Forside:Troms og Finnmark fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark

Om Troms og Finnmark fylke
Troms og Finnmark fylke bruker de to gamle fylkesvåpnene.
Troms og Finnmark fylke (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku, kvensk: Tromssa ja Finmarkku) ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Troms og Finnmark fylker. Dette er en del av regionreformen 2014–2018. Den politiske ledelsen og fylkesadministrasjonen har sete i Tromsø, mens fylkesmannen i Troms og Finnmark ble etablert i Vadsø i 2019.

I tillegg til at fylkene ble slått sammen, ble det samme dag en grenseendring ved at Tjeldsund kommune i Nordland slås sammen med Skånland kommune i Troms og overført til det nye fylket.

Stortinget vedtok den 8. juni sammenslåing av Troms og Finnmark. Fylkestinget i Troms hadde gitt tilslutning, mens Finnmark hadde trukket seg fra samtaler. I Finnmark slo man seg ikke til ro med stortingsvedtaket. Fylkestinget i Finnmark stemte i mars 2018 ned forslaget til sammenslåingsavtale, og vedtok at det skulle holdes en folkeavstemning. Den ble holdt i mai 2018, med 58 % deltakelse. 87 % sa nei til sammenslåing. I Troms ble det ikke arrangert folkeavstemning, men meningsmålinger i begge fylker peker mot flertall mot sammenslåing også der.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Leif Jørgensen.
Leif Jørgensen (født 1. september 1887 i Medkila, død 1947) vokste opp i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune. Stedet ligger omtrent 4 km sør om Harstad. Han var tredje barn av Nilsine Bendikte Hartvigsdatter fra Kasfjord og Jørgen Tobias Hansen fra Medkila. Han ble døpt Torleif, men gjorde seg kjent under navnet Leif, og var forhandler for NEMAK, som seinere ble til Shell Norge. Hans store interesse for båter av alle slags ledet ham òg inn i en smått rederaktig virksomhet, både med mindre frakteskuter og sildeføringsfartøy.   Les mer …

M/F "Kjella" flott
Foto: Jann Sørensen
(1957)

M/F «Kjella», byggenr. 20 ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, ble overlevert Torghattens trafikkselskap i Brønnøysund 5. juni 1957. I oktober 2017 finner vi henne i arbeid i Spania!

Mer enn 60 år siden «storverkstedet» i Harstad overleverte «Kjella» til selskapet i Brønnøysund, var hun fortsatt i virksomhet.

Den gang da hun ble sjøsatt, var det neppe noen som så for seg at den litt «spedbygde» båten skulle ha en så lang driftstid. At hun skulle bli den kraftige arbeidspluggen på det velrennomerte verkstedet for berging og skipsreparasjoner, kunne man i hvert fall ikke forutse.   Les mer …

Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo.
Foto: Alf Kiil: Målselv bygdebok bind 1.

Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 ser ut til å ha blitt arrangert i regi av Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, mest sannsynlig i samvirke med Trondenes landbrugsforening, som bankkasserer Lars M. HansenKulseng i sin tid stiftet.

Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte innfinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.

Statsagronom Caspar Jensenius, sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.   Les mer …

Johs. Myhren ca. 1940
Foto: Ukjent fotograf
Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnasVinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer …

Harstadhamn i 1950-årene mens flere av hermetikkindustriens fabrikkbygninger fortsatt sto der.
Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene. Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet.   Les mer …

Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.
Harstad og Trondenes Sanitetsforening ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; Nasjonalforeningen, som var stiftet i 1910.   Les mer …

Ved en tilstelning i forbindelse med Harstad Handelsstands Forenings 75-årsjubileum samlet man 12 av foreningens tidligere medlemmer. Flere av disse representerer firmaer som var i virksomhet på 1940- og 1950-tallet. Sittende fra venstre: Disp. William Wulff-Uhre, dir. Søren Bothner, dir. Johan Fredriksen, disp. Kristoffer Holst, disp. Aksel Nilsen (senior) og grosserer Bjarne Rasch-Tellefsen. Stående fra venstre: Avd.sjef. Per Gunnar Sæbøe, disp. Knut Soleglad, disp. Gunnar Didriksen, soussjef Odd O. Olsen, disp. Bernt Simonsen og kjøpmann Ingvald Aronsen.
Foto: SevE/Harstad Tidende 1979
Bedrifter i Harstad 1940-1960 er en bransjevis oversikt over bedrifter i Harstad-distriktet på 1940- og 1950-tallet. Den viser hvordan forretnings- og bedriftsstrukturen har endret seg frem mot vår tid.

Av naturlige grunner er det noen bransjer/institusjoner som mangler, f. eks. alders- og sykehjem, barnehager, regnskapskontor, campingplass, turistkontor osv. De fantes knapt på den tiden. På samme måte ser man at noen bransjer hadde atskillig flere enheter enn i dag. Da handelsregisteret for denne perioden ikke var å oppdrive, er listen rekonstruert med grunnlag i ulike dokumenter.

Tidsperioden 1940-1960 er før kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes, og de fleste bedriftene befant seg innenfor den gamle bygrensen.   Les mer …

Gausvik Samvirkelags nybygg ved E10, tatt i bruk fra 1.9.1969. Posten hadde også sine lokaler i dette bygget fra 1969 til 30.9.1996.
Foto: Torbjørn Hansen
Gausvik Samvirkelag i gamle Sandtorg kommune ble stiftet på Gausvik Krets Forsamlingshus søndag 18.april 1948. Som lagets første bestyrer ble tilsatt Leif Johan Hansen, som da kom fra Sydal Samvirkelag i Lofoten. Tross trangboddhet i gamle lokaler etter den private kjøpmannen som ga opp, klarte laget seg meget bra. Bestyrerfamilien trivdes og ble med på oppbygginga av nybutikken ved riksveien (E10), etter at de første byggeplanene måtte oppgis. Butikken holdt stand mot sentralismen – helt til i november 2001.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Troms og Finnmark fylke
 
Andre artiklar