 Redaktør Peter Oluf Klinge. var en avis som kom ut med sitt første ordinære nummer i Harstad den 2. april 1887. "Ordinære nummer" - fordi; prøvenummeret som var trykt i Mosjøen kom allerede 24. desember (julaften) 1886. Avisa gikk i litt i overkant av ett år, da den skifta navn til Tromsø Amtstidende. Stifter og redaktør Peter Oluf Klinge, som kom til strandstedet fra Trondheim med sin skriveskole i 1886, allierte seg med Rikard Kaarbø, stedets store «entrepreneur» og dermed fikk Harstadsjøen sitt «liberale nyheds-, avertissements- og afholdsblad.» Les mer …
 Thor Engdal, direktør i Nord-Norges Salgslag i mer enn 30 år. Thor Engdal (født 31. januar 1905 i Bergen, død 24. desember 1997 i Aure kommune) var direktør i Nord-Norges Salgslag, Harstad i mer enn 30 år. I hans periode hadde bedriften kontinuerlig utvikling og vekst og ble en storbedrift.
Familien Engdal fyttet til Smøla mens Thor var barn. Der vokste han opp og skaffet seg etter hvert en god almennutdannelse. Han tok deretter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole og hadde med dette en solid plattform til å ta fatt på både små og store oppgaver innenfor landbrukssektoren.
Mye av sin praktiske erfaring fikk fikk han gjennom å bestyre saueslakteriene i Lofoten og Vesterålen, som Norges Kjøtt- og Fleskesentral hadde opprettet i mellomkrigsårene. Å bestyre den gang betydde ikke bare å sitte på et kontor. I lange perioder var han selv i arbeid som slakter og deltok i alle gjøremål på slakteriet. Les mer …
Harstad Folkeskole var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole.
Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags « framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning. Les mer …
 Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner ( 1903- 1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat. Les mer …
 Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål. (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere.
Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen. Les mer …
| 
