Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Annonse for Svanhild Rosnæss' forretning i Hamar.
Foto: 1940.
Svanhild Hiorth (født 18. september 1895 i Hamar, død 7. mai 1975) var lærer, forretningsdrivende, NS-politiker og opplæringsleder i Kvinnelig Arbeidstjeneste. Svanhild Rosnæss ble i mellomtida dessuten arrestert 24. mai 1945 og plassert i Oslo kretsfengsel. Etter 144 dager ble hun løslatt. Først i april 1947 ble hun dømt for landssvik ved forelegg. Eneste tiltalepunkt var medlemskap i Nasjonal Samling, stillingen i Arbeidstjenesten var ikke straffbar. Straffen for landssvik lød dermed på en bot på 1500 kroner og ti års stemmerettstap, og hun slapp å betale bota ettersom varetektsfengslingen ble ansett som avsoning.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Sofie Eline Storvolds gravminne.
Foto: Astrid Grendstad

Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).

Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet.   Les mer …

Ruth H. Berg i 2008

Ruth Helene Berg (født 8. mai 1924 på Veumbråten i Glemmen) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på Berg ved Elingaard i Onsøy i Fredrikstad kommune. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av Onsøy historielags årsskrift Varden som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie.

10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etterhvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.

I Varden 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:

Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.
  Les mer …

Budeier på Billingen seter 1892. Embjørg Kvale (den gongen Stensgård) nr. 3 frå høgre bak (i lyse klede)
Foto: Ukjent

Embjørg Kvale (fødd Stensgård i Skjåk 1870, død i Skjåk 1966) var meierist, gard- og landhandlarkone. Ho var ei føregangskvinne for meieri-/ysteridrift i heimbygda.

Allereie den sommaren ho vart konfirmert, var Embjørg budeie på Stensgårds-setra på Øverstulen på Billingen. Der fekk ho ansvaret for 11 kyr og 40 geiter, men mora måtte avløyse henne dei dagane jentungen skulle på konfirmasjonsførebuing. Som attenåring kom Embjørg i lære ved Stange meieri, der ho var i halvtanna år. Deretter var ho tilsett ved eit meieri i EnebakkNedre Romerike i fire år, moglegvis som styrar. Ho fekk og eit stipend som gav henne vidare utdanning i Danmark, og fleire gonger oppnådde ho premiar for produkta sine på utstillingar.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...