| Om Landbruk
|
 Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Ole Enok Olssen født 1829 ved Tårnvatn i Rossfjord i Lenvik prestegjeld ble bosatt i Målselv. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for Rossfjordvatnet. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av Målselvnepa - det nordnorske eplet.
 Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet. Foto: Gunnhild Lauknes 2015 Ole Enoks far, Ole Petterson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive.
Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth. Les mer …
 Holen 1965. Myri nærast, Der uppe attom. Foto: Fjellanger-Widerøe Der uppe er det andre av dei to gamle bruka på Holen i Bykle kommune. Som namnet tilseier, låg det litt høgre i terrenget enn Myri.
I bolken om den udela garden kom me til at Tarjei Andresson, som var gift med syster åt odelsmannen, var den fyrste oppsitjaren her, og budde her iallfall frå 1690-åra. I den gamle gards- og ættesoga (51) les me at han var frå Brotteli, og ut ifrå namna passar dette godt, det var vitterleg ein Andres Tarjeisson i Brotteli i det aktuelle tidsromet. Men det er uråd å prove at Tarjei her var son hans, og opplysninga i den gamle boka lyt difor stå som ei gjeting. Urimeleg er ho ikkje, men altså usikker. Me set opp fødselsåret hans med atterhald, ettersom det berre er utrekna etter oppgjeven alder ved gravferda.
- Tarjei Andresson, f ca 1652, d 1734
- g m Torbjørg Auversdtr. Holen, d fyre 1734. Born:
- Jorunn, f ca 1681, g ca 1713 m em Asbjørn Torsson Røysland, sjå Valle VI, 511
- Andres, g 1721 m Tone Alvsdtr. Breive, sjå nedanfor
- Gunnar, f ca 1687, g 1718 m Astrid Knutsdtr. Breive, sjå nedanfor
- Auver, f ca 1692, g 1. 1721 m e Gunhild Gunnarsdtr. Bjørnarå, g 2. 1768 m Jorunn Olavsdtr. Bjørnarå, sjå nedanfor, jfr Bjørnarå Der heime
- Anne, g 1731 m Ånund Torgrimsson Flatland, sjå Valle VI, 198 Les mer …
 Hovinsholm i 1885. Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet. Hovinsholm er en gard på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i 1523 da biskop Hans Mule sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (skafferi) på Hovinsholm.
Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et hov her i hedensk tid. Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard. Les mer …
 Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern. er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog. Les mer …
 Låven på Kaggen gror ned. (2009) Kaggen var en gård i Aker kommune, i det nåværende Oslo. Husa på Kaggen står fortsatt, som IKEA Furusets nærmeste nabo. Gården hadde ku helt til 1992, som den siste i Groruddalen. I dag (2007) hører fortsatt 20 mål til
eiendommen, men dette brukes ikke til jordbruksformål.
Kaggen var opprinnelig en husmannsplass under Stubberud, og kan dokumenteres i kirkebøkene fra midt på 1700-tallet. Den 10. mars 1748 ble Lars Kaggens barn, Christine, gravlagt. At Kaggen var husmannsplass, ses for eksempel i kirkebokinnføringer som "Kaggeplads" (1752). Ca. 1834 ble Kaggen sjøleierbruk. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
