 Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.
Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer. Les mer …
 Kirkestallene med utedo. Foto: Halvard Hatlen Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirke på Sølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss på 1950-tallet.
Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Elleve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn. Les mer …
 Johan Olsen Aarø (1881-1913) Foto: ukjent (født 13. februar 1881 i Bolsøy, [1] død 18. august 1913 samme sted [2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. Les mer …
 Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908) trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer …
Kongebjørka er ei bjørk ved Glomstua i Molde, som regnes som et nasjonalsymbol og et krigsminnesmerke. Årsaken til dette er at kong Haakon VII og kronprins Olav ble fotografert av Per Bratland ved bjørka under den tyske bombingen av Molde i april 1940. Bildet ble spredt over hele verden, og bidro til å inspirere til videre motstand mot okkupasjonen. Bildet viser ikke en slagen konge og kronprins, men to rakryggede menn som åpenbart er klare til å kjempe videre.Treet kongen og kronprinsen sto ved ble tidlig i 1980-årene ødelagt av en vandal. Ingen ble pågrepet for hærverket, men det var sterke mistanker om at det dreide seg om en person tilknyttet et nynazistisk miljø. Olav V plantet et nytt tre i 1982. Dette ble så revet opp under nyttårsorkanen 1992, og et nytt ble plantet senere samme år. Det står to steinstøtter, en med Bratlands bilde i relieff, og en til minne om Olav V med dikt av Knut Ødegård. I 1997 ble Fredslunden innviet like ved Bjørka. Les mer …
| 
