Forside:Kvæfjord kommune

Sideversjon per 18. nov. 2010 kl. 00:16 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Kvæfjord kommune
1911 Kvafjord komm.png
Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger helt vest i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke.

Kvæfjord kommune hadde uendrede grenser siden Formannskapslovene 1837 og frem til år 1956 da fra en liten del av kommunen (Tennvassås) ble tilbakeført til Trondenes kommune den 25. oktober 1956 (32 innbyggere).

En kunngjøring fra Justits- og Politie-væsenet i Den Norske Rigstidende torsdag 15. april 1824 forteller oss at: "Den i Qvædfjords Præstegjeld i Seniens og Tromsøes Fogderie beliggende Gaard Tenvasaasen har hidtil været henlagt under Fuskevog Thinglaug, som er indbefatted under Trondenæs Præstegjeld, og, da Gaardens Opsiddere heri have ansøgt om Forandring, saa har H. K. M. Under 29 de Marts sistleden naadigst resolveret, at denne Gaard, fra 1 te Juli d. A. at regne skal henlægges under Qvædfjords Thinglaug."

Den siste endring var at bygda Godfjord ble overført til Sortland kommune fra 1. januar 2000 (102 innbyggere). Kvæfjord er den vestligste kommunen i Troms, og størstedelen av kommunen ligger på Hinnøy.

Kvæfjord sokn hørte under det omfattende Trondenes prestegjeld fra omlag 1250 til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Kvæfjord prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem.
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer …

Kystlagets stolthet: Skøyta «Sjøliv».
Kvæfjord kystlag ble stiftet i 1992 og teller 43 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Kvæfjord kystlag har i samarbeid med Sør-Troms museum båtbreing som en av sine aktiviteter.   Les mer …

Pastor Ingolf Dahl.
Foto: Skannet fra Kontaktbladet
Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 kom i forbindelse med baptistenes årlige predikantmøte som ble avviklet på den lille Kveøya i Kvæfjord kommune. Der ble det også avviklet en serie evangeliske møter, slik tradisjonen tilsa. De tilreisende predikantene tok så rørsla med seg, slik at vi kan se spor etter vekkingen flere steder i Nord-Norge. Baptistene i Kvæfjord har en rik historie. I Peder Eidbergs framstilling av Harstad Baptistmenighets første 100 år ser vi at han taler om «Aune-karene» som hadde vært på vårtorskefiske i Finnmark i 1856. De ble vekket da de var innom Tromsø, og ble spredere av «ordet» i de sydlige egne av dagens Troms fylke. Vi ser altså at «de fant sin tro» året før Lammers kom til Tromsø i 1857. Mye tyder på at de også kom under innflytelse av predikanten Ole Kallem som gjestet Trondenes høsten 1856, og som var kjent for å skape vekkelser dit han kom. I den forbindelse merker vi oss at en fri apostolisk menighet ble etablert i Trondenes med forstander Bernt Johannessen og 68 medlemmer i 1857. I Kvæfjord etablerte de seg med Peder Fredriksen som forstander og 13 medlemmer den 31. desember 1860.   Les mer …

Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919.
Jacob Peder Kristian Norman (født 30. mars 1897Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 22. juni 1956: Utsnitt av omtalen av avgangen til Hans Bergersen som overlærer ved Tøyen skole i Oslo.
Hans Christian Bergersen (født i Kvæfjord 26. mars 1886, død 17. mai 1970) var lærer, blant annet ved Tøyen folkeskole i Oslo der han var overlærer fra 1935 til 1956. Han var også forlagskonsulent og ordbok- og lesebokforfatter. Ved siden av sitt egentlige fag var Bergersen særlig interessert i musikk. I Nord-Odal og Holmestrand var han organist ved siden av læreryrket.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kvæfjord kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler