Forside:Alta kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark KOMMUNE: Alta • Berlevåg • Båtsfjord • Gamvik • Hammerfest • Hasvik • Karasjok • Kautokeino • Lebesby • Loppa • Måsøy • Nesseby • Nordkapp • Porsanger • Sør-Varanger • Tana • Vadsø • Vardø Om Alta kommune Alta kommune ligger lengst vest i Finnmark, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunen består av fastlandet rundt Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot Hammerfest, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør. Den nåværende Alta kommune ble etablert i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen. Alta har i etterkrigstida hatt jevn befolkningsvekst, i motsetning til de fleste andre kommunene i Finnmark. Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til tettstedet Alta, som fikk bystatus i 2001.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Seiland (nordsamisk: Sievju) er ei øy i Finnmark. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest og Alta. Øya er på 559 km2 og har 147 innbyggere (2013). Tidligere bodde det flere her, men de fleste mindre fiskeværene er nå fraflytta. Fjella på Seiland reiser seg bratt opp fra ei innskåret kystlinje. Det høyeste er Seilandstuva på 1078 moh. På øya ligger også isbreene Nordmannsjøkelen og Seilandsjøkelen, som begge har minska de siste åra.   Les mer … Per Spilling. Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer … Johannes Kummeneje (1857-1937). Fotograf ukjent. Johannes Hansen Kummeneje (Kummeneie) (fødd 7. oktober 1857 i Skjåk, død 19. mai 1937 i Talvik) var lærar, lensmann og Venstre-politikar. Han representerte Finnmark på Stortinget 1919-1924. Han var fødd på husmannsplassen Marlostrædet i Skjåk. Foreldra var Hans Olsen Ulen og Ågot Johannesdotter Marlostrædet. Foreldra var ugifte, som Kummeneje sjølv fortel i eit intervju med Gudbrandsdølen i 1919. Med hans ord var dei «begge ukjendte husmandsfolk av hjertelig simple kaar». Han vaks opp på ein annan husmannsplass, Kummestugu eller Kummeneie, i same grenda som Ulen og Marlostrædet.   Les mer … Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.   Les mer … Del av et helleristningsfelt Foto: Jurek Durczak Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer … Komsafjellet, nordsamisk: Gorravárri, også kalt bare Komsa, ligger ved kysten rett ved Alta sentrum. Fjellet er et natur- og fortidsminneområde som er populært til turformål. Utsiktspunktet Komsatoppen ligger 212 m.o.h. På Komsa er det over lang tid funnet gjenstander fra eldre steinalder, blant annet små redskaper. Sommeren 2000 ble det oppdaget bergmalerier på en fjellvegg, og i 2004 ble det funnet rester etter et steinalderhus i Tollevika. De mange funnene førte tidlig til at Komsa ga navn til steinalderkulturen Komsakulturen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Alta kommune Bibliografi: Alta kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Alta kommune Alta kommune Alta museum ingen underkategorier   Andre artikler Komsafjellet Krigsfangeleire Carl Edvard Fleischer Johannes Gjetmundsen Christian Ludvig Jensen (1855–1937) Johannes Kummeneje Talvik kommune Knut Spilling (1865–1953) Alta Bernard Bernard Altaposten Asbjørn Thomassen Benjamin K. Sjønøst Edmund Johansen Helene Tunsjø Vally (Fiskefartøy 1917) Sverre F. Johnsen Den Norske Kalottkomite Alta sorenskriverembete Alf Wiig Alta historielag Ingelbrecht Knudssøn Anker Berntsen Finn Halvorsen «Tirpitz» Eleonore Bjartveit Torleif Aune (1879–1956) Henriette Garberg Alta-saken Anna-Kathrine Israelsen