 Helge Røragen Foto: Østre Toten kommune (ca. 1991) (født 20. juli 1928 på Røros, død 13. mars 2013 i Kolbu i Østre Toten) var lærer og lokalpolitiker i Østre Toten. Røragen, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører fra 1984 til 1991, etter å ha vært varaordfører 1976-83. At han var lærerutdanna, hadde han til felles med flere av 1900-tallets ordførere i Østre Toten. Røragen vokste opp på Røros, som sønn av Marie og Per Røragen. Faren var gruvearbeider. Etter å ha vært konstituert som lærer i Havøysund i 1949/50 tok han lærerskoleeksamen i Oslo i 1952 og ble først ansatt ved Bergsfjord skole i Loppa kommune, der han ble i fire år. Les mer …
 Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen Foto: Ukjent  Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892 (født 22. desember 1850 på Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
 Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer …
| 
.jpg)
