Forside:Vest-Finnmark

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp
TIDLIGERE KOMMUNE: Kvalsund

Om Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i tidligere Finnmark fylke. Det strekker seg fra grensa Troms i vest til Sværholthalvøya i øst. Dermed omfatter distriktet områdene ved Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.

Det er seks kommuner i distriktet: Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp.

Historisk omfatta området til Vestfinnmarken fogderi, som i 1853 ble delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi, også de tre kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Disse regnes nå med til Indre Finnmark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Killengreens forretning i Sjøgata 19 til venstre, bak og til høyre ser vi pakkhusene Sjøgata 21 og 17.
Foto: Ca. 1920
Handelshuset Killengreen, etablert i 1820, var i godt over 100 år en av de største og viktigste forretningene i Tromsø. Det engasjerte seg på svært mange områder: import/eksport, russehandel, skipsutstyr, trelast, jernvarer, ishavsfangst, rederivirksomhet, kolonialvarer, m.m. Firmaet bygde en vakker hovedbygning i Sjøgata 10, som fremdeles står som et minnesmerke over tiden da Sjøgata var byens viktigste gate. Handelshuset ble grunnlagt i 1820 av Johan Andreas Killengreen. Han var født i 1791 i Hasvik i Finnmark, som sønn av gjestgiver Chr. P. Killengreen.   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
(rundt 1870)
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …

Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer …

Haakon Hauan.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961).   Les mer …

Per Spilling.
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer …

Johannes Kummeneje (1857-1937). Fotograf ukjent.
Johannes Hansen Kummeneje (Kummeneie) (fødd 7. oktober 1857 i Skjåk, død 19. mai 1937 i Talvik) var lærar, lensmann og Venstre-politikar. Han representerte Finnmark på Stortinget 1919-1924. Han var fødd på husmannsplassen Marlostrædet i Skjåk. Foreldra var Hans Olsen Ulen og Ågot Johannesdotter Marlostrædet. Foreldra var ugifte, som Kummeneje sjølv fortel i eit intervju med Gudbrandsdølen i 1919. Med hans ord var dei «begge ukjendte husmandsfolk av hjertelig simple kaar». Han vaks opp på ein annan husmannsplass, Kummestugu eller Kummeneie, i same grenda som Ulen og Marlostrædet.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vest-Finnmark
 
Andre artikler