Forside:Troms og Finnmark fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark Om Troms og Finnmark fylke Troms og Finnmark fylke bruker de to gamle fylkesvåpnene. Troms og Finnmark fylke (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku, kvensk: Tromssa ja Finmarkku) ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Troms og Finnmark fylker. Dette er en del av regionreformen 2014–2018. Den politiske ledelsen og fylkesadministrasjonen har sete i Tromsø, mens fylkesmannen i Troms og Finnmark ble etablert i Vadsø i 2019. I tillegg til at fylkene ble slått sammen, ble det samme dag en grenseendring ved at Tjeldsund kommune i Nordland slås sammen med Skånland kommune i Troms og overført til det nye fylket. Stortinget vedtok den 8. juni sammenslåing av Troms og Finnmark. Fylkestinget i Troms hadde gitt tilslutning, mens Finnmark hadde trukket seg fra samtaler. I Finnmark slo man seg ikke til ro med stortingsvedtaket. Fylkestinget i Finnmark stemte i mars 2018 ned forslaget til sammenslåingsavtale, og vedtok at det skulle holdes en folkeavstemning. Den ble holdt i mai 2018, med 58 % deltakelse. 87 % sa nei til sammenslåing. I Troms ble det ikke arrangert folkeavstemning, men meningsmålinger i begge fylker peker mot flertall mot sammenslåing også der.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen. Foto: Knut Stokmo (1970) Fredrik Langes gate 12, gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869).   Les mer … Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Freddy Reddy (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot Vietnamkrigen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika. Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.   Les mer … Johs. Myhren ca. 1940 Foto: Ukjent fotograf Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas på Vinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer … Polarskuta «Belgica». Foto: Norsk Sjøfartsmuseum. Polarskuta «Belgica», som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i Harstad hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i 1884 og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det Christiania-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i 1883, da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter.   Les mer … Hanna Kvanmo. Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV Hun var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. Faren var soldat i frelsesarméen og hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til Båtsfjord og slo seg ned der.   Les mer … Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble sannsynligvis stiftet i 1949. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller. Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som (Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag.   Les mer … Ved en tilstelning i forbindelse med Harstad Handelsstands Forenings 75-årsjubileum samlet man 12 av foreningens tidligere medlemmer. Flere av disse representerer firmaer som var i virksomhet på 1940- og 1950-tallet. Sittende fra venstre: Disp. William Wulff-Uhre, dir. Søren Bothner, dir. Johan Fredriksen, disp. Kristoffer Holst, disp. Aksel Nilsen (senior) og grosserer Bjarne Rasch-Tellefsen. Stående fra venstre: Avd.sjef. Per Gunnar Sæbøe, disp. Knut Soleglad, disp. Gunnar Didriksen, soussjef Odd O. Olsen, disp. Bernt Simonsen og kjøpmann Ingvald Aronsen. Foto: SevE/Harstad Tidende 1979 Bedrifter i Harstad 1940-1960 er en bransjevis oversikt over bedrifter i Harstad-distriktet på 1940- og 1950-tallet. Den viser hvordan forretnings- og bedriftsstrukturen har endret seg frem mot vår tid. Av naturlige grunner er det noen bransjer/institusjoner som mangler, f. eks. alders- og sykehjem, barnehager, regnskapskontor, campingplass, turistkontor osv. De fantes knapt på den tiden. På samme måte ser man at noen bransjer hadde atskillig flere enheter enn i dag. Da handelsregisteret for denne perioden ikke var å oppdrive, er listen rekonstruert med grunnlag i ulike dokumenter. Tidsperioden 1940-1960 er før kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes, og de fleste bedriftene befant seg innenfor den gamle bygrensen.   Les mer … Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar. Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830 på Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå Storerød på Hvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …		Sjå óg Bibliografi: Troms og Finnmark fylke Historielag i Troms og Finnmark fylke   Kategoriar for Troms og Finnmark fylke Troms og Finnmark fylke Alta kommune Austsamisk historie og kultur Avisklipp fra Finmarken Avisklipp fra Finmarkens Amtstidende (Vadsø 1871-1944) Avisklipp fra Finnmarken Avisklipp fra Tromsø (avis) Avisklipp fra Tromsø Amtstidende Avisklipp fra Tromsøposten Avisklipp fra Vardø-Posten Avisklipp fra Øst-Finmarkens Folkeblad Balsfjord kommune Bardu kommune Berlevåg kommune Bilder fra Sør-Troms museum Båtsfjord kommune Dyrøy kommune Dyrøya Finnmark Gamvik kommune Gratangen kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Hasvik kommune Ibestad kommune Indre Finnmark Karasjok kommune Karlsøy kommune Kautokeino kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune Lavangen kommune Lebesby kommune Loppa kommune Lyngen kommune Midt-Troms Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark Målselv kommune Måsøy kommune Nesseby kommune Nord-Troms Nordkapp kommune Nordreisa kommune Nordsamisk historie og kultur Porsanger kommune Salangen kommune Senja kommune Skjervøy kommune Storfjord kommune Avisklipp fra Sydvaranger (avis) Sør-Troms Sør-Varanger kommune Sørreisa kommune Tana kommune Tjeldsund kommune Troms Troms Sangerforbund Troms Ungdomsfylking Tromsø kommune Vadsø kommune Vardø kommune Vest-Finnmark Øst-Finnmark   Andre artiklar Johannes Kummeneje Edmund Johansen Ingelbrecht Knudssøn Balsfjordost RS 38 «Biskop Hvoslef» (1932) Indre Troms Auto Soldathjemmet på Setermoen Ole Willumsen (1905–1978) Dory (GBÅ 1658) Albert Espejord Amatørkorps i Finnmark Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms Hasvik kommune Alexander Forbes Historielag i Finnmark Henrik Johansen Frimann Hermann Bardach Daniel Hægstad Gammelbukken (krumstevning 1825) Antonie Tiberg Magnus Lorentsen Emil Aall (1872–1927) Adolfkanonen på Trondenes Job Thode Holst Sigurd Torgersen Aagot Normann Jeanette og Søren Bothners Legat Kristian Steinnes Knut Heide Harstad Oppland Rutebil