 Johan Skrindsrud - faksimile frå Norske skolefolk (1952). Johan Skrindsrud (fødd 23. november 1897 i Etnedal i Valdres, død 19. mai 1961) var gardbrukar og lærar. Han arbeidde ved Bergsbakken skule i Nord-Etnedal frå 1922 til han døydde. Han hadde eksamen frå den 2-årige lærarskulen i Oslo og tok seinare meir utdanning, mellom anna engelskkurs. Skrindsrud hadde òg vore elev ved Valdres folkehøgskole.
Utanom skulearbeidet var Skrindsrud aktiv i kommunepolitikken i Etnedal, som medlem av Arbeidarpartiet. Han vart i 1934 vald inn i heradsstyret som partiets einaste representant frå Nord-Etnedal sokn. Les mer …
 «Pol III» seilte sist under navnet «Arnøytrans» som brønnbåttransport Foto: Lars Røed Hansen var et bevoktningsfartøy som 8. april 1940 ble skutt i brann under det tyske angrepet. Skuddene mot skipet var de første på norsk område under krigen, og skipets kaptein, Leif Welding Olsen, ble krigens første norske offer. «Pol III»s varsling til Rauøy fort førte til at beredskapen kunne trappes ytterligere opp innover i fjorden, og kan derfor ha bidratt til at Oscarsborg var klar til å ta opp kampen da den tyske angrepsstyrken nådde Drøbaksundet. Fartøyet var opprinnelig en hvalbåt. Den ble bygd ved Akers mekaniske verksted, med byggenummer 429, og sjøsatt i 1926.
I 1939 ble «Pol III» satt i tjeneste som bevoktningsfartøy ved grensa til Oslo krigshavn ytterst i Oslofjorden, med Welding Olsen som skipper. Den 8. april ble beredskapen styrket i området, og «Pol III» hadde som oppgave å patruljere strekningen mellom Torbjørnskjær og Ferder. Omkring kl. 2300 oppdaget mannskapet mørklagte fartøy på vei innover fjorden. Welding Olsen ga ordre om å avfyre varselskudd og klargjøre til praiing. Den tyske torpedobåten «Albatros» ble sendt for å ta seg av båten, og rammet den kort tid etter at varselskuddet var avfyrt. Kl. 2310 avfyrte «Pol III» varselraketter, en hvit og to røde, slik at Rauøy fort ble klar over at en fremmed styrke var på vei. Mannskapet på «Albatros» åpnet da ild med mitraljøser. «Pol III» kom i brann, og Welding Olsen ble truffet i benet. Han ble alvorlig skadet, og druknet da han ikke klarte å ta seg opp i livbåten da «Pol III» ble evakuert. Les mer …
 Kart over delar av fallskjermangrepet Lora - Lesja, utført av Lars Hofseth i 1947. er eit oversyn over hendingar i bygda i perioden frå andre verdskrigen braut ut til dei norske styrkane i Sør-Noreg kapitulerte. Desse knapt tre vekene var relativt dramatiske i Lesja. Nokre dagar etter krigsutbrotet vart mange hundre soldatar frå Møre transportert gjennom bygda med tog og kom i kamp med tyske elitesoldatar som vart sleppt i fallskjerm to stader i bygda. Etter kvart begynte tyske fly å sleppe bomber langs riksvegen og jernbanen, meir og meir intensivt. Engelske troppestyrkar vart sendt igjennom bygda sørover mot fronten på Hedemarken og i Gudbrandsdalen. På Lesjaskogsvatnet vart ein heil flyplass rydda for engelske jagarfly, men nesten alle flya vart øydelagde. Kongen, kronprinsen og regjeringa flykta gjennom bygda mot Romsdalen og etter kvart gjorde òg tusenvis av norske og engelske soldatar det same under stadige flybombing fram til det heile stilna av kring 1. mai og dei tyske soldatane hadde full kontroll. Les mer …
 Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970. Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.
Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm. Les mer … | 
