Bokreditt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Reklameserie i 1959

Bokreditt (opprinnelig Bruksbokreditt) var Norges første tilbyder av forbrukslån. Selskapet ble stiftet i 1942, og kom etter krigen bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye forbrukersamfunnet. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde.

Opprinnelig var det vanlig at hver forretning selv gav kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former hvor ting som låneavtaler, renter og inkasso var likt for alle. Bokreditt lanserte i 1957 også Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken.

Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige selskaper, blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i Hamar og Bokreditt Helgeland i Mo i Rana. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets markedsføring, hadde selskapet blant annet også gullsmeder og bilforhandlere på eiersiden. Etter en rekke oppkjøp og fusjoner synes Bokreditt i 1990-årene å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av DNB-konsernet. En kort tid var Bokreditts aksjer notert på Oslo Børs.

Historikk

Kontrakt fra 1956 mellom Bokreditt Helgeland og firma H. Martinsen, som betalte 1.200 kroner for sitt medeierskap
Reklameserie i 1959
N.M. Thune i Oslo solgte ur og ringer på avbetaling

Det kan sies å være møbelnæringen som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler Per Tannum, som i 1933 hadde åpnet forretningen Tannum Møbler i Oslo, var en pådriver bak Bokreditt.[1][2] Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i Stortingsgata 28 – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra USA.

Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i 1959. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.

Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges motorsykler og gullsmedvarer på avbetaling. Tall fra 1973 viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.[3] Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i 1969 en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.[4]

Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i 1957 utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.[5][6][7] Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til USA for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.[8] Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på krita, som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra 1960-årene ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som isteden betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i 1973 medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.[3]

Bokreditt-selskapene hadde i 1966 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.[6] 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.[7] 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I 1966 hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte lån som ble sendt til inkasso, hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til utleggsforretning.[9]

Av Bokreditts kredittomsetning på 315 millioner kroner i 1973 kom 116 millioner kroner fra Kjøpekort.[3] Fra 1972 var dette henholdsvis en økning på 9,1 og 14,4 prosent. Bokreditt hadde 110.000 Kjøpekort-konti, hvorav fire av fem var aktive.

Bokreditt, sammen med kredittbransjen i alminnelighet, ble tidlig gjenstand for kritikk fra flere hold. Bokreditt nevnes i Stig Holmås' Feriedikt fra Hurtigruten, som innledes slik: «Der akterut / ser jeg Bokreditt, Justitia, / Kredittreform og Kemneren bli mindre og / mindre og mindre».[10]

Organisasjon

Fra Bokreditts telefonsentral i 1959

Bokreditt var en sammenslutning av selvstendige selskaper.[6][11] Bokreditt-selskapene hadde felles administrasjon gjennom Bokreditts Landsforbund A/L (stiftet i 1955) i Drammensveien 16.

Bokreditt hadde i 1966 nærmere 6.000 tilsluttede forretninger,[6] mens antallet i 1971 var steget til 7.000.[12] Noen få bevarte aksjebrev og firmakontrakter finnes i privatarkiver, blant annet et aksjebrev i arkivet etter gullsmed N.M. Thune i Oslo.

På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den 14. og 15. mai 1970 tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før 1973.

Fra 1970-årene ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. Lov om finansieringsvirksomhet av 1976 innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i 1950) og Cresco (stiftet i 1964) seg i 1980 sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av Forretningsbanken, fikk Forenede-Gruppen som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen 1986 hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i 1988 navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.[8]

Forenede-Gruppen fusjonerte i 1988 med Forsikringsselskapet Norge, som i 1992 selv overtatt av Gjensidige Livsforsikring. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i 1990-årene synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende Gjensidige NOR, fusjonerte i 2003 med DNB til å danne DNB NOR, som i 2011 gikk tilbake til DNB som enenavn.[13][14] Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet. Bokreditt-Kjøpekort AS skal i 1990-årene ha vært notert på Oslo Børs.[15]

Bokreditt Bergen

Bokreditt Bergen (stiftet i 1951) hadde hovedkontor i Bergen.[12]

Bokreditt Bodø

Bokreditt Bodø (stiftet i 1952) hadde hovedkontor i Bodø.[12]

Bokreditt Drammen

Bokreditt Drammen hadde hovedkontor i Drammen. Selskapets kundeområde ble før 1970 underlagt Bokreditt Oslo.

Bokreditt Fredrikstad

Se Bokreditt Fredrikstad og Moss.

Bokreditt Fredrikstad og Moss

Bokreditt Fredrikstad, med hovedkontor i Fredrikstad, og Bokreditt Moss, med hovedkontor i Moss samt avdelingskontor i Askim, slo seg i 1971 sammen til Bokreditt Fredrikstad og Moss, med hovedkontor i Moss og med avdelingskontor i Askim og i Fredrikstad.[16]

Bokreditt Halden

Bokreditt Halden (stiftet i 1945) hadde hovedkontor i Halden.

Bokreditt Haugesund

Bokreditt Haugesund hadde hovedkontor i Haugesund.

Bokreditt Hedmark og Oppland

Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i 1948) hadde hovedkontor i Hamar og avdelingskontor i Brumunddal, i Elverum, i Gjøvik og i Lillehammer.[17]

Bokreditt Helgeland

Bokreditt Helgeland hadde hovedkontor i Sørlandsveien 63 i Mo i Rana og avdelingskontor i Brønnøysund, i Mosjøen og i Sandnessjøen.[18] Finanskonsernet omfattet også datterselskapene Kjøpekort Helgeland A/S (stiftet i 1970), Helgeland Regnskapskontor A/S og Nord-Inkasso A/S, i tillegg til at konsernet administrerte Nord-Finans A/S (stiftet i 1966).[18][19][20]

Bokreditt Helgeland hadde i 1970 aksjekapital på 100.000 kroner. Samme år var omsetningen 4.905.100 kroner, hvorav 3.640.600 kroner fra avbetalingskontrakter og 1.264.500 kroner fra kjøpekort. Finanskonsernet hadde vel 1.500 kjøpekortkunder. Videre hadde konsernet 40 ansatte og vel 200 tilsluttede forretninger (både eiende og ikkeeiende medlemmer). Disponent og styreformann var henholdsvis Arne G. Tokle og Harald Hjorten.[18]

Bokreditt Hønefoss

Bokreditt Hønefoss hadde hovedkontor i Hønefoss. Selskapets kundeområde ble før 1970 underlagt Bokreditt Oslo.[17]

Bokreditt Kristiansand

Bokreditt Kristiansand (stiftet i 1945) hadde hovedkontor i Kristiansand og avdelingskontor eller stedlig representasjon i Arendal, i Flekkefjord og i Mandal.[18]

Bokreditt Lofoten

Bokreditt Lofoten (stiftet i 1961) hadde hovedkontor i Stamsund.[18]

Bokreditt Moss

Se Bokreditt Fredrikstad og Moss.

Bokreditt Møre og Romsdal

Bokreditt Møre og Romsdal (stiftet i 1947), opprinnelig Bokreditt Nordmøre og Romsdal, hadde hovedkontor i Kristiansund og avdelingskontor i Molde og i Ålesund.[18]

Bokreditt Narvik

Bokreditt Narvik (stiftet i 1951) hadde hovedkontor Narvik.[21]

Bokreditt Nordmøre og Romsdal

Se Bokreditt Møre og Romsdal.

Bokreditt Oslo

Bokreditt Oslo (formelt Bokreditt A/S) ble stiftet i 1942 som det opprinnelige Bokreditt-selskapet. Det hadde hovedkontor i Skippergata 33 i Oslo, med avdelingskontor i Drammen, i Hønefoss, i Kongsberg og i Tønsberg samt stedlig representasjon i Ski.[12]

Bokreditt Sarpsborg

Bokreditt Sarpsborg (stiftet i 1948) hadde hovedkontor i Sarpsborg.[21]

Bokreditt Stavanger

Bokreditt Stavanger hadde hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Sandnes. Bokreditt Stavanger A/S og datterselskapet Kjøpekort Stavanger A/S fusjonerte i 1971 til Handelsfinans A/S, og gikk samtidig ut av Bokreditt-kjeden.[22]

Bokreditt Telemark og Larvik

Bokreditt Telemark og Larvik (stiftet i 1947) hadde hovedkontor i Skien og avdelingskontor i Kragerø, i Larvik, i Porsgrunn og i Risør.[21]

Bokreditt Tromsø

Bokreditt Tromsø (stiftet i 1945) hadde hovedkontor i Tromsø og avdelingskontor i Hammerfest og i Harstad.

Bokreditt Trøndelag

Bokreditt Trøndelag (stiftet i 1950) hadde hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Namsos og i Steinkjer.[23] Selskapet var også medeier av Cresco AS (stiftet i 1964).

Bokreditt Tønsberg

Bokreditt Tønsberg hadde hovedkontor i Tønsberg. Selskapets kundeområde ble før 1970 underlagt Bokreditt Oslo.

Bokreditt Ålesund

Bokreditt Ålesund hadde hovedkontor i Ålesund. Selskapets kundeområde ble før 1970 underlagt Bokreditt Møre og Romsdal.

Referanser

  1. ↑ Tannum Møbler. «Om Tannum». https://tannum.no/om-tannum/
  2. ↑ N.N. 1973. «TANNUM Per». I Hvem er Hvem?, redigert av Bjørn Steenstrup, 554. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Lenke til skannet versjon hos Project Runeberg
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Finansdepartementet 1974:14.
  4. ↑ Hauge 1970:139.
  5. ↑ Bokreditts Landsforbund 1967:[17].
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Bokreditts Landsforbund 1967:[24].
  7. ↑ 7,0 7,1 Bokreditts Landsforbund 1967:[25].
  8. ↑ 8,0 8,1 Forenede Cresco Finans 1990:3.
  9. ↑ Bokreditts Landsforbund 1967:[20].
  10. ↑ Holmås 1985:21.
  11. ↑ Bokreditts Landsforbund 1967:[29].
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Henningsen & Riisnæs 1971:211.
  13. ↑ Store norske leksikon. «Forenede-Gruppen». https://snl.no/Forenede-Gruppen
  14. ↑ DNB. «Historien vår». https://www.dnb.no/om-oss/om-konsernet/historien-vaar.html
  15. ↑ Røiri 1991:48.
  16. ↑ Henningsen & Riisnæs 1971:212.
  17. ↑ 17,0 17,1 Henningsen & Riisnæs 1971:213.
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 18,4 18,5 Henningsen & Riisnæs 1971:214.
  19. ↑ Henningsen & Riisnæs 1971:221.
  20. ↑ Henningsen & Riisnæs 1971:224.
  21. ↑ 21,0 21,1 21,2 Henningsen & Riisnæs 1971:215.
  22. ↑ Henningsen & Riisnæs 1971:219.
  23. ↑ Henningsen & Riisnæs 1971:216.

Litteratur

Utgående lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bokreditt&oldid=1007493»