Forside:Landbruk: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Landbruk|bilde=206959 sauer på Runde.jpg}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for landbruk}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for landbruk}}}}
{{Portal underportaler|Åkerbruk|Husdyrbruk|Skogbruk}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser B|count=4|Q1|{{Categorymatch for landbruk}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneportaler|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 20. jun. 2013 kl. 08:19

Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter
<onlyiniclude>
Lauvkniv (bm./nn.) eller løvkniv (bm.) frå Sunndal på Nordmøre.
Foto: Olve Utne
NEG 9 Lauving er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Lauving. Utsendar var Lily Weiser-Aall.</onlyinclude>

Brukt i publikasjonar

  • Evensen, Hans Petter: Slå med ljå : bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark. Utg. Sollia forlag. 2015. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Dei gamle husa som framleis står i Lisle-Hisdal. Bilete frå kommunearkivet.

Lisle-Hisdal er eitt av bruka i Hisdal i Bykle kommune. Den fyrste som rudde og bygde her var Knut Hallvardsson Stavenes. Han var frå Teigen Stavenes, son åt Hallvard Såvesson og kona, Åse Knutsdotter, fødd Vatnedalen. Då Knut gifte seg i 1806 var han dreng i Trydal. Sidan budde han og kona eit bil i Holen, dinest nokre år i Trydal att, men kring 1814 fekk han bygsle Lisle-Hisdal hjå Hallvard Knutsson i Store-Hisdal, som åtte Trydal Der inne på denne tid, og sette i gang med plassrydjing. Seinast frå 1816 budde Knut og familien hans her.

  • Knut Hallvardsson Stavenes, f 1772, d 1852
g 1806 m Jorunn Kristensdtr. Hisdal, f 1780, d 1859   Les mer …

Hisdalgardane i Bykle kommune ligg innpå heia vestanfor Otra, i dalen mellom Hisdalsfjøddet i nord og Dipleåsen i sør. For å koma hit lyt ein taka ein veg som går søretter langs austsida av elva frå Moen i Trydal. Etter ein snau km kryssar ein Otra, kliv opp den bratte Hislii og held fram vestetter. Omlag ein km frå brua finn ein Lisle-Hisdal, og eit par km lenger inn ligg dei to bruka Store-Hisdal og Der uppe.

Av desse tre bruka var det berre Lisle-Hisdal som etter gamalt låg i Bykle. Denne eigedomen høyrde til Der inne i Trydal, og var plass under det bruket inntil han vart matrikulert til eige bruk i 1888. Store-Hisdal høyrde derimot til Løyland og Dale i Valle, og var sameige mellom desse gardane. I samband med fyrearbeidet til 1838-matrikkelen vart plassane i Store-Hisdal skilde ut frå dei to gardane som eigne einingar, og fekk sidan bnr 5 og 6 under Dale. I 1854 vart oppsitjarane sjølveigarar. I 1925 vart grensa mellom Valle og Bykle revidert. I denne samanhengen vart Lisle-Hisdal tildela gnr 20 bnr 1, medan dei to bruka i Store-Hisdal vart overførte frå Valle til Bykle, og gjevne bnr 2 og 3 under gnr 20.   Les mer …

Teigen 5.8. 2005. Stoga vart renovert på 1990-talet, då den eldste delen vart riven og erstatta av eit nytt inngangsparti i ei høgde innåt det tohøgders bygget frå 1931.
Foto: Aanund Olsnes

Teigen er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Det er vanleg å tenkje seg at det av bruka i ein gard som har det lågaste bruksnummeret lyt vera det eldste. Dette kan vera tilfellet, men treng ikkje vera det, ettersom bruksnummera er tilstelte av lokale matrikkelkommisjonar, som stundom la heilt andre omsyn enn dei historiske til grunn. Teigen i Stavenes er då eit instruktivt døme. Bruket har bnr 1, men likevel er det klårt sekundært i høve til Nordstog, og ettersom Nordstog etter alt å døme er sekundært i høve til Utistog, lyt Teigen også vera yngre enn det bruket.

Vidare vil me meine at Teigen også er yngre enn Systog, men der møter me ein vanske, ettersom dei to bruka dukkar opp omlag samstundes i dei skriftlege kjeldene, noko etter år 1700. Oppfatninga vår av den relative alderen til dei to bruka, har då ikkje anna å stø seg til enn ei aldersrangering av bruksnamna. Men denne er til gjengjeld klår nok: Namnet Teigen lyt vera det yngste av bruksnamna i Stavenes, ettersom namn i Setesdal som ender på -stog mest sannsynleg skriv seg frå høgmellomalderen (tida 1050-1350), medan namn som Teigen, Haugen, Flaten og Øyne vanlegvis ikkje er eldre enn frå 1600- eller 1700-talet, og jamvel kan vera frå 1900-talet.

Sjølvsagt kan ein finne unntak frå reglar som denne, ma. hender det at gardsbruk har fått nye namn i samband med tunflytjing, men me har ingen haldepunkt for å plassere Teigen i Stavenes som eit slikt unntak. Me vil difor meine at alderen på bruksnamnet tilsvarar alderen på bruket, og plasserer båe litt etter 1700.

Når det gjeld tydinga av namnet, er ho beint fram nok. Ein teig er eit avgrensa jordstykke.   Les mer …

Bergs gamle hovedbygning er bygd ca 1803 i Louis-seize-stil. Bergs siste private eier, frk. Henriette Homan, testamenterte hele Berg til Kragerø kommune som museum og friområde. Mye av inventaret fra frk Homans tid er utstilt i den gamle hovedbygningen, og er et eksempel på en sommerreresidens eller lystgård fra 1800-og tidlig 1900-tallet.   Les mer …

Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …
 
Kategorier for Landbruk


 
Andre artikler