Forside:Alta kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark KOMMUNE: Alta • Berlevåg • Båtsfjord • Gamvik • Hammerfest • Hasvik • Karasjok • Kautokeino • Lebesby • Loppa • Måsøy • Nesseby • Nordkapp • Porsanger • Sør-Varanger • Tana • Vadsø • Vardø Om Alta kommune Alta kommune ligger lengst vest i Finnmark, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunen består av fastlandet rundt Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot Hammerfest, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør. Den nåværende Alta kommune ble etablert i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen. Alta har i etterkrigstida hatt jevn befolkningsvekst, i motsetning til de fleste andre kommunene i Finnmark. Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til tettstedet Alta, som fikk bystatus i 2001.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bilde av bred sti i høstlyng på vidda Foto: Postruta i nærheten av Ravnastua Postruta mellom Alta og Karasjok er en historisk vandrerute og merket fottur over Finnmarksvidda, og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner. Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Alta og omegn turlag (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra UiT samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.   Les mer … Seiland (nordsamisk: Sievju) er ei øy i Finnmark. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest og Alta. Øya er på 559 km2 og har 147 innbyggere (2013). Tidligere bodde det flere her, men de fleste mindre fiskeværene er nå fraflytta. Fjella på Seiland reiser seg bratt opp fra ei innskåret kystlinje. Det høyeste er Seilandstuva på 1078 moh. På øya ligger også isbreene Nordmannsjøkelen og Seilandsjøkelen, som begge har minska de siste åra.   Les mer … Utsnitt fra kirkeboka for Hafslo i 1860. Johannes Gjetmundsen ble født og hjemmedøpt den 4. mars. Johannes Gjetmundsen (født 4. mars 1860 på Kroken i Hafslo, død 26. mars 1924 i Talvik) var gardbruker, fisker, lensmannsassistent og herredskasserer i Talvik i Finnmark. Gjetmundsen var en engasjert Venstre-politiker og representerte Vest-Finmarkens kreds på Stortinget i perioden 1913-15. Han var sønn av Gjetmund Guttormsen og Synnøve Pedersdatter. Da Johannes ble født, var de husmannsfolk på Kroken i sognebygda Hafslo. Noen få år seinere flytta de til Talvik, der de ble gardbrukere på eiendommen Vollnes. Gjetmund Guttormsens foreldre, Guttorm Gjetmundsen og Kari Olsdatter fra Jostedalen, flytta sammen med dem til Finnmark, og i 1865 bodde hele storfamilien på Vollnes.   Les mer … Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1949) Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer … Del av et helleristningsfelt Foto: Jurek Durczak Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer … Komsafjellet, nordsamisk: Gorravárri, også kalt bare Komsa, ligger ved kysten rett ved Alta sentrum. Fjellet er et natur- og fortidsminneområde som er populært til turformål. Utsiktspunktet Komsatoppen ligger 212 m.o.h. På Komsa er det over lang tid funnet gjenstander fra eldre steinalder, blant annet små redskaper. Sommeren 2000 ble det oppdaget bergmalerier på en fjellvegg, og i 2004 ble det funnet rester etter et steinalderhus i Tollevika. De mange funnene førte tidlig til at Komsa ga navn til steinalderkulturen Komsakulturen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Alta kommune Bibliografi: Alta kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Alta kommune Alta kommune Alta museum ingen underkategorier   Andre artikler Komsafjellet Struves meridianbue Krigsfangeleire Nordpolmisjonen Carl Edvard Fleischer Johannes Gjetmundsen Christian Ludvig Jensen (1855–1937) Liste over artikler om Alta kommune Talvik kommune Alta Anna Juliette Johansen Asbjørn Thomassen Alta prestegjeld Julie Nielsen Alta sorenskriverembete Freddy L. Larsen Alf Wiig Ingelbrecht Knudssøn Bossekop Karin Stuge Alta kirke Finn Halvorsen Torleif Aune (1879–1956) Sophus Aars Henriette Garberg Alta-saken Altaboka Pirjo Saariniemi Alta sanitetsforening Hjemmeluft