 Snekkerverkstedet i Harstad Mek. Verksted, med Johan L. Markussen, bakerst – med skalk, som var formann her. (1916) Johan L. Markussen var født i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune den 6. april 1874 som fjerde barn av Markus Johan Hansen (1839-1932) og Anna Kristine Walberg Kristensdatter (1840 - 1883) fra Fauskevåg. Tirsdag 13. juli 1897 ble Johan viet til sin Kirsten Marie Tobiasdatter (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i Nidarosdomen. Hvorfor vielsen fant sted i Trondheim er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på Harstad Mek. Verksted hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert Marcussens Metallstøperi.
Allerede i 1910 ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i Harstad Arbeidersamfund den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i 1912 velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i 1913 ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.
Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. Folkeviljen kom flyttende fra Sjøvegan i januar 1917. Les mer …
 Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.  Kart over Folkeparken med omliggende turterreng. Da Folkeparken i Harstad ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober 1947, hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.
For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens Aage Rønning forærte sin parsell uten vederlag.Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål». Les mer …
Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912 av næringslivsfolk i Harstad. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med Bergens Privatbank, og i 1954 inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i 2012 feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken. Les mer …
 Seljestad Mannskor med sin dirigent Kåre Åberg. Klikk på bildet for å se navna. Foto: Johan Kristiansen ble stiftet senhøsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg (1913-1983). I etableringen fikk Åberg god bistand av Arne Nicolai Pedersen (opprinnelig fra Forra i Evenes) og Søren Berg, Rollnesbyen. Koret ble et aktivum i nærmiljøet, selv om det ikke varte lenger enn halvannet års tid. Men det gjenoppsto i ny drakt; som blandakor. Les mer …
 Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde. (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika. Les mer …
 Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner ( 1903- 1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat. Les mer … | 
