Forside:AB-leksikon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}} Kategori:Asker og Bærum)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}


[[Kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]

Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 11:26

Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.   Les mer ...
 
Smakebiter
Skaugumåsen og Semsvannet
Foto: Det norske næringsliv (1952)
Skaugumsåsen er en ås i Vestmarka i Asker. Den ligger like nord for Skaugum gård og øst for Semsvannet. Høyeste punkt er på 351 moh. Skaugumåsen er bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere skifere og danner en markert brattkant mot sør. Den steile fjellsiden gjør åsen mer markert enn den beskjedne høyden skulle tilsi. Åsen overtok Vardåsens rolle som Askers vardested ca. 1780. Fra åsen er det flott rundskue, og den er et av Askers mest populære turmål. Både Skaugumsåsen naturreservat og Åstad naturreservat ligger på Skaugumsåsen.   Les mer …

Motiv fra Leangbukta.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Leangbukta eller bare Leangen er ei bukt i Asker mellom Konglungen og Hvalstrand. Opprinnelsen er mest sannsynlig leir angr – den leirholdige bukta. Angr er norrønt for 'bukt', derfor blir ordet Leang-bukta en pleonasme med denne forklaringen. En annen forklaring kan være le angr – bukta som ligger i le. I tidligere tider var fiske og reketråling en geskjeft blant beboerne i området. En kalkfabrikk innerst i bukta ble ingen suksess. Bleiker gårds kalkovn lå her i eldre tid. Nedre Bleiker hadde isbinge i området. Den Norske Amerikalinje benyttet Leangbukta som opplagshavn, bl.a. under den annen verdenskrig. Her lå skip som Stavangerfjord, Blenheim og Borgå.   Les mer …

Holmen Fjordhotell i 2012.
Holmen Fjordhotell, Slemmestadveien 64 på Holmen i Asker, åpnet i nyoppført bygning i 1986 av firmaet Siv.ing. R. Brusletto A/S; overtatt i 1987 av forlegger og investor Trygve Hegnar, betydelig utvidet i løpet av 1990-årene og i 2001, da det ble åpnet en velværeavdeling (SPA), som omfatter treningsstudio og badeanlegg med bl.a. motstrømsbasseng, tørr- og dampbadstu og boblebad. Hotellet, som har 157 rom med i alt 252 senger (2008), drives i hovedsak som kurs- og konferansehotell.   Les mer …

Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet.
Foto: Karl Braanaas
(2006)
Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.

Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.

I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.   Les mer …

Caprino Studios på Snarøya i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Caprino Studios i Mario Caprinos vei 3 på Snarøya i Bærum kommune er et digitalt produksjonsstudio for film, tv og dataspill. Virksomheten har sin opprinnelse i Ivo Caprinos filmselskap Caprino Dukkefilm, senere Caprino Filmsenter AS, etablert i 1949. Det ligger ved siden av Snarøya gård, som Ivo Caprinos far, Mario Caprino, kjøpte i 1921, og også nær Snarøya kirke. Caprinos første filmproduksjon, Tim og Tøffe, ble lansert 1949. Musikk på loftet (1950) var Norges første 35 mm fargefilm. Veslefrikk med fela (1952) vant Filmfestivalen i Venezia, og ble Caprinos internasjonale gjennombrudd. Karius og Baktus (1954) er Caprinos mest distribuerte film. De første filmene ble produsert delvis hjemme i familiens stue på Snarøya og delvis hos Norsk Film AS på Jar. Selskapet åpnet nytt studio i 1955, samme år som utgivelsen av Den standhaftige tinnsoldat, bestilt av Dansk Kulturfilm i anledning 150-års jubileet for H. C. Andersen. Caprinos øvrige eventyrfilmer er: Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reve-enka (1962), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967).   Les mer …

Motiv fra Johan Drengsruds vei i Asker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Johan Drengsruds veiDrengsrud i Asker går fra Drammensveien forbi gården Drengsrud mot Borgenbråten. Gangvei forbi gårdstunet mot Drengsrudvannet, gammel ferdselsvei. Navn etter Johan Drengsrud, ordfører i Asker 1894–1907. Gårdsbebyggelse.   Les mer …
 
Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier


 
Andre artikler
 
Siste endringer