Vinterlandbruksskolen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. jan. 2023 kl. 17:51 av Kvalense (samtale | bidrag) (→‎Lokaler: Lagt til foto)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Sendstad var blant stifterne og drev skolen alene fra 1895 til sin død i 1928.
Foto: Oslo museum (Rundt 1920).

Vinterlandbruksskolen ble startet i Christiania i 1886 av Bastian R. Larsen fra Solør og Olav Sendstad fra Nes i Hedmark. Det er dermed en av Norges eldste landbruks-/naturbruksskoler. En vinterlandbruksskole har sin undervisning over to vintre, med praktisk undervisning ute i landbruket i sommeren mellom.

Bakgrunn

I tidligere tider var det en ordning hvor bondesønner fikk opplæring mot betaling ved å ta del i arbeidet «duelige landmænd» og vendte deretter tilbake til farsgården «utlærte» gårdbrukere. Dette falt bort utover på 1800-tallet, og bondesønnene ble sendt til landbruksskoler hvor praktisk arbeid og teoretisk opplæring gikk «hånd i hånd» på selve skolen og ikke ute i praktisk landbruk.

Dette var en utvikling som Sendstad og Larsen var skeptiske til. De var begge selv utdannet fra Landbrukshøyskolen på Ås og så hvor store eiendommer og utstyr som krevdes for at landbruksskolene skulle kunne gi god nok undervisning og god og realistisk nok arbeidsøvelse når alt skulle foregå på deres grunn, og dette gjorde denne utdannelsesformen krevde svært store ressurser, eller kunne bare ta inn ganske få elever.

På den nye skolen skulle da bare den teoretiske delen foregå på skolen, og den praktiske opplæringen og arbeidstreningen skulle foregå der hvor slikt arbeid skulle «drives for sin egen skyld». Den teoretiske undervisningen foregikk da på skolen om vinteren, og det praktiske arbeidet ute på gårder om sommeren.

Elevene

Etter en trang start hvor bare en, O. Wiig, av de fire oppmeldte elevene møtte til undervisning den første dagen, økte elevtallet jevnt. Allerede året etter tok skolen opp syv elever, og i 1888/89 var elevtallet steget til seksten. I løpet av de første ti årene hadde den hatt nærmere 700 elever. Elevene var bondesønner (etter hvert også døtre) fra hele landet, også noen fra utlandet (Island og Sverige).

Fra de to nordligste amtene kom det syv elever det første tiåret, mens det fra Nordlands amt kom hele 51. Størst rekruttering var det fra Hedmark, med 159 elever, med Akershus var like bak med 143 elever og Kristiania hadde hundre elever i den første tiårsperioden av skolens virksomhet.

I tiden fram til 75 årsjubileet i 1961 overtok Akerhus som det fylket som sendte flest elever, tilsammen 863, med Oslo og Hedmark på de to neste med henholdsvis 492 og 457 elever, av totalt 3610 elever i løpet av disse 75 årene.

Undervisning

Den teoretiske undervisningen var i allmenne fag som norsk, kjemi, regning og fysikk. De såkalte hovedfagene var blant annet driftslære, gjødselslære, husdyrbruk, skogbruk og havebruk. Tilslutt var det de såkalte øvelsesfagene, som landmåling, tegning og frøundersøkelse.

Skolen ga teoretisk opplæring relevant for gårdsdrift. I tillegg fikk elevene praksis på gårder, først og fremst på Østlandet, men også spredt over hele landet. For mens det kunne være vanskelig å få egnede skolelokaler til den teoritiske delen, var det ikke vanskelig å få praksisplasser til elevene ute i landbruket. Særlig var det plasser i amtene rundt Oslofjordsområdet, samt Hedmark og Kristians amt (Oppland).

I Aker var bønder på gårdene Lambertseter, Bekkensten, Abildsø, Høybråten, Nordberg, Stubberud, Østensjø, Ammerud, Ris og Tåsen «Lærlingehusbonder».

Også i Sverige og Danmark var det gårder som tok imot elever fra Vinterlandbruksskolen.

Lokaler

Siden etableringen har skolen var på hele 11 adresser i byen. Blant disse er:

Startet hjemme hos Bastian Larsen i Apotekergata 6, flyttet året etter til Nordahl Bruns gate 1 i et år, og deretter til Aars og Voss skole hvor den var i åtte år.

I årene 1896 til 1900 eller 1901 var skolen samlokalisert med Gjertsens skole, først i St. Olavs plass 5 til 1899, og flyttet deretter med til Niels Juels gate 52 hvor Gjertsens skole byttet navn året etter til Frogner skole .

I 1900/1901 flyttet skolen inn i Kanslergården i Tollbugata 10 hvor den delte bygningen med Krigsskolen fram til 1911. Deretter var skolen i de følgende fire årene hos Qvams skole i Oscars gate 30 og i lokalene etter Nickelsens Pigeskole i Tordenskiolds gate 9.

Deretter flyttet skolen i 1915 til Empirekvartalet i Akersgata 44, og var der til de ble kastet ut i 1940 da Statspolitiet trengte plassen.

Skolen flyttet da til St. Olavs gate 35, bygningen ved siden av den tidligere plasseringen på Aars og Voss skole. Den var på denne adressen da skolen hadde sitt 75 års jubileum i 1961 med tilhørende jubileumsbok utgitt året etter.

Olav Sendstads kontor i Empirekvartalet, Akersgt 44. Portrettene på veggen er fra v. Aksel Sendstad (malt av Anders Svarstad), grunnlegger Olav Sendstad og grunnlegger Bastian Reinhold Larsen.

Siste lokalisering før flyttingen til dagens plassering på Furuset var i Pottemakerveien 4 på Rødtvet i Groruddalen.

I dag

Dagens skolebygning til høyre, med Hans Vinjarengens vei sett østover fra skolebygningen.
Foto: Roy Olsen (2014).

I 1990 ble landbruksskolene flyttet over fra Landbruksdepartementet til Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet og da ble Vinterlandbruksskolen en del av det videregående skoletilbudet. Fra 1. august 1994 kunne skolen tilby utdanningsprogrammet Naturbruk.

Fram til 2003 brukte skolen navnet Vinterlandbruksskolen og hadde et kornaks som symbol. Etter dette ble navn og logo endret til Natur videregående skole det som nyttes i dag (logoen er et stilisert blad). Samtidig flyttet skolen til dagens adresse Strømsveien 323a på Furuset, og har et nær samarbeid med naboen Nordre Lindeberg gård.

Skolen tilbyr i dag utdanningsprogrammet naturbruk med realfag og med generell studiekompetanse. Den hadde i skoleåret 2018/19 165 elever.

Noen tidligere elever

Navn Avgangsår Senere virke
Oskar Emil Lange Schiøtz 1907 Forstkandidat, gårdbruker og NS-politiker.
Arne Rostad ca. 1910 Politiker og organisasjonsmann
Karl Bonden 1922 Generalsekretær i Norges Bondelag 1950–1968
Eiliv Austlid 1924 Gårdbruker og offiser
Arnoldus Hille 1913 Forsikringsinspektør og lokalpolitiker
Even Oudenstad 1919 Gårdbruker og politiker
Hilda Wefring Midten av 1920-tallet Utdannet seg senere til lege
Fredrik Selsjord 1943 Landbrukslærer og kontorsjef
Victor Hellern 1950 Lektor, rektor og forfatter, lokalpolitiker, småbruker

Kilder

Koordinater: 59.93628° N 10.88119° Ø