Forside:Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Andre_verdenskrig|kategorisering=Andre verdenskrig}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|%Andre%verdenskrig%¦%andre%verdenskrig%}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|%Andre%verdenskrig%¦%andre%verdenskrig%}}
{{Portal underportaler|}}
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 0 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[:Kategori:Andre verdenskrig|Andre verdenskrig]]</div>
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|%Andre%verdenskrig%¦%andre%verdenskrig%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Temaportaler|Andre verdenskrig]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2015 kl. 07:45

Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter
Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i Agderposten 6. oktober 1948.

Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965Nesøya i Asker) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.

  Les mer …

Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.
(1956)

Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.

Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.   Les mer …

Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938).
Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer …

Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige.
Flyktningeruta er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under andre verdenskrig for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta starter ved Skullerudstua i Oslo og går gjennom Østmarka til Enebakk og Øyeren. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom Aurskog og fram til Skjølåen i Eidskog, der Norske Grenselosers Museum ligger. En avstikker går også videre inn til Skillingmark i Värmland, der det var flyktningemottak under krigen. Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.   Les mer …

Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …

Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved Fiskum på vestsiden av Eikeren i begynnelsen av mai 1945.
Milorg var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som partisaner som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.

Milorg utgjorde sammen med Sivorg Hjemmestyrkene, som var den offisielle delen av Hjemmefronten. Medlemmene av Milorg er også kjent som «Gutta på skauen». De store skogområdene i Sør-Norge var utmerkede gjemmesteder for en undergrunnshær, og mange oppholdt seg i lang tid på skjulestedene som ble bygget opp.

  Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler