Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherre på Eiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens. Les mer …
 Færøybåt under kapproing. Foto: Olve Utne (2015) ( fær. føroyskur bátur) er den tradisjonelle båten på Færøyane. Han er ein spissgatta, open båt. I utgangspunktet blir færøybåten rodd, men han er oftast utstyrt med master og segl òg. Færøybåten har sine røter i norske båtar, men har utvikla seg til ein særeigen båttype i løpet av åra. Som det er vanleg med norske båttypar, så finst færøybåten i ulike størrelsar — frå tríbekkur med to par årar og opp til den 28–30 fot lange seksæringur med seks par årar. Det har òg funnest ein kring 40 fots teinæringur som vart rodd av 18 mann og bruka til lengre reiser. Les mer …
 Envold de Falsen eide Rådhusgata 12-14 i Christiania fra 1802 til 1808. Foto: Chris Nyborg (2013) Envold de Falsen (født 17. oktober 1755 i København, død 16. november 1808 i Oslofjorden) var lagmann i Nordlandene og Finmarken fra 1789 til 1791, samt blant annet assessor i Høyesterett og justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han var også i samtiden kjent som teatermann, dikter og skuespiller. Falsen ble student i 1765 med privat undervisning. Han ble cand. jur. 30. juli 1771. Den 7. desember s.å. ble han kopist i Danske kanselli. Den 24. september 1777 ble han assessor i Overhoffretten og 31. oktober 1788 justitiarius i Overhoffretten. Han ble bestallet som lagmann i Nordlandene og Finnmarken den 23. januar 1789, men innehadde embetet i kort tid da han den 14. oktober 1791 ble assessor i Højesteret og den 19. november 1802 justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han ble 3. desember s.å. forbeholdt ansiennitet blant de tilforordnede til Høyesterett.
Den 24. august 1807 ble han medlem av den midlertidige regjeringskommisjon for Norge, og s.å. også av hovedkomiteen for opprettelse av en låneinnretning i Norge, og av Overkriminalretten i Norge. Les mer …
 Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (pastoris ecclesia Öens in Norvegia). (født omkr. 1585 i Ribe i Danmark, død 1646 i Øyer) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.
Han ble i april 1608 kapellan i Romedal, og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop Niels Clausen Senning den 16. april 1608, og Frantz signerte Franciscus Nicolaj Ripensis.[1] Han ble så sokneprest i Asker, hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av Oslo domkapitel å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.[2]
Fra 1617 til 1625 var han rektor ved Tønsberg lærde skole, et embete han fikk tildelt av biskop Niels Glostrup av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.[3] Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.
Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop Erik Bredal av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei» [4]. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København. Les mer …
 Ungdomsbilde av Kristoffer Støren. Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960. (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958 på Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift. Les mer …
 Joachim Irgens' våpenskjold. (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. Les mer … | 
