Lars Magnus Moen (fødd i Lesja 29. november 1885, død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» idet han vart kyrkje- og undervisningsminister under statsministrane Einar Gerhardsen og Oscar Torp, i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i konsentrasjonsleir.Lars Moen var fødd på plassen Rånålykkja på Lesjaskogen. Det var husmannsplass under Sygard Rånå. Foreldra hadde teke til der året før Lars vart fødd. Les mer …
 Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen, som her har et propagandabanner på fasaden. Foto: Ukjent / Oslo museum (RK), formelt Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under okkupasjonen 1940–1945. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar Josef Terboven. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.
Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar 1942 var det formelt sett ministerpresidenten, Vidkun Quisling, som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte. Les mer …
Rikspolitiet var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt Justisdepartementet skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge Kongen bestemte.
Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt nazifisert. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. Les mer …
| 
.jpg)
