 Faksimile fra Aftenposten 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Sig Thor. - opprinnelig Thorkel Sigvardt Thorkelsen - født 15. oktober 1856 på Asker seminar (i Bærum kommune), død 18. oktober 1937 i Oslo, var skolemann, zoolog og lærebokforfatter, opprinnelig teolog, med en allsidig karriere. Som forsker var midd hans spesialområde, og han hadde en omfattende produksjon, men verdien av hans systematiske arbeider er omdiskutert. Les mer …
 Hurdal Verk folkehøgskole, der Aanestad ble ansatt som skolestyrer i 1945. (født 16. september 1893 i nåværende Randaberg kommune på Jæren, død 20. mai 1984) var lærer og bestyrer ved Kinaforbundets skoler. Aannestad, som også var lærer og herredskasserer i Randaberg, er særlig kjent for sin innsats for kristne sanger og salmer. 1. juli 1958 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I perioden 1915-25 var han lærer i Randaberg, og 1918-25 var han også herredskasserer. I 1925 ble han ansatt som lærer ved Kinaforbundets skoler på Fjellhaug, Østre Aker ved Oslo. Høsten 1945 ble Aanestad bestyrer ved forbundets nye ungdomsskole i Hurdal, der han ble til han gikk av med pensjon. Les mer …
 Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port. På Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.
I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681. Les mer …
 Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø. (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker. Les mer …
 Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila. (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.
Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.
Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born. Les mer …
| 
