 Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987. Foto: Kurt Haugli. Harstad brannvesen kan føre sin historie tilbake til 1893, da Harstad fikk status som bygningskommune og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av Trondenes herredsstyre. Det første brannkorpset, Brannvernet Harstadsjøen, besto av frivillige mannskaper. Da Underoffisersskolen kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.
Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Hotell Viking ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til Elias Hoel og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904. Les mer …
 Thor Engdal, direktør i Nord-Norges Salgslag i mer enn 30 år. Thor Engdal (født 31. januar 1905 i Bergen, død 24. desember 1997 i Aure kommune) var direktør i Nord-Norges Salgslag, Harstad i mer enn 30 år. I hans periode hadde bedriften kontinuerlig utvikling og vekst og ble en storbedrift.
Familien Engdal fyttet til Smøla mens Thor var barn. Der vokste han opp og skaffet seg etter hvert en god almennutdannelse. Han tok deretter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole og hadde med dette en solid plattform til å ta fatt på både små og store oppgaver innenfor landbrukssektoren.
Mye av sin praktiske erfaring fikk fikk han gjennom å bestyre saueslakteriene i Lofoten og Vesterålen, som Norges Kjøtt- og Fleskesentral hadde opprettet i mellomkrigsårene. Å bestyre den gang betydde ikke bare å sitte på et kontor. I lange perioder var han selv i arbeid som slakter og deltok i alle gjøremål på slakteriet. Les mer …
 Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.  Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.  Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag 1950 ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på. ble etablert av Troms Høgskolelag, som ble konstituert 12. juli 1916 og bygde sin karakteristiske skolebygning på Trondenes. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til 1919. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt Claus Hjelte fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919. Skolens første rektor var Johan Hveding, født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok Hans Eidnes, som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen Asbjørn Eidnes ble rektor. Les mer …
 Karl Andreas Hanssen. Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde. , født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46.
Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen). Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes. Les mer …
 Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden» Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes. (født 7. mai 1905 i Torsken kommune på Senja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på Harstad Høyres liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961- 1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993. Les mer … | 
