hichmann) (se https://www.geni.com/people/Karen-Lerche/6000000011503657880), hvis farmor var Sidsel Antoniusdatter Bathe født i Haderslev: se Løwencron (Piper) - og se https://www.geni.com/people/Sidsel-Antoniusdatter-Bathe/6000000000034336781! Og Ch. NEVES foreldre var Gerhard Neve (+ 1700), sekretær i Tyske Kancelli, og Christiane Rasmusdatter (+ 1711), enke etter kanselliembedsmannen Henrik Lund (+ 1685) og datter av den mangeårige kancelliforvalter Rasmus RASMUSSEN (+ 1707) og Karen Sørensdatter og altså en søster av Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen), som ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-), enke etter Heinrich Meincke, kgl. fiskemester og amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter (!); og av Hans Rasmussen, kancelliforvalter etter sin far, som ble gift med nylig avdøde enkefru Dewitz’ unge kammerpike Magdalene Scheel (søster av offiseren H. H. SCHEEL): se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) og se dessuten - kanskje først og fremst - i litteraturlisten til samme artikkel under Gøbel:2000, både hovedteksten og det 1. NB, og Olesen:1975!
                  • Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en datter av Iver LANGE til Bramminge og Inger Jensdatter HVAS, en datter av Jens Mikkelsen Hvas [av Gjerholm] til Kaas [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter STAVERSKOV [GLAMBEK]: se nedenfor).
                    • Christiane Dorothea v. Rheder til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32), hvis mor var Hedevig Margrethe Bornemann: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51707&tree=2!
                      • Vansel (Wentzel) Fr. Larsen (de Lasson) (1726-55) ~ Frederika Maria v. Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), datter av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine v. Brüggemann (1709-90), datter av Godske Hans v. BRÜGMANN og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. Heinen var en sønn av Albrecht Christopher v. HEINEN (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (og Margrethe v. Brüggemann [!], datter av Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann!) og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)), sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, datter av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe v. Weltzien. (Selv Finn Holbek har akseptert denne genealogi i sine tavler nå - fra og med den 20. feb. 2022, ja, bedre sent enn aldri!) Hans Albrecht v. Heinens foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
                  • Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), «1686 Kadet ved Marinereg., 1689 Fænrik, gik 1691 til Frankrig, hvor han tjente ved Royal danois som Sekondløjtnant, Premierløjtnant og Kaptajn i ni Aar [!], 1699 Major» (se Finn Holbeks omtale av A. Krag basert på DAA) ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), dtr. av Stig Andersen TONSBERG (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709] fra Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), datter av lagmann Claus Andersen (d. 1681). Som følgende nettside viser, er den «eldste datteren» Dorte Hedevig Krag født den 5. des. «udi Trunthiem» kun en senere konstruksjon: se gamlegjerpen.no/Bygdebok/Menstad!
                    • Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701 [eller født «udi Trunthiem» 5/11 (altså november!) 1701 (og i disse kaldeste, mørkeste vintermåneder skal altså «moren» ha reist den lange vei fra Borgestad - for å føde!) ifølge Arent KRAGS egne - påtvungne? - familieopptegnelser - som uansett er gale/villedende - og nå endelig i vår tid utgitt til offentlig beskuelse av andre, enn stillfarne arkivarer og prester, nemlig av Jørgen Scheel i 1958: se nærmere i litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1958]-1728). Gift i 1722 med oberst Godske Hans v. Brüggemann til Østergård og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann [1686-1717], datter av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller).
                    • Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
                    • Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine v. Brüggemanns ugifte datter, Louise v. Bülow, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob Scheel, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, «skulle ingen arv få, men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se også Scheel (utdypende artikkel).
                    • Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]: se atter Scheel (utdypende artikkel), denne gang under «Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)», en yngre søster av den Heinrich Otto v. SCHEEL, som genealogen Kneschke i sitt adelsleksikon hevdet tilhørte samme stamme som de pommerske v. Scheele fra Rügen), hvis farbror, Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell, ble gift i 1688 med Hedwig Augusta (vel: Hedevig Augustine!) v. Aichelberg, datter av Heinrich Hannibal v. Aichelberg (+ 1678) (og Augusta Eleonora v. Kramm), hertugelig plönsk hoffjegermester 1662 og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck, som var en bror av av Joh. Frantz v. AICHELBERG (1629-92) (mor: Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele av Schelenburg), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, og Anna Sophie v. der Trautenberg gen. Beyer (1637-94) (mor: Sophie v. Ahlefeldt) og altså en kusine av Dorothea Christina v. Aichelberg (1674-1762), som i 1702 ble gift med hertug Christian Karl av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Plön (1674-1706), brandenburg-prøyssisk offiser kalt v. Karlstein: se nærmere om ham og hans hustru samt tittelbruk osv. - hun ble i 1722 anerkjent som dansk prinsesse - under AICHELBERG-genealogi basert på Bobés utlegning av amtmann v. AICHELBERGS epitafium i Notmark kirke i Rosenkrantz (utdypende artikkel), både selve stamtavlen og i litteraturlisten under v.derHorst:1894, selve hovedteksten og det 3. NB! Ifølge Bobé var Hedevig Augustine (~ Schleppegrell) og Dorothea Christine (~ hertugen av S.-H.-S.-PLÖN kalt v. Karlstein) dog SØSTRE, altså begge døtre av Johan Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trautenburg gen. Beyer! Men uansett hvordan det forholder seg med dette - om her er snakk om to kusiner eller to søstre, så var ihvertfall Dorothea Christina v. Aichelberg, den senere prinsesse, en datter av Johan Frantz v. AICHELBERG; og begge to var barnebarn (sønnedøtre) av Helene Maria v. Klencke!
                  • Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-), datter av Rudolf Günther v. GRABOW og Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. Hausmann her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten. Se også Scheel (utdypende artikkel) under «Litteratur», de siste sitater fra Rolfs:1926 - eller egentlig: de sitatene, som handler om Friedrich HAUSMANN (m.fl.) og baron v. Königstein i den DANSKE utgave av boken til Rolfs om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg (~ en Lem!) og hans bror Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720).)
                  • Dorothea Krag (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift i 1660 med Vibeke Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-1692]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense), med hvem hun ble stammor til greveslekten Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv hadde fremført bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich eller Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler Holger Vind til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar) og Margrethe Giedde, datter av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Urne, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter Marsvin ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve - osv.! •••#NB: Baron Juel var en bror av Karen Juel (1626 Gudumkloster-56 Kærsholm), som i januar 1651 i Viborg ble gift med Thyge Sandberg til Kjærsholm (1618 på Lundesnæs-59) (mor: Karen Gyldenstierne), som falt den 14. nov. 1659 som oberstløytnant i slaget ved Nyborg. Han var en helbror av Anders Sandberg til Kvelstrup (1620-77 som sin slekts siste mann) og altså en sannsynlig farbror til Giord Andersen (1651–1720): se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) (hvor SANDBERG-genealogi finnes ganske tidlig i artikkelen).
              • Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
                • Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkrike.) I 1625 gjorde han makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
                • Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer HVAS (av Gjerholm) TIL KAAS, som han solgte 1630, HENNEGÅRD og SØVIG (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred, Viborg amt-1658 Kbh.) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hvas), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn i Finn Holbeks «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia»-tavler! Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) konsekvent benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
                  • Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han dreper Bernt Gamelin, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sender til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til artiklene Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
                  • Hedevig Elisabeth Hvas, «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også kommentar til Hvass:1864 under «Litteratur» og relativt tidlig i trelisten Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                    • Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således - ved denne frittstående «tilleggsopplysning» - ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor UTELATES så de fire (!) barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord GALT til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) (som 1. gang hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, med hvem hun var blitt mor til Ole Krabbe: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Krabbe!) og også enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88), (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Skrumsager; og da Ole KRABBES mor var Birte Henriksdatter Krag av Jylland: se også stamtavlen ovenfor - samt hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2387&tree=2), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. - altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Gjord eller Giord Andersen (1651–1720)). Ole KRABBES ble gift 1. gang den 4. aug. 1686 i Blenstrup med Margrethe Svichtenberg (+ ca. 1695), datter av rådmann i Viborg, assessor i kommercekollegiet Henrik Jørgensen SVICHTENBERG (SCHWICHTENBERG) til Visborggård (ca. 1617–86) (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/visborggaard) og Mette Olufsdatter (+ 1703): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1695&tree=2! Og 2. gang ble Ole KRABBE gift den 5. nov. 1697 med Ide Sophie Giedde, født 9. feb. 1675 på Bodø kongsgård i Nordlandene og død den 10. april 1756 på Bjerre, begr. i Thyregod k., datter av amtmann, kancelliråd Knud GIEDDE til Hastrup (+ 1707) (gift 1. gang med Ide Sophie Ovesdatter Bielke [1644–65]) og Lene Cathrine Jørgensdatter Kaas (1653–1720): se https://www.geni.com/people/Lene-Cathrine-Kaas-af-Mur/6000000001504659947! - Og Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann. Og Henning POGWISCH til Skrumsagers morbror var Henrik Lange (en rose) til Fuglsig (1611-71), som ble gift 2. gang med Hippolita Christophsdatter v. Hahn (1631 Hinrichshagen, Mecklenburg-Vorpommern-93 Fuglisg): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19521&tree=2! Og endelig kan nevnes, at Henning POGWISCH’ far, oberst Laurids Pogwisch (~ Kirsten Lange), «tjente 1626 Henrik Holck i Tyskland» (iflg DAA:1931 - stamtavlen «Pogwisch» - s. 43, hvor det nok tenkes på den Henrik 1633 riksgreve Holck, som 1627 kom til Danmark med Georg Reichwein [omtrent på samme tid som offiseren Heinrich Scheel bosatte seg i Schwabstedt]), og videre samme sted: «omtales 1634 med Brødrene Henning og Otto i Tyskland som ‘fattige unge Karle udenlands’, 1643 Kaptain ved Adelens Fane paa Fyen, 1645 Major t. F., 1646 Interimskommandant paa Christianspris, derefter Oberstvagtmester i Axel Urups Reg. [!], 1656 Oberstltn. over Landfolket i Viborg Stift, 1657 Oberst, ledsagede 1658 som Kommissær i Ribe Stift den svenske Hær ud af Riget, førte under Belejringen af Kbhvn. et af Hoffolk, Drabanter og Studenter dannet Korps, havde i Stormnatten Befalingen ved Langangen, fra 1661 (16 Juli) til sin Død Oberst og Chef for jyske Reg. t. F., † 1667»! Han var en sønn av Hans Pogwisch til Damsbo og Kjærstrup, som 1611 tjente under krigen ved Korfits Ruds fane og 1612 førte kommandoen på Fyn og 1615-18 hadde «Assens Provsti», og 1621-27 ble forlent med Hindsgavl, «død forgældet 1630» (~ 2° i 1619 med Lisbeth Rosenkrantz til Hasmark i Lunde herred, datter av Otto ROSENKRANTZ til Boller og Gisele Podebusk: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og gift 2. gang i 1643 med Otto Kaas til Nandrup), og 1. hustru (~ 1606) Karen Brockenhuus til Kjærstrup (+ 1618), datter av Laurids BROCKENHUUS til Egeskov og Karen Skram. Og denne Hans POGWISCH til Damsbo var en sønn av Henning Pogwisch til Farve (+ 1607 i Plöen) og Margrethe Rantzau, datter av Claus RANTZAU gen. SCHEELE til Neverstorf (se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978!) og Magdalene Rantzau!
                • Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund. Gift 1. gang med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; gift 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang i 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror Absalon Gøye til Kjelstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense] ~ Else Andersdatter LINDENOV av FOVSLET [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau arvet Løjtved, som han allerede i 1618 solgte til Johan Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der KUHLA; ~ 2. gang i 1627 med Elisabet Arenfeldt [1608-1632], datter av Hans Axelsen ARENFELDT [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], søster av ELLEN MARSVIN [1572-1649]). •••#NB 1: Ifølge nye, interessante opplysninger på nettet, en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) Mogensen Kruse å være født 1550 i Aarhus - og død som handelsborger i Trondheim i 1630! Men mest interessant hér er følgende, at uansett om disse nye og mere presise (?) personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Ottos søster, Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik KRABBE (av Østergård) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) mor til Otto Krabbe (1641-1719): se nærværende stamtavle her ovenfor under «Sophie Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard»! Og dennes datter med den senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble gift i 1708 med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av Samsøe (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea Krag : se ovenfor - óg nedenfor! Og samme Otto Krabbe (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte Skeel, vært gift (1681) med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85), hvis helsøster, Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721), i ekteskap med storkansler Conrad greve Reventlow var mor til Anna Sophie comtesse Reventlow (1693-1743), dronning av Danmark, som i 1712 ble gift med kong Frederik IV til venstre hånd og - da dronning Louise døde - i 1721 også til høyre hånd! •••#NB 2: Dessuten var Otto KRABBES svigerfar, overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (se http://runeberg.org/dbl/6/0487.html), en brorsønn av Katharine v. Hahn, som ble gift morganatisk med ovennevnte hertug Ulrik av Slesvig-Holsten (1578-1624), prins av Danmark og biskop av Schwerin, og en bror av nettopp nevnte Hippolita Christopsdatter Lange født v. Hahn (mor: Catharina v. Blücher)!. Og endatil var Otte Kruse til Balle og Sophie Staverskov foreldre til Mogens Kruse til Spøttrup (ca. 1628-77) (~ 2° i 1661 med Helvig Iversdatter Krabbe), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet (mor: Helvig Skinkel!), hvis søster Anne Vind ~ 1642 Arent v. der Kuhla, hvis datter, Helvig v. der Kuhla, ble mor til Christian Gyldenløves 2. hustru Dorothea Krag: se altså ovenfor!

Krag i Sjælland

• Krag i Sjælland i Store norske leksikon. Sjællandsslekten Krag er nevnt siden 1364, og døde ut allerede før 1500.

Litteratur KRAG i JYLLAND

• Krag i Jylland i Store norske leksikon.
• Krag - slekter i Store norske leksikon.

• °°°Bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Krag på Jylland (slekt)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at en viss mengde BITES sto til rådighet)!

• °°°Finn Holbek: Bl.a. Ch. Gyldenløve og Dorothea KRAGS aner: se https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11754%20&tree=2&parentset=&display=&generations=11 !

••••• KRAG i JYLLAND alfabetisk ordnet: •••••

• °°°Barner, Konrad von: «Familiengeschichte von Barner. I. / Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, gesammelt und zusammengestellt von dem am 13. August 1903 zu Wiesbaden verstorbenen Königlich Dänischen Kammerherrn Konrad von Barner a. d. H. Zaschendorf-Eskildstrup. Unter Mitwirkung und auf Kosten des Großherzogl. Mecklenb. Kammerherrn Ulrich von Barner auf T r e b b o w und Bülow, a. d. H. Zaschendorf-Bülow, überarbeitet, ergänzt und herausgegeben von Archivregistrator F. Rusch zu S c h w e r i n. Band I. Familiengeschichte und Stammtafeln.» (Schwerin i. Meckl. 1910): se https://slaegtsbibliotek.dk/922876.pdf. («Urkunden und Regesten (1302-1699)» i Bd. II: se under «Eksterne kilder og henvisninger» hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Barner!) S. 148: «Nach Beendigung des dreißigjährigen Krieges nahm ihn sein Schwager, der Schwedischen Oberst Johann v. Neer (Nehr), der mit seinem Regiment von Leipzig nach Stockholm zurückkehrte, mit und bah hier die Krönungsfeier der Königin Christina.» Osv.! I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) er denne Barners tekst drøftet under Galster:1936, det 5. NB, så se dér, hvorfra følgende utdrag er hentet: - Ja, tilbake til den unge Christoph v. BARNER, så står det på s. 148 endatil: «Nach einem nicht sehr langen Aufenthalt in Schweden [hvor han sammen med sin svoger, den svenske oberst Johann v. Neer {Nehr} hadde sett på kroningsfeiringen av dronning Christina] ging Christoph v. Barner nach Dänemark zu seinen Mutterbruder Hugo v. Lützow [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hugo_Lützow], der Vize-Stallmeister des Königs war, und machte hier den Anfang zu ‘derjenigen löblichen Profession, wohin er von Jugend getrieben war’. Er wurde Edelknabe bei dem Grafen von Gyldenlöw [NB: kan ikke være andre, enn den i 1648 avdøde Vibeke KRUSES sønn og eier av Ulriksholm - se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulriksholm - den travle krigsmann Ulrik Christian GYLDENLØVE født i 1630 og død allerede den 11. des. 1658 i Kbh.: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ulrik_Christian_Gyldenløve_-_officer!! - og se dessuten https://www.alt-bramstedt.de/ulrich-christian-gyldenloewe; ja, se også denne på opplysninger sparsomme - pr. juni 2023 - danske Wikipedia-artikkel: {besøkt den 23. juni 2023} https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Christian_Gyldenløve_(søn_af_Christian_4.)] und folgte ihm als damaligem Königlich Spanischen Generalwachtmeister 1652 nach den Niederlanden und nahm hier während Gyldenlöws Erkrankung als einfacher Musketier an der Belagerung von Grevelingen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gravelines ] und Dünkirchen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Belagerung_von_Dünkirchen_(1646) ] teil. Nach seiner Rückkehr nach Kopenhagen [NB:] wurde er Edelknabe bei dem König Friedrich III. [!!] und hielt sich in den folgenden vier Jahren tüchtig ‘nicht allein bei den adligen Exerzitien als Tanzen und Fechten, sondern auch bei der Feuerwerks- und Fortifikationskunst’ so fleißig, daß er keinen Tag ungenützt ließ, ohne die Kriegswissenschaft gründlich zu studieren. In dem dann zwischen Dänemark und Schweden ausgebrochenen Kriege diente v. Barner als Stückleutnant und geriet, als die Schweden über den zugefrorenen [se https://www.dwds.de/wb/zufrieren] Kleinen Belt nach der Insel Fünen gingen, in deren Gefangenschaft. Des Feldmarschalls Wrangel [se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wrangel_af_Salmis_nr_13] Anerbieten, in der schwedischen Armee zu dienen, nahm Leutnant v. Barner nicht an, da er die vielen Gnadenbezeugungen des dänischen Königs nicht mit Undank lohnen wollte, und verblieb daher bis zum Roskilder Friedensschluß in schwedischer Gefangenschaft.» Se dessuten «Stammtafel H. Linie Zaschendorf - Bülow. II.» like i forkant av s. 147: Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I346004.php) fikk i sitt ekteskap med J. v. BARNER 5 barn, hvorav 2 døtre vokste opp og ble gift: Maria Anna Euphrosyna v. Barner (20. sept. 1677-24. sept. 1702), som ble gift den 31. okt. 1697 med Johann August v. Pfuel (1679-) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pfuel#Bekannte_Familienmitglieder ), generalfeltvaktmester og oberst etc., og Sophia Charlotta v. Barner (12. aug. 1684-), som ble gift den 18. juli 1703 med Christoph Ferdinand friherre v. Degenfeldt (5. sept. 1677-) til Hohen-Eibach, Dürnau, Neuhof osv.! Se NB 4 her ovenfor samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) ! Dessuten hadde Christoph v. BARNER født i 1633 en yngre helbror Magnus Friedrich (I) v. Barner (ca. 1635-1703), til Bülow (!), Kl. Görnow og Badegow, rittmester, som ble gift ca. 1678 med Margareth Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) av linjen Drei-Lützow-Seedorf (mor: Dorothea v. Hahn av Basedow!) og Dorothea Marie v. Bülow av Wedendorf (1622 Wedendorf, Vorpommern-1693 Velhöken, Mecklenburg-Vorpommern), en datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Og denne Magnus Friedrich v. BARNER var også gift med Anna Petronella v. Neuhoff!! Hvis famileforhold Finn Holbek tydeligvis intet kjenner til, heller ikke hennes SØSTER, som jo paradoksalt nok omtales i nettopp dén Barner-bok, som Holbek selv henviser til: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I111360&tree=2! (I motsetning til biblioteker, WorldCat og de fleste - alle? - andre, velger HOLBEK å ikke tilregne den avdøde slektshistoriker Konrad BARNER forfatterskapet av boken!) Se inntil videre https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) !

• °°°Berntsen = Erik Berntsens slektssider. Disse slektssidene er ofte preget av at bare visse medlemmer nevnes, altså: søskenflokker er ikke fulltallige og alle ektefeller ikke nevnt.

• °°°Bruun, Chr.: «Gunde Rosenkrantz • Et Bidrag til Danmarks Historie under Frederik den Tredie» (Kbh. 1885). Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Bruun! S. 110-12: «Christoffer Gabel var ikke, som man tidligere fortalte, en thüringsk eller en bremensk Adelsmand. Han var borgerlig født og født som Undersaat af Christian den Fjerde i dennes Egenskab af Hertug af Holsten. Han er født i Glykstad den 6. Januar 1617. Hans Fader, Waldemar Gabel eller Wulber Gabel, som han almindelig blev kaldet, var først Landmaaler, og som saadan var han virksom ved Anlæget af Glykstad. Han blev den første Stadskriver i denne By og senere fra 24. December 1626 Proviantforvalter. Proviantmester i Fæstningen Glykstad. Han havde [s. 111:] vigtige Intendantur-Forretninger i Kejserkrigen: 1628 blev han skudt udenfor Fæstningen af fjendtlige Soldater. Paa Hofmans Stamtavle over Familien Gabel finder man Wulber Gabels Hustru opført under Navnet Anna von Horn. Det er dog tvivlsomt, om denne Angivelse er rigtig, i et Dokument fra Aaret 1639 nævnes Wulber Gabels Enke med Fornavnet Margrethe. Efternavnet er ikke anført. Der haves ingen sikker Efterretning om, hvorfra Wulber Gabel stammede, men der kan opstilles en Formodning herom, som har Sandsynlighed for sig. Familien skrev ikke sit Navn, som det nu skrives, men: Gabell. Paa samme Maade skrives paa Danckwerths Kort over Slesvig Navnet paa en Landsby, som ligger i Haderslev Amt, Gram Herred, Nystrup Sogn, paa nyere Kort kaldes Byen Gabøl [her note 1: ‘Det er P. G. Thorsen, som først har gjort opmærksom herpaa. Historisk Tidsskrift, III R., 1. Bd., S. 248.’]. Det kan paavises, at andre Personer, som havde hjemme i Nordslesvig i første Halvdel af 17. Aarhundrede, ligeledes bar Navnet Gabell, saaledes i Gammel Haderslev 1633–34 Jens Gabell, 1637 Søren Gabell, og det tør fremsættes som en ikke usandsynlig Formodning, at den bekjendte Slægt af dette Navn oprinnelig har været af en nordslesvigsk Familie. Om Christoffer Gabels Ungdom er der Intet at fortælle, det vides kun, at han har modtaget Universitets-Dannelse, at han var en studeret Mand. Allerede i Aaret 1639, altsaa 22 Aar gammel, traadte han i Tjeneste hos Erkebiskoppen af Bremen, den danske Prinds, Hertug Frederik, idet han blev hans [s. 112:] Kammerskriver. I denne stilling var han ikke slet og ret Skriver, han førte Erkebiskoppens private Regnskaber, og udførte mange Forretninger, som angik hans private Kammer, en Slags Intendant-Forretninger. Med Hertugen fulgte han fra Bremen til Flensborg, da de Svenske havde besat Erkestiftet, og han fulgte til Kjøbenhavn med Hertugen, da denne 1648 blev Konge af Danmark. Han beklædte lige til sidst paa Aaret 1660 Stillingen som Kammerskriver hos Frederik den Tredie.» S. 114: «Men Gabel var en Mand, som Pekuniært seet nok kunde staa paa egne Ben. Han maa tidlig have besiddet Formue, thi han var istand til at forstrække Kongen med Penge, og det baade før og efter 1660. 1648–50 har han til Ulrik Frederik Gyldenløves Udenlandsrejse forstrakt 6,464 Rdlr., 1655 udbetalte Hofmønsterskriver Hans Bøyesen Gabel 5000 Rdlr., som han havde forstrakt til Hofholdningen.» Osv.! «Ved sin Død 1673 havde han tilgode hos Staten 136,689 Rdlr.» - Følgende danske Wikipedia-artikkel viser, at man stadig har problemer med å plassere Margrethe Jäger og Anna v. Horn på en nøyaktig måte i stamtavlen: se (denne nettside er besøkt den 23. juli 2022): https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Gabel ! Her er Christoffer GABELS mor først angitt å være Margrethe Jäger; så - i selve den følgende artikkelteksten - Anna v. Horn! Se forøvrig om Hildebrand v. Horn under Södersteen:1926 her nedenfor!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. - NB: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek og andre: se - eller søk på - «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen: danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1898, «Hvas (af Gjerholm)», s. 217-219.

• °°°Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann v. Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) v. Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor) med Anna v.d. Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, datter av Clement v.d. WISCH og Catharina v.d. Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria v. Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), datter av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. Issendorff (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria v. Brobergen og ~ 2° med Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. Issendorf (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. Issendorff ~ før 1576 med Dietrich v. Düring, STEMORENS BROR; 4) Alheit v. Issendorff (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. Issendorff, nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 - men BEMERK: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. Issendorff, nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. Issendorff (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v.d. Hude; 9) Christoph v. Issendorff (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. Issendorff, 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. Issendorff, nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v.d. Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. Issendorff (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. - Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen Bartskær (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v.d. Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop BARTSKÆRS morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent v.d. KUHLA i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org hér: http://runeberg.org/dbl/9/0591.html). Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa - og skrev: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) - Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch» (forøvrig full av feil og mangler!), s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), datter av Cai RANTZAU til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna RANTZAU hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som kanskje derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboka? For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans, Clement v. der Wisch til Haneraus, 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna Clemensdatter v. der Wisch, som ble gift 1554-55 (vel i 1556!) med Christoph von Issendorff. (Wulf von der Wisch’ etterlatte enke, Emerentia født v. Buchwald, giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved A. Scheel: «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever på s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. - Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. v. A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll ([1595/98|+ 1595/98]) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram v. Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-1546) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Pogwisch født Munk til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] (mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) Scheele (+ 1571), panteherre til Mögeltondern: se NB 2 her nedenfor samt selve stamtavlen her ovenfor under «Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup (+ 1741)»! Endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru Anna von der Wisch til Holtenklinkens MOR, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i: Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; og S.J. 1972, s. 109-142. Catharina v.d. Lieth ~ Clemens v.d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII»!

FREYTAG:1978•••#NB 1: Ovennevnte biskop Didrik Johansen Bartskær og Lene (Marg.) Helmersdatter Rhode (også ~ Rasmus Casparsen Bartholin: se https://www.geni.com/people/Rasmus-Bartholin/6000000000273074784), hadde bl.a. datteren A) Maren Dideriksdatter Bartskær (ca. 1610-44/46), som ble gift ca. 1627 med Peter Grüner (ca. 1590-1662), hvis sønn, Frederik Grüner (ca. 1590-1650), MYNTMESTER, ble gift med Margrethe Frederiksdatter Boyesen (1633-1718), hvis datter, Lene Marie Grüner (1665-), ble gift med Joachim Schumacher: se http://anetavler.kilokilokilo.dk/getperson.php?personID=I96&tree=anetavler; og datteren B) Margrethe Badskier (Bartskjær) (1613-79) (se https://www.geni.com/people/Margrethe-Bartskjær/6000000024060941137!) (~ 2° i 1657 med Christopher Hansen [1598 Boderup-1679], enkemann etter Marg. Tagesdatter), som ble gift 1. gang i 1632 med Hans Haagensen (+ 1655), kjøpmann, overformynder, hvis datter, Helene Hagen, ble gift i 1669 med Friedrich Poggenberg (1639 Bremervörde-79), kgl. toller i Kbh., kammertjener, inspektør Salthandelskompagniet (~ 1664 Anna Maria Roland [+ 1668], dronning Sophie Amalies kammerpike)! Han var en sønn av Johannes POGGENBERG, kjøpmann i Bremervörde, og Marg. Petri, og altså en bror av Anna Poggenberg (+ 1710), som ca. 1645 ble gift med Andreas Søbøtker (Söbötker) (1617-89), hvis datter, Magdalene Søbøtker (~ 2° Hans Georg Schröder til Skaftelev gård [+ 1706]), ble gift i 1683 med Jürgen Heinrich Flügge, kgl. stutmester, hvis datter, Anna Magdalene Flygge (ca. 1688-1756), ble gift i 1716 i Kbh. med mag. Johannes Liime (1685-1763), sogneprest til Hinnelev 1714 (se https://wiberg-net.dk/455-Himmelev.htm) og prest til Roskilde adelige jomfrukloster i 1717. Og denne presten LIIME var en sønn av Hans Madsen Liime (ca. 1646-1704), sogneprest til Middelfart og Kauslunde, og (~ 1674 i Odense) Karen Jørgensdatter Thaulow - og altså en bror av Elisabeth Margrethe Liime (Lihme) (1693-1763), som 1. gang ble gift med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), sogneprest til Fjelsted-Harndrup, og 2. gang i 1727 med Elias Brinck (Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), sogneprest til Søndersø, prost i Skovs herred, sønn av Peder Nielsen (ca 1630-jan. 1708), bøssemaker, og Elisabeth Hansdatter, og altså en yngre bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt ~ Vibeke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (ca 1698 Stenstrup-): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ 1680 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707]) og se https://www.geni.com/people/Niels-Pedersen-Brinch-til-Tiselholt/6000000008954711256! Interessant nok ble Friedrich POGGENBERGS datter av 2. ekteskap med Helene Hagen, Margrethe Poggenberg (1670 Kbh.-), gift i 1691 med Paulus Hals adlet v. Moth (1668 Kbh.-1700): se https://www.geni.com/people/Paulus-von-Moth/6000000015413394325! Og atter kommer de Scheels på Tiselholt inn i bildet i aktuelle genealogi: For ovennevnte Andreas SØBØTKER (1618-89) (se https://www.geni.com/people/Andreas-Søbøtker-til-Øvre-Værebro-Mølle/6000000024213308307), som var hoffskredder og kammertjener hos kong Frederik III, inspektør ved Salthandelskompagniet og toller i Slangerup, og Anna Poggenberg, hadde også datteren Sophie Amalie Söbötker (ca. 1659-94/96), som ble den 1. hustruen til «Confitürer» Andreas Kellinghusen (3. jan. 1635-14. jan. 1719) (~ 2° Abigael Riber [1652-1740]), hvis sønn Peter Kellinghusen (ca. 1684-ca. 1764) (se https://www.geni.com/people/Peter-Kellinghusen/6000000024019813802), sukkerbaker og Gewürshändler (krydderhandler), urtekremmer i Kbh., ble gift med Anne Cathrine Hartmann (1707-81), datter av STALLMESTER Hans Hartmann og Helene Brandt (ca. 1680-); og hvis sønn Daniel Kellinghusen (1688-), som stadig levde i 1722, ble gift med Anna Kirstine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke efter Henning Scheel til Tiselholt (født i Lumby sogn i januar 1654 og + i Vejstrup sogn; begr. 17. sept. 1717) (~ før 5. aug. 1685 med Dorothea Andersdatter Bolter [ikke «Boller», da hennes far, Anders Rasmussen BOLTER [+ 1663/65], sogneprest i Bjerreby, Tåsinge, altså het Bolter: se https://wiberg-net.dk/108-Bjerreby.htm! (Her feiler både Scheel:1971 og Olesen:1975: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!) Anna POGGENBERG var også mor til Margrethe Söbötker (o. 1660-77), som ble gift med vinhandleren Abraham Lehn (1643-1709) i dennes 3. ekteskap. Han hadde 1. gang blitt gift med Karen Hesselberg (1647 Kbh.-73 sst.), hvis éneste barn, datteren Karen Lehn (27. nov. 1673-1736), ble gift i 1691 med Christian Schupp (+ 1729), rådmann i Kbh., dir. (!) ved Det Ostindiske Kompagnie, hvis datter, Catharina Schupp (1693 Kbh.-1713 sst.), ble gift i 1712 med Gottfried Becker (1681 Kbh.-1750 sst.) (~ 1714 Johann Henrica Nørck [1584-1765]): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27556&tree=2! A. LEHNS 3. hustru, som han ble gift med i 1697, var Cathrine Elisabeth Kreyer (+ 1710), datter av kjøpmann og «Stadskaptain» Lorentz KREYER og mor til to sønner: 1) Abraham Lehn til Højbygaard (10. mai 1701 Kbh.-57), som ble oppdratt i svogeren Chr. Schupps hus. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie Edinger (1700-68), datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Wilhelm_Edinger!), som 1707 kausjonerte for Giord Andersen (1651–1720), som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Juel-Christensen:1956!) og Else Margrethe Wigand Michelbecker, datter av Gysbert WIGAND MICHELBECKER og Anne Ludwig(s) og søster av Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), som ble gift 1. gang i 1697 ned Cäcilie Holm, 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706) og 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), datter av Tobias ROSBACH (1664-1728), postmester i Rendburg (og Lucie Elisabeth Rebiger!), hvis bror, Christian Rosbach, ble gift i 1695 med Cath. Magd. Scheel, grevinne Reventlows kammerjomfru: se Scheel (utdypende artikkel): selve stamtavlen! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Og 2) Johan Lehn til Hvidkilde (1705 Kbh.-60), adlet sammen med sin eldre bror 27. juni 1731 og gift i 1749 med Edel Margrethe Brockenhuus von Løwenhielm (1708 Veirup-67 Odense), datter av Hans BROCKENHUUS v. LØWENHIELM til Veirup og Ide Sophie Gersdorff og enke etter (~ 1725) Jørgen Ernst von Hobe til Beestland og Nielstrup (1666-1749): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73810&tree=2! Se denne HOBE-genealogi utdypet i de eldre ledd tilbake til et visst medlem av slekten Ladewiges fra Stralsund i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 9. NB! Og i lys av dette NB kan med fordel Abraham LEHNS etterkommere med Sophie Amalie Edinger nevnes: Datteren Cathrine Margrethe Lehn til Fuglsang og Prierskov (1731 Kbh.-88) ble i 1759 gift med geheimeråd, stiftamtmann, kanmerherre Christopher Georg v. Wallmoden (1730 på Wallmoden «i Brunsvig»-1793). Og sønnen Poul Abraham friherre Lehn til Højbygård og Berritsgård, Hvidkilde og Lehnskov, Orebygård og Lungeholm, baroniene Lehn og Guldborglund (1732 Berritsgaard-1804 Hvidkilde), som ble gift den 22. mai 1761 på Nakkebølle (!) med Erica Christine Cicignon (1744 Skovgaarde-1792 på Hvidkilde), datter av oberstløytnant Johan Frederik CICIGNON til Nakkebølle og Erica Christine baronesse Holck! Se Løwencron (Piper)! (Fortsettes!)

FREYTAG:1978•••#NB 2: Iflg. DBL var Henning Pogwisch (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henning_Pogwisch) gift med Margrethe Rantzau, antagelig en datter av Markvard RANTZAU og Helene Pogwisch, datter av Hans POGWISCH (og Anna Stake), sønn av nettopp Henning Pogwisch og Margrethe Rantzau! Hvilken absurde antagelse medfører, at bondeplageren Henning Pogwisch skulle ha vært gift med sin egen sønnedatterdatter! Ifølge DAA:1930 «Rantzau», s. 71 og DAA:1931 «Pogwisch», s. 23f, var dog Henning Pogwisch gift med Markvard Rantzaus BROR, nemlig Claus Rantzau gen. Scheele eller Scheele v. Rantzau (1506-før 12. mars ifølge Finn Holbeks noe reviderte opplysninger). Og denne Claus Rantzau kalt Scheele (som Finn Holbek i skjønn forening med DAA mener er et kallenavn gitt denne Claus - for å kunne skjelne ham fra en viss «tykk» Claus Rantzau!), var - som sine brødre - se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25329&tree=2! - en sønn av Henneke RANTZAU og Margrerhe Heesten, datter av Sigfrid (Sivert) HEESTEN og Drude NN. (Med tanke på biskop Johann Schele av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele ] og dennes anmodning av 24. aug. 1439 til keiseren om å oppta bl.a. Schakke Rantzau , Johann Staken og Benedikt von Anfeld i Drageordenen [se A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», det 8. NB, hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/], synes det rimelig - ihvertfall å trekke inn i denne uvisse genealogi som en reell mulighet, at denne Drude NN kan ha vært en Sche[e]le av nettopp bispens nære familie!) Og forståelig nok har Finn Holbek sett - denne gang! - det urimelige i både genealogien i DBL og i DAA - hvorfor det nå fremstilles slik hos Holbek, at Margrethe HEESTENS ektemann, Henneke v. Rantzau til Neverstorf (før 1470-etter 1543 på Watersneverstorf, Schleswig-Holstein), må ha vært en sønn av Markvard d. Ä. (!) v. RANTZAU til Neverstorf (+ etter 1579) (og NN!), sønn av Henneke v. Rantzau og NN Breide! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2684&tree=2!

• °°°Helm, Johannes: «Johann Georg von Merckelsbach Oberamtmann der Herrschaft Badenweiler (1650-1680)», i: Das Markgräflerland • Beiträge zu seiner Geschichte und Kultur, Jahrgang 30, Heft 1 • 1968, S. 21-28. Sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Merckelbach . Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-biografi over J. G. MERCKELBACK (omkring 1609-1680) finnes lenke til denne artikkel, hvor - på s. 27 - det finnes en angivelse av markgreve Friedrich V av Baden-Durlachs overamtmann over herskapet Badenweiler, Johann Georg v. MERCKELBACHS hustrus aner. Og der fremgår det, at han ble gift før 1660 med Anna Maria v. der Kuhla (april 1632-15./16. april 1670), datter av Christopher v. der KUHLA (ca. 1593 Kuhla, Bremen-1669 sst.) (mor: Hedevig v. Issendorf) (~ 2° Silluke Marschalck [1595-1658], datter av Balthasar MARSCHALCK til Cranenburg [mor: Sophia Burchardsdatter von Cramm] og Adelheid Frese), domherre (subsenior) og sangmester i Bremen, og 1. hustru (~ 18. juni 1627) Anna Bremer (22. mai 1602-27. okt. 1648), datter av Adolph BREMER. Og denne Christopher v. der KUHLAS yngre bror var Arent v. der Kuhla til Løitved (2. feb. 1599 Kuhla, Bremen-14. feb. 1658 Kronborg slott, Helsingør), som i ekteskap med Anne Iversdatter Vind (1622 Nørholm, Tostrup, Ribe-1674 Taarupgaard, Taarup sogn, Viborg amt) (mor: Helvig Nielsdatter Skinkel) ble mor til Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas (1625-76) (~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]): se stamtavlen her ovenfor! Ovennevnte markgreve Friderich V av BADEN-DURLACHS søster, Anna Amalie markgrevinne av Baden-Durlach (1595-1651), ble i 1615 gift med grev Wilhelm Ludwig av Nassau-Saarbrücken 1590-1640 (1627-40) (mor: landgrevinne Anna Maria av Hessen-Kassel), hvis svigersønner bl.a. var A) hertug Friedrich av Pfalz-Zweibrücken (1616-61), som var en brorsønn av Fr. V kalt Vinterkongen; og B) August Philipp hertug av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck. Dessuten ble markgreve Friidrich V av BADEN-DURLACH (1594-1659) i sitt første (av 5) ekteskap av 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) far til Johanna av Baden-Durlach (1623-61), som ble gift i 1640 til den kjente svenske hærfører, riksmarskalk Johan Banér [1] (1596-1641), som forøvrig ga Johann Reichwald von Kämpfen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) (1609-62 Kemnitz) kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. (Hun, Johanna, ble gift 2. gang i 1648 med grev Heinrich v. Thurn [+ 19. aug. 1656].) Og Johann Georg v. Merckelbach var en sønn av Thomas v. MERCKELBACH (ca. 1565-før 18. juni 1621) (mor: Agatha Deppe[r], datter av borgermester Thomas DEPPE[R] i Soest) og (~ 1608) Barbara Erhard, datter av rikskamnerrettsadvokaten Jacob ERHARD. Og denne Thomas v. MERCKELSBACHS yngre bror var Goswin Merckelbach (1569 Soest-1641), som 1. gang ble gift med Anna v. Dael og 2. gang med Amalie v. dem Brinck. Han var borgermester i Soest og i 1629 ble han kansler i fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg i Celle. Men da Johann Georg v. MERCKELSBACHS svigerfar, Christopher v. der Kuhla, ble gift 2. gang med Silluke Marschalck, hvis søster Hedwig Marschalck ble gift med Melchior v. der Lieth til Elmlohe 1606-48 (~ 1° Pollita Clüver; ~ 3° Clara v. Frese genannt v. Quiter) er dette én av flere grunner, til at nærværende litteraturhenvisning også finnes oppført i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), så se dér for utdypende MARSCHALCK-genealogi - samt v. der MEDEN/BORNEMANN-genealogi mm.

• °°°Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.»

• °°°Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. - S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet...Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar... /...Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer...» - Oluf (Ole) Henriksen Krabbe til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. Unger til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), datter av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i KRAG-stamtavlen. Og den engelske Wikipedia-artikkelen om «Dorothea Christina von Aichelberg» (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg ) henregner hennes mor, Anna Sophia von Trautenburg genannt Beyer (1637-1694) til denne slekten TRAUTENBERG: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) !!

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864). Denne litteraturhenvisningen er hentet fra Scheel (utdypende artikkel), hvor utførlig kommentar m.h.t. Hans SCHEELS vitnemål om en duell av 12. oktober 1657 på «Thorseng» i et brev til kongen av 30. nov. s.å. med signatur/lakksegl på Valdemars slott, se dér, men er tatt med også hér på grunn av visse opplysninger under Scheel:2011 her nedenfor!

• °°°v. Munthe af Morgenstierne, O.: «Woldemar Løvendal — og hans Families Ophold i Sachsen samt • S t a m t a v l e r • over de fra Ulrich Frederik Gyldenløve (I) nedstammende Slægter: Friherrer af Løvendal (II), Grever af Danneskiold-Løvendal (III), Grever af Løvendal (Bangemann-Huygens) (IV), v. Løvensøn (V) og Grever af Danneskiold-Laurvig (VI).» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 8. rekke, 2. bd., 44. årg. (1923). S. 11: II. / Friherrer af Løvendal. / Af Ulrich Frederik Gyldenløves 1ste Ægteskab med Sophie Urne er der paa Stamtavlerne kun kjendt 2 Sønner, A. 1–2*)» osv. Hér skal kun siteres noten merket *: «Muligvis har der været et 3die Barn, hvilket Faderen dog i saa Tilfælde ikke offentlig har vedstaaet. Foruden ar det et Par Steder siges, at han har haft 3 Sønner, hvilket dog vist i hvert Fald ikke forholder sig rigtigt, med mindre denne 3die skulde være død meget ung, findes der i Uldalls Samlinger om Gyldenløver etc. Nr. 169 Fol. en løs samtidig Optegnelse, dateret Copenhagen 3. Februar 1691 af følgende Indhold: ‘Der Oberste Røcklinge, so Commendant in Christianssand in Norwegen gewesen, und Baronesse de Løvendahl zu Ehe gehabt, ist in Juthland gestorben’. Denne Oberst Morten Jørgen de Rocklenge, der var gift 1ste Gang med Jytte Eilersdatter Banner, angives paa Thisets Stamtavle over Slægten i Adelsaarbogen for 1911 at være bleven gift 2° m. ‘en Enke Margrethe Elisabeth N. N.’ Foruden de mange andre Fejl og Mangler, denne Stamtavle vrimler af, er ogsaa den, at Margrethe Elisabeth i hvert Fald ikke [!] var Enke. 19/9•1682 udsteder nemlig Obersten et Morgengavebrev paa 2000 Rdlr. til ‘Jomfru Margrethe Lisken’ (et i Norge almindelig brugt Kælenavn for Elisabeth), og 16/3•1688 meddeler Kancelliet Konfirmation paa nævnte Morgengavebrev, da der er sluttet Ægteskab imellem dem. I et Par senere Skrivelser fra Cancelliet af 27/2 [evt. 27/3: uleselig/utydelig kopi] og 30/5•1691 benævnes hun ‘os elskelig Fru Margretha Elisabeth’, og i den nys nævnte Konfirmation kaldes hun ‘den meget velædle og velbaarne Jomfru, Jomfru Margreta Lisken’ [note 79: ‘Norske Registre og Norske Tegnelser.’]. Disse Udtryk synes at tyde paa, at hun har været en Dame, tilhørende Adelen eller den højeste Rang, men hvorfor nævnes da aldrig hendes Efternavn eller i hvert Fald Faderens Navn, som dog ellers var Skik ved Adelsfolk? Skulde maaske dette Navn af en særlig Grund hemmeligholdes? Det kunde næsten se ud, som maatte det ikke officielt vides, hvem hun var! — Maaske kan man nu finde Løsningen paa Gaaden om dette 3die Barns Existens — ihvorvel det jo kun kan blive en Gisning — i følgende, som ved første Øjekast ganske vist kun synes at skulle bringe endnu mere Forvirring ind i Sagen: I Skifteforretningerne efter den afdøde Gyldenløve dukker der op: Oberstinde Anna Elisabeth (ikke Margrethe Elisabeth) de Rocklenge. Hun er født ‘af Sudermann’ og gift med fornævnte Morten Jørgens Broder Werner Jacob de Rocklenge. For hende har Gyldenløve vist stor Interesse. Han har overdraget hende Draaby Kongetiende for hendes Kivstid, han har udstedt en Obligation paa 500 Rdlr. til hende, antaget hendes Søn, Fritz Rocklenge, som Page hos sig (en Søn, der forresten af sin Hovmester faar det Skudsmaal, at han er daarlig informeret og har mange ikke artige Tilbøjeligheder), og endelig har han givet hende en aarlig Pension paa 200 Rdlr. (en temmelig anselig Pension), saa længe hun lever [note 80: Grevskabet Tranekærs Arkiv.’]. Maa man da ikke tro, at det er denne meget begunstigede Oberstinde Rocklenge, som er [s. 12:] Gyldenløves Dattee, og ikke den anden Oberstinde, der var gift med Kommandanten i Christianssand? Dette kan dog ikke være Tilfældet, thi Anna Elisabeth, f. Sudermann, som faar sit første Barn med Rocklenge i 1676, siges udtrykkeligt under Skifteforhandlingerne at have været gift en Gang før og at have flere Børne i dette første Ægteskab [atter note 80]. Hun kan da umulig have været en datter i Gyldenløves Ægteskab med Sophie Urne, som flrst fandt Sted i 1659. Tilbage bliver da den Gisning, at hun har erhvervet sig Gyldenløves Taknemmelighed ved at antage sig hans lille Datter, opdraget hende og maaske har bragt Partiet i Stand imellem den unge ca. 22-aarige Pige og sin Svoger, der var en anset Mand, og som nu var bleven Enkemand. Af Gyldenløves Forhold overfor sine 2 Sønner vide vi, at han paa det omhyggeligste, i hvert Fald i deres yngre Aar, skjulte for den, at han var deres Fader, og det er meget rimeligt, at han kun har vist sin Interesse for sin Datter ad Omveje, nemlig gjennem den, der tog sig af hendes Opdragelse og Udvikling. Navnet ‘Margrethe’ kan — skønt det ingenlunde er sikkert, da dette Navn var ret almindeligt — maaske ogsaa tyde paa, at hun er opkaldt baade efter sin Mormoder, Margrethe Marsvin, og sin Farmoder, Margrethe Papen [!!]. — At Gyldenløve foruden sine 2 Sønner (og en uægte Søn, den senere General Ulrichsdal) har haft andre Børn end Greverne af Danneskiold-Laurvig, fremgaar i hvert Fald af et Brev fra Woldemar Løvendal til en Ven, idet han siger: ‘Je voudrais être en état de pouvoir tous ces enfants de Sa haute Excellence’. [atter note 80] — Fru Margrethe Liskens senere Skæbne er iøvrigt ganske ubekjendt, og vides der udover det anførte intet [!] som helst om hende.» I O. v. Munthe af Morgenstierne: «Ulrik Frederik Gyldenløve» (1944), s. 244, finnes hans oversettelse av det franske sitatet: «I Dødsboet efter ham fandtes der bl. a. ‘17 Breve af adskillige Fruentimmer til Sal. Hr. Statholder’, og hans Søn, Woldemar Løvendal, udtaler i et Brev til en af sine Venner: [NB:] ‘Jeg vilde ønske, at jeg var istand til at underholde alle disse Børn af hans høje Excellence’!»

• °°°Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid» (1879-80): se https://slaegtsbibliotek.dk/920320.pdf!

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011). (På visse punkter, ikke mange, har forfatteren samarbeidet med Axel Scheel født 1954 [en sønn av Vilhelm Scheel født 1913], særlig om kronologi i forhold til gammel og ny tidsregning; Joachim Scheels duell allerede beskrevet i Hvass:1864 [se her ovenfor], men så særlig m.h.t. innhenting av et viktig originaldokument om duellen etc.; og visse utlegninger av opplysninger om dåp og faddere etc., som forøvrig ofte egentlig stammer fra Jørgen Scheels kildesamling av 1948. Det var meningen at nå avdøde Christian Fredrik SCHEEL skulle publisere også et større noteverk i en siste nyugivelse av slektsboken [av 2011], men dessverre ble det på grunn av hans beklagelige bortgang ikke noe av publiseringen av disse siste opplysningene.- Byfogd Jørgen Scheel: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» [Oslo 1948]: se litteraturlisten, del II, til Scheel (utdypende artikkel).)

• °°°Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» publisert på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net.

• °°°Skeel, Vilhelm Samuel: «Optegnelser om Familien Skeel» (Louis Kleins Bogtrykkeri, Kbh. 1871): se https://finnholbek.dk/pdf/skeel.pdf! Her fremgår det på s. 289 (og s. 264 understrekes det, at faren, Otto Skeel, ikke ønsket at TYSKERE skulle komme i besittelse av noen av hans eiendommer!), Ove Ottosen Skeel imot farens vilje ble gift 1. gang med Charlotte Frederikke TRAUTENBERG. Ironisk nok av Finn Holbek (som selv har utlagt aktuelle link!!) kalt «Frautenberg»! (Se Holbeks nettside [besøkt 31. juli 2023] hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16&tree=2.) Denne tyske dame var antagelig (!) av denne slekt fra Oberpfalz: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) ! Jfr. her ovenfor i selve stamtavlen under «Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775)», som ble gift 1. gang i 1714 med nettopp Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Jørgensdatter Rosenkrantz), enkemann etter den tyske «dame» Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711)! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse)», som ble gift den 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96). Og hvis søster Dorte Rosenkrantz ble gift med Mogens Krag i dennes 1. ekteskap (~ 2. gang med Helvig v. der Kuhla)!! Da det i Danmark ikke skjelnes skarpt mellom endelsene -berg og -burg, er det - inntil videre - ikke mulig å avgjøre bestemt hvilken slekt fru Skeel tilhørte. Skjønt? Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB; og se nesten nederst på denne heraldiske nettsiden: http://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/aktuell/galerien3/galerie2585.htm!! Hvor omtale av Johann Si(e)gmund von Oberländer («geboren anno 1674, starb anno 1694» ifølge Johann Gottfried Biedermann i «Geschlechts Register der lóblichen Ritterschaft im Voigtlande» [Culmbach 1752]) og gift i 1691 med Johann Si(e)gmund v. Oberländer «auf Obern Waitz» (1674-1733), høyfyrstelig brandenburg-culmbachsk oberst og kommandant på festningen Plassenburg og gift 2. gang i 1696 med Maria Franziska Marquise de Vilars Malortie (-1742), som stammet fra området Alençon i Frankrike, men av trosgrunner hadde måttet flykte sammen med sin far til hoffet i Hannover. 1. hustru var en datter av Tobias v. OBERLÄNDER til Cottenau og Berg (1624-69 Cottenau) og (~ 1645) Anna Margarethe v. Trautenberg (av huset Schönbach? (1630 Schönbach-1696 [som enke] Wirßberg) (det var vel antagelig moren, Margaretha v. Zett- eller Zedtwitz, som var av huset Schönbach: se nedenfor snart og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zedtwitz ), en datter av Christoph Rudolph v. TRAUTENBERG til Wildenstein og Fuchsmühl og Margareretha v. Zettwitz (v. Zedtwitz) og gift 2. gang i 1671 med Hans Joachim v. Wallenrod til Streitau! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wallenrode_(Adelsgeschlecht) ! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Wallenrodt !! Her i sistnevnte artikkel finnes lenke til Johann Gottfried Biedermann: «Geschlechts Register» av 1752, «TABULA CCLII. Von denen Herren von Wallenrod in Fránckischer Haupt Linie zu Streitau», hvor det fremgår, at ovennevnte Hans Joachim v. WALLENROD til Streitau - her kalt Johann Joachim v. Wallenrod a. Streitau und Grúnstein, var gift med Anna Margaretha von Trautenberg, «Herrn Christoph Rudolphs von Trautenberg auf Wildstein und Fuchsmúhl, dann Frauen Margaretha Trautenberg, einer gebornen von Zettwitz, aus dem Hause Schónberg [!!] , Tochter, Herrn Tobiá von Oberlãnder auf Cottenau und Berg hinterlassene Frau Wittwe, geboren an 1630 zu Schónberg, vermáhlt 1671 den 9 May zu Streitau, starb anno 1696 den 9 May zu Wirßberg als Witwe, und ruhet in der Kirche zu Cottenau.» Og videre var Johann Joachim v. WALLENROD en sønn av Johann Christoph v. Wallenrod auf Cottenau, Streitau u. Grünstein (og Juliana v. Trautenberg aus dem Hause Altenteich!!), en sønn av Johann Christoph v. WALLENROD auf Streitau und Mühlfurth (+ 17. jan. 1581) og Dorothea v. Wallenfelß (+ 1634 som enke), datter av Friederich v. WALLENFELẞ og Ursula Marschallin v. Pappenheim!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pappenheim_(Adelsgeschlecht) ; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Waldenfels_(Adelsgeschlecht) ; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_thüringischen_Adelsgeschlechts_Gleichen !! MEN SKJELNES DET HELLER IKKE STRENGT I TYSK LITTERATUR MELLOM -BURG OG -BERG? Eller mere rett på sak: SE NÅ ATTER (OG BEMERK SLEKTSVÅPENET): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) ; og se dessuten (og bemerk igjen slektsvåpenet): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenk_von_Vargula !! SER DET HER IKKE UT TIL: AT DET FORELIGGER - I DEN FØRSNEVNTE AV DISSE TO TYSKE WIKIPEDIA-SLEKTSARTIKLER - EN SAMMENBLANDING AV DISSE TO SLEKTENE?? (Vil bli undersøkt nærmere: se NB 1!) - I ovennevnte «Stammliste des thüringischen Adelsgeschlechts Gleichen» (hvor det også finnes referanser), nemlig nederst på aktuelle nettside under overskriften «Die Grafen von Gleichen-Tonna (1494–1631)», er følgende korte stamtavle-UTDRAG hentet, altså blitt gjengitt hér i norsk oversettelse: (Men se aller først: https://www.genealogieonline.nl/stamboom-van-der-galien-bootsman/I80191.php! Altså: en viss grevinne Konstantie av Gleichen var gift med Ludwig Schenk v. Tautenburg!)

A3. [I - dvs.: hvis mor var Agnes von Querfurt {† 1461; ▭ i Peterskirche, Erfurt}, datter av Protze I. {III.} {Broczo} von QUERFURT {1370–1426} og grevinne Agnes von Beichlingen {etter 1393–før 1441}] Greve Siegmund II.von Gleichen i Gleichen og Tonna (1494), «kurfürstlicher Pfleger zu» Coburg (1484–1500), d.J. (1489), d.Ä. (1516), nevnt 1466 († 10. April 1525; ▭ i Gräfentonna); ⚭ (22. Januar 1482, kontrakt 1476) grevinne Elisabeth von Isenburg-Büdingen (* før 23. Juni 1460; ▭ i Gräfentonna), datter av greve Ludwig II. av Isenburg og herre til Büdingen (1422–1511) og grevinne Maria av Nassau-Wiesbaden-Idstein (1438–1480):se https://www.geni.com/people/Marie-von-Isenburg-Büdingen/6000000006727805176.

°B1. Greve Philipp von Gleichen, Confessio Augustana (* [1483]; † 1549; ▭ i Gräfentonna); ⚭. 1508 grevinne Margarete von Schönburg (* 1487; † 1. mai 1535; ▭ i Gräfentonna), datter av herr Ernst I. von Schönburg-Waldenburg-Hartenstein-Lichtenstein und Glauchau (1456–1488) og grevinne Anna von Rieneck (1461–1525)

°°C1. Greve Georg (II.) von Gleichen, domherre til Straßburg (1531–1549), domherre til Köln (1541–1549), resignerte (1549), i Gleichen og Tonna (1549), romersk-katolsk (* 1509; † 24. September 1570; ▭ in Gräfentonna); ⚭ I: (12. August 1550) Elisabeth von Plesse (* 28. Juni 1531; † 1556), datter av Dietrich IV. Edler Herr von Plesse (omkr. 1499–1571) og Katharina Reuß von Plauen (1531–vor 1556) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Reuß ); ⚭ II: (20. februar 1558 i Gräfentonna) grevinne Walburg av Pyrmont og Spiegelberg i Spiegelberg og Pyrmont (1557–1560) (* før 1521 i Ohsen; † 22. Juli 1599 i Ohrdruf; ▭ i Gräfentonna), datter av greve Friedrich VI. av Spiegelberg og Pyrmont (–1537) og Anna von Honstein til Klettenberg (–1537).

°°°D3. [I] Grevinne Elisabeth von Gleichen, Confessio Augustana (* 1554; † 19. juli 1615 i Ronneburg; ▭ i Wandersleben); ⚭ (9. november 1572) greve Heinrich von Isenburg-Büdingen i Langen og Kelsterbach, Confessio Augustana (* 13. september 1537; † 31. mai 1601 i Ronneburg; ▭ i slottskirken Meerholz), sønn av greve Anton von Isenburg-Kelsterbach (1526–1560) og grevinne Elisabeth von Wied (etter 1505–1542).

°°°D4. [I] Gräfin Margareta von Gleichen (* 28. Mai 1556; † 14. Januar 1619 i Farnroda; ▭ i Schlosskirche Farnroda); ⚭ I: (20. mai 1582 i Gräfentonna) greve Günther von Waldeck-Wildungen (* 29. Juni 1557 på slottet Friedrichstein i Alt-Wildungen; † 23. Mai 1585 ebenda; ▭ i Niederwildungen) (⚭ I: [15. Dezember 1578] Margarethe von Waldeck-Landau (* 1559; † 20. Oktober 1580), datter av Johann I. von Waldeck-Landau (1521/1522–1567) og Anna zur Lippe [1529–1590]), sønn av Samuel von Waldeck-Wildungen (1528–1570) og Anna Maria von Schwarzburg-Blankenburg (1538–1583); ⚭ II: (9. November 1600 i Ronneburg) borggreve Georg Ludwig II. von Kirchberg, greve til Sayn-Hachenburg (* 10. januar 1569 i Farnroda; † 3. November 1641 ebenda; ▭ ebenda) (⚭ II: [18. mars 1620 i Gera] Dorothea Magdalene Reuß zu Gera (* 25. februar 1595 i Gera; † 29. oktober 1646 i Farnroda; ▭ ebenda), datter av Heinrich II. «Posthumus» Reuß von Plauen (1572–1635) og grevinne Magdalene von Hohenlohe-Weikersheim (1572–1596)!!), sønn av borggreve Siegmund II. von Kirchberg (1531–1570) og grevinne Sibylle von Isenburg-Büdingen-Kelsterbach (1540–1608).

°°°D5. [II] Greve Philipp Ernst von Gleichen i Spiegelberg og Pyrmont (1576), i Tonna, Blankenhain og Gleichen (1578), i Ehrenstein (1610) (* 4. oktober 1561; † 18. november 1619; ▭ 1620 i Ohrdruf); ⚭ (8. februar 1587, kontrakt 7. mars 1587 i Langenburg) grevinne Anna Agnes von Hohenlohe-Weikersheim (* 2. september 1568 i Neuenstein; † 8. september 1616 i Gräfentonna; ▭ i Ohrdruf), datter av greve Wolfgang von Hohenlohe-Weikersheim, Neuenstein og Langenburg (1546–1610) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hohenlohe_(Adelsgeschlecht) ) og Magdalene von Nassau-Dillenburg (1547–1633)!!

°°C3. Grevinne Margarete von Gleichen († 23. september 1574 i Gräfentonna; ▭ ebenda); ⚭ (12. Februar 1548) Edler Herr Johann Gans zu Putlitz († 1558) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Putbus_(Adelsgeschlecht) ), sønn av Edler Herr Johann Gans zu Putlitz ((1430)–1518) og Maria von Jagow (–).

°°C5. Grevinne Katharina von Gleichen († etter 1583); ⚭ (18. Januar 1548) Heinrich (IV.) d.J. Schlick greve til Passaun og Weißkirchen, herre til Schlackenwerth († etter 1563), sønn av Heinrich (III.) d.Ä. Schlick greve til Passaun og Weißkirchen (–1527/1528) og Hippolyta von Hohenlohe-Weikersheim (før 1509–etter 1524), datter av greve Johann av HOHENLOHE-WEIKERSHEIM-SCHILLINGSFÜRST: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I424412&tree=1!

°B6. Grevinne Anna von Gleichen, nevnt 1533 til 1554, († etter 1554); ⚭ I: ([9. August] 1526) Hans d.Ä. Schenk von Tautenburg [!!], hertugelig sachsisk råd († etter 14. mars 1529), sønn av …; ⚭ II: (6. Mai 1533) greve Johann II. von Gleichen, i Remda, (* omkr. 1504; † 16. juli 1545; ▭ i Remda), (⚭ I: Hedwig von Gera, nevnt 24. oktober 1510 [* 1502; † 1531 i Gera; ▭ i Johanniskirche ebenda], datter av Heinrich XIV., d.Ä. von Gera [1471–1538] og Magdalena von Minitz til Lischkow i Böhmen [født i ridsrommet 1469-1474 og død 1510/1515]), sønn av greve Ernst XI. (XIII./XIV.) von Gleichen, i Remda og Blankenhain (–1504) og Margarethe Schenkin von Tautenburg (omkr. 1475–1523 - eller snarere: 1475-1520): se https://www.geni.com/people/Margarethe-Schenk-von-Tautenburg/6000000014991681689!! Hun var en datter av Hans SCHENK V. TAUTENBURG (1435-1501) og Anna Reuss v. Plauen (ca. 1452-1501), datter av Heinrich IX REUSS (ca. 1410-76) og baronesse Magdalene zu Schwarzenberg (1426 Astheim-85) - og hun hadde 1. gang vært gift med Hans Schenk v. Tautenburg (ca. 1406-69), enkemann etter Anna v. Querfurt (1418 Querfurt-), hvis datter, Beate Schenk zu Tautenburg (ca. 1431 Tautenburg, Thuringia-) (~ 2° Apel v. Ebeleben [1425-95]), ble gift 1. gang med Heinrich v. Starschedel (før 1442-etter 1466), enkemann etter Ursula Pflug av huset Strehla, hvis datter, Elisabeth v. Starschedel ~ Thimo v. Creutz til Beltzig og Heuckewalda (+ 1325)!! Og ovennevnte Hans SCHENK v. TAUTENBURG født ca. 1406 var en sønn av Busso Schenk v. Tautenburg (1379 Tautenburg-1426) (mor: Agnes v. Kottwitz) (og NN Marschall v. Herren-Gosserstedt), hvis bror, Rudolf d.J. Schenck v. Trautenburg (1364 Tautenburg-1425), var gift med NN v. Herbsleben og med Agnes Reuss v. Plauen, hvis sønn, Ludwig Schenck v. Tautenburg (1423-), ble gift med Constance v. Gleichen-Tonna (1425-), datter av greve Ernst v. GLEICHEN-TONNA og Marg. v. Henneberg-Schleusingen og mor til A) Wilhelm Schenck v. Trautenburg, som ble gift med Margarethe v. Ebersreuth, hvis datter, Anna Schenck v. Tautenburg, ble gift med Rutger van den Boetzelaer ; og til B) Freiherr Wilhelm «de Oude» Schenck v. Tautenburg (1456-1520), som i ekteskap med Kunigunde v. Tettau (1460-) ble far til Georg Schenck von Tautenburg (1480-1540) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Schenck_von_Tautenburg ), som 1. gang ble gift med Anna de Vos van Steenwijk tot Batinge (+ 1521) og 2. gang den 17. november 1526 med Johanna v. Egmond (1598-1641), en datter av greve Johann III v. EGMOND (1438 Hattem-1516 Egmond) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_III._von_Egmond ) og (~ 1484) Magdalena von Werdenberg (1464-1538), datter av greve Georg v. WERDENBERG (o. 1430-1500) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_(Werdenberg) ) og (~ 1464) markgrevinne Katharina av Baden (mor: Katharina av Østerrike!), som var en niese av keiser Friedrich!!

°B7. Grevinne Katharina von Gleichen († etter 1551); ⚭ (15. November 1529) Hieronymus Schlick greve til Passaun og Weißkirchen, borggreve av Eger (* 1494; † 1550), sønn av Kaspar (II.) Schlick greve til Passaun og Weißkirchen (vor 1437–vor 1516) og Elisabeth von Guttenstein (–).

°B8. Grevinne Dorothea von Gleichen; ⚭ (22. september 1528) Hintze (Hinko) Pflug von Rabenstein, herre til Königswart († 1531).

A4. [I - altså helsøster av ovennevnte A3. Greve Siegmund II. von Gleichen i Gleichen og Tonna:] Grevinne Margarethe von Gleichen († 24. oktober 1518 i Coppenbrügge, «verunglückt»); ⚭ (1480) grev Johann (III.) von Hohnstein, «minorenn» (mindreårig) til 1460 (formynderregjering ved: Otto von Wernroda, Apel von Wechsungen og Kurt von Brück), herre i Lohra (1454), herre til Klettenberg (1482), herre i Heldrungen (1483), «Provisor des Eichsfeldes» (* omkr. 1445; † før 14. Juni 1492) (⚭ I: [etter 1450] Anna von Querfurt, datter av Protze III. von Querfurt [1370–1426] og Agnes von Beichlingen [–1441]), sønn av greve Ernst II. (III.) von Honstein til Klettenberg (–1454) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_von_Hohnstein ) og grevinne Adelheid von Oldenburg ([1425]–1492) (datter av greve Diedrich «den LYKKELIGE» av OLDENBURG [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Oldenburg ] og søster av kong Christian I av Danmark: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_I_av_Danmark,_Norge_og_Sverige)!!

SKEEL:1871•••#NB 1: Under «Persönlichkeiten» i den i hovedteksten 2 ganger nevnte «Trautenberg»artikkel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) ) vises det til 3 lenker til 3 personer, som tilhører DENNE SLEKT, hvorav den førstnevnte, «Friedrich Schenck von Tautenburg (1503–1580), Erzbischof von Utrecht», skaper dette ovenfor omtalte problem om slektstilhørighet. For i artikkelen om ham sies det: «Er war der älteste Sohn von Georg Schenck von Tautenburg und Anna de Vos van Steenwijck.» Og sistnevnte var en sønnesønns sønn av Rudolf Schenk v. Trautenburg (1360 Tautenburg, Thüringen-1425) (hvis personalia, dessverre, angis ulikt eller «varieres i det uendelige» fra den éne nettside til den neste!) (se https://www.geni.com/people/Rudolf-der-Jüngere-Schenck-von-Tautenburg/6000000015092791949), hvis våpen altså tilhører slekten Schenk von Vargula!! Siste ord i denne sak er - ikke sagt! Det står nemlig i artikkelen «Schenk von Vargula» under overskriften «Abspaltungen»: «Die Stammlinie der Schenken von Vargula starb Mitte des 14. Jahrhunderts aus. / Von den Schenken von Vargula, die im 13. und 14. Jahrhundert stattlichen Besitz, vor allem an der mittleren Saale um Naumburg (Saale) und an der unteren Unstrut hielten, stammen eine Anzahl anderer Zweige ab, so die Schenken von Apolda (wohl stammesgleich mit den Vitzthum (Adelsgeschlecht) [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vitzthum_(Adelsgeschlecht) ]), Bedra, Döbritschen (Dornburg-Camburg), Dornburg, Vitzthum von Eckstädt, Frauenprießnitz, Kevernburg (heute Käfernburg), Nebra, Molau, Reicheneck, Rudelsburg, Rusteberg, Saaleck, Sulza, Tautenburg, Trebra, Utenbach, Vitzenburg und Wiedebach, Vesta, Körbisdorf, Kölzen, Tomschau, Großgöhren» med en menge tilknyttede lenker: se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenk_von_Vargula !! Og Kneschke skriver i «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Achter Band (Leipzig 1868), s. 143: «Schenck v. Varila, Vargula. Altes, thüringisches Rittergeschlecht, zum Stamme der Schencken v. Tautenburg gehörende und daher das Wapoen derselben führend. Dasselbe kommt urkundlich vom Anfange des 13. bis zum 14. Jahrhundert häuftig vor, doch schon in der Mitte des 14. Jahrh. verliessen Einige den Namen und schrieben sich nach ihren Rittersitzen [!!].» Og se samme sted VÅPENET til «Schenken von Wiedebach» Kneschke skriver på s. 144: «Schenck v. Wiedebach. Altes, meissenches Rittergeschlecht, eines Stammes und Wappens mit den Schenken v. Tautenburg-Varila und eine Nebenlinie der Schenken v. Molau, welches urkundlich von 1437 an vorkommt. Das Stammhaus Wiedebach liegt eine Meile von Weissenfels, und dasselbe besass bereits 1466 Rudolph Schenck. Die Letzten des Stammes waren wohl Christian S. v. W. auf Ober-Reissen bei Naumburg, der noch 1717 lebte, so wie Johann Heinrich S. v. W., der um 1722 allein noch von seinem Geschlechte übrig war.» Og på s. 142: «Schenck v. Tauttenburg, Tautenburg, Herren (Schild schrägrechts, auch schräglinks, zehn, auch mehrmal, so wie auch in geringerer Zahl, getheilt von Blau und Silber. [Rød, fet skrift ved A.S.:] In der Linie Schencken v. Wiederbach wechselt der Schild von Gold und Roth. Die Helmbilder sind mehrfach verschieden). … — Schenck Rudolph v. Vargula baute 1232 das Schloss Tautenburg, welches das neue Stammhaus des Geschlechts wurde. Aus diesem Stammsitze breitete sich dasselbe in mehrere Länder, meist aber in Thüringen und Preussen, aus. Die Sprossen des Stammes nahmen vom 14. Jahrh. an von ihren Besitzungen den Beinamen an und kommen als Schenken v. Apolda, Deberzen, Saleck, Dornburg, Nebra, Trebera, Kevenburg [!], Bedern, Vondaf, Wiedebach, Tonna und Tautenburg vor. Die Hauptlinie Varila mit den Nebenlinien Apolda, Dornburg, Nebra u. s. w. sind längst erloschen, die Tautenburger Linie [!!] aber blühte noch in der ersten Hälfte des 17. Jahrhunderts, und den Mannsstamm des so alten und vornehmen, thüringischen Geschlechts schloss auf seinem Schlosse Tonna bei Gotha, 3. Aug. 1640, Christian Schenk v. Tautenburg.» - Så kan man vel trekke denne KONKLUSJON, at Trautenberg, Schenk von Tautenburg og Schenk von Vargula tilhører DEN SAMME STORE SLEKT. Se særlig Gothaisches Genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser. 11. Jg. Justus Perthes, Gotha 1861, S. 686 ff.: «Schenk von Tautenburg». (Lenke finnes i «Schenk von Vargula»-artikkelen under «Literatur»!) Men det gjenstår stadig å kunne identifisere Ove Ottosen Skeels 1. hustru Charlotte Frederikke TRAUTENBERG! Men i den engelske Wikipedia-artikkelen «Dorothea Christina von Aichelberg» (23. jan. 1674 Plön-22. juni 1762 Reinfeld) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg ) henregnes ihvertfall den i 1722 anerkjente prinsesse av Danmarks mor, Anna Sophia von Trautenburg genannt Beyer (1637-1694) til nettopp DENNE SLEKTEN «TRAUTENBERG»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) !! Dette er dog IKKE i overensstemmelse med selve stamtavle-teksten under «Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775)» her ovenfor (~ 1736 med Christian Frederik greve v. Levetsow [1682-1756] etter å ha vært gift [~ 1714] med Ove Skeel til Birkelse [ca. 1665-1723], hvis 1. hustru hadde vært nettopp Charlotte Frederikke Trautenberg «genannt Beyer» [1677-1711], - hvis våpen dér beskrives som en «springenden weißen Hund» på blått felt osv.)!

SKEEL:1871•••#NB 2: Johann Gottfried Biedermann (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Gottfried_Biedermann ) har også skrevet om herrene von Trautenberg i «Geschlechts Register der lóblichen Ritterschafft im Voigtlande» av 1752, nemlig under 4 tabeller «TABULA CXCVIII. Von den Herren von Trautenberg» til «TABULA CCI. Von denen Herren von Trautenberg in Wildsteiner Linie obern Theils.» Den surmagede kritikken av Biedermann er kanskje ikke helt berettiget. I tysk biografisk leksikon er kritikken mere forsiktig, og dér sies det uttrykkelig, at det er den ELDRE genealogi, som kan romme feil og være villedende: se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Biedermann,_Johann_Gottfried . Man bringes jo til å tenke på en viss «dansk variant» av den kanskje urettferdig eller overdrevent sterkt kritiserte tyske genealog, Christopher Giessing (1723-22.9.1791) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_Giessing), som ble svindlet av den slektsforfengelige høygradsfrimureren Christopher Hammer (se http://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm; se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Elvestrand:2004 og Thomle:1911), hvilket var sterkt medvirkende (helt frem til våre dager, ja, stadig!) til å stemple GIESSING som den upålitelige! Kanskje fordelaktig for noen, som helst vil tie ihjel eller skremme mulige lesere BORT ifra et nærmere kjennskap til GIESSINGS svært interessante genealogier, fx. den beste gjennomgang av den SPENDSKE genealogi, som noensinne er blitt publisert! Ja, følgende viktige opplysninger er hentet fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) - og kan også gjengis hér: Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1799-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans SPENDS bror, mag. Christen NIELSEN SPEND, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse: «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» Se https://books.google.no/books=ZwergiiSiel.Clerisie; - her er gjengitt hele Giessings kap. om den adelige prestefamilie Spend! Et nyttig hjelpemiddel og/eller utfyllende opplysninger under lesning av denne Spend-genealogi finnes hér: Wiberg på nett: https://wiberg-net.dk/! (Hele verket til GIESSING finnes nå utlagt på nettet: se https://www.ronlev.dk/stater-og-andre-erhvervsfortegnelser/5835-nye-samling-af-danske-norske-og-islandske-jubel-laerere-med-hosfoyede-slaegt-registere-og-stam-tavler-af-christopher-giessing-1779-86.html! Men «Anden Deels andet Bind» av 1783 [se/klikk på lenken til «Anden Deel»] begynner først på NETTSIDE 385 av 775 slike sider, og selve Spend-artikkelen begynner på nettside 633 [= bokside 235! [2. del bind II begynner jo med ny paginering.]) - Men tilbake til de TRAUTENBERGS: (Fortsettes.)

SKEEL:1871•••#NB 3: Som det fremgår av litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, ble Frederikke Louise riksgrevinne v. SPONECK (1711-68) gift i 1737 med Chrisoph Ernst v. Drechsel (Baireuth-1777), medeier av Weinschlitz (solgt i 1742), 1727 (ca. 10 år gammel!) kornett i 5. jyske nat. ryttereg., 1755 oberst av kavalleriet etc., en sønn av Heinrich Conrad v. DRECHSEL til Weinschlitz (+ 1742) (~ 2° den 3. okt. 1718 i Schauenstein med Margrethe Antonie v. Wallenrod av linjen Streitau) og 1. hustru Erdmuthe Sophia v. Reitzenstein av Regnitzlosau (28. sept. 1683-1715), som ifølge Biedermanns «TABULA CV» var en datter av Hans Georg v. REITZENSTEIN til Regnizlosa (13. sept. 1659-) og (~ 24. mars 1686 [?]) Helena Dorothea von Schönfelß (Schönfels) av huset Reuth og altså en søster av bl.a. A) Anna Eleonora v. Reitzenstein (26. sept. 1684-), som ble gift den 10. mai 1710 med Johann Georg von Pühl (v. Pühel) «auf Dólau» (dvs. Döhlau - «Nach dem Tod des Joseph Ernst v. Puhl fiel das vogtländische Rittergut [Laineck] 1708 an dessen mitbelehnten Vetter Johann Georg v. Pühl auf Döhlau.» Se s. 221 i dette bayerske leksikon: https://books.google.no/). Og av B) Siegmund Friedrich v. Reitzenstein til Regnizlosa, i kgl. polsk og kursachsisk tjeneste som «Hauptmann unter die Chevalier Gvuarde, quittirete aber an 1730», som 1. gang ble gift med Johanna Christiana v. Wallenfelß (Wallenfels: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Waldenfels_(Adelsgeschlecht) ); og gift 2. gang i 1719 med Magdalena Elisabetha von Schirnding (+ 1702), datter av Philipp Siegmund v. SCHIRNDING til Brambach og Wohlhausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schirnding_(Adelsgeschlecht) ) og Magdalena Elisabetha von Carlowitz av huset Wolhausen, som var en datter av George Wilhelm v. CARLOWITZ (mor: Sabina v. Wolframsdorff!) og Sophia Elisabeth v. Wahdorff: se https://books.google.no; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carlowitz_(Adelsgeschlecht) ! Videre var Heinrich Conrad v. DRECHSELS far, Johan Adam von Drechsel til Weinschlitz og Erbsbuehl (+ før 1707) (~ NN), kurbrandenburgsk hoff- og justisråd i Baireuth, en sønn av Johann Christoph v. DRECHSEL, som den 16. juli 1695 ble mishandlet av en bande, som brøt seg inn på hans gods Unterklingensporn, så brutalt, at han 5 år senere døde av skadene den 26. sept. 1700: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herrenhaus_Unterklingensporn !

• °°°Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift (ofte skrevet «Tidsskrift») 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; - de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at HILDEBRAND v. Horn (1656-86) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_von_Horn [hvor Hildebrand v. HORN sannsynligvis antas å tilhøre en feil slekt v. Horn!]) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Ifølge den tyske Wikipedia-artikkelen var Hildebrand von Horn en sønn av Petrus von Horn (1625-etter 1. April 1685 Kiel), rådsherre i Kiel, og Catharina Büll (omkr. 1630–1701). Men følgende utsagn kan man stille seg skeptisk til - ihvertfall om man finner tilhørigheten til den bremiske adelsslekt v. Horn mest sannsynlig: «Bei den Vorfahren der Familie handelte es sich wahrscheinlich [!] um die bürgerliche Familie vam Horn, die um 1500 in Oldesloe lebte.» - Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. v. Weyhe født Gabel, Christoffer GABELS helsøster! Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den bremiske slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen, mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn! Södersteen:1926, 151: «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten», visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik: «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn [!] med blaat Baand; ...». Södersteen fortsetter: «En reproduktion av detts vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn til å ta med det sorte horn i den nyadlete slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. - Under «Kilder» til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), i den første kommentaren til Buek:1849, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina Holthusens forfedre. - Se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gabel! Og se endelig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «DIVERSE» innledningsvis - og dér under Elgenstierna!

• °°°Weidling = Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. Det er en god del feilopplysninger i denne oppslagsbok, som vel i hovedsak er en videreformidling av eldre litteratur, som slett ikke kan være kritisk gjennomgått av forfatteren selv. Det verste eksempel gir kanskje biografien på s. 290 over amtmannen Frederik Otto Scheel (1748–1803), som på ubegripelig vis er blitt gjort til et medlem av den danske slekt Skeel (forøvrig uten at det blir forståelig: hvor i all verden Weidling har hentet denne oppfatningen, da han nemlig selv angir denne éneste litteraturhenvisning «NBL XII, s. 308», hvor det faktisk bare finnes korrekte opplysninger! De RIKTIGE opplysningene dér forkludrer altså Weidling helt på egen hånd med sin villedende omskrivning av navnet, og med denne feil forplantet til navneregisteret). Dessuten: Hvor fx. Dansk biografisk leksikon er et meget nyttig genealogisk hjelpemiddel, bl.a. ved å anføre ektefellers evt. øvrige ekteskap, vet man aldri om dette er tilfelle hos Weidling, da han altfor ofte, dessverre, kun angir den biografertes ektefelle punktum. Altså: også Weidlings oppslagsverk er et nyttig hjelpemiddel, men på grunn av nevnte usikkerhet blir det også - tungvint/tidkrevende nok - nødvendig: å sjekke med annen litteratur: om Weidling har gitt tilstrekkelig god informasjon, og dette reduserer verdien av hans, som det gjerne viser seg, for kjapt og ukritisk samlede genealogiske opplysninger betraktelig.

Noter/REFERANSER. De 8 siste referansene er også nummerert med tallene 1-8 innenfor klammer, - for å få frem tydelig, at Ref. [1] gjelder Kjeld Krag til Trudsholm (1614-73) og Mogens Krag til Kaas (Kås) (1625-76) og Ref [2] gjelder Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse)!