Storgata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Storgata''' er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den ...) |
|||
(104 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Storgata Oslo A-70091 Ua 0001 012.jpg|Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.|[[Anders Beer Wilse]]}} | |||
{{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|Storgata sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, [[Christiania tukthus]] til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-1.jpg|Storgata sett fra [[Kirkeristen]] ved gatas begynnelse.|Roy Olsen (2007)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-3.jpg|Storgata med Brugata holdeplass.|Roy Olsen (2017)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-4.jpg|Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp.|Roy Olsen (2009)}} | |||
{{thumb|Oslo, Storgata-2.jpg|Storgata sett fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ved gatas ende.|Roy Olsen (2007)}} | |||
{{thumb høyre| Storgata Oslo april 2014.jpg |Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Storgata (Oslo)|Storgata]]''' er ei gate i det sentrale [[Oslo]], i bydelene [[Oslo sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Den går i dag fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] ved [[Kirkeristen]] til [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]], og er en av byens eldste gater. | '''[[Storgata (Oslo)|Storgata]]''' er ei gate i det sentrale [[Oslo]], i bydelene [[Oslo sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. Den går i dag fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] ved [[Kirkeristen]] til [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]], og er en av byens eldste gater. | ||
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i [[1624]], lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra [[Vaterlands bru]] gjennom forstadsbebyggelsen inn til [[Store Voldport]]. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens [[Brugata (Oslo)|Brugata]], og fulgte i hvert fall fra [[1700-tallet]] | Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i [[1624]], lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra [[Vaterlands bru]] gjennom forstadsbebyggelsen inn til [[Store Voldport]]. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens [[Brugata (Oslo)|Brugata]], og fulgte i hvert fall fra [[1700-tallet]] det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt ''Vaterlands Storgade''.</onlyinclude> | ||
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der [[Hausmanns gate]] nå ligger. I [[1827]] ble den opparbeidet helt fram til [[Akerselva]], i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]] deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I [[1784]] hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i [[1839]]. | Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der [[Hausmanns gate]] nå ligger. I [[1827]] ble den opparbeidet helt fram til [[Akerselva]], i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vel]] deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I [[1784]] hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i [[1839]]. | ||
Helt fra [[trikk]]en kom til Oslo har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor. | Helt fra [[trikk]]en kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor. | ||
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate. | Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate. | ||
==Eiendommer | ==Eiendommer== | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Nr. | !Nr. | ||
!Oppført | !Oppført | ||
!Type | |||
!Historie | !Historie | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
|1 | |1 | ||
|[[1899]]–[[1902]] | |[[1899]]–[[1902]] | ||
|Oppført for grosserer Christian Larsen. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra [[1901]]. Nå annen næringsvirksomhet. | |[[Doblouggården]], femetasjes forretningsgård | ||
| | |Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. [[Julius Johannessen Foseid (1850-1933)|Julius Johannessen Foseid]]. Navn etter [[Brødrene Dobloug]], manufakturforretning fra [[1901]]. Nå annen næringsvirksomhet. Se også [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40. | ||
|[[Fil:Storgata 1 Oslo gamle Doblouggården.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|2-4-6 | |2-4-6 | ||
|[[1973]] | |[[1973]] | ||
|Moderne forretningsbygg | |Moderne forretningsbygg | ||
|Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. [[1700]]. Nr. 4 | |Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. [[1700]]. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. [[Norges Automobilforbund]]s kontorer 1973–2010. | ||
| | |[[Fil:Storgata 2-10 - 1938 - OB.A13464.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|[[1700-tallet]] | |[[1700-tallet]], ombygget ca. [[1920]] | ||
|To og en halv etasjes forretningsgård | |To og en halv etasjes forretningsgård | ||
|Ombygd flere ganger. Da justisråd [[Paul Thrane]] eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv | |Ombygd flere ganger. Da justisråd [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]] eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og [[Waldemar Thrane]] vokste opp her. Inngikk i [[Youngsløkken|løkkeeiendom]]. Kjøpt 1821 av [[Jørgen Young]] som bodde resten av livet. Idag bl.a [[DNT Oslo og Omegn]] og [[Norsk Speidermuseum]]. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 03.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|5 | |5 | ||
|[[1955]] | |[[1955]] | ||
|Seksetasjes forretningsgård | |Seksetasjes forretningsgård | ||
| | |Fasade fra [[1991]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 5 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|7 | |7 | ||
|[[1901]] | |[[1901]] | ||
|Femetasjes forretningsgård | |Femetasjes forretningsgård | ||
|Konfeksjonsfabrikken og -butikken [[Stor-Ko-Fa]] 1929–1988. | |Ar. [[Kristen Rivertz]]. Konfeksjonsfabrikken og -butikken [[Stor-Ko-Fa]] 1929–1988. | ||
| | |[[Fil:Storgata 7 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|9 | |9 | ||
Linje 52: | Linje 60: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Reist for kjøpmann [[Thomas Gjørstad]] | |Reist for kjøpmann [[Thomas Gjørstad]] | ||
| | |[[Fil:Storgata 9 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |10a og 12 | ||
|[[1933]] | |[[1933]] og [[1934]] | ||
|Forretningsgårder | |Forretningsgårder | ||
|Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført [[1818]] for garvermester [[Hans Helge Schou]]. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. [[Ole Sverre]] | |Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført [[1818]] for garvermester [[Hans Helge Schou]]. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. [[Ole Sverre]]. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget [[Sunnmøringen (innflyttarlag i Oslo)|Sunnmøringen]] drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. | ||
|[[Fil:Oslo, Storgata 10 A, 12.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|11 | |||
| | |||
|Forretningsgård | |||
| | | | ||
|[[Fil:Storgata 11 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|13a | |13a | ||
Linje 64: | Linje 78: | ||
| | | | ||
|Buddhistorgansisasjonen [[Karma Tashi Ling]]s samlingssenter | |Buddhistorgansisasjonen [[Karma Tashi Ling]]s samlingssenter | ||
|[[Fil:Storgata 13 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |||
|14 | |||
| | | | ||
|[[Storgata 14 (Oslo)|Østbygården]], forretningsgård | |||
|[[Løveapoteket (Oslo)|Løveapoteket]] fra 1934 til 1989. | |||
|[[Fil:Storgata 14 Oslo Østbygården.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|15 | |15 | ||
|[[1886]] | |[[1886]] | ||
|Gilbogården, treetasjes gård | |Gilbogården, treetasjes gård | ||
|Navn etter børstefabrikant [[Ole Gilbo]], forretningen i drift | |Navn etter børstefabrikant [[Ole Gilbo]], forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. | ||
| | |[[Fil:Storgata 15 Oslo Gilbogården.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
|[[1870-åra]] | |[[1870-åra]] | ||
|Bolighus med forretninger | |Bolighus med forretninger | ||
| | |Norli bokhandel i første etasje. | ||
| | |[[Fil:Storgata 17 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|18 | |18 | ||
| | |2012- | ||
|Treetasjes bolig- og forretningsbygg | |Forretningsgård | ||
|Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra [[1881]] med Carlings Magasin for herrer fra [[1920-åra]], jeansbutikk fra [[1980]]. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. | |||
|[[Fil:Storgatata 18 Putten OB.F01152.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|19 | |||
| | |||
|Forretningsgård | |||
| | | | ||
|[[Fil:Storgata 19 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
| | |20 | ||
|Ca. [[1900]] | |Ca. [[1900]] | ||
|Gresviggården, forretningsgård | |Gresviggården, forretningsgård | ||
|Kontor- og forretningsbygg, navn etter [[Gresvig sykkelfabrikk]] som holdt til der fra [[1910-åra]] | |Kontor- og forretningsbygg, navn etter [[Gresvig sykkelfabrikk]] som holdt til der fra [[1910-åra]] | ||
| | |[[Fil:Storgata_20_Oslo_Gresviggården.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|22 | |22 | ||
|[[1898]]–[[1900]] | |[[1898]]–[[1900]] | ||
| | |Forretningsgård | ||
| | |I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]]. [[Dovrehallen (Oslo)|Dovrehallen]] lå her, idag serveringssted med samme navn. | ||
| | |[[Fil:Storgata 22 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|21-23 | |21-23 | ||
| | |1932–1935 | ||
| | | | ||
|Nå del av [[Folketeaterbygningen]] ([[Youngs gate]] 2). Tidligere [[Basarhallene]], apoteket Løwen, posthus [[1813]]–1832. | |Nå del av [[Folketeaterbygningen]] ([[Youngs gate]] 2). Tidligere [[Basarhallene]], apoteket Løwen, posthus [[1813]]–1832. | ||
| | |[[Fil:Storgata 21-23 Oslo Folketeaterbygningen.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|24 | |24 | ||
Linje 106: | Linje 132: | ||
|Oppført som stall og driftsbygninger | |Oppført som stall og driftsbygninger | ||
|Stallen er bevart | |Stallen er bevart | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 24.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|25 | |25 | ||
|[[1916]] | |[[1916]] | ||
|Seksetasjes forretningsgård | |Seksetasjes forretningsgård | ||
|Jugendstil, ark. [[Rudolf Jacobsen]]. Først [[Olympia kino]], senere Konfektionshuset og kinoen [[Scala Teater]]. | |Jugendstil, ark. [[Rudolf Emanuel Jacobsen]]. Først [[Olympia kino]], senere Konfektionshuset og kinoen [[Scala Teater]]. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. [[Antirasistisk Senter]] har sine kontorer i bygningen. | ||
| | |[[Fil:Storgata 25 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|26 | |26 | ||
|[[1898]]–[[1899]] | |[[1898]]–[[1899]] | ||
|Femetasjes forretningsgård | |Femetasjes forretningsgård | ||
|Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først [[Mercur avholdskafé]]. | |Oppført i [[nybarokk]] for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt [[Ludwig Zapffe]]. Tidl. [[kjeglebane]], trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først [[Mercur avholdskafé]]. [[Bella Napoli]] var her i flere tiår. [[Phos Foto]] holdt tidligere til i bygningen. | ||
| | |[[Fil:Storgata 26 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|27 | |27 | ||
|[[1837]] | |[[1837]] | ||
| | | | ||
|Fasade fra [[1931]]. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]], første katolske kapell etter [[reformasjonen]]. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i [[2010]]<ref>[http://www.nenyheter.no/33338 «Krangler nok en gang»], NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11</ref>. En av Oslos eldste murgårder. | |Fasade fra [[1931]]. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]], første katolske kapell etter [[reformasjonen]]. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i [[2010]]<ref>[http://www.nenyheter.no/33338 «Krangler nok en gang»], NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11</ref>. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Storgata 27.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|28 | |28 | ||
|[[1895]] | |[[1895]] | ||
|Fireetasjes leiegård | |Fireetasjes leiegård | ||
|[[Kaffistova]] fra [[1930-åra]], [[Follestad & Co]] fra [[1923]], | |[[Kaffistova]] fra [[1930-åra]], [[Follestad & Co]] fra [[1923]], Ur & Optikk AS fra [[1950-åra]]. Nå Gullborgen. | ||
|[[Fil:Oslo, Storgata 28.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|31 | |31 | ||
Linje 135: | Linje 162: | ||
|Forretningsbygg | |Forretningsbygg | ||
|Tidl. forretningsgård fra [[1859]], [[Fortuna Bryggeri]]s ølhaller fra [[1891]], [[Arbeiderforeningen av 1894]] fra [[1890-åra]]. Revet [[1990-åra]], nybygg for Sparebank1. | |Tidl. forretningsgård fra [[1859]], [[Fortuna Bryggeri]]s ølhaller fra [[1891]], [[Arbeiderforeningen av 1894]] fra [[1890-åra]]. Revet [[1990-åra]], nybygg for Sparebank1. | ||
|[[Fil:Storgata 31 i Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |||
|32 | |||
| | | | ||
|Forretningsbygg | |||
|Gunerius | |||
|[[Fil:Oslo, Storgata 32.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|33 | |33 | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|Nietasjes kontorbygg | |Nietasjes kontorbygg | ||
|Tidl. [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]], revet [[1938]]. Nybygget under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] det tyske [[Stadtkommandantur]]. Etter krigen [[Norges statsbaner]]s hovedadm., nå i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. | |Tidl. [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]], oppført [[1737]]–[[1740]], ark. [[Gabriel Bätzman]], revet [[1938]]. Nybygget fra 1938 var under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] det tyske [[Stadtkommandantur]]. Etter krigen [[Norges statsbaner]]s hovedadm., nå i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 33 Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|34 | |34 | ||
|[[1971]] | |[[1971]] | ||
|[[Gunerius]] | |[[Gunerius]] | ||
|Kjøpesenter fra [[1971]], erstattet tidl. handelsbygg fra [[1879]] som erstattet eldre driftsbygninger | |Kjøpesenter fra [[1971]], erstattet tidl. handelsbygg fra [[1879]] som erstattet eldre driftsbygninger | ||
| | |[[Fil:Gunerius fra Storgata.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|34b | |34b | ||
|Tidlig [[1800-tallet|1800-tall]]? | |Tidlig [[1800-tallet|1800-tall]]? | ||
|Toetasjes gård | |Toetasjes gård | ||
|En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver [[Charles Borgen]]. Gullsmed [[Paul Bjerke]] hadde forretning fra [[1960-åra]]. | |En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver [[Charles Borgen]]. Gullsmed [[Paul Bjerke]] hadde forretning her fra [[1960-åra]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 34b i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|36a | |36a | ||
Linje 159: | Linje 192: | ||
|Salgshallen, basarbygning | |Salgshallen, basarbygning | ||
|Erstattet [[Basarhallene]] ved [[Youngstorget]] da disse ble revet. | |Erstattet [[Basarhallene]] ved [[Youngstorget]] da disse ble revet. | ||
|[[Fil:Oslo, Storgata 36 A.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|36b | |||
| | | | ||
|[[Mangelsgården]] | |||
|Tidl. [[Prins Christian Augusts Minde]], senere [[Christiania Gassverk]]s adm.bygg, [[Arbeidsformidlingen]], [[Arbeidsløses kafé]] og [[Gaasa]] bar, pub | |||
|[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
| | |36c | ||
|[[ | |[[1883]] | ||
| | |[[Gassverksbygget]] | ||
| | |Administrasjonsbygg for [[Christiania Gasværk]], reist [[1883]], ark. [[Georg Andreas Bull]]. Nedlagt [[1978]]. | ||
| | |[[Fil:Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|[[1860-åra]] | |37 | ||
| | |[[1898]] | ||
|Leiegård | |||
| | |Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. [[Karl Høie]] og [[Olaf Boye]]. Olsens Enke hadde fra [[1860]]-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på [[Bestum (strøk)|Bestum]] i 1878. | ||
|[[Fil:Storgata 37 i Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|38 | |38 | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
|[[Blå Kors]]-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | |[[Blå Kors]]-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | ||
|Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for | |Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. [[MiRa-senteret]]. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. | ||
| | |[[Fil:Storgata 38 i Oslo Blå kors.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|40 | |40 | ||
| | |[[1859]]/[[1959]] | ||
| | |Sykehus | ||
|[[Oslo kommunale legevakt]] | |Fra 1859 [[Krohgstøtten sykehus]], fra 1900 [[Oslo kommunale legevakt]] i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig [[Saugbankens fattighus]] fra 1705. | ||
| | |[[Fil:Krohgstøtten sykehus, Legevakten, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0766.jpg|180px]]<br>[[Fil:Oslo kommunale legevakt Storgata 40 i Oslo.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|42 | |42 | ||
| | |[[1833]] | ||
|[[Krohgstøtten]] | |[[Krohgstøtten]] | ||
|Monument for statsråd [[Christian Krogh (statsråd)|Christian Krohg]]. | |Monument for statsråd [[Christian Krogh (statsråd)|Christian Krohg]]. | ||
|[[Fil:Krohgstøtten 2011.JPG|bildetekst|180px]] | |||
|- | |||
|43 | |||
| | | | ||
|Forretningsbygg | |||
|Hornaas Musikk siden [[1908]] | |||
|[[Fil:Storgata 43 Oslo A-10505 Ub 0001 095.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|45 | |45 | ||
| | |[[1892]] | ||
| | |Serveringssted og boliger. | ||
| | |Restaurantvirksomhet fra 1877, [[Restaurant Cordial]] 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. | ||
| | |[[Fil:Storgata 45 Oslo Cordial NF.28127.jpg|180px]]<br />[[Fil:Storgata 45 i Oslo 001.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|51 | |51 | ||
|[[1937]] | |[[1937]] | ||
|Åtteetasjes kontor- og industribygg | |Åtteetasjes kontor- og industribygg | ||
|Funksjonalistisk stil. | |[[Funksjonalistisk stil]], ark. [[Fritz Jordan]]. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til [[Oslo kommune]] og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og [[Bydel Grünerløkka]]. | ||
| | |[[Fil:Storgata 51.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|53 | |53 | ||
| | |1975/<br>2001–2003/<br>2009–2010 | ||
| | |Studentboliger og hotell | ||
| | |[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]], tidl. [[Oslo Gassverk]] fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | ||
| | |[[Fil:Gassverket Storgata 53 OB.F08200.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|55 | |55 | ||
| | |1975/<br>2001–2003/<br>2009–2010 | ||
| | |Studentboliger og hotell | ||
|[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]] | |[[Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel]], tidl. [[Oslo Gassverk]] fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | ||
|[[Fil:Storgata 53 i Oslo Stiftelsen Anker studentbolig og hotel.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Linje 217: | Linje 264: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | |||
* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/ Arkitektur og historie i Oslo] på artemisia.no (se oppføringer for Storgata) | |||
{{artikkelkoord|59.9147177|N|10.7515751|Ø}} | |||
[[Kategori:Storgata (Oslo)| ]] | |||
[[Kategori:Veger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[kategori:Oslo sentrum]] | |||
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | |||
{{F2}} |
Nåværende revisjon fra 13. apr. 2023 kl. 11:24
Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.
Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1899–1902 | Doblouggården, femetasjes forretningsgård | Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40. | |
2-4-6 | 1973 | Moderne forretningsbygg | Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010. | |
3 | 1700-tallet, ombygget ca. 1920 | To og en halv etasjes forretningsgård | Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum. | |
5 | 1955 | Seksetasjes forretningsgård | Fasade fra 1991. | |
7 | 1901 | Femetasjes forretningsgård | Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988. | |
9 | Ca. 1848 | Bygård | Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad | |
10a og 12 | 1933 og 1934 | Forretningsgårder | Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. | |
11 | Forretningsgård | |||
13a | Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter | |||
14 | Østbygården, forretningsgård | Løveapoteket fra 1934 til 1989. | ||
15 | 1886 | Gilbogården, treetasjes gård | Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. | |
17 | 1870-åra | Bolighus med forretninger | Norli bokhandel i første etasje. | |
18 | 2012- | Forretningsgård | Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. | |
19 | Forretningsgård | |||
20 | Ca. 1900 | Gresviggården, forretningsgård | Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra | |
22 | 1898–1900 | Forretningsgård | I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn. | |
21-23 | 1932–1935 | Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832. | ||
24 | 1700-tallet | Oppført som stall og driftsbygninger | Stallen er bevart | |
25 | 1916 | Seksetasjes forretningsgård | Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen. | |
26 | 1898–1899 | Femetasjes forretningsgård | Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen. | |
27 | 1837 | Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. | ||
28 | 1895 | Fireetasjes leiegård | Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen. | |
31 | Ca. 2000 | Forretningsbygg | Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1. | |
32 | Forretningsbygg | Gunerius | ||
33 | 1938 | Nietasjes kontorbygg | Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938 var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate. | |
34 | 1971 | Gunerius | Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger | |
34b | Tidlig 1800-tall? | Toetasjes gård | En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra. | |
36a | 1932 | Salgshallen, basarbygning | Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet. | |
36b | Mangelsgården | Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub | ||
36c | 1883 | Gassverksbygget | Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978. | |
37 | 1898 | Leiegård | Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878. | |
38 | 1940 | Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg | Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. | |
40 | 1859/1959 | Sykehus | Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705. | |
42 | 1833 | Krohgstøtten | Monument for statsråd Christian Krohg. | |
43 | Forretningsbygg | Hornaas Musikk siden 1908 | ||
45 | 1892 | Serveringssted og boliger. | Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. | |
51 | 1937 | Åtteetasjes kontor- og industribygg | Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka. | |
53 | 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 |
Studentboliger og hotell | Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. | |
55 | 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 |
Studentboliger og hotell | Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. |
Referanser
- ↑ «Krangler nok en gang», NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
- Arkitektur og historie i Oslo på artemisia.no (se oppføringer for Storgata)