Karen Platou fotografert i 1918.
Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24). Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.
Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.
Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred.
Ved stortingsvalget i 1921 var enmannskretsene blitt opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924, på en fellesliste med Frisinnede Venstre. Hun satt i Stortingets justiskomité og var den kvinne som ble valgt inn som fast representant. Hun var vararepresentant 1925–27. Les mer …
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.
I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat. Les mer …
Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes var spredt over et stort område, som i dag omfatter Vallemoen, Nordre Valle, Hestehaven, sørover til Vallenes, Kragstadmoen og Herstøl-området. Det sies at det var 25 husmannsplasser, andre oppgir 18 (på Vallemoen) mens i dag er det spesielt en plass som er godt bevart, Herstøl. Mange av de andre plassene eksisterer enda, men som småbruk siden mange plasseiere "kjøpte seg fri", og ble selveiere på slutten av 1800-tallet. Disse gårdbrukerne ble i sin tid kalt for "Vallemonslordene" i en humoristisk vending, og i 1946 var det en avis-artikkel om disse da den siste gjenlevende av "lordene" var gått bort.
Kart over Valle prestegårds eiendom, nordre del 1880. Foto: Opplysningsvesenets fond, arkivet. Les mer …
Lindesnes fyr i 2010. Foto: Selmer van Alten
Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655. Det ble snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Dette er en 1. ordens fransk linse, en av de største som finnes. Den ble overført til dagens fyr i 1915.
Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen. Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening. Les mer …
|