Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Harstad kommune Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Harstadhamn i 1950-årene mens flere av hermetikkindustriens fabrikkbygninger fortsatt sto der. Foto: Sør-Troms museum Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene. Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet.   Les mer … Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør Rasmus L. Eide. Bladet Haalogaland utkom i Harstad i tiden 1902 til 1954, med avbrudd fra 1941 til 1949. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på 1910-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai 1914 kjøpte bladet Dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.   Les mer … Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland. Foto: Ukjent fotograf. Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet. Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder. Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940. 26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer … Hans Nissen Buck – Harstads første ordfører. Hans Gabriel Nissen Buck, født: 2. mai 1848 i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, døde 21. mai 1924. Distriktslege i Trondenes og Harstad, Harstads første ordfører 1904-1905. Han var sønn av kaptein og overinspektør Jørgen Mandix Buck (1814-1878) og Fredrikke Gerhardine Nissen (1822-1902). Nissen Buck studerte medisin fra 1867 til 1874 og åpnet egen praksis i Fredrikstad og arbeidet deretter i Stor-Elvdal, Sparbu, Stod og Egge fra 1878, i Undal fra 1885 og deretter til Trondenes. Til Trondenes kom han som distriktslege i 1895 og var med på de politiske grepene som førte til at Harstad fikk bystatus i 1904. Han bodde 2, etg. i Bach-gården på Torvet og ble valgt til byens første ordfører - for Borgerpartiet. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, overtok Nissen Buck vervet som styreformann i Harstad Tidende. I 1906 forlot han Harstad og ble distriktslege i Levanger, og i 1912 ble han fylkeslege i Nord-Trøndelag.   Les mer … Ved en tilstelning i forbindelse med Harstad Handelsstands Forenings 75-årsjubileum samlet man 12 av foreningens tidligere medlemmer. Flere av disse representerer firmaer som var i virksomhet på 1940- og 1950-tallet. Sittende fra venstre: Disp. William Wulff-Uhre, dir. Søren Bothner, dir. Johan Fredriksen, disp. Kristoffer Holst, disp. Aksel Nilsen (senior) og grosserer Bjarne Rasch-Tellefsen. Stående fra venstre: Avd.sjef. Per Gunnar Sæbøe, disp. Knut Soleglad, disp. Gunnar Didriksen, soussjef Odd O. Olsen, disp. Bernt Simonsen og kjøpmann Ingvald Aronsen. Foto: SevE/Harstad Tidende 1979 Bedrifter i Harstad 1940-1960 er en bransjevis oversikt over bedrifter i Harstad-distriktet på 1940- og 1950-tallet. Den viser hvordan forretnings- og bedriftsstrukturen har endret seg frem mot vår tid. Av naturlige grunner er det noen bransjer/institusjoner som mangler, f. eks. alders- og sykehjem, barnehager, regnskapskontor, campingplass, turistkontor osv. De fantes knapt på den tiden. På samme måte ser man at noen bransjer hadde atskillig flere enheter enn i dag. Da handelsregisteret for denne perioden ikke var å oppdrive, er listen rekonstruert med grunnlag i ulike dokumenter. Tidsperioden 1940-1960 er før kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes, og de fleste bedriftene befant seg innenfor den gamle bygrensen.   Les mer … Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad. Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Harstad kommune Bibliografi: Harstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Harstad kommune Harstad kommune Andenes (tidligere kommune) ingen underkategorier Avisklipp fra Avisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Folkeblad ingen underkategorier Barnas Dag i Harstad ingen underkategorier Bilder fra Harstad kommunes arkiv ingen underkategorier Bjarkøy ingen underkategorier Bjarkøy (tidligere kommune) ingen underkategorier Breivika (Harstad) ingen underkategorier Brokvik ingen underkategorier Avisklipp fra Dagens Nyheter ingen underkategorier Eineberget ingen underkategorier Elgsnes ingen underkategorier Ervik (Harstad) ingen underkategorier Fauskevåg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Fauskevåg Kjøpelag ingen underkategorier Fauskevåg Samvirkelag ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskeribladet ingen underkategorier Folkeparken i Harstad ingen underkategorier Avisklipp fra Folkeviljen ingen underkategorier Gamnes (Harstad) ingen underkategorier Gangsås ingen underkategorier Gausvik Gausvik Samvirkelag Gausvik Samvirkelag ingen underkategorier Generalhagen ingen underkategorier Grasholman (Harstad) ingen underkategorier Grytøya Grøtavær Lundenes Grøtavær ingen underkategorier Hagan (Harstad) ingen underkategorier Hamnneset (Harstad) ingen underkategorier Harstad Arbeidersamfund ingen underkategorier Harstad AUL ingen underkategorier Harstad bys fortjenstmedalje ingen underkategorier Harstad Kvinneråd ingen underkategorier Harstad Mandskor ingen underkategorier Harstad Mandssangforening ingen underkategorier Harstad Samvirkelag ingen underkategorier Harstad Skiklub ingen underkategorier Avisklipp fra Harstad Tidende ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Tidende ingen underkategorier Harstadbotn ingen underkategorier Harstadhamn ingen underkategorier Harstadmessen 1959 ingen underkategorier Harstadskaret ingen underkategorier Harstadutstillingen 1911 ingen underkategorier Harstadåsen ingen underkategorier Heggen (Harstad) ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Avisklipp fra Haalogaland ingen underkategorier Kaarbøs Mek. Verksted ingen underkategorier Kanebogen ingen underkategorier Kasfjord ingen underkategorier Kilbotn ingen underkategorier Kilhus ingen underkategorier Leikvikhamn ingen underkategorier Lundenes ingen underkategorier Medkila ingen underkategorier Melvik ingen underkategorier Meløyvær ingen underkategorier Avisklipp fra Midnattsol ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Norull ingen underkategorier Parken (Harstad) ingen underkategorier Rikard Kaarbøs plass ingen underkategorier Rogla ingen underkategorier Sama ingen underkategorier Samasjøen ingen underkategorier Sandsøy ingen underkategorier Sandtorg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Gausvik Samvirkelag Sandtorg (tidligere kommune) ingen underkategorier Seljestad (Harstad) Seljestad barnehageklubb Seljestad barnehageklubb ingen underkategorier Skjærstad (Harstad) ingen underkategorier Stangnes (Harstad) ingen underkategorier Storvassbotn ingen underkategorier Sørvik (Harstad) ingen underkategorier Tofta ingen underkategorier Torvet (Harstad) ingen underkategorier Trondenes ingen underkategorier Trondenes (tidligere kommune) Avisklipp fra Avisen (Harstad) Trondenes Samvirkelag ingen underkategorier Tømmeråsen (Harstad) ingen underkategorier Vika (Harstad) Trondenes Samvirkelag Vollstad (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Fellesavisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Harstadposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad ingen underkategorier   Andre artikler Steinalderminner på Bjarkøy (Harstad) Johan Lyngø Ervik skole Barnelaget Vaarbud Agnar Ellefsen Fredsminnesmerket i Harstad Leif Bothner Bjarne Rasch-Tellefsen Adolfkanonen på Trondenes Haalogalands Dampskibsselskab Karl Kaspersen Møte om fattigdom i Harstad kommune (2010) Trondenes kirke Liste over artikler om Harstad kommune (2) Reidar Fuhr Sør-Troms Elforsyning Harstad Skøyteklubb Carl Johan Glückstad Dahl Gunnar Didriksen Ottar Arne Iversen Krigsdeltakere fra Harstad Alfons Johansen Harstad postkontor Punkthuset i Harstad Hjalmar Rubach Seljestad Damekor Andreas Bergland Julius Holand Sigurd Kulseng-Hansen Hanna Kvanmo