 Oscar Nissen sloss for kvinners rettigheter på D.N.T. sitt landsmøte i 1887. Foto: Ukjent - Fra Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år. kom opp som "ekstrasak" på Det Norske Totalafholdsselskabs Generalmøde i Horten sommeren 1887. Det kom til syne at selskapet hadde mer enn tradisjonelt konservative medlemmer i sin midte. Her på landsmøtet fikk de komme til - ja, nær brøt seg fram og ville stoppe den ellers mer liberale holdning som var kommet til uttrykk på selskapets landmøte i Kristiansund året før. Dr. Oscar Nissen, mangeårig formann i DNT - og ordstyrer under møtet sloss - og vant til slutt, sammen med den store majoritet, en "knusende seier" over reaksjonen.
På landsmøtet til Det Norske Totalavholdsselskap i Kristiansund sommeren 1886 vedtok forsamlingen at kvinner kunne velges til verv og representasjon - om lokallaget så ønsket.
Landsmøtet i Horten var det første der kvinnelige representanter møtte. Møtet ble åpnet av dr. Oscar Nissen som sterkt vektla betydningen av å ha delegerte kvinner til stede: «Vi har den store Glæde at se iblandt os 3 kvindelige Deputerede. Det er et stort Fremskridt, en glædelig Forandring. Med Kvinden med os gaar vi en ny Æra i møde i Afholdsbevægelsen! Jeg ønsker Eder alle og spesielt de 3 Kvinder hjertelig velkommen!». Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag Foto: Beitstad Historielag. ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned. Les mer …
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Les mer …
 Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900. , populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. Les mer …
 A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger. Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten. Les mer …
| 
