Scheel

Scheel, også skrevet Scheele, er ei norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634).

I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekta retten til å føre våpnet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange - som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel - på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt - og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekta fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle») da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» og påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år.

Den norske slekta Rosbach nedstammer kognatisk fra slekta Scheel.

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten er enkelte personer uten tilknytning til Norge tatt med for å få et mer helhetlig bilde. De uten direkte tilknytning til Norge er normalt ikke lenka opp mot artikkel, om de ikke er med på å avdekke forfedres genealogi.

• Heinrich Scheel (d. 1634), oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Schwabstedt (Svavsted) i Sønder Gøs herred, Husum amt, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt og Hoxbro, Heinrich Reimers (mor: Wiebcke [Wibecke] Pflueg): Se under Sophie Amalie Hausmann.
  • Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn. Gift den 1. juli 1650 i Køge med Else Hartmann (og da skrives hans navn i kirkeboka «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til Tiselholt 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel Kellinghusen bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans H. og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans Hartmann var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av urtegårdsmannen på Koldinghus, Joachim Scheels hustru? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann L. og Anna WESSLING, hvis mor, Kunigunde v. Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. Erffa (gift 2. gang med Martha [v.] Bock und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham B. u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne v. der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. C., som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se tysk Wikipedia-artikkel). Og merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. Erffa som tar opphold i Danmark, nemlig Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von Erffa lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget [etter]navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av storkansler Conrad Reventlow. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman von Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. Hatten (~ 3° i 1630 med Cath. GUDE) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann W. (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich Rantzaus sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. Kielmansegg til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea Rantzau født Reventlow, en søster av storkansleren; - og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf Buchwald(t) til GUDUMLUND mor til Frederik v. B. til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea Scheel: se nedenfor! - Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronessens kjøp av Vandlinggård - og død samme år - i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst Froböse i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther Thu(e)r og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla BALTZER, en datter av ridefogd på Tåsinge, Joachim Ernst Baltzarn (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens Hvass) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm Piper!
    • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Boller (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen Ahrensbach [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter Risbrich [+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter Rosenberg [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde v. Erffa, dtr. av Hans Hartmann [!] v. Erffa [28. okt. 1551 Rodach-1610 Celle] og 1. hustru Anna v. der Asseburg [ca. 1553-91]). Johann Langemach og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias Burchardi (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670); og 2) Catharina Langemach ~ Hans Folckersahm, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker), dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas S. (1618-89), og Anna Poggenberg ), som dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift og de øvriges ektefeller var Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans Bachmann (se Løwencron (Piper)!); Froe Catharina Staal; Erik Vind Storgaard; og:
      • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen Guldberg (1684-1728); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-]), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen L. og Regina Hensky og altså bror av Ch. og Maren Lemming her straks.
      • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans H. [Henschen] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob L.: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. S. (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. Lenthe til Sarlhausen (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. L. og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von Hatten (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe, riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) og datter av Claus Gude, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern. Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), og hun ble den 11. januar 1626 gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos Gert Rantzau og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. Hatten og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år han døde og bare få år etter datteren Abigael Maries ekteskap i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt; og hans yngre sønn, Christian v. Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av general Hans W. og Dorothea Hecklauer. Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren Lemmings svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general Walters eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann VOGT, kommandant i Krempe, hvis dtr. Anna Marg. «v. Voogten» ble gift med general Patroclus v. Römeling, Edele Dorothea de Scheels svigerfar: se nedenfor (og nevnt her ovenfor også).
        • Hans Jacob Lemming (1747-) ~ Elsebeth Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), dtr. av Gabriel Ferdinand Milan (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling!
  • Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollinspektør (vollmester) i København. Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), dtr. av Hans F. (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). NB: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann L. og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus C. (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine GIESE, dtr. av Joachim G. (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet HANE, dtr. av Marcus Hane, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie HAUSMANN ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar HANE, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina HORSTMANN (1573-1619): allerede hér - ja, for alle disse nylig nevnte personer markert med blokkbokstaver - kan det vises til artikkelen om familien Burenius i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida Langemaack, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel WEDDERKOP, som etter Idas død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula Burchardi, hvis mor Anna Langemach var en helsøster av Cath. L. ~ Hans Folckersahm: se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula Matzen (1590–1661), en ætling av Hans Schele (+ 1460), borgermester i Kiel, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, Johannes Schele (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein (Holsten), som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning.
    • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: H Heinrich Rantzau, kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust, amtsskriver; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.)
    • Joachim Ernst Scheel (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel.
    • Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonen i Danmark-Norge og hertugdømmene. Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), dtr. av Christiania-skipsreder Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i trelista «Rosenkrantz»), og Elisabeth Samuelsdatter Trane (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommerne gjerne skrev navnet). Stamforeldre til en dansk og en norsk gren.
      • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper).
      • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Fr. Wilhelm v. L. til Devle i Norge og Elisabeth v. Engel fra Sverige. For Giord He(i)nrich sto bl.a. Christopher Joachim Giese til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og - særlig - Irgens. Han var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium, som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane.
        • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling og i 1791 med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland).
        • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich W. og Hedevig Amalie Elisabeth REIMERS.
          • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster i Slesvig.
          • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874), 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier Abraham M. og Fatera, en fri kvinne av afrikansk oprinnelse, hvis mor, Kareta, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811.
            • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
      • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von Brüggemann (Brügmann) (1677-1736) til Ulriksholm og Østergård på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian Gyldenløves andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754), ifølge den problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under Litteratur til Axel Scheels artikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»
        • Hans Heinrich Scheel (1746–1813), 1778-87 eide og drev han Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt 1790, prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss, eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), dtr. av Jens Clausen S. (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams.
          • Hans Jacob Scheel (1779–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel).
            • Elisabeth Antonie Scheel. Gift med sorenskriver Thomas Joachim Christian.
          • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver H. fra Larvik og Christine Gidske Røer (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen).
            • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift med byråsjef Christian August Krebs, sønn av krigshelten Andreas Samuel Krebs.
            • Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg, se slekta Egeberg.
              • Einar Westye Egeberg (1851-1940), se slekta Egeberg.
            • Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sokneprest Andreas Schaft Egeberg, se slekta Egeberg.
            • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848). Gift med lege Christian Frederik Knudtzon, se slekta Knudtzon.
          • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder, se slekta Ræder.
            • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten.
              • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift med Oscar Martin Heidemark Lütken.
              • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
              • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg og 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fr. August Zahn S., byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding.
                • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1972 med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob L., faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                  • Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste). Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), dtr av generaldir. i Årdal og Sunndal verk, Jean de Beau Val Michelet og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand).
                • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss.
                • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør.
                • Elisabeth Scheel (1898–1990), keramiker.
              • Signe Scheel (1860–1942), kunstmaler.
              • Alfhild Scheel (1862–1953), gift med historiker Absalon Taranger.
              • Valborg Scheel (1869–1952), gift med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).
              • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift med dr.med. Hans Christian Geelmuyden, se slekta Geelmuyden.
              • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat.
                • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann.
                  • Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert.
                • Randi Scheel (1889–1987). Gift med trelasthandler Finn Hermod Sverre.
          • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom, se slekta Blom.
            • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med kusina Elisabeth Catharine Blom, se slekta Blom.
              • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift med statsråd Hans Nilsen Hauge.
              • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen, se slekta Hansteen.
            • Johanne Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder, se slekta Ræder.
        • Fredrik Otto Scheel (1748–1803), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-96), dtr. av Søren Andersen D. (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter («Gamlemor») Ellefsen (1740-1826).
          • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss som det år han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel. (11 barn.)
            • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
          • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
          • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
        • Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker skanse.
        • Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. Giese og Charl. Am. Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. A.W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob K. og Elisabeth Schanche - og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), dtr. av major Hans Sigvard Arentz og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg.
          • Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker.
          • Engel Arentz Scheel (1801–1866). Gift med byskriver Edvard Christie Heiberg, se slekta Heiberg.
          • Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821), se slektene Vogt og Darre.
            • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av tollinsp. i Arendal Anton Christian Nicolai R. (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99). Valborgs søster Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-) ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte Jørgen Herman Vogt. (Noen av Valborg Rørdams forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).)
              • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Da han i tredveårene var norsk minister i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), søster av den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948).
              • Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker. I 1903 gift med Johanna Sofie Nissen, skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen, arkitekt, og Hedvig Marie Bauer.
            • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift med Dorothea Margrete Grøn, hvis bror Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934), se slekta Grøn.
              • Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...». Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (borgerlig slekt) (1891-1965), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper),
              • Fredrik Scheel (1886–1932), statsarkivar. Gift med Alette Finne (1893–1987), se slekta Finne (Eiker/Sem).
            • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel U. og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
            • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania.
            • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler.
      • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
      • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus R. (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (Vogt), hvis mor var Marie Elis. Walter: se ovenfor under Lemming-genealogi.
        • Marg. Dor. Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon), sønn av Peder Mathias v. Buchwaldt til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. Buchwaldts mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. Buchwaldts farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor).
        • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med Conrad Georg lensgreve Reventlow til Reventlow (1749-1815).
  • Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer. Gift med Susanna v. Holt(en), fra hvem, kognatisk, slekten Rosbach m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste under Wikipedias artikkel «Scheel» (se litteraturlista, hvor lenke); se også Burenius, hvor det under «Kilder» i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestre i Hamburg, listes opp slekten Schumacher fra Haderslevs forfedre tilbake til slekten v. der Fechte i Hbg.
    • Thrine Malene Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm EDINGER (1759-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias...» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720).

Litteratur

• Scheel i Store norske leksikon.
• Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne trelisten anbefales. Her er mange flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle - innbefattet lenkene Duellanten Joachim Ernst Scheel og Løwencron (Piper) og Burenius - først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser.
• Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). - Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke av 1890 - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naruralisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel feb 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1657 i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
• Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
• Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.“ (Kbh. 1864), «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i littetaturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott):

«En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.»

Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som kongens nærmeste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste

• Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest.
• Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975).
• Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; - dette spørsmålet stilles i en artikkel med kildebelegg (samt fargegjengivelser av slekten Scheels to våpen) på nettsiden: https://galleriluscus.axelscheel.net/
• Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011).
• Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning sv slektens historie» (Oslo 1948).
• Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864» (Kbh. 1954)
• Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh.